Hillary fikk kritikk for å ha prøvd å lyve på seg dramatiske opplevelser med snikskyttere, men på Jay Lenos talkshow forsøkte hun å reise kjerringa ved å innrømme feilen. Det er riktig vei å gå.
Dagbladet skriver at i innledningen til besøket hos den kjente talkshow-verten spøkte presidentkandidaten med at hun hadde hatt problemer med å komme fram, for det var problemer med snikskyttere. Hun henviser selvfølgelig til tabben hun gjorde tidligere i valgkampen da hun refererte til et besøk i Bosnia hvor hun angivelig hadde vært nødt til å flykte unna snikskyttere. Senere ble hun avslørt, og i Tonight Show forsøkte hun å rette opp feilen.
Det er utrolig viktig å ikke la en feil bli til mer omfattende feilgrep. Det verste Hillary kunne ha gjort i dette tilfellet hvor hun åpenbart enten husket feil eller prøvde å bløffe, ville vært å holde på historien. Mange mennesker, spesielt makthavere, har opp gjennom historien forsøkt seg på dette, og feilet.
Det er et skrekkens jubileum i dag. For seks år siden ble den første fangen ført inn med fotlenker og hette over hodet, i de oransje fangeklærne som vi har lært å kjenne igjen som karakteristisk for en innsatt ved Guantánamo Bay. Ikke som noen vanlig fange ved et vanlig fengsel, som har fått sin dom og avtjener straffen. Tvert i mot ble dette stedet designet som en øy utenfor all lov og menneskelighet.
“Ulovlig stridende” eller uskyldig fengslet
Anthony D. Romero skriver på Salon.com i dag om grunnene til at institusjonen må nedlegges nå, i artikkelen Our Shameful Guantanamo Anniversary. Disse grunnene skulle man tro var åpenbare for oppegående mennesker, men den amerikanske administrasjonen har sluppet unna med å gå imot all fornuft, i alle fall i den grad at Guantánamo fremdeles er i drift.
Uskyldige mennesker har vært fengslet ved Guantánamo, og er det sannsynligvis enda. Selv om Bush og Rumsfeldt har puttet betegnelsen “ulovlig stridende” på fangene, og dermed fått det til å høres ut som om alle som sitter der har blitt plukket fra en slagmark, så er dette tilfelle for svært få. De fleste har blitt overgitt i bytte mot store løsesummer. Hvordan vet vi at det er de riktige folkene?
En nedbrytende effekt
Guantánamo Bay har en nedbrytende effekt på alle prinsipper for rettssikkerhet og menneskerettigheter, ikke bare i forhold til amerikanerne selv, men også verden over. Måten amerikanerne gjør dette på, gir andre mulighet for å gjøre det samme, og argumentere på samme måte. Andre har allerede fulgt eksempelet fra Guantánamo, vel vitende om at det i alle fall ikke er fra det sterke USA at kritikken og sanksjonene vil komme.
I stedet for å stille folk som det påstås har gjort noe kriminelt for en vanlig rett, så brukes det i fangene på Guanánamo sitt tilfelle militærrett. Her har utenomverdenen ingen innsyn eller kontroll med hva som skjer. Vi vet så mye at bevis som har framkommet gjennom det som uomtvistelig må karakteriseres som tortur har vært godkjent. Vi er med andre ord tilbake i middelalderen, men uten unnskyldningen som alle i middelalderen kunne ha kommet med om de var til stede nå, at de ikke visste bedre.
Guantánamo Bay er en skamplett
Man skulle ikke behøve å komme med noen lang argumentrekke mot Guantánamo Bay og de umenneskelige forholdene som råder der. Det burde være åpenbart at stedet bryter mot all menneskelighet og er en skamplett på bildet av USA. For alle andre enn de mest konservative amerikanerne, så er det også nettopp åpenbart. Man kan ikke bare isolere mennesker i årevis og vente at det skal bli akseptert. Vi har kommet lenger enn som så i samfunnet vårt. I alle fall trodde jeg det.
Opplyste mennesker har ikke noe annet valg enn å være enig med artikkelforfatteren på Salon.com i dag: Steng Guantánamo Bay nå!
Dagens artikkel går til buddhistmunkene i Burma som med ytterst reell fare for egne liv har vandret ut i gatene for å demonstrere på ikke-voldelig vis mot det undertrykkende regimet.
Jeg vet at buddhister ofte virker smilende fraværende, i alle fall de som virkelig praktiserer religionen. Det er muligens til å forvente med et tankesett som hevder at verden består av lidelse og bare nirvana er det endelige mål. De virker rett og slett litt introverte. Hvorfor skulle de bry seg om verden rundt seg?
Det gjør de altså. Buddhismen preker nestekjærlighet, vennlighet og balanse i alle ting. Munkene i gatene i Rangoon praktiserer sin religion på en alt annet enn livsfjern måte. De har valgt å markere motstand mot militærdiktaturet i landet ved å møte opp i tusentall. Dermed viser de fram en religion som både er moderne og samfunnsengasjert når den behøver det.
