Rabbagast - Råd og tips om det gode liv

Du blir ikke yngre: Skår hjernepoeng før det er game over

Av og til tenker jeg på når jeg blir gammel. Jeg mener, ikke sånn 40 år gammel, men 70 år gammel. Når jeg liksom kan si “oss eldre”.

Alle fordelene

Det som pleier å skje er at jeg først ser for meg alle fordelene: Jeg slipper å gå på jobb for å tjene penger, og kan utfolde meg i alle mulige private prosjekter. Jeg kan sitte på verandaen eller i kjøkkenvinduet og drikke min deilige kaffe uten stress og uten at noen forventer noe av meg. En herlig tid i livet mitt.

Realiteten slår inn

Det neste som skjer er jeg blir nummen av følgende erkjennelse: Det er en god sjanse for at jeg tvert i mot er nødt til å ligge til sengs og ha en hjemmehjelp som kommer for å snu meg hver sjette time. Glem kjøkkenvinduet eller verandaen. Huset mitt er ikke bygget for rullestol.

Eller enda verre: Jeg rammes av Alzheimers eller helt vanlig aldersdemens og klarer ikke å nyte kaffen foran kjøkkenvinduet, for jeg bekymrer meg for hvor ungene er - uten å huske på at de har flyttet ut for lenge siden, og nå har sine egne familier, og når de ringer så forstår jeg ikke hvem det er jeg snakker med, og hvor er nå ungene? Har de gått for å leke i fjæra? Håper de ikke blir våte på føttene… og hvem er det jeg snakker med igjen? Hallo? Hallo?

Marerittvisjonen slår inn hver gang jeg tenker på hvor fint det skal bli å pensjonere seg, og den ødelegger alt. Det verst tenkelige scenariet er at hjernen skal svikte - rullestolen kan jeg takle, og min sykepleierkone kommer til å leve mye lenger enn meg og være oppegående mye lenger, så hun kan nok ta seg av meg. Men hun kan ikke gjøre noe om sinnet mitt flyr til La-la-land.

Hjernen har en reserve

Heldigvis kan jeg forberede meg. På samme måte som jeg kan forberede kroppen min på å bli gammel - unnskyld, eldre - ved å trene, spise sunt osv, så kan jeg forberede hjernen min. Og jeg er egentlig mest redd for den.

I artikkelen Build Your Cognitive Reserve - Yakoov Stern på Sharpbrains.com beskriver Dr. Stern hva som skjer med hjernen din når du blir eldre på denne måten: Du har en kognitiv reserve som trer inn når du blir gammel. Noen har mye, noen har lite - det avhenger av genene dine. Når du har brukt opp reserven din begynner hjernen å brytes ned raskt.

Med andre ord: Et sted der framme har vi et fossefall, og alt går greit helt til vi kommer dit. Men når vi tipper over det kritiske punktet så går det kjapt og fatalt nedover.

Man kan forberede seg

Hvor stor din kognitive reserve er, er som sagt delvis bestemt av genene dine, det du har arvet fra dine forfedre. Du kan sannsynligvis tenke på dine beste- og oldeforeldre for å forsøke å finne ut hvordan det ser ut på kontoen for din mentale aldersreserve. Poenget med artikkelen i Sharpbrains.com er at arv ikke er det eneste som bestemmer størrelsen på denne reserven. Du kan gjøre noe selv, også. Forskning viser at du kan effektivt øke reserven din, og utsette punktet hvor det tipper over.

Nøkkelpunkter

Dr. Stern nevner en del nøkkelpunkter for å holde hjernen sin frisk lengre:

• Sunt kosthold
• Trening
• Utdanning
• Aktivisering av hjernen
• Et variert sosialt liv
• Lesing
• Besøke venner og familie
• Gå på kino eller restaurant
• Spaserturer
• Være i naturen

Med andre ord: Leve et så variert liv som mulig, holde seg i god form og søke ulike former for stimuli.

Nåh… hvor la jeg nu brillene mine..?

