Archive for the ‘Natur’ Category
søndag, april 22nd, 2007
En mann var ute og gikk i den norske naturen. Han hadde gledet seg til denne turen lenge, og endelig var han her. Helt alene spradet han nedover en steinete sti og nøt den roen som fylte ham. Fugler kvitret, fluene summet, solen var oppe og alt var bra.
Med ett hørte mannen noen merkelige lyder bak seg. Han snudde seg og så til sin overraskelse en rasende reinokse som sto et stykke unna og glodde olmt på ham. Det var tydelig at den oppfattet mannen som en inntrenger på sine enemerker. Reinen snøftet og bøyde hodet. Geviret glinset i solen. Mannen likte ikke synet, han syntes det taggede geviret så svært farlig ut.
Så rolig som han bare klarte, forsøkte han å bevege seg unna, men det gikk åpenbart ikke fort nok. Reinoksen satte også fart, rett mot ham. Mannen fikk panikk, for dyret virket for ham å være enormt, og han hadde ikke til hensikt å la seg trampe ned eller spiddes på geviret.
I fullt firsprang bar det nedover stien, noe som var temmelig vanskelig å få til, for stien var ujevn og full av steiner og røtter, og mannen var vant til hard asfalt. Best som det var gikk han over ende, og datt så lang han var. Han datt heldigvis i myk mose, men han klarte ikke å stanse. Det gikk bratt nedover akkurat der, så han rullet en god stund uten å kunne gjøre noe fra eller til.
Så rullet mannen utfor et stup, og da han innså hva som var i ferd med å skje, grep han villt omkring seg for å finne noe å holde tak i. Det fant han, og der ble han hengende. Han kikket ned, og kunne konstatere at fallet ville ta livet av ham. Det var utvilsomt. Så kikket han opp. Han så at det han hadde fått tak i, var en liten villbringebærbusk. Den var ganske spinkel, og det var nesten et under at den holdt ham. Han hang bokstavelig talt i en tynn, tynn tråd.
Saken ble ikke noe bedre av at to lemen dukket opp på kanten av stupet over hodet til mannen. De snuste litt rundt ved rota av villbringebærbuska, og til sin forskrekkelse var mannen vitne til at de begynte å gnage på stilken. Om litt ville de to gnagerne ha spist seg gjennom stilken, og mannen ville styrte ned i den visse død.
Da ble mannen oppmerksom på noe han hittil ikke hadde sett; et stort, glinsende, rødt bringebær som hang rett ved hånden hans. Han grep etter det med den ledige hånden, plukket det, og stakk det i munnen.
Det var det aller beste han noen sinne hadde smakt!
Posted in Det Gode Liv, Natur, Zen på søndag | 2 Comments »
torsdag, april 12th, 2007
Fysikere har nå forsket på dynamikken som opptrer i menneskemengder, og funnet at man i stor grad kan tillegge massen de samme egenskapene som væske. Mind Hacks, en blogg om psykiatri, nevrologi og alt annet som foregår i hjernen, forteller i artikkelen The Dynamics of Crowd Control at denne måten å tenke på kan gjøre det lettere å forstå og forutse hva som skjer blant annet når menneskemengder kommer ut av kontroll. Selv tenker jeg at her finnes det forståelsesmåter som man kan benytte seg av når man for eksempel står i kø. Jeg forstår nå hvorfor det i klyngekøer (på vei inn i bussen) er best å stå rett mot døren. Det går saktere langs sidene, og man klarer ikke å “snike seg inn” langs bussens langside. Akkurat som sirup som renner ned i en trakt går det fortest på midten.
En annen ting dette bekrefter oppe i mitt lille hode, er at vi mennesker blir noe helt annet når vi opptrer i en mengde. Det skal ikke så mye til før det ikke lenger er hensiktsmessig å snakke om egenskapene til hvert enkelt individ, men heller egenskapene til mengden. Det samme gjelder folk i enkelte systemer, synes jeg. Noen ganger opphører de å være mennesker og reduseres til nettopp en liten del av systemet. Selvfølgelig må det være sånn noen ganger. Systemer er jo laget for å ha en funksjon, og menneskelighet kan av og til være som sandkorn i maskineriet. Hva om soldatene på slagmarken plutselig skulle begynne å synes synd på motstanderne i stedet for å skyte dem? Okei, dårlig eksempel. Det ville selvfølgelig blitt fred, og det er jo bra. Men hvordan ville det bli om vi skulle være menneskelige når vi så på sakene til asylsøkere, da? Da ville jo sikkert ingen bli sendt tilbake der de kom fra. Kanskje heller ikke noe supert eksempel. Vanskelige greier.
Jeg tror i alle fall at det er bra å være bevisst på om man er en del av et slikt system eller mengde, og handle deretter. Mere menneskelighet i administrasjoner, hierarkier og byråkratier av forskjellig slag har jeg tro på. Det gjør vi best utenom møtene. Ved å ta en kopp kaffe sammen med folk, og snakke om helt andre ting. Kanskje kan man lure byråkratene til å bli personlige?
Hvis noen sprenger en bombe mens du er ute og går i en stappfull handlegate et sted, så kan du være bra sikker på at måten du og alle andre oppfører dere på i etterkant av smellet, er totalt forutsigbart i forhold til fysikkens lover. Men spander du en øl på saksbehandleren, og du kan risikere at hele systemet bryter sammen…
Og med ett: Revolusjon!
Posted in Natur, Vi mennesker | 2 Comments »
onsdag, april 11th, 2007
BBC News Science/Nature avslører at det er ikke alle levende vesener som får lide under økte temperaturer over hele verden. I denne artikkelen fortelles det nemlig at soppen er svært så fornøyd med tingenes tilstand og hvordan vi har stelt oss til. Soppen har begynt å komme tidligere, og noen har begynt å blomstre to ganger i året. Mykologene jubler, men selv sier jeg
stopp et lite øyeblikk…
Sopp ble lenge regnet som planter. Jeg tipper mange ser på dem som planter. Men på mange måter er de annerledes, og det har ført til at forskerne har valgt å opprette et eget rike for soppen. Soppen er ikke plante, ikke dyr, men sopp. Det er mye vi ikke vet om soppen. Den har mange hemmeligheter. Mesteparten av den er mycel, som ligger under bakken. Det er bare frukten, forplantningsorganene, som stikker opp av bakken.
Hva har soppen å skjule? Er det tilfeldig at klimaet endrer seg til fordel for soppen sånn helt plutselig? Skulle ikke forundre meg om verdens statsledere, de som gikk inn for å sensure rapporten til FNs klimapanel, framskrittspartifolk osv, faktisk handler som de gjør fordi de er infisert med sopp på hjernen.
Mugg er sopp, det også, vet du. Og noe lukter rart. Muligens er det bare kjøleskapet mitt, men hva om soppen er i ferd med å ta over?
Les mer om sopp på Fun facts about fungi. Sånn at du er forberedt, bare.
Fotnoter:
Posted in Natur | 5 Comments »
