På min morgenreise i cyberspace i dag havnet jeg helt tilfeldig over flere suksessfulle rop om oppmerksomhet. Det artige er at det kan gjøres på ulike måter.
Derfor presenterer jeg herved fem måter å få oppmerksomhet på:
Lyv om noe som høres helt utrolig ut, men som også er litt fascinerende og som man på en måte har litt lyst til å tro på, sånn som Microsoft gjør i filmen som angivelig viser utgravingen av et mekanisk troll fra et isfjell i Nord-Norge. Gå til Dagbladet og se utdrag fra filmen. Uansett om vi ikke tror på det, så får det masse oppmerksomhet.
Involver masse mennesker på noe bra. Det gjorde jeg selv da jeg feiret halvårsjubileumet mitt, og det må jeg si ga masse oppmerksomhet. Jeg ba alle bloggerne på bloggrollen min om å skrive om det gode liv, og mange av dem gjorde det. Og lenket tilbake til meg.
Hevd at du egentlig er noen andre, og spill på sex. Eller kanskje er Belle de Jour faktisk tidligere call girl?
Lag synkronisert stunt sammen med noen andre og forsøk å sjokkere miljøet ditt. Avslør samtidig at du aldri har hatt vært den du sa du var, eller at egentlig var noe helt annet. Say no more.
Avoid Pitfalls by Not Looking Where You Don’t Want to Go er tittelen på en artikkel på DevYou.com. Den handler om å ikke kjøre i grøfta ved å konsentrere seg om veien, ganske enkelt. Eller egentlig: Hvordan negativ tenking kan ødelegge for deg.
Unngå negativ tenkning
Rabbagast.net handler ofte om positivitet. DevYou skriver om å unngå negativ tenkning. Du har sikkert hørt at om du har et mål, så skal du visualisere det. Du skal se for ditt indre blikk at du oppnår målet; at du blir forfremmet på grunn av kjempegod innsats, at du får med deg den jenta eller gutten hjem som du hadde sett deg ut der borte ved baren, at du runder året med bloggen din… Det er selvfølgelig like riktig at når du har for mye fokus på farer og hindringer, så er det lett å havne på feil kurs.
- Jeg kommer aldri til å klare det, sier folk til meg.
- Du har helt rett, svarer jeg.
- Dette kommer jeg til å greie, sier de kanskje.
- Det er mye mulig, svarer jeg.
Å bade i negativitet
Har du noen gang sittet sammen med en gruppe mennesker på jobb og kritisert ledelsen? Virkelig badet i kritikk og negativitet, hånet initiativ og nikket gjenkjennende til alle feilgrep de har gjort? Det var det jeg trodde, ja. Det kjennes dessverre ofte litt godt å sitte slik, men det er nok av feil grunner, er jeg redd. Det er alltid godt å ha noen å være enige med, å komme sammen i forhold til en felles fiende. Kritikk og påpeking av feil er ikke noe man trenger å sky, men det finnes en grense. Kunsten er å vite når man nærmer seg den.
Hva er fruktbart?
Noen reagerer på ord som “positivitet”. De forbinder det med varme i peisen, barne-tv og Hanne Krogh. Smilende, gamle tanter som legger hodet på skakke, spisser munnen og sier “å, så koooselig”. For kosofobe er det kanskje lettere å tenke ikke-negativitet. Jeg synes ordet “fruktbart” er fint. Når du oppdager at du befinner deg i en situasjon, alene eller sammen med andre, hvor det negative dyrkes, kan det være spennende å etterspørre “noe som er fruktbart”.
Men hva kan vi gjøre da?
Hvordan skal jeg snu på denne situasjonen?
Hvilke tiltak ville virke bedre?
Hva er neste steg?
Hva ville være fruktbart?
Bring fokuset tilbake
Vær den som bringer diskusjonen ut av de negative banene neste gang. Vær den som stopper seg selv i å begrave seg i all dritten eller bekymre seg unødig om det som kan komme til å spenne bein for planene dine. Vær den som bringer fokus tilbake der det behøver å være, nemlig på det målet som man ønsker å oppnå.