Posted in Det Gode Liv, Natur, Snylteblogging | 16 Comments »

Retning og bevegelse: Nøklene til effektivitet

(Denne artikkelen er en hybrid. Jeg har lenge hatt en artikkel kalt “Retning og bevegelse” liggende i kladdearkivet mitt. Disse to begrepene, retning og bevegelse har vært mine kjepphester over lang tid nå, som privatperson, arbeidstaker og arbeidsgiver, fordi de på en god måte illustrerer grunnlaget for å utvikle en bedrift, å nå et mål og/eller å få en jobb gjort. Men den har blitt liggende, dels fordi jeg har vært innom disse greiene i andre artikler, dels fordi jeg manglet ett eller annet… Så kommer altså en som heter Donald Latumahima og skriver en artikkel han kaller Effectiveness Dissected: A Map of Personal Effectiveness på Lifeoptimizer.org. Han setter fingeren på det ømme punktet og skriver godt, og setter nøyaktige ord på mine egne tanker. Så da har jeg fått det jeg trengte for å fullføre min egen artikkel. Bare synd at det nå blir snylteblogging for det meste. Bare begrepene er nå mine egne.)

Effektivitet

Om du er litt som meg, så er ordet effektivitet et sånt som gjør deg litt slapp og sliten. Skal man nå gå rundt og være effektiv hele tiden? Vel, på tross av at min bedagelige sjel snerrer litt mot ordet, så må det innrømmes at effektivitet er det som kreves til visse tider. Jeg er i alle fall veldig flink til å finne annet å holde på med i stedet for det jeg egentlig skulle gjøre. Og jeg har arbeidet på nok av arbeidsplasser hvor ledelsen ikke helt visste hvor man skulle hen, og rett og slett gikk i ring rent organisasjonsmessig.

Det som mangler er:

a) Retning

b) Bevegelse.

Eksempel Columbus

Hvordan fant Columbus Amerika? Han hadde en retning (som han holdt seg til), og han hadde bevegelse. Hvis Columbus hadde vært usikker på hvilken retning han skulle i, eller om han hadde ombestemt seg hele tiden, så hadde han aldri kommet fram. Men selv med retning var ikke Columbus reddet. Han måtte faktisk utføre reisen, og det gjorde han bit for bit til han var framme. Uten bevegelse ville Columbus ha blitt sittende i Europa med nøyaktig visshet om hvor det var han skulle, men uten noensinne å ha kommet fram.

Retning

Retning er å vite hvor du skal. Det handler om å ha tatt ut målet på kartet. Målet kan avgjøres på flere måter, men felles for dem alle er at man behøver klarhet. Når du er klar i hodet og alle mulige alternativer er åpenbare, så vil du vite hvor du skal. Eller du vil i alle fall være i stand til å gjøre et valg. Uklarhet står i naturlig motsetning til klarhet, og gjør at det er vanskelig å ta de riktige avgjørelsene. Fjern støy og uklarhet, og du vil kunne ta ut en fruktbar retning.

Bevegelse

Å vite hvor du skal er bare halve jobben. Nå trenger man bevegelse. Bevegelsen vil foregå i en rett linje ettersom du vet hvor du skal, og ikke i ring, men det er ikke alltid enkelt. Kortsiktige, personlige hensyn kommer i veien. Jeg skal bare slappe av litt først. Skal bare skrive litt i bloggen min. Skal bare drikke en kopp kaffe.

Så lenge du ikke begynner står du i ro. Og når du står i ro har du ikke bevegelse. De kortsiktige tingene har en enestående evne til å komme over oss og sabotere framdriften. Det er alltid noe kulere og mer lystbetont som vi kunne tenke oss å gjøre, og så glemmer vi at vi har tatt en avgjørelse i forhold til hvor vi skal - vi har en retning, og behøver bare bevegelse for å komme nærmere målet.

