Rabbagast

Verdien av et menneskeliv? 646 535 kroner i året.

Man kan ikke sette verdi på et menneskeliv, sier man jo gjerne. Men det gjøres.

Time skriver i artikkelen The Value of Human Life; $129.000 om forsikringsbransjens verdsetting (bokstavelig talt) av menneskeliv, for å kunne ta avgjørelser om det er “bærekraftig” å fortsette medisinsk behandling. Det har lenge vært en etablert standard å bruke $50.000 (rundt 250 000 NKr) som standardsum for å måle verdien av kvalitetsmessig menneskeliv pr år.

Ny utregning

Nå har økonomer ved Stanford University regnet ut at $129.000 er et mye riktigere tall - altså 646.535 norske kroner og noen få øre med kursen i skrivende stund. Tallet er utregnet ved undersøkelser av dialysepasienter. Så spørs det om økonomene klarer å overbevise forsikringsbransjen om at de bør heve standardsummen sin.

Amerikanske soldater er verdt mer - eller er de?

Times skriver også at USA verdsetter en soldat til $500.000 (ca 2,5 millioner NKr). I alle fall er det summen familiene til soldater som er drept i strid får utbetalt. Skal man spikke fliser kan man jo si at hvis man deler den summen på antall år man kan anta at en som dimmiterer levende har igjen i livet, så blir den faktiske verdsettingen pr år lavere enn den som Stanford University kom fram til.

Pris: Ingenting og uendelig

Alle forstår jo naturligvis at man ikke egentlig kan sette en verdi på et menneskeliv, men at det muligens kan være nødvendig likevel for slike som forsikringsbransjen. Verdien av et menneskeliv kan være kr 0 (i den store sammenhengen, menneskehetens utvikling, big bang, osv.) og kr uendelig i et humanistisk perspektiv.

Enkeltdelene sammenlagt

Som en fotnote kan det nevnes at den konkrete verdien av grunnelementene og mineralene som kroppen vår er bygget opp av vil variere avhengig av børsmarkedet, men ligger på rundt $4,50, altså bortimot kr 12,50. Den mest verdifulle enkeltbestanddelen vil i så fall være huden. Prisen er altså ikke særlig høy. Da er det bedre å se på kroppen fra en donors synsvinkel, for når man legger sammen potensiell verdi på det åpne marked av lunger, beinmarg, hjerte og til og med DNA, kommer vi i opp i mer enn $45 millioner dollar!

Hipp hurra, der har du 225,5 millioner kroner som du aldri får brukt til noe vettugt om du bestemmer deg for å cashe inn organene dine!

Posted in Natur, Vi mennesker | No Comments »

Ta personlighetstest på Rabbagast.net

I det du trykket på lenken registrerte en sensor i tastaturet personlige opplysninger om deg. Disse ble brukt til å skape en profil som beskriver deg og dine egenskaper. Testen er svært troverdig. Her er ditt resultat:

Du er et vakkert menneske. Klart, av og til føles det ikke slik, men det er sannheten. Du er født med et enormt potensiale, og alt som behøves er at du velger å gjøre det beste du kan. Mulighetene er store for en sånn som du, et virkelig menneske. Vis kjærlighet for omgivelsene dine og deg selv, og det vil gå deg godt. Du har en indre styrke som andre kan dra nytte av. Selv om du har øyeblikk i livet som føles tunge, så kommer du til å oppleve bedre stunder etter hvert. Du har evnen til å gjøre de riktige valgene, og det er dette som kommer til å frakte deg gjennom livet.

(I alle fall tusen ganger bedre enn scientologenes.)

Posted in Natur, Vi mennesker, religion | 20 Comments »

Sats på det som er virkelig er viktig - tenk 80-20

Det er den italienske matematikeren Vilfredo Pareto som tilkjennes æren for å ha oppdaget 80/20-prinsippet. Det han oppdaget kan se ut til å være en mekanisme som opptrer på mange ulike nivåer i livet. Hva går prinsippet egentlig ut på?

