Du er satt sammen av en rekke småbiter med tomrom mellom. I tomrommene er det kraftfelter som holder småbitene sammen. Vi er alle atomer og molekyler. Det er ikke mye som skiller deg og den stolen du sitter i akkurat nå.
Noen tror at det finnes en gud som holder alt sammen. Det tror ikke jeg. Men jeg er full av undring, og tenker av og til på at du og jeg er så nære og så like. Fra molekylperspektiv nesten ikke til å skille fra hverandre, like lite som du kan skille ut en del av suppa og si ”Dette er ikke suppen”. Du er suppen og jeg er suppen. Suppen er verden, med alt som finnes i den. Alt det rare og vakre, og alt det stygge som vi aller helst ikke vil tenke på.
Vi er alle i samme båt. Mennesker. Vi lever og vi dør, og mens vi er her har vi milliarder av valg å foreta. Noen tror at hvert valg vi står ovenfor skaper nye parallelle verdener – ett for hvert valg som vi kunne ha tatt. Den verdenen vi lever i nå er altså den som representerer alle de valgene vi gjorde, som alle har noensinne har gjort, alltid. På samme måte finnes det verdener skapt av andre valg. I en av disse har radiohode aldri lagt ned bloggen sin. I en annen verden er Iskwew statsminister i Norge.
Min tenåringsdatter har begynt å relativisere. ”Vel, vel”, kan hun finne på å si som svar på en eller annen anklage fra meg eller moren. ”Verden går videre”. Hun bruker det som en effektiv måte å skape distanse mellom seg og de valgene hun har gjort som vi betrakter som gale. Gjort er gjort, spist er spist, og verden går videre. Eller som noen sier: Om hundre år er allting glemt.
Min datter har rett. Verden går faktisk videre. Og vi er alle sammen i samme båt, egentlig bare en stor samling av molekyler i den store verdenssuppa. Hva som er meg og hva som er deg er temmelig tilfeldig. Men vi er de vi er, og vi gjør det vi velger å gjøre.
Jeg er snart førti og tenker mer og mer at det er viktigere at jeg viser kjærlighet, glede og generell positivitet enn kynisme, hat, sinne, frustrasjon. Men det er enklest å være irritert, og det er mye å være irritert over. radiohode har backet ut. Man kan pushe en artikkel til toppen av hitlistene til Bloggrevyen med ord som ”bitch” og ”jævel” i overskriften. Det sitter noen akkurat nå med elektroder festet til testiklene. Der har du noe å være irritert over.
Verden går videre. Du lever og dør, og mens du lever håper jeg du bruker energien din til noe positivt.
Naivt og enkelt? Det er klart det er, men det bryr du deg bare om hvis det viktigste for deg er å virke kul eller komme på toppen av hitlistene til Bloggrevyen.
På min morgenreise i cyberspace i dag havnet jeg helt tilfeldig over flere suksessfulle rop om oppmerksomhet. Det artige er at det kan gjøres på ulike måter.
Derfor presenterer jeg herved fem måter å få oppmerksomhet på:
Lyv om noe som høres helt utrolig ut, men som også er litt fascinerende og som man på en måte har litt lyst til å tro på, sånn som Microsoft gjør i filmen som angivelig viser utgravingen av et mekanisk troll fra et isfjell i Nord-Norge. Gå til Dagbladet og se utdrag fra filmen. Uansett om vi ikke tror på det, så får det masse oppmerksomhet.
Involver masse mennesker på noe bra. Det gjorde jeg selv da jeg feiret halvårsjubileumet mitt, og det må jeg si ga masse oppmerksomhet. Jeg ba alle bloggerne på bloggrollen min om å skrive om det gode liv, og mange av dem gjorde det. Og lenket tilbake til meg.
Hevd at du egentlig er noen andre, og spill på sex. Eller kanskje er Belle de Jour faktisk tidligere call girl?
Lag synkronisert stunt sammen med noen andre og forsøk å sjokkere miljøet ditt. Avslør samtidig at du aldri har hatt vært den du sa du var, eller at egentlig var noe helt annet. Say no more.
Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger. I dag har jeg besøkt gamle bekjente, sånne som var blant de første som kommenterte hos meg da jeg var fersk. Jeg håpet de var hjemme, og det var de. Men en hadde flyttet.
Dagens fangst:
Prosjekt-nyte-singellivet hos Mirakel. Ai, ai, Mirakel, ja. Hun er fremdeles singel, så skynd dere dit, ledige menn (helst IT-folk, forstår jeg) som liker vakre og morsomme kvinner.
