Rabbagast

Juletradisjoner

Juletradisjoner er virkelig flotte. Som mennesker reagerer vi med lettelse, glede og tilfredshet ved å oppleve faste tradisjoner, selv om vi i andre situasjoner kan være uforutsigbare vesener og hele tiden ønsker nytenkning.

Min tradisjon
Min tradisjon i desember er følgende: Hver lørdag starter jeg dagen med lokalavisa, 2 stekte egg med hel plomme, kaffe og melk. Og bare storkoser meg. Når eggene er fortært, finner jeg frem noen gode julekaker som kona og ungene har bakt, og koser meg med disse, og selvsagt en kjeft kaffe til. Til slutt må jeg åpne luken i min sjokoladekalender og la den smelte på tungen. Først etter dette er jeg “på nett” og klar til å ta imot hva dagen måtte bringe. Heldigvis har jeg en flott kone som skjønner at denne tradisjonen betyr mye for meg, denne roen på morgenen, så hun plager meg ikke med spørsmål og overflødig informasjon før jeg har åpnet kalenderen min.

Så hvis du unnskylder meg, nå er jeg egentlig på “overtid” og må gå i gang med å ta imot det dagen bringer! Ha en tradisjonsrik 1.desember!

Posted in Lillebrors lørdag, Lykken er... | No Comments »

Far-datter-samtale

Min eldste datter (15) satt sammen med meg på Dolly Dimple’s her en dag. Jeg gikk og kjøpte noen aviser mens vi ventet på maten, og da jeg kom tilbake hadde hun åpenbart tenkt.

- Tusen takk, sa hun.

La meg få si dette til alle som ikke vet det: Det er ikke alltid en dans på roser å skulle bo sammen med en tenåring. Når unger er små er det masse som kan gå galt, men når de blir større så blir ikke nødvendigvis problemene mindre! Å være foreldre - å velge å bli foreldre - er ofte å vandre rett inn i et minefelt av usikkerhet og dårlig samvittighet. Men selvfølgelig er det verdt det, og slike situasjoner som denne er med på å belyse det.

- Tusen takk, sa hun altså.

- Værsågod, svarte jeg, og trodde at hun refererte til sykkellykten jeg hadde kjøpt til henne bare en halvtime tidligere, eller maten vi ventet på.

- Du vet ikke en gang hva jeg takker for, sa hun.

- Ja, hva takker du for da?

- Takk for måten du har oppdratt meg på.

- Hæ? Å… hvordan mener du?

- Nei, alt. Du har fått meg til å forstå at det er viktig å arbeide hardt med skolearbeidet. Du kjøpte Fucking Åmål sånn at vi skulle se at kjærlighet er vakkert uansett. Du…

- Hysj!

- Hva er det?

- Jeg blir rørt!

—

Sånne samtaler gjør at man kan tåle noen problemer og bekymringer nå og da i løpet av femten år!

Posted in Lykken er..., Vi mennesker | 17 Comments »

Del opplevelsen, skap gode minner

(Rabbagast.net falt dessverre ut av nettleseren din i går fordi du ikke har betalt regningen. Neida, det var bare ikke noe Internett-tilgang der jeg var. Her er artikkelen en dag for sent.)

Ett av mine gode minner fra barndommen dreier seg om Detektimen. På fredagskvelder benket vi oss, faren min og jeg. Uten å si noe ordnet han et glass brus og litt potetgull i en bolle. Så kom Derrick, og vi spiste vårt potetgull i stillhet mens de tyske politiheltene løste sakene sine. Jeg har lurt litt på hvorfor en så prosaisk situasjon har festet seg som noe jeg husker med stor glede.

Det handler selvfølgelig om å dele en positiv opplevelse. Da behøver man ikke nødvendigvis å snakke om det. Så lenge man er sammen, så vet man det. For et lite barn handler det naturligvis også om å bli inkludert i det de voksne gjør. Sånt vokser man litt på. At stunden vår kom tilbake hver eneste fredag var sikkert med på å gjøre det hele enda bedre. Forventingen tidligere på kvelden om at nå snart… nå snart skulle pappa begynne å ordne med potetgullet.

Slike situasjoner er det mulig å skape.