Hvis målet er viktig å nå, finnes det ingen alternativer.
Er du en av dem som gjerne skulle ha blitt bedre til å forstå et maleri? Har du det også slik at når du lytter til ekspertene uttale seg om de gamle mesterverkene, så høres alt utrolig riktig ut - men når du ser på dem alene, så ser du bare… bilder? Da trenger du et lite kurs i å “lese” et maleri.
Nye perspektiver
Ekspertene har gjerne viet livene sine til kunsten, og det skulle bare mangle at de er i stand til å si noe meningsfullt om det de er eksperter i. Men “mannen i gata” burde også kunne få mening ut av kunst, og det kan han, med ganske små biter kunnskap. På den måten kan nye perspektiver åpnes for også vanlige folk, og kanskje kan man til og med bruke kunnskapen sin til å hjelpe andre i gang. Du trenger ikke å bli ekspert selv, men det er enkelte aspekter du behøver å være klar over.
Du behøver tålmodighet, litt blikk for detaljer, og vilje til å reflektere over dine egne følelser i forhold til kunstverket.
Se!
Bruk øynene i forhold til maleriet. Det trenger ikke å være vakkert i tradisjonell betydning for å ha en virkning på tilskueren, men gi bildet tid. Er det noe som skjer når du betrakter det? La maleriet “snakke” til øynene dine - la det i alle fall forsøke. Når du har fått overblikk, still spørsmålet: Hva forestiller det? Spørsmålet kan være vanskelig å svare på, for kunstverket kan være abstrakt.
Søk!
Let etter symboler i bildet. Et symbol er enkelt fortalt en billedlig framstilling som egentlig sier noe annet. Det hjelper selvfølgelig å ha en viss kjennskap til symboler generelt. Har du ikke det, så kan det være en idé å utdanne seg selv litt, for det vil gi deg større glede av alle typer kunst, også film. Flagg er symboler for nasjonalfølelse, duer står ofte for fred, eller Den Hellige Ånd i religiøse motiver. Andre kjente religiøse motiver er Davidsstjernen og korset. I Boticellis “Primavera” ovenfor, er Venus omgitt av symboler på fruktbarhet, kjærlighet og vårens tilbakekomst og fornyelse. Symboler er bare effektive i den grad de blir forstått av den som betrakter kunstverket. Å gå glipp av symbolspråket er som å ikke få med seg all dialogen i en film. Til slutt: Ikke bry deg så nøye med hva kunstneren har forsøkt å si - fokuser heller på hva kunstverket sier til deg.
Les mer om symboler i verdenskunsten her (engelsk).
Stil!
Neste punkt er å observere kunstnerens stil. Stilen er det vi kjenner igjen kunstneren på, nesten hans signatur. Noen ganger det uhyre enkelt, og andre ganger må man se etter mer subtile kjennemerker. Noen kunstnere har tydeligvis lagt på malingen med stor nøyaktighet, mens andres stil kjennetegnes av at de nesten tilfeldig slenger malingen på lerrettet. Stilen kan være vanskeligere å si noe om enn åpenbare symboler, men også den “snakker” til betrakteren. Forsøker stilen å gjenskape noe realistisk, nesten som et fotografi? Er stilen mer “skjødesløs”, som Jackson Pollocks berømte dryppemalerier? Hva sier hans stil om frihet og kreativitet?
Kunst handler i stor grad om følelser. Å føle seg provosert eller føle avsky er også legitime følelser. Ikke avvis kunst alene fordi du blir provosert. Kjenn nøye etter og spør deg selv hvorfor. Sett spørsmål ved dine umiddelbare reaksjoner. Hvorfor synes du noe er vakkert og positivt, eller stygt og negativt, skremmende, tragisk eller komisk?
Lær mer!
