Archive for the ‘Natur’ Category
fredag, september 7th, 2007
Mennesker er rare, som jeg har slått fast ofte. Ingen kan vel benekte at hodene våre fungerer på overraskende og forvirrende måter. Tenk deg hvis noen i din vennekrets plutselig begynte å snakke om en felles bekjent, og sa “Det er ikke sant at han er homo”. Hvis du aldri hadde tenkt på den felles bekjente som homofil, ville du ikke begynt å dyrke den tanken littegrann? Selv om uttalelsen var en nektelse. Slik fungerer faktisk hjernen.
Problemer med å bekjempe myter om influensa
Washington Post skriver i artikkelen Persistence of Myth Could Alter Public Policy Approach om problemen som det føderale organet for sykdomskontroll (CDC - Center for Disease Control and Prevention) fikk etter å ha publisert et hefte som hadde som mål å bekjempe vanlige myter om influensa. Måten det ble gjort på, var at kjente påstander om influensa ble sitert, og deretter enten bekreftet eller falsifisert. I en senere undersøkelse ble det påvist at mange av de mytene som heftet skulle bekjempe faktisk ble forsterket i mennesker i målgruppen. Tre dager etter å ha lest teksten husket 40% det slik at mytene var sanne.
Det er ikke sant at Per er homo
Enkelte myter har en tendens til å bli værende i en befolkning. Som at Saddam Hussein hadde noe med terroristaksjonen 9/11 å gjøre. Grunnen kan være at vi oppfatter “grove” sammenhenger. Jo oftere vi putter Saddam Hussein og 9/11 i samme setning - selv om setningen er “Saddam Hussein hadde ingenting med 9/11 å gjøre” - jo enklere er det å se en sammenheng mellom de to. Setningen “Det er ikke sant at Per er homo” lager en tilknytning mellom elementene “Per” og “homo” som er sterkere enn den faktiske meldingen. Spesielt hvis setningen gjentas.
Repetisjon
Repetisjon ser ut til å være et nøkkelelement. Jo flere som lager en tilknytning, dess enklere blir det for noen å tro på den. Det er selvfølgelig hjernen som forsøker å forenkle informasjon. Den er god til å bringe fram en dato når vi tenker på en venns bursdag, eller til å hente fram PIN-koden når vi tenker på bankkortet. Derfor legger den for enkelte Saddam Hussein på bordet når de tenker på 9/11. At man hører det samme fra samme kilde kan ha samme effekt som om man hører det fra forskjellige kilder. Dette kan åpenbart brukes av folk som ønsker å manipulere.
Ny påstand i stedet for benektelse av en gammel myte
Så i stedet for å forsøke å bekjempe en myte ved å bruke “ikke” bør man finne en måte å komme med en påstand som egentlig ikke refererer til den gamle myten. “Osama Bin Laden sto bak 9/11″, “Per er så hetero som man kan bli”. Ikke “Jeg hadde selvfølgelig ikke sex med ham”, men “Neida, jeg gikk rett hjem og sov søtt helt alene”.
Fotnoter:
Posted in Natur, Vi mennesker | No Comments »
torsdag, august 9th, 2007
Av og til tenker jeg på når jeg blir gammel. Jeg mener, ikke sånn 40 år gammel, men 70 år gammel. Når jeg liksom kan si “oss eldre”.
Alle fordelene
Det som pleier å skje er at jeg først ser for meg alle fordelene: Jeg slipper å gå på jobb for å tjene penger, og kan utfolde meg i alle mulige private prosjekter. Jeg kan sitte på verandaen eller i kjøkkenvinduet og drikke min deilige kaffe uten stress og uten at noen forventer noe av meg. En herlig tid i livet mitt.
Realiteten slår inn
Det neste som skjer er jeg blir nummen av følgende erkjennelse: Det er en god sjanse for at jeg tvert i mot er nødt til å ligge til sengs og ha en hjemmehjelp som kommer for å snu meg hver sjette time. Glem kjøkkenvinduet eller verandaen. Huset mitt er ikke bygget for rullestol.
Eller enda verre: Jeg rammes av Alzheimers eller helt vanlig aldersdemens og klarer ikke å nyte kaffen foran kjøkkenvinduet, for jeg bekymrer meg for hvor ungene er - uten å huske på at de har flyttet ut for lenge siden, og nå har sine egne familier, og når de ringer så forstår jeg ikke hvem det er jeg snakker med, og hvor er nå ungene? Har de gått for å leke i fjæra? Håper de ikke blir våte på føttene… og hvem er det jeg snakker med igjen? Hallo? Hallo?