Tidligere i uka så jeg Rosenborg stjele ett poeng fra Chelsea i Champions League. Sammen med meg hadde jeg eldstedattera mi på 15. Jeg har lenge sett fotball alene, men hun har begynt å interessere seg mer og mer. Forrige sesong av Champions League så vi kampene på TV3 sammen. Nå er det rutine, og vi gleder oss sammen over det vakre spillet vi får se når storlagene braker sammen. Jeg er sikker på at dette ligner i alle fall litt på det jeg hadde sammen med faren min. Ikke fordi vi ser kampene i stillhet, for det gjør vi ikke. Vi snakker og heier, buer og klapper. Men vi gjør det sammen, og vi deler opplevelsen.

Har man barn tror jeg dette er en fin ting. Det behøver ikke å være noe som går på TV. Det viktigste er at man er sammen og likeverdige om en positiv opplevelse. Derfor bør man være på utkikk etter slike muligheter. Det behøver ikke å være de helt spesielle tingene, for gode minner kan dannes også av det som for oss voksne er helt rutinemessig.

Hvilke gode minner har du fra noe du gjorde sammen med dine foreldre?

Posted in Det Gode Liv, Lykken er..., Vi mennesker | 6 Comments »

Hvordan snakke deg ut av en parkeringsbot

For en liten stund siden klarte jeg det som mange har prøvd på uten å lykkes - jeg klarte å snakke meg ut av en parkeringsbot!

Og siden dette ga meg en slik herlig følelse, ønsker jeg å så dele denne opplevelsen med dere, og så langt jeg klarer å hjelpe andre med å klare det samme.

Selvsagt vil jo resultat og fremgangsmåte bero mye på personen du må ta dette opp med, men følger du de enkle reglene som kommer her, så har du iallfall en mye større sjanse til suksess.

Må bemerke at det ikke er selve parkeringsvakten du skal ta dette opp med, da han eller hun ikke har noe myndighet til å ta slike avgjørelser selv. De vil henvise deg til trafikk-kontoret. OK, slik gjøres det:

1. Ta kontakt med trafikk-kontoret som er ansvarlig for boten så fort det lar seg gjøre. Time is money, and money talks. Snakk med resepsjonen, og si du lurer på noe angående en parkeringsbot. Ikke bruk ordet “klage,” da stiller trafikk-kontoret seg med en gang i forsvarsposisjon.

2. Når rette vedkommende er tilstede, gjenta at du ønsker å få litt mer bakgrunnsinformasjon angående den boten du har fått.

3. Vær ydmyk. Vis forståelse for begrunnelsen som gis av vedkommende.

4. Legg frem ditt synspunkt på saken, på en saklig og ordentlig måte, uten å heve stemmen. Ja, det går faktisk an selv om det høres merkelig ut. Men det er på den måten du skiller deg fra andre som “klager” på parkeringsbøter. Selvsagt er banning, trusler og fysisk vold også en dårlig ide….

5. Still ledende spørsmål for å få aksept/ forståelse av din versjon av saken. “Er du ikke enig i…/ har du forståelse for at jeg trodde…/skjønner du at skiltinga kan være misvisende…?”

6. Så fort du har fått aksept/ forståelse for hvorfor du misforsto eller gjorde slik du gjorde, må du for guds skyld ikke fortsette å prate! Hold kjeft! Men vis gjerne med kroppsspråket ditt at du ikke vet hva du skal gjøre med parkeringsboten, og vis gjerne også din oppgitthet over å ha havnet i denne situasjonen.

7. Det vil bli en pinlig taushet mellom dere, men hold fortsatt kjeft! Er du den første som sier noe etter tausheten, er sjansen for å lykkes dramatisk forverret.

8. Personen fra trafikk-kontoret bryter tausheten med å røske trafikkboten ut av hånden på deg og si “La gå for denne gang!”

Da gjenstår det bare for meg å ønske dere lykke til!¹

1. det oppfordres IKKE til å feilparkere med vilje for å teste ut denne teorien [↩]

Posted in Lykken er..., Vi mennesker | 19 Comments »

Hvorfor en god latter faktisk forlenger livet

Latter er egentlig et underlig fenomen. Forskerne har ikke helt klarlagt hvorfor vi ler, men sier at noe så universelt som latter må være svært viktig for menneskehetens overlevelse. Uviktige ting har hatt en tendens til å bli skrellet av i løpet av evolusjonen. Du har ikke hale lenger, har du vel? Men latter har du.