Evnene man behøver

De evnene du behøver for å kunne være effektiv er altså

a) Evnen til å rydde distraksjoner og støy av veien helt eller delvis, slik at retningen kan fastslås

b) Evnen til å kunne ignorere kortsiktige avsporinger som ikke bidrar til bevegelsen mot målet

Oppsummering

Med andre ord:

Når du klarer å rydde distraksjoner og støy av veien, eller i alle fall overse eller arbeide rundt dem, så vil du forstå eller kunne ta avgjørelse om hvor du skal. Når du klarer å ignorere kortsiktige avsporinger vil du begynne på prosessen med å nå målet.

.

Posted in Det Gode Liv, Snylteblogging | 18 Comments »

Mannens overgangsalder er en myte (og alle liker blondiner)

Jeg har tidligere skrevet om menneskets fascinerende natur (f.eks. i Moral vs. kjølig analyse, En pappa er en mann som ikke har noe å tape, Kjærlighet og ekteskap: Bedre for mannen enn for kvinnen, og Når vi går i flokk)¹. Nå kan Rabbagast.net melde, via Psychology Today, at mannens overgangsalder er en myte. Heldigvis, holdt jeg på å si.

Myten om mannens overgangsalder

Overgangsalder, menopause, førtiårskrise. Vi vet at kvinner har overgangsalder, og det har fra enkelte hold blitt påstått at menn har en tilsvarende. Kvinners overgangsalder kjennetegnes av at de mister menstruasjonen og ikke lenger er fruktbare. Menns har etter sigende best kunne kjennes igjen på den nye motorsykkelen som kjøpes inn. Men mens kvinners overgangsalder er et biologisk faktum, så er altså menns overgangsalder en myte.

Politisk ukorrekte sannheter om menneskenaturen

Det er i artikkelen Ten Politically Incorrect Thruths About Human Nature i Psychology Today at dette avsløres. Mannen endrer sin atferd - men kun i forhold til kvinnen han lever sammen med. Motorsykkelen blir innkjøpt når kvinnen har sin overgangsalder, fordi hun har det. Det har naturligvis med sex og forplantning å gjøre, på samme måte som alt annet. Mannen putter opp “reklameskilt” beregnet på yngre og forplantningsfulle kvinner. Hei, her er jeg. Jeg har motorsykkel. Jeg er viril.

Vi er polygame av natur

Det er ikke særlig politisk korrekt, men sånn er vi menn. Ellers i den svært interessante artikkelen kan man lese om at mennesker av natur er ganske polygame (foretrekker flere partnere) og at det vanligste opp gjennom menneskehetens historie har vært at menn har hatt monopol på flere kvinner (polygyni), ikke omvendt. Men kulturer hvor polygyni er mer anerkjent fører til at flere menn havner utenfor (de som ender opp uten kvinner når noen andre har overtatt monopolet), og en konsekvens av dette er mer vold og kriminalitet - og derfor er de fleste selvmordsbombere muslimer.

Og menn liker blonde kvinner, og brunetter vil helst være blonde kvinner, og pene mennesker får døtre. Alt avsløres, enten du liker det eller ikke, i Psychology Today.

.

1. Det ser kult ut når man lister opp tidligere artikler på den måten - har jeg virkelig skrevet alt dette? Og det har jeg! [↩]

Posted in Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 8 Comments »

Spis sakte, det er sommerferie

Det er sommerferie, og det burde være grunn nok til å ta det med ro på alle mulige ting selv om det er noe du skal ha gjort. Du har tid.

Alle har vi vel plikter og gjøremål som skal gjennomføres, men jeg vil ta til motmæle mot alle som forsøker å innføre stress i det som burde være en hellig tid på året for oss alle. Greit at vi gjør ting, maler huset, oppdaterer bloggen, besøker fjerne tanter osv, men det må ikke bli et press. Jeg anbefaler å kutte ned gjøremål i relativt små doser og gjennomføre dem smått om senn. Får du gjort en eller to småbiter i løpet av en dag, så er det greit. Si til deg selv at det er greit.