Marerittvisjonen slår inn hver gang jeg tenker på hvor fint det skal bli å pensjonere seg, og den ødelegger alt. Det verst tenkelige scenariet er at hjernen skal svikte - rullestolen kan jeg takle, og min sykepleierkone kommer til å leve mye lenger enn meg og være oppegående mye lenger, så hun kan nok ta seg av meg. Men hun kan ikke gjøre noe om sinnet mitt flyr til La-la-land.
Hjernen har en reserve
Heldigvis kan jeg forberede meg. På samme måte som jeg kan forberede kroppen min på å bli gammel - unnskyld, eldre - ved å trene, spise sunt osv, så kan jeg forberede hjernen min. Og jeg er egentlig mest redd for den.
I artikkelen Build Your Cognitive Reserve - Yakoov Stern på Sharpbrains.com beskriver Dr. Stern hva som skjer med hjernen din når du blir eldre på denne måten: Du har en kognitiv reserve som trer inn når du blir gammel. Noen har mye, noen har lite - det avhenger av genene dine. Når du har brukt opp reserven din begynner hjernen å brytes ned raskt.
Med andre ord: Et sted der framme har vi et fossefall, og alt går greit helt til vi kommer dit. Men når vi tipper over det kritiske punktet så går det kjapt og fatalt nedover.
Man kan forberede seg
Hvor stor din kognitive reserve er, er som sagt delvis bestemt av genene dine, det du har arvet fra dine forfedre. Du kan sannsynligvis tenke på dine beste- og oldeforeldre for å forsøke å finne ut hvordan det ser ut på kontoen for din mentale aldersreserve. Poenget med artikkelen i Sharpbrains.com er at arv ikke er det eneste som bestemmer størrelsen på denne reserven. Du kan gjøre noe selv, også. Forskning viser at du kan effektivt øke reserven din, og utsette punktet hvor det tipper over.
Nøkkelpunkter
Dr. Stern nevner en del nøkkelpunkter for å holde hjernen sin frisk lengre:
- Sunt kosthold
- Trening
- Utdanning
- Aktivisering av hjernen
- Et variert sosialt liv
- Lesing
- Besøke venner og familie
- Gå på kino eller restaurant
- Spaserturer
- Være i naturen
Med andre ord: Leve et så variert liv som mulig, holde seg i god form og søke ulike former for stimuli.
Nåh… hvor la jeg nu brillene mine..?
Posted in Det Gode Liv, Natur, Snylteblogging | 16 Comments »
torsdag, august 2nd, 2007
Latter er egentlig et underlig fenomen. Forskerne har ikke helt klarlagt hvorfor vi ler, men sier at noe så universelt som latter må være svært viktig for menneskehetens overlevelse. Uviktige ting har hatt en tendens til å bli skrellet av i løpet av evolusjonen. Du har ikke hale lenger, har du vel? Men latter har du.
En god latter forlenger faktisk livet
Vi vet at latter spiller en rolle i sosiale sammenhenger - som smurning, rett og slett. Når man ler sammen med fremmede er man mer tilbøyelig til å godta dem og selv bli godtatt. Og at “en god latter forlenger livet” er slettes ikke bare en velkjent klisjé. Det er harde fakta:
- Latter understøtter immunsystemet ditt, og er dermed med i kampens forsvar mot infeksjoner og sykdommer.
- Latter er med på å redusere mengden stresshormoner. Hvis du kan le når du er stresset vil det hjelpe deg. Stresshormonene kan over tid være med på å svekke immunsystemet ditt slik at du blir mer utsatt for sykdommer.
- Latter er med på å bedre blodomløpet i kroppen din, ved at blodårene utvides. Da blir sjansen bl.a. for slag mindre.
Le når du vil - og når du trenger det mest
Men det er vanskelig å le på kommando, sier du kanskje? Har du prøvd? Hvis ikke, forsøk en gang når du er alene på badet eller i bilen. Gjerne når du er superstressa. Se på deg selv i speilet og si noe teit: “Nei, så søt du er i dag!” eller “Jeg blir så glad inni meg!”. Kanskje til og med rope “Her blir det liv! Rai! Rai!”