De fire S-ene: Se, søk, stil og spør følelsene er ikke noe komplett kurs i å bli kunstkjenner, men kanskje et lite skritt på veien til et rikere liv for enkelte. Det som også er fint, er at du kan se en masse kunst på nettet, for eksempel på ARTinthePICTURE.com. Her kan du lære mer om retninger, stilarter og kjente kunstnere og kunstverk. Her har du en oversikt over en del kunst på Internett.
Det meste av teksten er hentet fra Lifehack.org artikkelen How to Read a Painting, men jeg har lagt til en del lenker for den kunstinteresserte som også kan være nyttig.
Du trenger ikke å bli elev i et buddhistisk kloster for å lære deg å meditere. Mini-meditasjon kan du nemlig lære deg i denne artikkelen.
Hvorfor mini-meditasjon?
Fordi vi lever hektiske liv.
Fordi stress kan slite på i lengden, og bidra til at du får dårligere fokus, tar feil beslutninger og i det hele tatt forvandler deg til en usympatisk medarbeider.
Fordi forskning viser at til og med små pauser kan bedre konsentrasjonen og være med på å hjelpe deg til å gjøre jobben din bedre.
Hva er mini-meditasjon?
Mini-meditasjon er små pauser på noen få minutter, eller til og med på under ett minutt.
Mini-meditasjon gir deg mulighet til å hente deg inn i igjen når hverdagen er som travlest.
Mini-meditasjon krever ingen spesielle teknikker eller forberedelser.
Mini-meditasjon kan ofte gjennomføres uten at noen rundt deg er klar over det.
Mini-meditasjon kan være nyttig for deg, og hvis du venner deg til å gjøre det, så vil du etter hvert bli flinkere til å oppdage øyeblikkene når du behøver det.
Hvordan utfører man mini-meditasjon?
Stopp opp. Avslutt det du holder på med. Du er snart tilbake, men akkurat nå må du skyve til side alt du har inne i hodet. Arbeidsoppgavene forsvinner ikke, men for ett eller to minutter kommer de ikke til å være til stede i hodet ditt.
Lukk øynene og slapp av. La roen senke seg i hele deg, fra ytterst i lemmene til helt inn. Det kan være vanskelig til å begynne med, men med litt trening vil du få til dette ganske fort.
Konsentrer deg om pusten din. Inn, ut. Pust normalt, men kjenn etter om du puster med brystkassen eller magen. Føl at pusten når helt ned i magen din før du puster ut igjen. Pust saktere.
Hold fokus på pusten, og ikke la tankene begynne å vandre. Tving deg selv til å puste roligere, og helt ned i magen. Fullfør flere inn-ut-sykluser.
Åpne øynene sakte, og la verden rundt deg igjen trenge seg på. Fortsett på arbeidsoppgavene du var i ferd med å gjøre.
Ok, du når kanskje ikke akkurat nirvana ved hjelp av mini-meditasjon, men det kan hjelpe deg til litt mere ro i arbeidssituasjonen.
BBC har en greie gående på Leonardo Da Vinci, og i den forbindelse gir de tilfeldig forbisurfende muligheten til å ta en liten test for å finne ut hvilken personlighetstype de er. Jeg tenker “musikalsk”, sier testen, i lyd, rytme og melodi. Jeg er sensitiv til rytmen og lyden av ordene i tillegg til innholdet. Jeg føler også at det er en sterk sammenheng mellom musikk og følelser.
Klart det er en sterk sammenheng mellom musikk og følelser. Jeg er av den mening at musikk er en av de få ting i verden vi kan referere til som magi1. Musikken kan sette oss i transe, den kan få oss til å glemme, den kan få oss til å føle, og den kan sette oss i bevegelse. Den kan roe og opphisse oss. Den kan forføre og irritere.
Så testen har åpenbart avslørt meg. Hva med deg? Hvilken type tenker er du? Ta testen her.
Fotnoter:
Merknad til meg selv: Skriv om virkelighetens magi. [↩]
Carl Gustav Jung delte mennesket inn i de ekstroverte og de introverte (litt forenklet, les mer her), de innadvendte og de utadvendte. De ekstroverte får helt naturlig masse oppmerksomhet - de trives jo av natur i rampelyset og skinner på en hver sosial scene, men de introverte har blitt mer glemt. Inntil for noen få år siden.