Støtt blogg-til-blogg-kampanjen hos Under stjernene. Lothiane har flyttet siden sist, men jeg fant henne. Gikk bare etter lyden av sekkepiper.
Motivasjonsflamme på I just wanna dance… Anne-Line tar bilder og har sånn kamera som jeg ønsker meg.
Restaurasjon? hos radiohode, selv om jeg var der her om dagen.
Ikke så mange besøkene i dag. Enten fordi de var gamle bekjente fra mine første måneder på denne bloggen, eller fordi det var så hyggelig der at jeg fikk tid til færre. Vel, vel…
—
I dag har jeg egentlig vært lat. Ting jeg utsatte til i dag har jeg ikke gjort… men jeg har bestemt meg for å få unna noe, om ikke alt. Det er da i alle fall noe. Men det blir det jeg får til av besøk før helgen. For i morgen skal jeg på bytur. Så god helg! Vi ses!
Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger. I dag er det ferskingene som står for tur.
Utfordringen jeg ga meg selv i går var at dagens besøk skulle gå til bloggere som var relativt nye, f.eks. ikke eldre enn tre måneder. Her er dagens fangst:
The pursuit of sillyness hos Kjempediger, som kjører det han kaller en dogme-blogg. Litt tøft - det som skjer, det skjer, liksom. Men ikke mer liberal enn at kommentaren min må godkjennes før den publiseres. Vel, vel. Lars von Trier er sikkert også en tøff jævel med stålkontroll over prosjektene sine.
Innse det, Danielle hos Ærlighetsøvelse. Vel, Danielle kom i en kommentar med tydelige hint om at hun ønsket besøk, og siden Danielle hørtes hyggelig ut og det tross alt er de nye bloggerne jeg konsentrerer meg om i dag, så dro jeg på en visitt. Og ble litt skremt. Må si det, ja.
Inspirasjon hos mstrbtionsslfdstrction. Der kom jeg med en poetisk utfordring, men bare fordi det ble etterspurt.
Datert innlegg hos Skandinavianfolk. Der snakket jeg om musikk.
Jeg må si at jeg er temmelig flink til å gå på besøk nå når jeg virkelig går inn for det. I min jakt etter nye bloggere har jeg oppdaget flere som jeg ønsker å forbigå i stillhet. Men andre er mer lovende.
—
Ellers? Vel, jeg ser ut til å ha sagt noe om en bloggskole, så den har jeg jo jobbet med naturligvis. Det kommer mer etterhvert. Her må vordende bloggere ha tålmodighet. The Supremes sa “You can’t hurry love” og det samme kan sies om “education”. Ellers har jeg oppdaget at jeg har dårlig tid om morgenen, tross at jeg fortsatt står opp klokken 0530. Det blir bare ikke nok tid til alt jeg vil gjøre, og nå vurderer jeg å stå opp en halvtime tidligere. Det betyr å ha klokka på ringing rundt 0445 - noe som jeg synes høres litt drøyt ut. Men kanskje jeg forsøker likevel.
Og så har jeg hoppet over treningen i dag. Jeg har andre ting på tapeten i kveld - som jeg utsatte fra i går, og treninga kan tas i morgen kveld i stedet for. Shit, jeg innså nettopp at jeg sitter i tidsklemma.
Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger.
Killing the Angel of the House (så innsiktsfullt skrevet om Virginia Woolf at jeg nesten ikke tør å kommentere, men så gjør jeg det likevel, for jeg liker Virginia) hos Revolusjonært roteloft.
I dag vil jeg passe på når du skal handle hos radiohode. Jeg holdt på å si gode gamle radiohode. Og så ser jeg at han har hatt en av de sedvanlige eksistensielle krisene sine, og at han denne gangen har sluttet å bry seg om antallet lesere. Enkelt for deg å si, radiohode. Antallet lesere er = ENORMT.
Dyktige bloggere hos CamKarMir. En forfriskende og positiv artikkel om blogging. Jeg ba om å få lov til å sitere innlegget, for jeg ser for meg at det kan brukes i bloggeskolen min som startet i dag.
Om bloggens begrensninger hos Legg det inn, som pussig nok sier nesten det motsatte av den til CamKarMir. Jeg la inn link til den, og reklamerte uhemmet for meg selv.