Ta deretter tak og le høyt. Klart det er falsk og dumt til å begynne med, men når du først har begynt er det ikke så vanskelig å la seg rive med. Den dumme, falske latteren har en tendens til å sette i gang den ordentlige sunne latteren.
Den sosiale latteren
Og i andre situasjoner, når du av en eller annen grunn kjenner latteren boble: Ikke stopp den. Det spiller ingen rolle om du er sammen med fremmede mennesker. Alle liker en som ler - det er muligens det som har vært meningen med latter helt siden tidenes morgen. Ingen føler seg truet av den leende. Du får folk til å smile og se på deg, og det er jo ikke så ille.
Bare le tilbake til dem og rop “Her blir det liv”, så kan du ta deg pokker på at en eller annen svarer “Rai! Rai!” og begynner å le sammen med deg!
.
Posted in Det Gode Liv, Lykken er..., Natur, Vi mennesker | 8 Comments »
onsdag, juli 25th, 2007
To tredjedeler av kroppen din består av vann. Alt vann på Jorden, inkludert den som vi mennesker består av, er del av en stor syklus. Ingenting blir borte, ingenting kommer til. Vannet vi har på Jorden har vært en grunnleggende faktor i utviklingen av selve livet. Du og jeg hadde ikke vært her om det ikke hadde vært for vannet. Men hvor kom vannet fra?
En av teoriene - for det er flere - er at Jorden på et punkt, la oss si fire milliarder år siden, ble bombardert av meteoritter som hadde sitt utgangspunkt i asteroidebeltet lenger ut i solsystemet. Disse består, som alle vet, av en stor andel is - som smeltet og ble til vann her hos oss. Det finnes mer og mer is jo lenger man kommer ut i solsystemet, så det er sannsynligvis der det kommer fra. I alle fall ble ikke vannet til i den intense varmen nær midten av den enorme støvskyen som etterhvert ble til solsystemet.
Det synes jeg er en fascinerende tanke, og jeg hadde bare lyst til å dele den med deg. To tredjedeler av kroppen vår består av vann. En gang var dette vannet isklumper som seilte stille av gårde langt ute i solsystemet. Du var en del av dette. Og jeg var en del av dette. Lukk øynene og se for deg oss to den gangen. Så stille det må ha vært.
.
Fotnoter:
Posted in Natur | 5 Comments »
tirsdag, juli 24th, 2007
Jeg har tidligere skrevet om menneskets fascinerende natur (f.eks. i Moral vs. kjølig analyse, En pappa er en mann som ikke har noe å tape, Kjærlighet og ekteskap: Bedre for mannen enn for kvinnen, og Når vi går i flokk). Nå kan Rabbagast.net melde, via Psychology Today, at mannens overgangsalder er en myte. Heldigvis, holdt jeg på å si.
Myten om mannens overgangsalder
Overgangsalder, menopause, førtiårskrise. Vi vet at kvinner har overgangsalder, og det har fra enkelte hold blitt påstått at menn har en tilsvarende. Kvinners overgangsalder kjennetegnes av at de mister menstruasjonen og ikke lenger er fruktbare. Menns har etter sigende best kunne kjennes igjen på den nye motorsykkelen som kjøpes inn. Men mens kvinners overgangsalder er et biologisk faktum, så er altså menns overgangsalder en myte.
Politisk ukorrekte sannheter om menneskenaturen
Det er i artikkelen Ten Politically Incorrect Thruths About Human Nature i Psychology Today at dette avsløres. Mannen endrer sin atferd - men kun i forhold til kvinnen han lever sammen med. Motorsykkelen blir innkjøpt når kvinnen har sin overgangsalder, fordi hun har det. Det har naturligvis med sex og forplantning å gjøre, på samme måte som alt annet. Mannen putter opp “reklameskilt” beregnet på yngre og forplantningsfulle kvinner. Hei, her er jeg. Jeg har motorsykkel. Jeg er viril.
Vi er polygame av natur
Det er ikke særlig politisk korrekt, men sånn er vi menn. Ellers i den svært interessante artikkelen kan man lese om at mennesker av natur er ganske polygame (foretrekker flere partnere) og at det vanligste opp gjennom menneskehetens historie har vært at menn har hatt monopol på flere kvinner (polygyni), ikke omvendt. Men kulturer hvor polygyni er mer anerkjent fører til at flere menn havner utenfor (de som ender opp uten kvinner når noen andre har overtatt monopolet), og en konsekvens av dette er mer vold og kriminalitet - og derfor er de fleste selvmordsbombere muslimer.