En god latter forlenger faktisk livet

Vi vet at latter spiller en rolle i sosiale sammenhenger - som smurning, rett og slett. Når man ler sammen med fremmede er man mer tilbøyelig til å godta dem og selv bli godtatt. Og at “en god latter forlenger livet” er slettes ikke bare en velkjent klisjé. Det er harde fakta:

• Latter understøtter immunsystemet ditt, og er dermed med i kampens forsvar mot infeksjoner og sykdommer.
• Latter er med på å redusere mengden stresshormoner. Hvis du kan le når du er stresset vil det hjelpe deg. Stresshormonene kan over tid være med på å svekke immunsystemet ditt slik at du blir mer utsatt for sykdommer.
• Latter er med på å bedre blodomløpet i kroppen din, ved at blodårene utvides. Da blir sjansen bl.a. for slag mindre.

Le når du vil - og når du trenger det mest

Men det er vanskelig å le på kommando, sier du kanskje? Har du prøvd? Hvis ikke, forsøk en gang når du er alene på badet eller i bilen. Gjerne når du er superstressa. Se på deg selv i speilet og si noe teit: “Nei, så søt du er i dag!” eller “Jeg blir så glad inni meg!”. Kanskje til og med rope “Her blir det liv! Rai! Rai!”

Ta deretter tak og le høyt. Klart det er falsk og dumt til å begynne med, men når du først har begynt er det ikke så vanskelig å la seg rive med. Den dumme, falske latteren har en tendens til å sette i gang den ordentlige sunne latteren.

Den sosiale latteren

Og i andre situasjoner, når du av en eller annen grunn kjenner latteren boble: Ikke stopp den. Det spiller ingen rolle om du er sammen med fremmede mennesker. Alle liker en som ler - det er muligens det som har vært meningen med latter helt siden tidenes morgen. Ingen føler seg truet av den leende. Du får folk til å smile og se på deg, og det er jo ikke så ille.

Bare le tilbake til dem og rop “Her blir det liv”, så kan du ta deg pokker på at en eller annen svarer “Rai! Rai!” og begynner å le sammen med deg!

.

Posted in Det Gode Liv, Lykken er..., Natur, Vi mennesker | 8 Comments »

Zen på søndag: Grillzen

Når du har tent på kullbitene i din Weber kulegrill, eller tilsvarende Statoil-versjon, så har du rundt en time på å sitte og stirre ned i glørne mens du tenker over hva du er en del av. Hvor mange mennesker gjennom tidene har sittet slik som du, og lyttet for å høre kullene begynne å frese svakt? Hvor mange har holdt ut hånden for å kjenne på varmen som gradvis blir mer og mer intens? Utrolig mange. Akkurat i det du sitter der, er du den siste i en lang, lang rekke av individer som har gjort akkurat det samme. Når en gruppe mennesker om ikke alt for lenge kommer til å samle seg rundt grillen for å spise og ha det trivelig sammen, så er de også del av en tradisjon som går helt tilbake til menneskehetens vugge. Se for deg den grunnleggende sosiale enheten familien, en gang for titusener av år siden, sammenstimlet rundt bålet om kvelden. Flammen gir varme, lys og trygghet. Oppe på himmelen lyser stjernene, et slags svar på ens eget bål.

Å vente på at en grill skal bli varm nok er bare en av disse mulighetene vi har i dagliglivet til å stoppe opp for en liten stund, og la sinnet få fritt spillerom til å teste ut forskjellige perspektiver. Det finnes flere slike muligheter, og det kjennes godt når man griper dem. Det er godt å vite at man ikke er alene, og det er godt å vite at man er del av noe større. Det er derfor vi tradisjoner og seremonier. Å forberede en grill er en seremoni som man kan velge å ta seriøst mens man spekulerer litt over hva man driver på med.

De gode øyeblikkene kan komme når man minst venter det, men som regel merker man dem fordi man på en eller annen måte stopper opp og ser seg selv utenfra. Og man kan bli flinkere til å forutse dem, og ettersom tid er relativt, så kan man på ekte Matrix-manér sakke farten og få dem til å vare lengre. Si det til de rundt deg: Folkens, så fint vi har det nå! Si det til deg selv: Jeg har det godt nå.