I dag var litt sånn tilfeldig. I morgen setter jeg følgende mål for meg selv, at jeg skal komme på besøk hos bloggere som er relativt ferske - la oss si som har holdt på i kortere tid enn tre måneder. Forslag mottas med takk!
—
Hva har ellers skjedd i dag? Jo, jeg har faktisk vært populær. Overtyren til artikkelserien som skal oppsummere mine bloggererfaringer etter ett år, Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging, lå i løpet av dagen øverst på Bloggrevyens aller mest populære poster. Det har ikke skjedd før, eller rettere sagt: Jeg har egentlig aldri sjekket. Annet nytt er at jeg forsøkte å lage vafler på noe overskuddsproteinpulver med sjokoladesmak som jeg har liggende. Jeg så på en svensk blogg at det var Vaffeldagen i dag, og så at andre hadde laget proteinvafler. La meg si det slik: Du skal være bra glad i enten proteiner eller vafler for å forsøke deg på noe sånt. Med masse smør, syltetøy og rømme gikk det forsåvidt greit ned, den ene vaffla som jeg gidda å prøve meg på.
Blogging høres artig ut, og det er så mange som skriver så mye kult, tenker du kanskje. Dessuten er det kjempelett å starte en blogg, også. Men før du hiver deg utpå bør du gjennomgå disse fem feite grunnene til å ligge langt unna blogging. De bør få deg på andre tanker.
1. Du kommer ikke til å holde ut
De fleste blogger dør etter kun kort tid. Fakta faen - nesten ingen overlever. Det vil si: De blir liggende igjen som nettsøppel og ta plass på den verdensomspennende veven. Internetts daukjøtt består av to innlegg fra millioner av sånne som deg. Hvorfor skal du bidra til noe sånt? Dette med at du ønsker å starte en blogg er kun en impuls som ikke kommer til å vare. Om ikke alt for lenge kommer du til å bli lei og finne på noe annet, og det er ingen som kommer for å rydde opp etter deg.
2. Du har ingenting å si (og ingen kommer til å ville høre det)
Hvorfor tror du at det du har å si er så interessant? Skal du fylle spalteplass i bloggen din med “ditt spennende liv” eller “intelligente og interessante betraktninger om dette og hint” – har du i det hele tatt et spennende liv eller intelligente og interessante betraktninger om noe? Hvorfor tror du at noen vil høre på deg? Vennene dine når du jo på MSN likevel, er ikke det nok?
3. Du mangler ressursene
Se det i øynene: Akkurat nå har du sikkert noe du tror du vil si til verden via en blogg, men om tre uker er det plutselig ikke så fullt oppe i hodet ditt. Det er da svadaen kommer for alvor. Dessuten tar blogging tid. Tid, ja. Dette er tid som du kunne ha brukt til andre ting, for eksempel til en nyttig hobby, eller til å lære noe ordentlig. I tillegg mangler du kunnskapen som skal til for å vedlikeholde en blogg. De får det til å høres morsomt ut på Wordpress.org og Blogger (nei, jeg kommer ikke til å lenke dit bare for å gjøre det lettere for deg!), men du kommer til å bruke mange timer på bare å velge de riktige fargene! Sats på noen annet i stedet.
4. Blogging er ut
Blogging er så nittitalls. Kom igjen, det er andre ting som gjelder nå. Du har mer gjennomslagskraft ved å sende tekstmeldinger til alle på telefonlista di enn ved å skrive blogg. Eller ved å starte en ny gruppe på Facebook. Tror du at du kommer til å forandre verden? Det gjør du ikke. Tror du at du kommer til å bli hørt av mainstream media? Det gjør du ikke. Tror du at vennene dine kommer til å synes at du er kul? Det gjør de ikke. Har du forresten venner? Hvorfor vurderer du blogging, da?
5. Blogging kan være farlig
Det stemmer, blogging kan være farlig. Det er skummelt å legge ut alle sine meninger på nett. Er det ikke bedre å holde tankene sine for seg selv – uansett om de gjerne selv ønsker å bli publisert? Se for deg at du plutselig oppdager at noen har lagt ut dagboknotatene dine fra fem år siden. Står du inne for dette ennå, eller har du i det minste mage til å godta offentlig at dette var deg slik du var den gang? Se nå fem år inn i framtiden. Vil du i framtiden kunne stå for det du skriver i en eventuell blogg i dag? Og hva om bloggingen fører til at du får fiender? Det er mange der ute som du ikke kjenner, men som tror de kjenner deg fordi du legger ut livet ditt på Internett. Noen av disse ønsker å krangle med deg, er uenige med deg og liker ikke deg kanskje til og med ikke! Du tror kanskje at negativ tilbakemelding ikke er sårende så lenge den kommer fra fremmede. Der tar du feil.