Og menn liker blonde kvinner, og brunetter vil helst være blonde kvinner, og pene mennesker får døtre. Alt avsløres, enten du liker det eller ikke, i Psychology Today.
.
Fotnoter:
Posted in Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 8 Comments »
tirsdag, juli 17th, 2007
Det er Lifehack.org som skriver om de ni egenskapene hjernen har som du muligens ikke var klar over, i artikkelen Nine Brain Quirks You Didn’t Realize You Had. Her får du oversikten på norsk, samt Rabbagast.net sine forslag til hvordan du best kan utnytte denne kunnskapen.
1. Korttidsminnet ditt har 7K
I alle fall hvis K betyr kolli. Poenget er at du maksimalt har plass til syv ting (egentlig fra fem til ni, men syv er gjennomsnittet) i korttidshukommelsen din.
Det er nyttig å være klar over dette, så forsøker du i alle fall ikke å overanstrenge korttidsområdet i hjernen din. Lag sammenhenger som er enklere å huske. Mobilnummeret ditt har f.eks åtte siffer, men hvis du kombinerer tallene to og to, får du fire mulige årstall som kan knyttes til begivenheter eller mennesker. Det er lettere å huske fire begivenheter enn åtte tall. Eksempel: Mitt mobilnummer kan deduseres ut fra følgende mennesker: Kong Haakon, president Kennedy, moren min og meg selv.
2. Gul-grønt er den synligste fargen.
Det er den ganske enkelt fordi den ligger midt i frekvensen for det synlige lyset. Øynene dine har reseptorer for blått, grønt og rødt, og gul-grønt er den fargen som når best fram til så mange som mulig av dem samtidig.
Hvordan bruke denne kunnskapen? Vel, enkelte byer har begynt å male ambulansene sine gul-grønne, men det er ikke sikkert du har lyst til å forandre farge på de tingene du ikke vil miste. Du kan jo se etter et nøkkelknippe med et stort gul-grønt vedheng, så vil det være lettere å finne dem igjen.
3. Underbevisstheten din er smartere enn du er.
Forskere viste komplekse mønstre på dataskjermer til forsøksobjekter som gradvis ble flinkere og flinkere til å forutse mønsteret. Underbevisstheten deres fanget det opp og ble etter hvert bedre til å kjenne det igjen. Men når de senere ble spurt om hvordan mønsteret var, klarte de ikke å forklare det. Dette er selvfølgelig det underbevisstheten skal brukes til, og vi bruker den f.eks. når vi kjører bil. Vi tenker ikke bevisst over særlig mye av det vi gjør - det bare skjer.
Det betyr at når du har glemt pin-koden din på supermarkedet og en gretten kø bak deg begynner å klage, så kan du la underbevisstheten trå til. Forsøk å “glem” hva du gjør; snakk med ekspeditøren eller se fraværende ut av vinduet mens du drar kortet og lar fingrene trykke den koden underbevisstheten husker selv om du har glemt den. Ofte funker det.
4. Du har to nervesystemer.
Det ene kontroller handlinger, og tar seg av det vi kjenner som flukt-eller-slåss-atferd. Det andre tar seg av avslapning og regenerering av kroppen. Enkelt sagt: Et utadvent og et innadvent.
Hvis du er klar over dette kan du begynne å observere de to nervesystemene komme i konflikt med hverandre når mennesker er under press, men forsøker å holde seg rolige - f.eks. når noen lyver. Egentlig har de mest lyst til å stikke av, men de tvinger seg selv til å stå i ro. Det utadvendte nervesystemet starter likevel produksjon av svette, spenner musklene, og fører i det hele tatt til ulike synlige signaler på at noe er galt.
5. Hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning.
Det er måten hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning som er spennende. Ut i fra noen gitte forutsetninger ser det ut til at forsøkspersoner nesten konsekvent velger det resultatscenarioet som inneholder flest detaljer. Jo flere detaljer vi får servert om en hendelse, dess mer sannsynlig tror hjernen vår at det er.