De innadvendtes revolusjon
En artikkel som ofte trekkes fram, og som kanskje betyr begynnelsen på en ny æra for oss innadvendte, er Jonathan Rauch sin Caring For Your Introvert fra 2003, publisert i The Atlantic. Essayet fikk stor publisitet, og ble mye diskutert, i alle fall i hjemlandet (norske bølger registrert her og her og her). Han sier at de introverte er en underkjent og ofte misforstått gruppe mennesker, en minoritet faktisk - men en majoritet blant de begavede, som han legger til. Rauch imøtegår vanlige myter om at introverte mennesker er arrogante misantroper. Å være introvert handler heller ikke om å være sjenert eller redd for mennesker, for introverte kan godt stå foran masse mennesker og tale eller involvere seg i lange samtaler. Men etter å ha pleiet omgang med andre mennesker behøver den introverte tid for seg selv. Forfatteren selv har beregnet at han behøver to timer kvalitetstid i kun eget selskap for hver time sammen med andre mennesker.
Jeg må si jeg kjenner meg igjen. Jeg har alltid vært slik selv.
Er du introvert?
Svar på følgende spørsmål med enten ja eller nei:
Er det typisk deg å tenke før du snakker?
Er du flinkere til å sitte alene og komme opp med idéer enn sammen med andre?
Misliker du å gjenta det du allerede har sagt?
Føler du at du trenger tid til å “lade batteriene” alene etter at du har vært sammen med andre mennesker?
Har du et rikt indre liv som du ikke nødvendigvis deler med andre?
Liker du helst å gjøre en ting om gangen?
Foretrekker du å observere før du deltar?
Svarer du ja på de fleste av spørsmålene, er det overveiende sannsynlig at du er introvert. Men du er ikke syk, for det. Det behøver ikke å bety at du er deprimert eller antisosial. Du er bare i det misforståtte mindretallet. Er du derimot av den mer utadvendte typen, så gidder du ikke å sitte å lese dette. Da har du allerede forlatt, for det er en fest du skal på, eller noen du skal snakke med.
Så du er innadvendt. Hva nå?
Du har erkjent at du er introvert. Plutselig står alt klart for deg. Du er ingen særing, du har bare havnet i en av Jungs mennesketype-kategorier. Lifehack.org gir følgende råd om hvordan være lykkelig som introvert:
Erkjenn at du er introvert og at det er helt greit å være.
Korrigér folk som sprer myter om introverte som nerder, raringer, freaks, geeks, nevrotikere og enstøinger, eller som hevder at introverte lettere blir psykisk syke.
Korrigér folk som hevder at introverte er asosiale eller aldri sier noe. Introverte sier ikke noe før de har noe å si.
Sett pris på at du er en god lytter, og at det du sier som regel er gjennomtenkt.
Ikke unnskyld deg for tiden du tilbringer alene.
Forstå at introverte ikke på noen måte er tapere. Hallo??? Albert Einstein, Michael Jordan, Bruce Lee. Ville du ha kalt Bruce Lee en taper? Trodde ikke det, nei.
Introverte barn kan fort bli misforstått. Snakk deres sak.
Ikke la deg overkjøre av ekstroverte. Forklar rolig hva som er saken: Sorry, jeg leser en bok akkurat nå. Vent, jeg tenker. Jeg skal nok si noe, men jeg må vurdere saken litt nøyere. De ekstroverte kommer til å bli irriterte, for det er deres natur. Ikke bry deg om det.
I august skrev jeg om begrepet “nok” i artikkelen Nå er det nok. Det er artig å være i forkant i forhold til en av de bloggene jeg leser, Zenhabits.net (Key Question: How Much is Enough).
I artikkelen presenteres sju spørsmål som man kan stille seg selv i forhold til hva som er “nok”:
Hva er de viktigste tingene som gjør deg lykkelig?