Paretos 80/20-prinsipp

Pareto studerte fordeling av velferd i samfunnet, og arbeidet fram en matematisk formel på bakgrunn av det han observerte flere steder, nemlig at 20% av befolkningen eide 80% av de økonomiske godene. Senere har fagfolk på en rekke områder observert lignende trekk ved det de holder på med, som:

• 20% av kornet bærer fram 80% av avlingen.
• 20% av varebeholdningen opptar 80% av plassen på lageret.
• 20% av det du lærer på skolen står for 80% av det du får bruk for.
• 20% av den tiden du bruker på et prosjekt gir 80% av det endelige resultatet
• 20% av artiklene på Rabbagast.net står for 80% av ryet
• osv.

Det er ikke alltid slik at tallene er nøyaktig 80 og 20, de kan vise seg å være 75/25 eller 95/5, eller til og med 80/10 ettersom de to tallene måler forskjellige ting og ikke behøver å bli 100 til sammen, men prinsippet handler om at en liten del av en gitt “ressurs” fører til en stor del av “resultatet”.

Nytten av å kjenne til prinsippet

Når man er klar over prinsippet skal man kunne benytte seg av det til å sørge for mer effektivitet, hevdes det. Hvis 20% av det du spiser fører til 80% av vektøkningen, vil det være svært viktig å identifisere disse 20% slik at man kan unngå det. Hvis 20% av den tiden du er på jobb står for 80% av ditt totale bidrag til bedriften, så vil det være greit å kunne identifisere de 20% hvor du faktisk gjør noe nyttig. Så kan du jo spille kabal på datamskinen resten av tiden.

Prinsippet er oftest referert i management- situasjoner (finn de 20% av selgerne som står for 80% av inntektene og gi dem lønnsforhøyelse) og i varesalg (20% av kundene står for 80% av omsetningen), men kan altså med hell brukes også i andre situasjoner.

I en senere artikkel skal vi gå nærmere inn på hvordan man kan dra nytte av kjennskapen til Paretos prinsipp.

Posted in Det Gode Liv, Natur | 3 Comments »

Trimtips for toppetasjen

Vi hadde ærlig talt ikke vært særlig mye tess uten den, men likevel er vi ikke alltid like flinke til å ta vare på den. Jeg snakker om de små grå, nøtta, tiende etasje - altså hjernen. Her er tipsene for å holde den i god form:

Ti tips for hjernegym

Rabbagast.net har tidligere skrevet litt om hvilken mat som er den beste for hjernen din, samt viktigheten av å bygge opp den kognitive reserven. Herved viderebringes også San Francisco Chronicles ti tips for hvordan trimme hjernen:

1. Vær oppmerksom på at du ikke er noe uten hjernen din, og at den også trenger å holdes ved like.
2. Det som er godt for hjertet ditt er også godt for hjernen din. Søk aktiviteter som forebygger hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og slag og du minsker også risikoen for Alzheimers.
3. Bry deg om vekta, blodtrykket, kolesterolnivået og blodsukkeret. Hold tallene innenfor det som er anbefalt.
4. Mat hjernen din med mindre fett og mer antioksydantrik mat (fisk, bladgrønt, helkorn og nøtter).
5. Trim kroppen for å holde hjernen i form. Fysisk aktivitet stimulerer blodgjennomstrømningen, som er med på å hjelpe nye hjerneceller fram.
6. Hold hjernen aktiv. Les, skriv, lek, gjør oppgaver, kryssord, rebuser, og fortsett å lær nye ting.
7. Vær sosial og knytt kontakter med andre mennesker.
8. Forebygg hodeskader. Bruk bilbelte, hold trappa ryddig så du ikke faller, og bruk hjelm når du sykler.
9. Bruk hodet. Ikke røyk, kutt ned på alkholen, og ligg unda narkotika.
10. Tenk framover. Gjør noe i dag for å beskytte deg selv i morgen.