Dette kan du bruke når du skal lyve. “Joda, du sa at du skulle slutte å røyke. Jeg husker det så godt, for det var så fint vær den dagen, og jeg tenkte at det var en fin dag å bestemme seg for noe sånt på. Du hadde den røde skjorten på, den som du fikk av tante Anna. Odd var der, også”.
6. Vi er elendige til å huske også.
Det se altså ut til at mange av minnene våre har vi konstruert basert på fragmenter. Det er enklere for hjernen å “foreslå” noe som har skjedd enn det er å bringe tilbake de nøyaktige minnene om det som skjedde. Det betyr ikke at minnene ikke er der, men at de er begravd dypt i det underbevisste.
Dette burde lære oss til å ha en viss skepsis til det vi tror vi husker. Spesielt hvis det er en tid tilbake.
7. Du kan ha dybdesyn med ett øye.
Dette i motsetning til en kjent myte om at det er to øyne som gir oss dybdesynet. Fenomenet “dybdesyn” skapes av hjernen vår, basert på vinkler og proporsjoner i det du ser.
Jeg kunne ha foreslått at dette gjør det enklere for oss alle å ta opp karriere som pirat, ettersom det ikke er så stor sjanse for at vi faller over bord selv om vi er enøyde, men jeg tror ikke det. Vet ikke helt hvorfor denne kunnskapen kan være nyttig, bortsett fra som en sånn trivia-ting som du kan imponere med i sosiale sammenhenger. Noen forslag?
8. Langtidshukommelsen slår seg av når du sover.
Hvis du tenker deg at du går rundt i ditt våkne liv med et blinkende rødt REC inni hodet, så er det sånn passe riktig. Når du sovner slås denne av, og opptaket slutter. Det begynner igjen når du våkner, men siden du ikke har gjort noe opptak av det du drømte befinner drømmen din seg i korttidshukommelsen når du våkner. Der blir den ikke lenge.
Skal du huske drømmen din, må du straks du våkner overføre det du husker fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Det betyr å dvele ved den på en eller annen måte - fortelle den til noen, skrive den ned, fortelle drømmen høyt for deg selv eller noe annet som kan være med på å feste den til papir eller hjernevindinger.
9. Hjernen har replay.
I tillegg til korttidshukommelse og langtidshukommelse har hjernen mulighet for gjenspilling, replay. Ikke i sakte film, dessverre, men likevel. Hjernen kan gjenta noe du først ikke trodde du oppfattet fordi du var opptatt med noe annet, kanskje en samtale i bakgrunnen hvor noen nevnte navnet ditt. Jeg kjenner i alle fall igjen dette i følgende typiske situasjon: Du møter noen for første gang, og i det du tar dem i hånden, sier de navnet sitt. Selv er du opptatt av alt dette nye, hjernen registrerer førsteinntrykk og er opptatt med det, så hva personen heter farer forbi uten at du tror du oppfatter det. Unnskyld, hva var det du sa at du het? I det personen ler overbærende og er i ferd med å gjenta navnet, så dukker det opp likevel, og i det hun sier det - så vet du det allerede.
Om vi klarer å trene opp dette, så kan vi bli mer oppmerksomme på ting rundt oss. Vi kan lære oss å si sjeldnere “hæ” og sjeldnere be folk om å gjenta ting, rett og slett fordi vi venter litt på gjenspillingen som har den aktuelle informasjonen.
Fotnoter:
Posted in Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 6 Comments »
torsdag, juni 28th, 2007
“I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.” sier §2 i Lov om friluftslivet. Det betyr at så lenge det er utmark vi snakker om, og så lenge du bare spaserer rolig og greit uten å gjøre spesielt mye av deg - så er det ingen som kan hindre deg.
Loven definerer “utmark” som alt som ikke er “innmark”, og innmark er “gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre” (§1 i samme lov).
Det spiller ingen rolle om det er noen andre enn kommunen eller Staten som eier jorda. Det spiller ingen rolle om noen kaller seg grunneier og begynner å trøble. Er det ikke gårdsplass eller tomta rundt huset? Er et ikke dyrka eller slått eller beitemark vi snakker om, eller plantefelt? Er ikke området brukt til industri av noe slag? Da har du lov til å være der. Er det helt vanlig natur som ikke brukes til noe annet enn å være natur, så har du lov til å være der. Har grunneieren gjerdet inn eller laget hindringer for å vise at han eier området? Så lenge det er utmark vi snakker om i følge lovens definisjon, så har du lov til å være der.