—
[ Siden jeg har vært så lenge (ett år! Yeah!) i dette gamet (blogging), akter jeg å kjøre i gang Bloggeskolen til Rabbagast. Denne første artikkelen er ment avskrekkende, som et instrument til å sile bort eventuelle svake sjeler. Se på det som helvetesuka i opptaket til Befalsskolen eller noe sånt. Overlever du en kritisk gjennomgang av de fem feite grunnene, så kan vi snakkes - ved neste korsvei. ]
Ti på topp artikler fra Rabbagast.net i løpet av et halvt år, i følge meg. Grunnene til at jeg liker dem kan være så mange, og du har sikkert ikke lest dem, så klikk på lenkene. Har du noen favoritter? Jeg ville blitt henrykt om du lot høre fra deg. Anyway, mine favoritter i omvedt rekkefølge:
Artig artikkel å skrive, for den startet som regulær snylteblogging i forhold til noe jeg hadde lest et annet sted, men endte opp med at jeg forkastet det som ble presentert. Om identitet og selv.
Fotball er en del av Det Gode Liv for min del, og ettersom alle på denne tiden drev og tippet på hvordan tabellen ville komme til å se ut på enden av sesongen, så måtte jo også jeg. Men jeg kunne naturligvis ikke bruke fotballkunnskaper og andre saklige ting. Jeg brukte den høyst suspekte metoden numerologi. Mye arbeid og masse regning, men artig var det. Øh, jeg hadde visst Brann på nesten nedrykk…
Det er i dag seks måneder siden min første post på dette nettstedet. Faktisk skrev jeg åtte innlegg før klokka var ett på dagen. Ingen av dem ble lagt merke til av noen som helst.
Jeg er hobby-hopper, og seks måneder på et prosjekt er for min del mye. Det lover godt. Seks måneder er også ganske lang levetid for en blogg, for de fleste dør ut mye kjappere enn som så. Seks måneders blogging må kunne kalles en blogg-generasjon, og det er stor barnedødelighet i denne bransjen. Jeg er stolt av disse månedene, og jeg er stolt av det nettstedet jeg har klart å bygge opp. Hurra for meg!
En gang hadde jeg følgende idé til en bok: Jeg ville skrive en bok som skulle være dedikert til mine tre døtre. Den skulle forsøke det umulige, nemlig å overlevere min kunnskap og mine erfaringer om det å leve til dem. Det skulle være en positiv og kreativ samling av tekster om alt mellom himmel og jord som et menneske kunne ha bruk for i livet, alt fra dagligdagse tips til livsfilosofi. Perspektivforskyvning var en av de tekstene jeg hadde som konkret idé. Jeg forstår at Rabbagast.net har overtatt idéen.
De bloggene jeg selv likte best å lese var de som hadde et spesifikt tema, men jeg hadde også inntrykk av at få blogger på norsk hadde det. Så jeg kjøpte domenet, installerte Wordpress etter kort tid, og satte i gang. Åtte poster på ett døgn. Jeg må ha vært svært ivrig. Forresten, jeg er fremdeles svært ivrig!
Jeg har lært underveis. Og bloggen har blitt finpusset og forbedret etter hvert. Jeg har lagt planer og drevet egenvurdering. Jeg har vokst og blitt bedre. I alle fall synes jeg selv jeg har blitt bedre. Etter hvert kom jeg fram til det nåværende formatet; artikler (som er ordet jeg har gått over til) hver dag bortsett fra mandag. Jeg har forpliktet meg, og har greid å stort sett holde det jeg har lovet. Jeg har fått Lillebror med på laget, og det hjelper.
Mine første kommentarer fikk jeg dagen etter åpningen. Det var Mirakel på De 11 beste gratis tingene i livet. Hun har holdt på ca. like lenge som meg nå, og har naturligvis på grunn av den der første kommentaren en helt spesiell plass i mitt blogghjerte. Siden den gang har hun og flere andre fortsatt å kommentere, og jeg setter stor pris på alle bidragene. Hurra for dere også!
Jeg har har sett metabloggdebatter komme og gå, og alltid forsøkt å holde meg unna. Jeg har hatt lyst til å holde på den røde tråden min, og synes jeg har greid det. Jeg har sett nye, interessante blogger bli født, og jeg har sett gode blogger dø. Min egen vokser sakte, men sikkert. Jeg har tro på stødig framgang, konsekvent tankegang og jevnlig, forutsigbar artikkelposting.