Begynn allerede nå

Du kan begynne allerede nå, ved hjelp av denne listen over nettsider som hjelper deg med hjernegymen. Det kan kanskje hjelpe å ha en liten sjekkliste for hver dag, noe i retning av

• Har jeg gjort noe i dag for å holde kroppen ved like?
• Har jeg snakket med andre mennesker i dag?
• Har jeg spilt spill eller løst problemer i dag?
• Har jeg lest eller skrevet noe i dag?

Har du noen egne tips eller andre vinklinger? Del gjerne!

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 4 Comments »

Kan atomkraft være løsningen på verdens miljøproblemer?

Husker du at Al Gore fikk fredsprisen for rundt en måned siden? Husker du at det var en til som Gore delte prisen med? Husker du hvem han var eller hva han het?

[Ups - videoen laga tull for hele nettstedet, så jeg tok den bort. Du finner den her.]

Vel, han het altså Rajendra K. Pachauri og er leder for FNs klimapanel - som jeg vet du har hørt om. I dag er han tilbake i Norge for å holde foredrag både i Stavanger og Oslo. Pachauri er omstridt mange steder på grunn av sin frittalende stil, og fordi han, til den generelle miljøbevegelsens bekymring, er forkjemper for atomkraft.

Fordelene med atomkraft er naturligvis at moderne velkonstruerte atomkraftverk i utgangspunktet er utrolig rene, og har ingen utslipp til atmosfære slik for eksempel kullkraftverk har. Ulempene har fått mange land til å avstå, nemlig at avfallsproduktet er problematisk både å lagre og frakte trygt. Og når noe går galt ved atomkraftverk er som kjent konsekvensene svært store.

I dag kl. 17.15 kan du få dr. Pachauri til å svare på spørsmål fra deg, om du skriver dem inn på engelsk og på forhånd her. Etterpå skal du kunne se foredraget på Dagbladet TV.

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 4 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 6: Den sjette sans

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er sjette del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Den sjette sansen.

Seriøst?

Du trodde kanskje denne artikkelserien var over etter fem sanser, men der tok du feil. Da glemte du det som populært kalles den sjette sansen. Men hva er nå det? spør du kanskje? Kontakt med åndeverdenen? Tankelesing? Synskhet? Snakker vi Tv Norge her, eller, for dette må da være bare bambus?

Hjernens mysterier og sansene som spiller på lag

Spiderman har sin edderkoppsans som advarer ham om noe farlig som er i ferd med å skje. Hvordan denne virker forklares vel egentlig ikke noen steder, men alle har vi vel opplevd i blant at vi får noe “på følelsen”. Det trenger ikke å være snakk om hverken engler, ånder eller noe annet metafysisk. Kanskje dreier det seg rett og slett om at de vanlige sansene dine oppfatter mer enn du aner, og at de spiller på lag på måter som du ikke kunne ha forutsett. Det, og et nyoppdaget område i hjernen som tydelig brukes som et slags faresenter; som summerer ulike inntrykk, små og store, veier dem kontinuerlig opp mot hverandre og avgjør om det finnes tegn til at noe livstruende er i ferd med å skje. Den er velutviklet hos dyr, denne sansen, og sørger for at de f.eks. søker unna stranden i god tid før en tsunami rammer.’

Den løse skruen

Men mennesker kan også bruke sin sjette sans. En slik historie handler om unggutten som hadde kjøpt seg ny motorsykkel. Hver dag kjørte han en lang tur på motorsykkelen sin, men snart begynte han å få merkelige drømmer om natten. Han drømte at han var i en ulykke med kjøretøyet sitt. Flere netter på rad hadde han denne rystende drømmen, og den så ut til å bli bare sterkere og mer levende for hver natt. Etter en ukes tid med mareritt, satte han seg ned og undersøkte motorsykkelen sin nøye. Da oppdaget han til sin forskrekkelse at en skrue var i ferd med å løsne fra en viktig del av motorsykkelen. Hvis den hadde falt av i fart, hadde det kommet til å gått ille med sjåføren. Hvordan kan noe slikt skje? Tilsynelatende er det noe overnaturlig i spill her, men en annen forklaring er at den løse skruen har laget en lyd eller forårsaket en vibrasjon i motorsykkelen - ikke noe unggutten oppfattet bevisst, men underbevisst. Hjernen hans hans hadde kanskje oppfattet dette som en økende mulig trussel, og sørget for å bringe dette som en nesten uforklarlig bekymring opp til bevissthetens overflate.