Og ta deg i himmelens navn god tid når du spiser. Les 5 Powerful Reasons to Eat Slower på zenhabits.net:

1. Når du spiser saktere går du ned i vekt, for du blir mett fortere.
2. Når du spiser saktere er det lettere å nyte maten.
3. Når du spiser saktere tygger du bedre, og det gjøre maten lettere for magen din å fordøye.
4. Når du spiser saktere kan du konsentrere deg om måltidet, noe som kan være en god nedstressende øvelse.
5. Når du spiser saktere utøver du motstand mot et samfunn hvor alt, inkludert maten, bare skal gå fortere og fortere.

God lunsj!

.

Posted in Det Gode Liv, Snylteblogging | 12 Comments »

Ni egenskaper du ikke ante hjernen hadde, og hvordan utnytte dem best mulig

Det er Lifehack.org som skriver om de ni egenskapene hjernen har som du muligens ikke var klar over, i artikkelen Nine Brain Quirks You Didn’t Realize You Had. Her får du oversikten på norsk, samt Rabbagast.net sine forslag til hvordan du best kan utnytte denne kunnskapen.

1. Korttidsminnet ditt har 7K

I alle fall hvis K betyr kolli. Poenget er at du maksimalt har plass til syv ting (egentlig fra fem til ni, men syv er gjennomsnittet) i korttidshukommelsen din.

Det er nyttig å være klar over dette, så forsøker du i alle fall ikke å overanstrenge korttidsområdet i hjernen din. Lag sammenhenger som er enklere å huske. Mobilnummeret ditt har f.eks åtte siffer, men hvis du kombinerer tallene to og to, får du fire mulige årstall som kan knyttes til begivenheter eller mennesker. Det er lettere å huske fire begivenheter enn åtte tall. Eksempel: Mitt mobilnummer kan deduseres ut fra følgende mennesker: Kong Haakon, president Kennedy, moren min og meg selv¹.

2. Gul-grønt er den synligste fargen.

Det er den ganske enkelt fordi den ligger midt i frekvensen for det synlige lyset. Øynene dine har reseptorer for blått, grønt og rødt, og gul-grønt er den fargen som når best fram til så mange som mulig av dem samtidig.

Hvordan bruke denne kunnskapen? Vel, enkelte byer har begynt å male ambulansene sine gul-grønne, men det er ikke sikkert du har lyst til å forandre farge på de tingene du ikke vil miste. Du kan jo se etter et nøkkelknippe med et stort gul-grønt vedheng, så vil det være lettere å finne dem igjen.

3. Underbevisstheten din er smartere enn du er.

Forskere viste komplekse mønstre på dataskjermer til forsøksobjekter som gradvis ble flinkere og flinkere til å forutse mønsteret. Underbevisstheten deres fanget det opp og ble etter hvert bedre til å kjenne det igjen. Men når de senere ble spurt om hvordan mønsteret var, klarte de ikke å forklare det. Dette er selvfølgelig det underbevisstheten skal brukes til, og vi bruker den f.eks. når vi kjører bil. Vi tenker ikke bevisst over særlig mye av det vi gjør - det bare skjer.

Det betyr at når du har glemt pin-koden din på supermarkedet og en gretten kø bak deg begynner å klage, så kan du la underbevisstheten trå til. Forsøk å “glem” hva du gjør; snakk med ekspeditøren eller se fraværende ut av vinduet mens du drar kortet og lar fingrene trykke den koden underbevisstheten husker selv om du har glemt den. Ofte funker det.

4. Du har to nervesystemer.

Det ene kontroller handlinger, og tar seg av det vi kjenner som flukt-eller-slåss-atferd². Det andre tar seg av avslapning og regenerering av kroppen. Enkelt sagt: Et utadvent og et innadvent.

Hvis du er klar over dette kan du begynne å observere de to nervesystemene komme i konflikt med hverandre når mennesker er under press, men forsøker å holde seg rolige - f.eks. når noen lyver. Egentlig har de mest lyst til å stikke av, men de tvinger seg selv til å stå i ro. Det utadvendte nervesystemet starter likevel produksjon av svette, spenner musklene, og fører i det hele tatt til ulike synlige signaler på at noe er galt³.

5. Hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning.

Det er måten hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning som er spennende. Ut i fra noen gitte forutsetninger ser det ut til at forsøkspersoner nesten konsekvent velger det resultatscenarioet som inneholder flest detaljer. Jo flere detaljer vi får servert om en hendelse, dess mer sannsynlig tror hjernen vår at det er.

Dette kan du bruke når du skal lyve. “Joda, du sa at du skulle slutte å røyke. Jeg husker det så godt, for det var så fint vær den dagen, og jeg tenkte at det var en fin dag å bestemme seg for noe sånt på. Du hadde den røde skjorten på, den som du fikk av tante Anna. Odd var der, også”.

6. Vi er elendige til å huske også.

Det se altså ut til at mange av minnene våre har vi konstruert basert på fragmenter. Det er enklere for hjernen å “foreslå” noe som har skjedd enn det er å bringe tilbake de nøyaktige minnene om det som skjedde. Det betyr ikke at minnene ikke er der, men at de er begravd dypt i det underbevisste.

Dette burde lære oss til å ha en viss skepsis til det vi tror vi husker. Spesielt hvis det er en tid tilbake.

7. Du kan ha dybdesyn med ett øye.

Dette i motsetning til en kjent myte om at det er to øyne som gir oss dybdesynet. Fenomenet “dybdesyn” skapes av hjernen vår, basert på vinkler og proporsjoner i det du ser.

Jeg kunne ha foreslått at dette gjør det enklere for oss alle å ta opp karriere som pirat, ettersom det ikke er så stor sjanse for at vi faller over bord selv om vi er enøyde, men jeg tror ikke det. Vet ikke helt hvorfor denne kunnskapen kan være nyttig, bortsett fra som en sånn trivia-ting som du kan imponere med i sosiale sammenhenger. Noen forslag?

8. Langtidshukommelsen slår seg av når du sover.

Hvis du tenker deg at du går rundt i ditt våkne liv med et blinkende rødt REC inni hodet, så er det sånn passe riktig. Når du sovner slås denne av, og opptaket slutter. Det begynner igjen når du våkner, men siden du ikke har gjort noe opptak av det du drømte befinner drømmen din seg i korttidshukommelsen når du våkner. Der blir den ikke lenge.

Skal du huske drømmen din, må du straks du våkner overføre det du husker fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Det betyr å dvele ved den på en eller annen måte - fortelle den til noen, skrive den ned, fortelle drømmen høyt for deg selv eller noe annet som kan være med på å feste den til papir eller hjernevindinger.

9. Hjernen har replay.

I tillegg til korttidshukommelse og langtidshukommelse har hjernen mulighet for gjenspilling, replay. Ikke i sakte film, dessverre, men likevel. Hjernen kan gjenta noe du først ikke trodde du oppfattet fordi du var opptatt med noe annet, kanskje en samtale i bakgrunnen hvor noen nevnte navnet ditt. Jeg kjenner i alle fall igjen dette i følgende typiske situasjon: Du møter noen for første gang, og i det du tar dem i hånden, sier de navnet sitt. Selv er du opptatt av alt dette nye, hjernen registrerer førsteinntrykk og er opptatt med det, så hva personen heter farer forbi uten at du tror du oppfatter det. Unnskyld, hva var det du sa at du het? I det personen ler overbærende og er i ferd med å gjenta navnet, så dukker det opp likevel, og i det hun sier det - så vet du det allerede.

Om vi klarer å trene opp dette, så kan vi bli mer oppmerksomme på ting rundt oss. Vi kan lære oss å si sjeldnere “hæ” og sjeldnere be folk om å gjenta ting, rett og slett fordi vi venter litt på gjenspillingen som har den aktuelle informasjonen.