Det har vært en klar tanke om Rabbagast.net fra begynnelsen av, at jeg ikke skulle skrive først og fremst personlig. Idéen var ikke å sky det personlige, men å bruke aspekter ved mitt eget liv kun i den grad det hadde betydning for det jeg skrev om. Når jeg ser gjennom hvilke av artiklene som er mest populære, så kan det se ut som om de personlige har et fortrinn. Mest populær siden jeg begynte å måle, er denne. Jeg tror rett og slett folk liker å sette seg inn i andres liv. Litt sånn Big Brother-greie det der, kanskje? Likevel kommer jeg til å fortsette med dette prinsippet. For meg blir det uansett det som kjennes riktig.
Blogg-Norge er stort sett et inkluderende og varmt fellesskap. De som besøker Rabbagast.net er stort sett positive bidragsytere. Jeg er kjempeglad i dere, alle sammen. Spesielt er jeg glad for at mitt ønske om bursdagspresang har blitt så godt mottatt. I dag skriver flere norske bloggere om temaet som har vært kjernen i Rabbagast.net hele tiden - Det Gode Liv. Selv om det bare er halvbursdag. Hurra til dere, igjen! I morgen kommer oversikten over de som har deltatt i feiringen ved å gjøre dette.
Jeg ønsker meg selv seks nye måneder med stadig framgang. Engasjementet er stort fremdeles, selv om det selvfølgelig går i litt bølger, det også. Slik alt i livet ser ut til å gjøre. Når jeg har holdt på i ett år vil jeg kunne kalle meg selv en bloggveteran, og det ser jeg fram til. Lykke til videre til alle lesere også.
Hittil i denne uken har Rabbagast.net vært preget av bloggere som slutter. Tirsdag skrev jeg om hvordan man kan holde motivasjonen ved like når man blogger, og i går, på onsdag, fortsatte jeg i samme leia, ved å fortelle litt om hvordan jeg tenker i forhold til min egen blogg. Resultatet var at jeg framsto som en sær nerd med kontrollbehov.
Noe som kanskje ikke er så langt unna sannheten. I dag (egentlig i går, for det var da jeg skrev dette) fortsetter jeg denne personlige bloggstafetten. Konkurrentene er ikke her, det er bare meg på banen. Jeg har gått fra det fjerne - de som slutter og blir borte eller oppstår i ny ham - til det nære. Meg selv. Det er på tide med litt introspeksjon.
Tilfeldig selvinnsikt
Rabbagast.net er ingen personlig blogg. Kanskje er det et problem. Folk blir ikke riktig kjent med meg, og kanskje ikke like sterkt knyttet til det jeg gjør. Noen utleverer alt, og man kan riktig leve seg inn i livene deres. Men i kommentaren til artikkelen i går skrev Iskwew at “greia er å finne sin egen måte å gjøre ting på, som gjør en selv fornøyd”. Det er helt riktig. Jeg har skrevet personlig blogg tidligere, med andre fjær. Med Rabbagast.net ville jeg gjøre noe mer allment. Noe som kanskje noen kunne ha nytte av. Utgangspunktet mitt er at veiene til det gode liv finnes rundt oss over alt. Det påpekes i tv-serier, reklame, bøker, bestemors livsvisdom, i bisetninger hos for eksempel Mirakel, og i ditt eget hode. Jeg har lyst til å peke for alle de som søker, samtidig som jeg selv søker.
Feiltrinn og suksesser
Selv om det alltid var meningen at Rabbagast.net skulle være noe helt annet enn fortellingen om mitt liv, så har jeg også vært bevisst på at jeg ikke ville stikke personlige erfaringer under en stol. Jeg har fortalt om feiltrinn og suksesser, alt opplevd på kroppen. Jeg er snart førti. Jeg har plenty av suksesser, og enda flere feiltrinn. Jeg vet jeg kan bidra. Noen ganger når peker på mulige veier til litt av det gode liv, så tenker jeg at jeg virker selvgod. Besserwisser. Men responsen er som regel god når den er til stede. Så kanskje akkurat det er min egen usikkerhet som snakker.
Denne bloggen har eksistert i fem måneder. Jeg har ofte vært overrasket over hvilke artikler som slo an. Ofte var det de som ikke var særlig planlagt og hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle si (slik som denne). Noen av de jeg planla nøye og hadde store forhåpninger til ble stående ukommentert. Rare greier.