Den sjette sansen kan altså vise seg å være bare hjernen vår som er på vakt. Eller kanskje du heller velger å tro på engler og ånder? Uansett skal man ta hensyn til innskytelser, intuisjon og drømmer. Det kan hende at de forteller deg noe viktig.

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

5. Smakssansen

Posted in Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Sammenhengen mellom optimisme og helse

Ikke bare ser optimisme ut til å være innbakt i den menneskelige hjerne, men den kan vise seg å være en egenskap som har stor betydning for helsa di.

Evolusjon og optimisme

Evolusjonen har gitt oss optimismen, sier forskerne. Det kan se ut som om høye håp for framtiden har vært svært viktig for menneskehetens utvikling. Å tro på noe positivt motiverer oss til å planlegge for framtiden i stedet for bare å trekke på skuldrene og sette oss ned og vente på at alt skal gå i vasken. Vi har en tendens til å tro at vi skal ha mer suksess og leve lenger og bedre enn gjennomsnittet, og vi underkjenner gjerne muligheten for at ting skal gå galt - sykdom, skilsmisser, og andre problemer.

Optimisten overlever

Optimisme er visstnok fundamentalt biologisk og nevrologisk, og gjør oss i stand til å handle i forhold til livene våre. Ettersom vi tror at alt kommer til å gå bra, har vi beveggrunn for å planlegge framtiden, og aktivt gjøre noe i forhold til den. Forskning viser for eksempel at kreftpasienter som tross alt ser positivt på mulighetene for å bli friske, faktisk har større sjanse for å bli det. De ser et poeng i å spise sunnere, kutte ut røyken osv. Mer negative mennesker har rett og slett større sjanse for å bukke under.

Pessimisme og depresjon

Ellers er det påvist en sammenheng mellom pessimisme og depresjoner - og det høres kanskje logisk ut? I alle fall er det de samme delene av hjernen vår som er i bruk i begge tilfellene. Motsatt ser man i undersøkelser en overraskene konsistens i forhold til at positiv tenkning faktisk sitter i en spesifikk del av hjernebarken, noe som tyder på at optimisme er en grunnleggende egenskap ved det å være menneske.

Konklusjon

I forhold til optimister og pessimister så kan vi altså kort og populistisk konkludere med:

• Er du optimist så har du en sjans.
• Er du pessimist så får du som regel rett.

Les mer om temaet i Newsweek-artikkelen This Is Your Brain on Optimism.

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Zen på søndag: Zen og kvantemekanikk

Det er kanskje et fortvilet skudd i natten å forsøke å bringe zen og vitenskap sammen. Like fullt er det enkelte som forsøker, og når man forsøker å sette seg inn kvantemekanikk, kan man ikke nekte for at det er ting som høres veldig likt ut.

“I det samme du sier noe om en ting, så er du på viddene”, sier et zen-ordtak (røft oversatt). I kvantemekanikken heter det: “Med det samme du observerer noe, så endrer du det”. Slik som Schrødingers katt.

Schrødingers katt

Erwin Schrödinger står bak tankeeksperimentet om katten i boksen. Eksperimentet demonstrerer det merkelige og paradoksale ved kvantemekanikken.

I en metallboks som kan lukkes putter vi et radioaktivt atom. I løpet av tiden eksperimentet varer, f.eks. en time, har atomet 50% sjanse for å brytes ned. En detektor installeres i boksen, som er i stand til å registrere om atomet brytes ned eller ikke. Denne står i forbindelse med en flaske med gift, og er laget slik, at om atomet brytes ned, knuses flasken og giften slippes løs inne i boksen. En katt settes ned i boksen og boksen lukkes. Hvis atomet brytes ned, vil giften slippes løs og katten dø.