1. Men nå er dette selvfølgelig blitt en del av langtidshukommelsen min. [↩]
2. Kanskje jeg skal gi opp å finne noe norsk navn. Fight-or-flight er egentlig bedre. Vel, vel… [↩]
3. Varsko her! Dette punktet krever forbehold. Jeg er ikke nevrolog, og tar i mot kjeft fra evt. nevrologer eller hjernekyndige som ønsker å gi meg inn. Lifehack.org sitt punkt inneholdt lite, så jeg drev litt research i tillegg og punktet står slik jeg har forstått det - inntil de nevnte fagpersonene står fram. [↩]

Posted in Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 6 Comments »

Global IQ

Hvor mye følger du egentlig med? Nok til å vite at globalt er det nye in-ordet? Jeg leste What you need to know i Newsweek på nettet, og artikkelen omhandler allmennkunnskap - altså sånt som vi alle burde være klar over. Og folkens, allmennkunnskap er ikke lenger å kunne første, andre og siste vers av Ja, vi elsker, for nå er vi inne i en global tidsalder. Gjør som meg, og ta denne spørreundersøkelsen som måler din “globale IQ”.

Jeg klarte 42% av spørsmålene, og får dermed en global IQ på 50 - av hundre. Testen sier at det er ikke så ille som det høres ut. Jeg spør meg selv: Er jeg globaliseringsidiot? Riktignok var testen bittelitt amerikavridd (måtte vite masse om presidentkandidatene, blant annet), men jeg skulle ønske jeg skåret mer. Dessuten må jeg innrømme at jeg gjettet vilt enkelte ganger.

Min egen konklusjon er at jeg må ta fatt i dette hos meg selv. Jeg må gå fra globiot til globifil¹. Kanskje jeg kan skrive noe om tiltakene en gang i framtiden?

1. neida, bare finner på fremmedord her, slapp av! [↩]

Posted in Snylteblogging, Vi mennesker | No Comments »

Tre nye fag i skolen

Det kommer muligens som et sjokk for enkelte foreldre, men det er noen ting som barnet ditt IKKE kommer til å lære på skolen. ZenHabits.net forteller i artikkelen 27 Skills Your Child Needs to Know That She’s Not Getting In School om disse. De er delt inn i seks områder; om det finansielle, om det mentale, om suksess, om det sosiale, om det praktiske og om lykke.

Jeg ser for meg at tre nye fag ville vært nok for å dekke opp manglene:

• Økonomi,
• praktiske/sosiale ferdigheter (Prasos) og
• Det Gode Liv (DGL).

Økonomi

Målet er at elevene skal få et sunt forhold til de pengene de en gang kommer til å tjene, og få en bedre forståelse for hvilken rolle økonomi spiller i samfunnet. De skal lære å spare, investere og sette opp budsjett. De må også få kunnskap om å finne gode kjøp, og om å prute på varer. De må kjenne begreper som kreditt og veldedighet, og ha diskutert hvordan man kan overleve på pensjonen sin.

Mange av disse tingene finnes allerede i dagens matematikk, hvis man skal være helt ærlig, så ingen ekstra timetall er nødvendig.

Prasos (Praktiske og sosiale ferdigheter)

Pensum i Prasos er blant annet å oppøve ferdigheter som å gjøre andre gode. Elevene skal kjenne til begreper som kjærlighet, medfølelse og empati. De skal lære å bli gode lyttere og kunne samtale med andre mennesker om både små og store ting. De skal lære enkle ting de kan gjøre for å holde motorkjøretøyer og bolig i stand, samt hvordan man organiserer og rengjør et hjem. Kritisk tenkning er også et delemne i Prasos, som vil hjelpe fram reflekterte og problematiserende elever som kan være til nytte i samfunnet.

Noe av dette dekkes av dagens Mat og Helse, men her er det behov for å ta noen ekstra timer fra f.eks. kunst og håndverk og kroppsøving. Ikke for mye.