Å eksistere i øyeblikket er jo egentlig alt vi gjør, men likevel plasserer vi gjerne tankene våre på ett eller annet punkt i framtiden - noe vi skal gjøre, noen som forventer noe av oss, noe som kommer til å skje, et sted vi skal være - eller ett eller annet punkt i fortiden - noe vi angrer på, noe vi lurer på hvorfor skjedde, noe noen sa. Tilstedeværelse er en tilstand vi bør søke oftere. Her-og-nå-eksistens. Lytt til kullbitene som sakte blir varmere. Hør fuglesangen. Snart er luften rundt grillen full av dufter som gjør alle glade.

Lykke til med grillingen.

Posted in Det Gode Liv, Lykken er..., Zen på søndag | 2 Comments »

Tre ting å gjøre i kveld i stedet for å se på tv. Del 7

Ingen grunn til å slå på idiotboksen, for i kveld skal vi blande alkohol¹ med fruktsafter. Nei, ikke drikke øl - men utøve den urgamle kunst å blande sammen cocktails. Yi-ha!

Kjøp inn:

• Vodka (til drinker, så du behøver ikke kjøpe den dyre polske eller russiske)
• Apricot Brandy
• Galliano
• Grapefrukt
• Appelsinjuice (her kan du imidlertid betale for den dyreste)
• Grenadin
• Melk
• Fløte
• Evt. cocktailbær.
• Og du kommer til å trenge isbiter, så sørg for isbitposer e.l. om du ikke har.

Har du ikke ordentlige cocktailglass kan du kjøpe noen billige på nærmeste billigbutikk, eller kanskje et par fine et annet sted². Du trenger også noe å shake i - gjerne en Bostonshaker, men har du ikke, så bruk fantasien. Et glass som passer inni et plastglass pleier å duge. Så lenge det ikke lekker.

Her er drinkene:

1. Golden Russian
   2 cl vodka, 2 cl Galliano, 2 cl half/half³. Ryst med is i shakeren og sil i cocktailglasset. Eller bland direkte i rocksglasset med is.
2. Grr…⁴
   4 cl vodka, 2 ts grenadin, saften av 1/2 grapefrukt. Ryst med is og sil i rocksglass eller cocktailglass. Garnityr: Grapefruktskive og evt. cocktailbær.
3. Volga Clipper
   3 cl vodka, 2 cl Apricot Brandy, 3 cl appelsinjuice. Ryst med is i shakeren og sil i cocktailglasset eller bland direkte i rocksglasset med is.

1. Forutsatt at leseren er så gammel at han eller hun har lov til å nyte alkohol! [↩]
2. Strengt tatt kan du drikke alle disse tre i rocksglass - altså whiskyglass eller tilsvarende [↩]
3. halvt fløte, halvt melk, blandet på forhånd i en mugge [↩]
4. Min egen oppskrift etter at broderen utfordret meg med grapefrukt [↩]

Posted in Det Gode Liv, I stedet for å se på TV, Kultur, Lykken er... | 2 Comments »

Zen på søndag: Jeg vet en deilig hage

Hagesesongen har begynt, for den som liker denslags, holdt jeg på å si. Hva er en hage? Temmet og voldtatt natur eller et bilde på din indre harmoni? Eller noe helt annet? Og enda viktigere: Kan man finne zen i hagen? Svaret er åpenbart:

En mann leste Bonytt og så at alle de vakre husene på bildene hadde vakre hager rundt.

- En ordentlig fin hage kan jeg virkelig tenke meg, sa mannen halvhøyt til seg selv, og han formulerte straks en plan for hvordan han skulle oppnå det. Rundt huset sitt hadde han riktignok en hage, han hadde bare aldri tenkt på det på den måten. Gresset kunne selvfølgelig slås, men han ville aldri kunne skjule at plenen var lagt på et svært ulendt terreng. Den gikk opp og ned og var ikke noe syn for øyet. Trærne som sto rundt omkring i hagen hans så ikke noe pene ut, for de var krokete og fæle. Og plantene som vokste rundt omkring så ut som de var spredt omkring helt tilfeldig.

- Jeg behøver å finne ro, sa mannen til seg selv, og samtidig som han formulerte behovet sitt, så kjente han inni seg at han var urolig og stresset. Jobben hans ga ham en god inntekt hver eneste måned, men ro hadde han ikke. Det skulle hagen hjelpe ham med. Mannen satte straks i gang med planleggingen.