Det er det som er allemannsretten. Og i dag er denne retten 50 år. Det er min og din rett, og vi bør bruke den. Gratulerer med dagen!
Les mer om allemannsrette, for eksempel her eller her.
Posted in Det Gode Liv, Natur | No Comments »
torsdag, juni 7th, 2007
Tenk deg at det er krig. Du gjemmer deg i en kjeller sammen med noen andre mennesker. Fiendtlige soldater leter etter dere. En baby begynner å gråte der nede i kjelleren og truer dermed med å røpe dere. Hvis ingenting annet virker, er det riktig å ta livet av den gråtende babyen for at ikke alle skal bli tatt til fange og henrettet?
Det som skjer når du tenker over problemstillingen ovenfor, i følge forskere, er at de forskjellige delene av hjernen din begynner å “krangle” med hverandre. En del reagerer på en grunnleggende følelsesmessig måte og avviser babydrap uansett, mens en annen region av de små grå reagerer mer rasjonelt og analytisk, og kommer ganske kjapt opp med resultatet av det moralske regnestykket - at babyen må ofres.
Det er godt slike dilemmaer ikke er dagligdags kost, i alle fall ikke for andre enn kanskje helsepersonell og soldater. Men det som er spennende med konflikten i hodet vårt når vi vurderer vanskelige moralske spørsmål, er at den på mange måter avspeiler forskjellige stadier i menneskets evolusjon. Og vitenskapen hevder at den følelsesmessige/moralske delen av hjernen er den eldste. Analyser og kjølige kalkulasjoner er noe som mennesket utviklet senere.
Kanskje er det ikke så rart når man tenker etter. Det første man behøver er jo en serie instinkter som har til hensikt å ta vare på rasen menneske. At man ikke kan skalte og valte med babyer som man vil er et sånt instinkt. En dyrerase overlever ikke om den ikke tar vare på sine små, unntatt selvfølgelig i de tilfellene hvor avkommet er designet slik at det skal klare seg selv rett etter fødselen.
Andre følelsesmessige egenskaper er naturligvis slåss/stikk-responsen når man befinner seg i en situasjon som kan innebære fare for en selv. Det er den som slår inn når du står ovenfor en massemorder i et mørkt smug. Stikke av? Angripe? Og kroppen reagerer i forhold til denne responsen. Hjerterytmen øker og musklene spennes. Du trenger forresten ikke å møte en massemorder - slåss/stikk-responsen opptrer også i situasjoner som er mindre truende; når man får kritikk, for eksempel.
Denne innsikten kan brukes til mye. Når du lurer på hvorfor partneren blir sur når du ber han eller henne om å ikke drikke rett av melkepakken. Det er egentlig steinalderpartneren som blir sur. Og hvorfor kompisen din tar seg nær av at du ikke liker den nye frisyren. Det er egentlig steinalderkompisen som tar seg nær av det. Greit å vite, ikke sant? Så kan du jo appellere til den analytiske delen av hjernen deres som vet at det er sant det du sier.
Og om du noen gang skulle komme over en massemorder i et mørkt smug, eller la oss si en sabeltanntiger, så vil du være glad for at du har disse steinalderreaksjonene i hodet ditt.
Posted in Natur, Vi mennesker | 4 Comments »
onsdag, juni 6th, 2007
Forskere som studerer atferden til dyr har nå kommet med en hypotese som går ut på at aggressivitet og risikoatferd blant for eksempel fisker har å gjøre med hvordan de reproduserer seg.
Dyr har enkelt sett to framgangsmåter å velge blant når det gjelder reproduksjon. Enten kan de bruke tid på å forberede et sikkert territorum før de parer seg, eller de kan pare seg før de har funnet et sikkert territorium. Fisker som velger den siste metoden har en tendens til å utvise risikoatferd i større grad, blant annet i forhold til truende rovfisk. De har en mer aggressiv personlighet, rett og slett fordi de ikke har noe å tape. De har allerede parret seg, terningene er kastet etc.