Myndighetene har slått hardt til mot demonstrantene, selv om alt foregår på ikke-voldelig vis. Flere av munkene har blitt drept. Skudd har blitt avfyrt mot menneskemengdene, og det er ingen tvil om at store overgrep har blitt begått. Buddhistmunkene ses vanligvis på som moralske forbilder av befolkningen, og det er usikkert om drap av munker vil føre til ytterlige protester eller om folk kommer til å skremmes bort fra gatene. Munkene på sin side er vant til å ofre seg, og de er også trenet i kunsten å konsentrere seg om en ting i lange perioder av gangen. Nå kan det se ut som om de militære har arbeider hardt for å holde munkene i templene. Forhåpentligvis vil uroen ikke forsvinne i Burma, men med tiden føre til at et mer humant og demokratisk styre overtar i landet.
Når jeg tenker på mine egne vinopplevelser på norske restauranter, så er jeg redd for at det er flere negative enn åpenbart positive. Det var for eksempel hun som jeg obsertverte ute på kjøkkenet med den flasken rødvin jeg hadde bestilt, mens hun ristet frenetisk på den som om den var en pakke juice.
Men skal vi tro renommerte Wine Spectator så er likevel norske restauranters vinkart å foretrekke, i alle fall i nordisk sammenheng. Den høyeste kategorien er “Grand Award” hvor det ikke finnes noen fra Norden. Nest høyest er “Best of Award of Excellence” hvor det finnes ti norske, ni danske og syv svenske. Tredje høyeste kategori kalles “Award of Excellence”. Der er det syv norske, to danske og ingen svenske.
Her er oversikten over de norske restaurantene som har fått nest og tredje høyeste utmerkelse i Wine Spectator:
I min søken etter nettsidene til disse eminente restaurantene opplever jeg to ting: En plutselig trang til å drikke vin og spise god mat, og et savn etter gode vinrestauranter nordpå. Finnes de? Jeg tror det.
Kom gjerne med tips til andre restauranter som er gode på vin i Norge. Vi kan gi dem “Rabbagast.net Readers’ Award”.
Selv om hun har mange fans nordpå ble altså Siv Jensen dynket i øl mens hun var på ferie i Lofoten. Jeg har tenkt litt over det og valgt å ikke komme med bløte vitser i samband med dette, at øl er så dyrt osv. Siv Jensen er imidlertid ikke den første som har opplevd dette. Det virker som om øldynking er en av ytringsformene som finnes i samfunnet, selv om den er ekstrem og kanskje ikke bør aksepteres.
Selv har jeg blitt dynket i øl to ganger, begge av kvinner som var provosert av meg. Nei, vent. Den andre kvinnen som dynket meg med øl var bare full og impulsiv. Til helgen derimot lar jeg meg frivillig dynke i øl, i alle fall om jeg stiller meg i umiddelbar nærhet av scenekanten under årets Buktafestival. For der kastes plastglassene med ølrester høyt i luften, og det er ikke mulig å unngå å bli dynket.
Sorry, Siv Jensen. Lofotinger er lunefulle. Legg ferien til Senja til neste år, heller.
Krigen som sluttet for 62 år siden hadde krevd livet av over 10 000 nordmenn. 40 000 var innom tyske fengsler for kortere og lengre tid, og 50 000 måtte flykte fra landet. 65 nazister ble likvidert av motstandsbevegelsen i løpet av okkupasjonen, og 170 tyske soldater ble drept mens de ryddet miner på norsk jord etter kapitulasjonen. Det var 87 000 krigsfanger i Norge da vi igjen var et fritt land, av forskjellige nasjonaliteter, men hovedsaklig russere. 90 000 mennesker ble etterforsket etter krigen, og 46 000 ble dømt til bøter eller fengsel. 25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet. Tre nazitopper; Terboven, Rediess og Fehlis, begikk selvmord i maidagene.
Andre steder i verden fortsatte krigen ennå noen måneder, til atombombene satte sine voldsomme punktum. Totalt døde et absurd antall mennesker.
Den kalde krigen tok over, med sine regionale konflikter og kriger. Supermaktene sto mot hverandre med sine allierte.
Krigene har fulgt oss mennesker alltid. Vi ble frigjort i 1945, men kriger ser det ikke ut til at vi noen gang klarer å fri oss fra.
Croock and liars (Crooksandliars.com) poster denne videoen av kandidatene til å bli president i USA (nesten like fin jobb som å være russepresident). På spørsmålet “Hvem av dere tror IKKE på evolusjonen?” var det tre som rakk opp hånden.