DGL (Det Gode Liv)

DGL er faget som på alvor skal åpne elevenes øyne for den massive og vidunderlige erfaring som er samlet i verdens beste bøker. DGL setter, i motsetning til norsk, fokuset på glede og engasjement i forhold til litteraturen. Faget legger vekt på positiv tenkning i alle dets former, spesielt i forhold til elevens eget selvbilde. Pensum inneholder motivasjonslæring og måloppnåelse gjennom disiplin. Elevene hjelpes til å finne sine egne veier til Det Gode Liv gjennom inderlighet og innlevelse. Det er viktig at elevene har kunnskap om tilstedeværelse, slik at de kan finne sin egen mening og få større utbytte av livet, blant annet gjennom sitt forhold til andre mennesker.

Timer tas i sin helhet fra KRL.

Posted in Det Gode Liv, Snylteblogging | 2 Comments »

Gratis grill-grums

Helga her på Rabbagast.net og dens tema Grilling går herved mot slutten. Håper dere har kost dere skikkelig, i alle fall kan det virke slik av responsen. Jeg har i alle fall hatt det fint, selv om jeg ikke fikk tak i noe grillkull selv og dermed ble litt akterutseilt sånn i grill-øyemed. Til slutt vil jeg bare gi fra meg noen tilfeldige grill-lenker fra rundt omkring det vide nettet. Mandag er bloggefri, om ikke noe spesielt inspirerende dukker opp, men vi ses igjen på tirsdag.

De 10 beste kullgrillene i 2007 fra About.com

Norsk kvartsgrill fra Forbruker.no

En norsk grillguru er f. eks. Grill-Jon

Barbeque Master

PimpMy Grill i fra New York Times om de ultimate penisforlengergrillene

Mere av det samme her, hos Dingz.no

Trygg og sikker grilling fra Tryggogsikker.no

Miljøbevisst grilling fra grønnhverdag.no

Grilltips fra norgesmester i grilling på Viivilla.no

og til slutt Weber.com - kongen over grillutstyret.

(Bonustips: License to Grill på Svensk TV4, kl. 1930 i kveld).

Posted in Snylteblogging | 2 Comments »

Kjærlighet og ekteskap: Bedre for mannen enn for kvinnen

Kjærlighet og ekteskap er vel og bra, tenker vel de fleste. Nice work if you can get it, liksom.

Og mennesker i stabile forhold har det gjerne bedre, har vi tidligere hørt. De er sjeldnere med på de ekstreme sidene av livet; tung drikking og slåsskamper, for eksempel. Gifte mennesker har et større nettverk å søke støtte i, og har naturligvis mindre sjanse til å få seksuelt overførbare sykdommer. Og er du en mann mellom 19 og 44 som aldri har vært gift, så er det dobbelt så stor sjanse for at du dør snart som det er for gifte menn. Ingen tvil om at vi ektemenn har det kjempefint. Det er bare det at på en eller annen måte så suger vi livet ut av konene våre.

Europeiske forskere har funnet ut at belastningen med å være gift faktisk stjeler gjennomsnittlig 1,7 år av livene til fruene. Av disse 1,7 årene går 1,4 til mannen i bonus, og hvor de resterende 0,3 årene blir av er det ingen som vet, men jeg har en hypotese om at det er ungene som får dem. Gifte menn i Europa lever altså gjennomsnittlig 1,4 år lenger enn de ville ha gjort som ugifte, vel og bra, men fruene har jo all grunn til å klage! Sex er også inne i bildet. Mye sex er bra for menn, men tar i det lange løp livet av kvinner.

Jeg pleier jo å erte min egen livsledsager med det faktum at hun kommer til å bli ufruktbar før meg. Jeg kan holde det gående og lage unger lenge etter at siste toget er gått for hennes del, hvis jeg vil det, bare ikke med henne. Hva er det naturen prøver å fortelle oss? spør jeg retorisk. Og sannsynligvis er jeg inne på noe. For naturen er jo uten folkeskikk, og har ingenting i mot at jeg slipper kone og unger om noen år, og stifter familie med en ung, vakker og uendelig fruktbar tøs. Men her kommer den klassiske dikotomien¹ natur-kultur inn i bildet. For jeg har det jo bra der jeg er, og vet jo ikke om jeg hadde fått noe bedre der jeg havnet.