Det er nærliggende å dra hypotesen lenger. Hvordan blir det med menneskers atferd i forhold til dette? Pappaer er attraktive, sier en velkjent myte. I alle fall er den velkjent blant pappaer. Mennesket har forandret seg mindre siden steinalderen enn miljøet rundt oss har, så derfor kan vår atferd når vi står ovenfor en sint sjef være ganske likt huleboerens atferd i forhold til en truende mammut. Vi oppfører oss gjerne på måter som var hensiktsmessige for tusener av år siden. Tilbake til pappaer. Hvis det virkelig er slik at de er attraktive blant kvinner, så kan det være fordi de har synlig bevis på sin fruktbarhet. Men hvis vi er det minste som fisken, så kan det også ha med å gjøre at pappaer har mindre å tape enn barnløse menn, og dermed opptrer med større selvsikkerhet.
Det tror jeg kan være forklaringen. Jeg er åpenbart mer selvsikker nå enn da jeg var noenogtyve, og tar nok flere sjanser i det sosiale liv enn jeg gjorde den gang . Kanskje kjører jeg fortere også, uten at jeg kan si det sikkert, men i alle fall har jeg bryskt eskortert folk ut av utesteder når de laget trøbbel, uten å tenke på at det kanskje kunne vært farlig.
Nei, du vil ikke trøble med meg. Jeg har tømt rognposen og har ikke lenger noe å tape.
Fotnoter:
Posted in Natur, Vi mennesker | 3 Comments »
torsdag, mai 31st, 2007
Kjærlighet og ekteskap er vel og bra, tenker vel de fleste. Nice work if you can get it, liksom.
Og mennesker i stabile forhold har det gjerne bedre, har vi tidligere hørt. De er sjeldnere med på de ekstreme sidene av livet; tung drikking og slåsskamper, for eksempel. Gifte mennesker har et større nettverk å søke støtte i, og har naturligvis mindre sjanse til å få seksuelt overførbare sykdommer. Og er du en mann mellom 19 og 44 som aldri har vært gift, så er det dobbelt så stor sjanse for at du dør snart som det er for gifte menn. Ingen tvil om at vi ektemenn har det kjempefint. Det er bare det at på en eller annen måte så suger vi livet ut av konene våre.
Europeiske forskere har funnet ut at belastningen med å være gift faktisk stjeler gjennomsnittlig 1,7 år av livene til fruene. Av disse 1,7 årene går 1,4 til mannen i bonus, og hvor de resterende 0,3 årene blir av er det ingen som vet, men jeg har en hypotese om at det er ungene som får dem. Gifte menn i Europa lever altså gjennomsnittlig 1,4 år lenger enn de ville ha gjort som ugifte, vel og bra, men fruene har jo all grunn til å klage! Sex er også inne i bildet. Mye sex er bra for menn, men tar i det lange løp livet av kvinner.
Jeg pleier jo å erte min egen livsledsager med det faktum at hun kommer til å bli ufruktbar før meg. Jeg kan holde det gående og lage unger lenge etter at siste toget er gått for hennes del, hvis jeg vil det, bare ikke med henne. Hva er det naturen prøver å fortelle oss? spør jeg retorisk. Og sannsynligvis er jeg inne på noe. For naturen er jo uten folkeskikk, og har ingenting i mot at jeg slipper kone og unger om noen år, og stifter familie med en ung, vakker og uendelig fruktbar tøs. Men her kommer den klassiske dikotomien natur-kultur inn i bildet. For jeg har det jo bra der jeg er, og vet jo ikke om jeg hadde fått noe bedre der jeg havnet.
Så vi ektemenn bæres da gjennom livet av våre ektefruer på en måte som gagner oss i rene bonus-år, men som sliter ca tilsvarende tid av livene til kvinnene. Vi menn trenger ikke å dra noen andre konklusjoner ut av dette enn at vi er kongene på haugen, men unge kvinner der ute må holde tunga rett i munnen.
Hvis jeg skal svikte de unge mennene litt, så kan jeg ikke annet enn rope ut varsko her til alle unge ugifte kvinner. For når du først har giftet deg sitter du i fella. Skilsmisser tærer også mest på kvinner, og å bli enke er like ille. Derfor har kvinner det best når de aldri gifter seg. Og har ganske lite sex. Da vil de bli slanke, lykkelige og leve lenge i landet.
Noen annen slutning er det vel ikke mulig å trekke?
Lenke:
Fotnoter:
Posted in Det Gode Liv, Kultur, Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 19 Comments »