Alternativet som høyreorienterte kristne har lansert1 er den såkalte Intelligent Design-teorien, som til og med sittende president mener amerikanske skoler bør undervise i. Teorien kan vel best kategoriseres som kvasi-vitenskap, men kalles av enkelte for et snedig pr-stunt for å ikle ultrakonservativ kristendom et skinn av teori, uansett hvor latterlig det ser ut fra opplyste menneskers ståsted.
Ja, latterlig. Og jeg vet at det kan være skummelt å opptre bombastisk i forhold til ting som folk faktisk tror på - og jeg er villig til å diskutere Gud når som helst - men Intelligent Design? Come on!
Tro er tro, og vitenskap er vitenskap. Det blir bare tull når man skal begynne å hevde at det ene faktisk er det andre.
Fotnoter:
for vanlige kristne klarer fint å forene Gud med evolusjonen, og hvorfor skulle de ikke det? [↩]
Dr. Gibb1 hevder i boka The Rough Guide to the Brain at sex på første daten kan være med på å øke sjansen for at forholdet skal vare. Dette skjer i følge doktoren fordi hjernen slipper løs kjemikalier som gir trygge og gode følelser i forhold til partneren.
Et annet sted, avisa Nordlys - i en sak som tilsynelatende ikke er tilknyttet den forrige - kan vi lese om russens knuteregler. Eksempler på dette er:
Brun champagnekork hvis man kysser russepresidenten.
Vinkork om man spanderer vin på russepresidenten.
Hvit champagnekork om man har sex med russepresidenten.
Mine konklusjoner er 1) at når jeg blir singel skal jeg ha med et eksemplar av Rough Guide to the Brain med meg på byen, 2a) russepresidentforeningen kan ha hatt en hånd med i utformingen av knutereglene til russen, og 2b) jeg trodde søstra mi hadde fine frynsegoder i sin reisebyråjobb, men dette må da ta kaka. Hva slags tidligere erfaring kreves i tillegg til fullført videregående skole?
Fotnoter:
Faktisk heter han Barry Gibb, og jeg lot være å si det i hovedteksten for ikke å minske kredibiliteten hans. Det er IKKE han i Bee Gees. [↩]
Vi må avtale et tegn. Hvis jeg bare vil flørte, så gnir jeg meg i høyre øye, ok? Sånn innimellom. Hvis jeg ikke gnir meg i høyre øye, men fremdeles flørter, så betyr det at her kan mangt skje, eller jeg har ikke bestemt meg ennå. Men jeg forbeholder meg retten til på kort varsel å gni meg i høyre øye selv om det kan skuffe eller til og med irritere deg. Hvis jeg snur ryggen til eller ser veldig mye forbi deg, som om jeg ser etter noen, så er jeg sannsynligvis ikke interessert. Du vil forhåpentligvis skjønne tegninga. Du kan gjøre det på samme måte. Gni deg i øyet når du flørter, sånn at jeg vet at det bare er flørting og ingenting annet. Ok?1
Fotnoter:
Måtte jo blogge noe om flørting og voldtekt. Vet ikke helt. Jeg er jo mann som liker å flørte og synes det er helt greit at flørting ikke fører til noe annet. De fleste menn synes heldigvis det er voldtektsforbryteren som har ansvaret i en voldtekt. Alt annet er jo absurd, for himmelens skyld. Noen synes kvinner som oppfører eller kler seg på en spesiell utfordrende måte har et visst ansvar, de også. Sånne som meg er i flertall. Vi flørter og forventer ikke noe mer. Kanskje burde vi gå med buttons sånn at kvinnene kunne finne oss når de trengte noen sikre å flørte med. Jeg er redd gifteringen ikke er godt nok signal. Men kanskje en button med teksten: “Vil bare flørte” eller “Nei ER nei” eller noe sånt. Jeg mener ikke å være flåsete, for voldtekt er veldig alvorlig. Det må jo være utrolig ødeleggende å oppleve, men forbryteren som utfører voldtekten må jo være temmelig ødelagt selv. Men flørting er jo fint. Håper ikke det blir mindre flørting på oss flørtere framover! [↩]
Hillary fikk kritikk for å ha prøvd å lyve på seg dramatiske opplevelser med snikskyttere, men på Jay Lenos talkshow forsøkte hun å reise kjerringa ved å innrømme feilen. Det er riktig vei å gå.
Krigen som sluttet for 62 år siden hadde krevd livet av over 10 000 nordmenn. 40 000 var innom tyske fengsler for kortere og lengre tid, og 50 000 måtte flykte fra landet. 65 nazister ble likvidert av motstandsbevegelsen i løpet av okkupasjonen, og 170 tyske soldater ble drept mens de ryddet miner på norsk jord etter kapitulasjonen. Det var 87 000 krigsfanger i Norge da vi igjen var et fritt land, av forskjellige nasjonaliteter, men hovedsaklig russere. 90 000 mennesker ble etterforsket etter krigen, og 46 000 ble dømt til bøter eller fengsel. 25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet. Tre nazitopper; Terboven, Rediess og Fehlis, begikk selvmord i maidagene.