Hva trenger du for å vokse og gro?
Hva trenger du for å overleve på et komfortabelt nivå?
Hva har du allerede i livet ditt?
Hva ønsker du deg som går utover det som er nok, utover det du trenger for å gjøre deg lykkelig, for å vokse og gro, og for å overleve på et komfortabelt nivå?
Kunne du jobbe mindre hvis du ikke ønsket deg mer enn nok?
Kunne du være lykkelig med nok hvis du arbeidet mindre, og fornøyd med å gjøre andre ting?
Det er et fascinerende spørsmål, egentlig. Hvor mye behøver man for å overleve på et nivå man kan kalle komfortabelt. Kan man klare å nå dette nivået med færre jobbtimer, og hva kunne man fylle den ekstra fritiden med?
Litt humor er nødvendig i alles liv, og det får du i bøtter og spann på nettsiden Uncyclopedia, opprinnelig ment som en satirisk versjon av Wikipedia. Men wikisystemer som redigeres av hvem som helst har en tendens til å gro på på forskijellige måter, og nå finnes det alle former for humor på Uncyclopedia.
Uncyclopedia har også en norsk versjon, Ikkepedia. Denne er muligens noe mindre gjennomarbeidet og morsom som den amerikanske versjonen. Litt mye svenskehets og Homer Simpson-nytt, kanskje. Litt for mye skrivefeil og dialekt. Men du kan finne ut hvem Folk flest er, og hvor vanskelig det er å skille dem ut når de opptrer i store folkemengder.
Min daglige dose humor bringes til meg av Dilbert. Alltid svært morsomt og ofte med situasjoner som man i bunn og grunn kjenner litt igjen.
Å, unnskyld. Ville du heller lese noe seriøst i dag? Les Sadisme og lydighet hos KleMegNaken.
Som fersk blogger entrer man scenen og håper å få noen blikk på seg. Det klarer man nok etter hvert, om man har noe halvveis interessant å si, og bloggopolis er egentlig imøtekommende og vennlig. Man finner seg noen blogger som man leser og tidvis kommenterer på, og man blir vant til ulike stiler og måter å gjøre ting på. Jeg har opplevd noen opprivende metadebatter og jeg har blitt lurt i alle fall en gang som jeg vet om. Og nå for tiden er det liksom litt oppbruddsstemning i leiren. Noen forsvinner. Noen blir borte og dukker opp igjen i ny forkledning. Tidligere lå jeg en uke i forkant når det gjaldt å skrive artikler, men i det siste har jeg til og med skrevet på morgenen før de ble publisert. Kanskje er det noe som går?
Blås nytt liv i flammen
Men selv har jeg ikke egentlig noen planer om å forsvinne. Ikke enda. Og for andre som kjenner at det begynner å bli litt tyngre - for det er det vel sannsynligvis innimellom - så presenterer jeg her en artikkel jeg fant på Dailyblogtips.com; Reignite Your Passion for Blogging. Blås nytt liv i bloggflammen. Her er noen tips til hvordan:
Erkjenn at bloggen din har vokst
Se tilbake; en måned eller ett år, og sammenlign. Tenk på alle de artiklene du har skrevet, og alle de kommentarene du har besvart. Ikke verst!
Feire de små seiere
Selv om det kan være snakk om små suksesshistorier - kanskje en post får litt ekstra oppmerksomhet - stopp opp et øyeblikk og nyt suksessen.
Sett deg nye mål
En gang ville du starte en blogg. Du har klart det, og det at du har nådd målet kan kanskje være grunnen til at entusiasmen begynner å forsvinne. Så sett deg nye mål for bloggen din.
Les gjennom gamle innlegg
Å lese gamle innlegg kan være som å bla gjennom et gammelt fotoalbum. Kanskje blir du inspirert til å skrive noen nye tekster?
Bekreft løftet ditt på ny
En gang lovet du deg selv at du skulle vie tid, krefter og kreativitet til bloggen din. Gå tilbake, og bestem deg for å bekrefte det løftet du en gang kom med.