Kan man trekke en konklusjon?
Bør Rabbagast.net forandre seg? Det spørsmålet har jeg sørget for å stille meg selv med jevne mellomrom. Ett eller annet sted finnes det en SWOT-analyse med riktig svar. Svaret er som regel ja. Og følger du med, kjære leser, så får du oppleve det, du også. Det skjer hele tiden, men litt etter litt.
Jeg er en sær nerd med kontrollbehov. Men jeg liker å arbeide med bloggen min, planlegge den, gjøre den bedre. Jeg liker å snakke med mennesker med rare kallenavn. Jeg liker faktisk til og med det jeg har fått til, selv om Norge aldri blir et land hvor bloggere får innflytelse i politikken med det de skriver. Jeg liker dere kjempemye. Jeg har kjærlighet nok til alle. Bare dere husker på å komme innom i morgen også.
(I går skrev jeg om hvordan man kan holde motivasjonen oppe i forhold til bloggingen sin. Dette blir en liten oppfølger).
Jeg er en temmelig rotete fyr, men jeg har erkjent det for lenge siden, og har i lang tid vært en hund etter verktøy som kan holde meg strukturert og systematisk. Finnes det ikke, så forsøker jeg å lage meg verktøy (slik som huskelisten for når du skal ut og handle dagligvarer). Da jeg kjøpte dette domenet Rabbagast.net, så kan det ikke kalles noe annet enn en vill impuls, men da jeg begynte å blogge var det med fullt overlegg. Jeg ville noe mer1 enn bare å få utløp for skrivelysten. For å holde koken, og for å ha en utvikling, bestemte jeg meg for å planlegge. Jeg kaller det en blogglogg (”glogg”?).
Jeg vet at i bloggopolis så finnes det egentlig ingen regler, og sånn må det være. Man kan skrive om hva man vil, hvordan man vil, slutte når man vil, eller ha lange pauser. I mitt prosjekt har jeg bestemt meg for å sette mål som jeg ønsker å nå. Bloggloggen min er en plan - ikke bare en som finnes i mitt kortklipte hode - men en som jeg skriver ned.
Innhold i bloggloggen
Bloggloggen inneholder:
En kortfattet SWOT-analyse
Blir muligens litt teknisk her, men dere kjenner kanskje begrepet? Strength, Weaknesses, Opportunities, Threats. Jeg har forsøkt å være ærlig og plottet inn noen stikkord under hver overskrift. Det gir meg en måte å klargjøre en del faktorer i forhold til det jeg har gjort og ønsker å gjøre.
Plan for tre eller fire måneder om gangen
Hvor mange besøk skal jeg ha, ønsket ranking på Technorati, forandringer jeg ønsker å gjøre (basert på SWOT-analysen), ting jeg ønsker å gjøre bedre (basert på SWOT-analysen), nye ting jeg ønsker å gjøre (basert på…). Jeg kan også planlegge ting i forhold til mitt eget arbeid med bloggen, eller hva som helst. De store målene (eller i alle fall store nok til å kunne nås på tre-fire måneder). Og ja, Lillebror, du er med i målsettingene mine.
Tiltak
Målene må ha tiltak som jeg har tro på skal kunne gjennomføres og bringe meg nærmere målene. Skrive mer om x, mindre om y, måter å promotere bloggen på, og så videre.
Planer må brukes
Jeg har så alt for ofte opplevd fine planer som ble lagt bort og aldri kikket i igjen, og kanskje er planlegging viktigere enn planer, men jeg har et ønske om å stadig vende tilbake til bloggloggen. Så jeg har satt en 14-dagers syklus hvor jeg kikker litt på målene og tiltakene, og skriver noen få ord om hva som skjer.
Fokus og motivasjon
Bloggloggen hjelper meg å holde fokus, og holder motivasjonen oppe. Jeg er typen til å trenge noe sånt, og jeg vet at veldig mange klarer seg uten. Men kanskje om du er litt sånn som meg, så kan en blogglogg være en smart idé? Som jeg håper det kommer fram, så behøver den ikke være veldig komplisert (min er ikke det). Men den bør
Du er satt sammen av en rekke småbiter med tomrom mellom. I tomrommene er det kraftfelter som holder småbitene sammen. Vi er alle atomer og molekyler. Det er ikke mye som skiller deg og den stolen du sitter i akkurat nå.