Neste vår hadde han alt klart; alle idéene omgjort til tegninger. Mennen gledet seg over planene sine, og at han snart skulle begynne å sette dem ut i livet. Det viste seg at det var ikke så enkelt å få gjennomført alt. Det ble fastslått at grunnen under den såkalte plenen hans var særdeles komplekst grunnfjell, og det var ikke bare bare å få det slett. Og de nye plantene han bestilte ville ikke vokse i klimaet de ble introdusert i. Høsten kom, og mannen hadde ikke hatt annet enn problemer med hagen sin. Han hadde ikke kommet særlig langt med arbeidet, men ettersom han var en viljesterk mann bestemte han seg for å lære av feilene sine og forsøke på nytt neste vår.

I løpet av vinteren vokste planene for hvordan hagen skulle se ut. I hodet sitt tenkte mannen ut en plass for en eller flere hengekøyer, hvor han og vennene hans kunne ligge og dingle og finne roen i livet. Han så for seg en kilde som kom opp av bakken, og en liten dam hvor det kunne svømme vakre, små gullfisker omkring.

Da våren kom begynte mannen igjen å arbeide med hagen. Men samme hva han gjorde, så var det liksom alltid noe nytt som var i veien, og selv om han fikk gjort en god del forbedringer, så var han på en måte aldri fornøyd da høsten kom. Det ble aldri helt slik han hadde tenkt seg. Alltid var det noe som manglet. Og om vinteren satt han med nye og forbedrede planer som han forsøkte å gjennomføre neste vår og sommer. Med tiden vokste hagen, og folk i nabolaget kalte den en virkelig perle blant hagene der omkring.

- Du har virkelig lagt ned mye arbeid i hagen din, sa de til mannen. - Er du ikke stolt?

Men mannen ristet innbitt på hodet, for planene hadde vokst seg større og mer fantastiske for hvert år, de også. Og han kunne ikke si at den hagen han nå hadde var den han hadde tenkt seg.

- Snart, sa mannen til seg selv. - Snart er jeg framme, og da kan jeg sette meg i hagen med en kopp te og bare finne roen i meg.

Men det hele gjentok seg bare år etter år. Om vinteren ble planene lagt, storslagne og komplekse planer for hvordan hagen skulle være, og om våren og sommeren støtte mannen på problemer som satte det hele noen skritt tilbake. Hagen ble penere og penere, med dam, hengekøye og springvann, små statuer av tissende smågutter og det hele, men ikke helt så bra som mannen hadde funnet ut at den skulle bli.

Da mange år var gått på denne måten, døde mannen. Han hadde blitt temmelig gammel, og det meste av livet sitt hadde han brukt på å lage seg den perfekte hagen hvor han kunne sette seg ned og finne roen. Men han kom aldri fram.

—

En mann leste Bonytt og så at alle de vakre husene på bildene hadde vakre hager rundt.

- En ordentlig fin hage kan jeg virkelig tenke meg, sa mannen halvhøyt til seg selv. Han smilte liksom til ingen, og la det glansede bladet fra seg på bordet. Så åpnet han verandadøren og kikket ut på sin egen hage. Eller hva han nå skulle kalle det. Gresset kunne selvfølgelig slås, men han ville aldri kunne skjule at plenen var lagt på et svært ulendt terreng. Den gikk opp og ned og var ikke noe syn for øyet. Trærne som sto rundt omkring i hagen hans så ikke noe pene ut, for de var krokete og fæle. Og plantene som vokste rundt omkring så ut som de var spredt omkring helt tilfeldig.

Mannen gikk for å lage seg en kopp te, og så kledde av seg sokkene og ruslet ut verandadøren, ned i hagen sin. Bakken var ujevn, men gresstråene kilte ham herlig på fotbladene. De var som små grønne venner som ønsket ham velkommen. Kanskje var det greit at ikke gresset ble slått på enda en stund? Han tok retning mot en stubbe som sto midt på plenen. Der satte han seg. Han tok en slurk te mens han kikket opp på de stygge trærne. Muligens var de ikke rette og fine, men i trekronene kvitret fuglene. Det virket ikke som om de hadde noe å klage på, så hvorfor skulle han?

Teen var varm og god da den rant ned i magen på mannen. Lukten av de mange forskjellige blomstene som fantes i hagen fant veien til mannens nese, og fikk ham til å smile. Kvitringen fra fuglene i tretoppene var som søt musikk. Han hadde helt glemt bildene i Bonytt nå.

Nesten uten at han var klar over lukket mannen øynene og fant en dyp og intens ro.