Belønn deg selv for en vel utført jobb
Når du har nådd ett av dine hovedmål bør du belønne deg selv. Spis en bedre middag. Reis på ferie.
Frisk opp bloggen
Gi bloggen din en ansiktsløftning. Finn noen nye, kule temaer. Bytt skrifttype.
Når den tjukke dama synger
Men for all del, og det er det jeg som sier, ikke Dailyblogtips.com, du vet når det er slutt. Når jeg leste radiohodes begrunnelser for å ikke lenger fortsette å ta inn signaler “på alle frekvenser” så må man jo si at det er vanskelig å krangle med1. Den tjukke dama har sunget, og livet er ikke over selv om man legger ned bloggen sin. Man finner bare noe annet man vil bruke tid på. Man velger bloggen bort, og det må være legitimt.
Det føles litt vemodig, men vi snakker jo egentlig bare om tekst. Kanskje noen kan komme med noen tips til noen blodferske bloggere i stedet for? Eller gi lyd selv, fersking. Her, i kommentarfeltet nedenfor!
Fotnoter:
Men du får ta kontakt, radiohode, når vi skal starte opp en ny norsk Hammers-blogg! [↩]
Alle gjør feil, og alle har vi på ett eller annet tidspunkt havnet i en situasjon hvor vi burde ha kommet med kritikk ovenfor en kollega, venn eller familiemedlem. Problemet er bare at det å gi kritikk er litt sensitivt. Man risikerer å såre eller fornærme vedkommende. I stedet for å skygge unna problemet, bør man ta på seg silkehanskene - og kritisere uten å fornærme. Lifehack.org beskriver i artikkelen How To Criticize People Without Causing Offence sju mer taktfulle måter å kritisere folk på:
Jeg har gjort samme feilen selv
Alt er greiere når den som er nødt til å motta kritikk vet at han eller hun ikke er den eneste i historien som har gjort denne feilen. Du indikerer overfor vedkommende at dere to på mange måter er i samme båt. Du senker deg selv ned på et lavere nivå, og virker derfor mindre truende.
Tonefall
Det meste av kommunikasjonen foregår via ansiktsuttrykk og tonefall. Unngå et sint, sarkastisk, nedlatende eller fiendtlig tonefall. Snakk vanlig og bestreb deg på å holde en høflig tone.
Smil
Smil før og etter samtalen hvor noen kritiseres. Som Rabbagast.net utallige ganger har påpeket - et smil er med på å avvæpne situasjonen og får alle til å slappe av.
Kritiser viktige ting
Vær tolerant ovenfor andre mennesker. Ikke gå rundt og påpek hver eneste lille ting som kan kritiseres. Kritiser ting som virkelig fortjener kritikk.
Skjul kritikken
I stedet for å kritisere måten noen gjør noe på, så kan du vise dem den riktige måten. Vis hvorfor din måte er bedre.
Skryt først, kritisér siden
Begynn med å skryte av noen av vedkommendes gode sider, få dem i et positivt lune, og de vil være bedre i stand til å ta kritikk. Skryten må være (ganske) ærlig, eller så skinner det gjennom at den bare er en måte å komme fram til kritikken på.
Skryt av dem for å gjøre det riktige
Muligens en metode som kan diskuteres, men Lifehack.org foreslår å skryte ovenfor andre om at personen gjør ting på en riktig måte selv om det ikke er sant - og mens personen hører det. Da kan personen føle at han eller hun er nødt til å leve opp til den uriktige skryten som han eller hun har fått. Tja…
Lifehack.org forteller ingenting om hvordan du selv skal kunne ta i mot kritikk, så det har jeg bestemt meg for å skrive en artikkel om. Følg med i morgen.
Hva med deg? Hvordan gir du kritikk til noen? Hvordan takler du kritikk selv?
På min morgenreise i cyberspace i dag havnet jeg helt tilfeldig over flere suksessfulle rop om oppmerksomhet. Det artige er at det kan gjøres på ulike måter.
*hoppe og danse litt rundt*