Så vi ektemenn bæres da gjennom livet av våre ektefruer på en måte som gagner oss i rene bonus-år, men som sliter ca tilsvarende tid av livene til kvinnene. Vi menn trenger ikke å dra noen andre konklusjoner ut av dette enn at vi er kongene på haugen, men unge kvinner der ute må holde tunga rett i munnen.

Hvis jeg skal svikte de unge mennene litt, så kan jeg ikke annet enn rope ut varsko her til alle unge ugifte kvinner. For når du først har giftet deg sitter du i fella. Skilsmisser tærer også mest på kvinner, og å bli enke er like ille. Derfor har kvinner det best når de aldri gifter seg. Og har ganske lite sex. Da vil de bli slanke, lykkelige og leve lenge i landet.

Noen annen slutning er det vel ikke mulig å trekke?

Lenke:

• Det meste er hentet fra The Epidemiology of Love i Inkling Magazine.

1. Noen brukte ordet “dikotomi” ovenfor meg nylig, og selv om jeg vet hva det betyr, så bruker jeg det aldri. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å benytte det mer. [↩]

Posted in Det Gode Liv, Kultur, Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 19 Comments »

Hvem er du i dag?

The Naked Soul har en post med tittelen “Are You Cheating Yourself?”, hvor det stilles interessante spørsmål: Hvorfor forsøker vi hele tiden å være noen andre? Hvorfor flikker vi og styrer med hvordan vi ser ut? Hvorfor vil vi alltid ha noe annet?

Svaret som gis er at vi lengter etter en eller annen ytre lykke i stedet for å være fornøyd med oss selv. Vi burde godta den vi er, slik vi er.

Instinktivt husker jeg en tanke som plutselig slo meg så hardt at jeg ennå den dag i dag, mange år etterpå, fremdeles kan huske nøyaktig hvor jeg var da jeg fikk den. Jeg hadde vel antakeligvis balet inni hodet mitt med lignende spørsmål som The Naked Soul presenterer. Så slo det meg:

Det finnes ikke noe som er meg slik jeg egentlig er. Jeg er maske utenpå maske. Mennesket er en løk uten noen kjerne. Og det er helt greit. Hvis det stemmer at det er slik vi er, så er det pukka nødt til å være helt greit.

De fleste kan vel skrive under på at det finnes noe sånt som en grunnleggende personlighet hos en selv og andre mennesker. Men det er uhyre vanskelig å snakke om selvet. Jeg klarer ikke å sette fingeren på mitt eget selv. Er det noen andre som klarer det?

Så kanskje er det egentlig slik vi mennesker er, konstant flakkende indre liv, alltid ute etter å definere oss selv på ny. Kanskje burde vi egentlig kunne avlese hvor gammelt et menneske er ved å bruke en psykisk avskallingsmaskin som telte alle lagene vi har dannet gjennom årene. Hvis det er slik, så er det jo ikke så deprimerende at man hele tiden søker etter noe annet, for da er jo det fullstendig normalt og menneskelig.

De ekstreme formene av industrien som liksom presenterer svar på det vi søker, for eksempel kosmetisk kirurgi, blir således bare en ytterste, tragisk konsekvens av det å være menneske.

Artikkelen slutter med en oppfordring om å erkjenne oss selv for det vi er, og være glad i seg selv. Og det skriver jeg selvfølgelig under på. Men det kan godt hende at det jeg er, er en som kommer til å være på søken etter “noe” helt til han dør, en som kommer til å framstå på forskjellige måter, én grunntone med forskjellige nyanser hele tiden. En ny maske utenpå de gamle hver dag.

Og hvis det er slik, så er det pukka nødt til å være helt greit.

Posted in Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 5 Comments »