Vi kan ikke vite om katten er død eller levende uten å åpne boksen, og i følge kvantemekanikkens teorier befinner katten seg i en mellomposisjon mellom død og levende. Helt til vi åpner boksen for å observere - da vil den være enten død eller levende. Det er et kvantemekanisk prinsipp: Når du observerer noe, så påvirker du det. Og først når boksen åpnes og noen titter inni brytes mellomposisjonen.

Det blir rarere - kvanteselvmord

Nytt tankeeksperiment: Vi rigger en pistol til en maskin som måler rotasjonen til en kvantepartikkel. Hver gang man trykker på avtrekkeren på pistolen, så måles partikkelen. Spinner partikkelen med klokken vil pistolen avfyres. Spinner partikkelen mot klokken vil den klikke. Nå sier kvantemekanikken at en partikkel i utgangspunktet ikke går i den ene eller andre retningen, men alle retninger samtidig - mellomposisjon. Og at den ikke eksisterer hverken her eller der, men flere steder samtidig. Når vi måler, derimot, vil denne mellomposisjonen brytes. Så setter man seg ned foran pistolen og trykker på avtrekkeren har man altså 50% sjanse for å overleve.

Men en teori hevder at hver gang avtrekkeren trykkes inn, vil verden dele seg i to alternative varianter. En hvor partikkelen roterer mot klokken, og du overlever, og en hvor partikkelen roterer med klokken, og du dør. Faktisk, hevder teorien, så oppstår det nye alternative varianter av vår eksistens hver gang en situasjon har forskjellige mulige utfall. Men han som sitter foran pistolen og nettopp har hørt et klikk er uvitende om at i et alternativt univers har han nettopp trukket sitt siste åndedrag.

Hvorfor forstå bæra?

Jeg vet; hjernen koker nå. Og muligens har ingen helt forståelse av kvantemekanikk (jeg har det i alle fall ikke!), og sannsynligvis er det ingen som helt forstår zen (ikke det heller). Hvordan kan noe eksistere og ikke eksistere? Hvordan kan en zen-lærer hevde at det er du som observatør av en ting som bestemmer tingens eksistens. Nils Bohr sa at den som ikke sjokkeres totalt av kvanteteori har ikke skjønt bæra, og det samme sier man om zen.

Så jeg antar at jeg har ikke skjønt bæra av noen av delene. Men det er greit. For jeg vet at når jeg ser på lyset fra gatelyktene utenfor vinduet, så handler det om kvarker og fotoner og zen - men også om at veien blir opplyst sånn at man kan komme seg til og fra naboen uten å havne i grøfta.

Posted in Natur, Zen på søndag | 9 Comments »

Slankekuren som holdt hva den lovet

En gang kunne jeg spise hva jeg ville. Men så skjedde det noe. Kroppen endret på reglene en gang midt i tjue-årene og begynte å lagre på ting som tidligere hadde blitt brent opp. Sånt erkjenner man gjerne et tiår senere.

Tidligere forsøk

Og erkjennelsen har jeg hatt flere ganger: Jeg er for tjukk. Flere ganger tidligere har jeg forsøkt å slanke meg, og det har alltid krevd stor viljestyrke og stahet, og medført sult og ubehag. En gang forsøkte jeg bare å spise mindre og holde meg unna sånt som jeg visste var usunnt og fetende, og det funket. En gang telte jeg kalorier og trente samtidig, og det funket. Jeg la på meg igjen etter disse forsøkene, men jeg hadde i alle fall bevist for meg selv at jeg kunne gå ned i vekt ved hjelp av - som sagt - sult og ubehag, og plenty av viljestyrke.

Løftet til Dr. Atkins

For litt over en måned veide jeg meg og fant meg igjen på feil ende av 90-tallet. Jeg er litt over 1.80 og en røslig kar, men jeg syntes 99 kg var litt i overkant. Så jeg bestemte meg for å prøve på ny, og begynte med å få tak i boka til Dr. Atkins, for han hadde jeg hørt om, og var klar over at han hadde noe annet å by på enn det de konvensjonelle metodene.