Posted in Kultur, Lykken er..., Natur, Zen på søndag | No Comments »

Syv uproduktive aktiviteter

Her skulle jeg egentlig ha lenket til Lifehack.org og en artikkel som het “20 Productive Ways To Use Your Spare Time”.

Men nei. I stedet for vil jeg slå et slag for uproduktiv fritid. I stedet for å råde mennesker til å få noe konkret ut av tiden mellom arbeidsdagens slutt og neste arbeidsdags begynnelse, vil jeg peke på ting å gjøre som egentlig ikke passer i kategorien “Produktivt”:

1. Sove.
   En liten lur rett etter arbeid kan gjøre underverker for kroppen din. Dessuten kan du drøye kvelden litt lenger.
2. Sitte og se ut av vinduet.
   For å være helt ærlig; dette gjør vi for lite. Alle burde ha et kjøkkenbord hvor man kan sitte med kaffen sin og bare stirre på verden der ute.
3. Lytte til musikk.
   Vi har liksom ikke tid lenger, eller forsøker å bruke musikken som bakgrunnstema i livet vårt. Å lytte til musikk betyr å sitte stille, kanskje lukke øynene, foran stereoanlegget, mens man virkelig konsentrerer seg.
4. Lese noe skikkelig møl.
   Alle vet at vi burde lese James Joyce og National Geographic, men hvis det du virkelig får dine kicks av er å lese Fantomet eller Morgan Kane, så kjør på.
5. Surfe på nettet uten mål og mening.
   Lese noen blogger. Suse innom noen tilfeldige steder hvor du ikke har vært før.
6. Plystre, nynne,
   eller enda bedre: Kjøpe munnharpe eller annet obskurt instrument, og improvisér.
7. Tenke.
   Ikke nødvendigvis for å få en god idé, men tenke på noe du gleder deg til eller noe morsomt du har opplevd. En klassiker: Å tenke på hva du skulle ha gjort hvis du vant en million eller tjue.

Livet kan være din relax-avdeling inni mellom. Ikke alt behøver å kaste av seg. Det er lov til å gjøre ingenting.

Posted in Det Gode Liv, Lykken er... | 10 Comments »

Tre ting å gjøre i kveld i stedet for å se på tv. Del 5

Hedonister i verden forén dere. Dagens Tre ting å gjøre i kveld i stedet for å se på tv handler bare om deg. Ja, nettopp deg. Nytelse. Fordypelse i sanselig nytelse. Det kommer til å bli så bra!

1. Amarone
   Amarone er italiensk rødvin hvor druene har fått tørke inn før høsting sånn at bare det søteste, deiligste av saften er igjen. Du må nok ut med tre-fire lapper for en flaske, men den komplekse, intense smaken er verdt å betale for. Hvis dine rødviner vanligvis koster under hundringsen skal du denne gangen kjøpe en amarone. Det er en ordre.
2. Spennende ny parfyme
   Ta en lang dusj eller bad. Rens hele kroppen mens du enten synger av full hals eller står med øynene lukket i dyp meditasjon. Når du er ferdig, hyller du deg inn i den nye lukten. Så kan du ta en avgjørelse på om du er for egoistisk til å dele med andre, eller om du behøver å omgås noen andre mennesker for liksom å dele på godene. Hvilken parfyme? Det kan de på butikken hjelpe deg med. Og forresten. Bruk et parfymeri, ikke dagligvareforretningen der du kjøper brød og melk. Er personalet dyktige nok, skal du bare behøve å beskrive deg selv, eller deg selv slik du ønsker å framstå og så finner de det rette produktet. Og ikke bruk den parfymen bestemor ga deg i julegave.
3. Barokkmusikk
   Fin, fin musikk å fordype seg i. En utrolig innholdsrik og raus periode. Du trenger ikke å vite noe som helst om komponistene. Har du ikke hørt på klassisk før, så be om en god innspilling for en barokk-novise. De Fire Årstidene av Antonio Vivaldi kan være et greit sted å begynne. Spill på et stereoanlegg¹, høyt - enten med hodetelefoner, eller helst over gode høyttalere. Legg deg tilbake i lytteposisjon og forsvinn i musikken.

Se der hadde vi tre av sansene dekket; ganen, nesen og hørene! Lykke til!

1. Ikke fortell meg at nå for tiden er det bare mp3! [↩]

Posted in Det Gode Liv, I stedet for å se på TV, Lykken er... | 1 Comment »