Løftet til den gode doktoren var som følger: Følg mine regler i minst fjorten dager og du kommer til å merke så store resultater at du ikke vil ha lyst til å slutte.

Induksjonsfasen

Vi snakker om en av flere etapper i metoden til doktoren her, selve introduksjonen: Induksjonsfasen. Ettersom Atkinsmetoden handler om å unngå karbohydrater, ikke kalorier, så er disse fjorten dagene (minst) stort sett totalt uten noen form for brød, pasta eller sukker. Faktisk inneholder reglene for induksjonsperioden en liste over mat du har lov til å spise, og selv om man kan spise bort i mot ubegrenset kjøtt, fugl, fisk, skalldyr og egg, så er det nå ikke så veldig mye der. Kaffen måtte bort, og alkohol skulle heller ikke røres i induksjonsfasen.

Jeg tenkte at dette egentlig var klare og greie regler, og hvis jeg ikke merket den lovede effekten i løpet av de fjorten første dagene, så kunne jeg trygt forkaste metoden som humbug - eller i det minste som noe som ikke passet for meg og min kropp.

Karbofob

Nå er jeg selvfølgelig frelst. Jeg lot min induksjonsperiode vare i en måned, dobbelt så lenge som minimum, og har mistet nesten ni kilo på denne tiden. Fire av disse kiloene forsvant den første uken! Nå er jeg over på neste fase, hvor jeg gradvis skal tilføre karbohydrater til kostholdet mitt - kontrollert og i små porsjoner om gangen, for slik å finne ut hvor mye karbo jeg kan innta uten å gå opp i vekt igjen. Jeg føler meg sunnere og friskere. Jeg får kommentarer og komplimenter. Best av alt - jeg kan kle på meg klær som lenge har vært for små.

Sjeldnere sulten

Som sagt, så har jeg gått ned i vekt tidligere, men aldri med så lite besvær som nå. Jeg er sjelden sulten. Jeg spiser bacon med god samvittighet. Det eneste som kreves er litt planlegging av måltidene - og at man setter seg inn i teorien bak denne dietten. Jeg tror det kan være lettere å adoptere Atkinsmetoden som livsstil enn noen av kaloritellemetodene, nettopp på grunn av dette. De som går rundt sultne, og som overlever nesten på viljen alene, er ofte dømt til å sprekke, tror jeg.

Jeg er klar over at det finnes en del kritikk av metoden, og jeg er også helt på det rene at det beste kanskje er generelt sunt kosthold kombinert med trening, men jeg kommer ikke over hvor effektivt den har fungert så langt. Noen som har samme eller andre erfaringer? Synspunkter?

Sjekk ut mer om Atkinsmetoden eller les om Lillebrors alternative metode.

Posted in Det Gode Liv, Natur | 9 Comments »

Hvilken type tenker er du?

BBC har en greie gående på Leonardo Da Vinci, og i den forbindelse gir de tilfeldig forbisurfende muligheten til å ta en liten test for å finne ut hvilken personlighetstype de er. Jeg tenker “musikalsk”, sier testen, i lyd, rytme og melodi. Jeg er sensitiv til rytmen og lyden av ordene i tillegg til innholdet. Jeg føler også at det er en sterk sammenheng mellom musikk og følelser.

Klart det er en sterk sammenheng mellom musikk og følelser. Jeg er av den mening at musikk er en av de få ting i verden vi kan referere til som magi¹. Musikken kan sette oss i transe, den kan få oss til å glemme, den kan få oss til å føle, og den kan sette oss i bevegelse. Den kan roe og opphisse oss. Den kan forføre og irritere.

Så testen har åpenbart avslørt meg. Hva med deg? Hvilken type tenker er du? Ta testen her.

1. Merknad til meg selv: Skriv om virkelighetens magi. [↩]

Posted in Natur, Snylteblogging | 9 Comments »