Rabbagast

Rabbagast spekulerer i ettårsdagen

I påsken i fjor kjøpte jeg domenet Rabbagast.net på ren og skjær impuls. Da påsken gikk mot slutten hadde jeg lært meg om Wordpress og skrevet mitt første innlegg i den nye bloggen. Det var omtrent på samme tid at jeg leste mine første blogginnlegg hos andre.

Jeg feirer ettårsdag om kun kort tid. Da jeg hadde halvårsbursdag slo jeg virkelig på stortromma og inviterte andre bloggere til å skrive om det som er mitt eget tema: “Det gode liv”. Det syns jeg var en suksess. Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal markere ettårsdagen. Jeg tror på feiringer.

Det er en prestasjon å ha holdt på i tolv måneder. De fleste bloggere bukker under. Betyr dette at jeg er i den såkalte bloggeliten? Neppe. Til det har jeg ikke nok lesere, ikke nok gjennomslagskraft. Jeg bor i utkanten, både i virkeligheten og i overført betydning. Det blåser for mye der jeg bor til at folk kommer hit frivillig. De som bor her sammen med meg gjør det enten fordi de er født her, fordi de er inngiftet hit, eller fordi de har en merkelig masochistisk dragning mot dårlig vær.

Jeg liker det jeg har laget. Og ikke minst; jeg har hatt mye hjelp av Rabbagast.net. For det står ikke til å nekte at bloggen har blitt mer en dagbok over tanker og idéer enn tips og råd til andre. Jeg har fulgt mange av de rådene jeg har gitt til andre. Mitt liv ville ikke ha vært det samme uten Rabbagast.net. Den har gitt meg målsettinger og fokus.

Viktige vendepunkter i livet mitt etter oppstarten har vært: Jeg har gått ned 20 kilo. Jeg digger det jeg ser i speilet - det gir meg øket selvtillit og visshet om at jeg er i stand til å klare det som tidvis kan virke som umulig. Jeg har øket min egen selvbevissthet. Jeg har blitt klar over og klart å definere det som er mine styrker og svakheter. Vel, svakhetene er det vel så som så med selvbevissthet omkring, men det jeg kan her i livet vet jeg nå er to ting: 1) Fortelle historier og 2) Motivere andre mennesker. Jeg har bestemt meg for å forsøke å handle deretter. Derfor sendte jeg av gårde et barnebokmanuskript til Gyldendal i går. Det er en omarbeidet versjon av ett jeg sendte for noen få måneder siden, som forlaget ønsket å “gå noen runder med”. Kryss fingrene for meg!

Hvordan skal jeg feire ettårsdagen? Jeg tenkte jeg skulle feire ved å gjøre noe jeg faktisk er ganske dårlig til, nemlig å komme ut av min egen lille hule og være den som tar kontakt og initiativ ovenfor andre. I det private betyr dette ganske mye. Jeg vil gå så langt som til å si at de som har overlevd som mine venner er de som minst bryr seg om at det alltid er de som må ringe og komme på besøk. Jeg fortjener strengt tatt ikke mitt sosiale nettverk. Bare de sterkeste har overlevd. Gratulerer. Så i alle fall i en uke - kanskje fjorten dager - tenkte jeg muligens å la Rabbagast.net ligge brakk (eller kanskje bare nesten brakk), og bare besøke andre blogger. Jeg tenker å kommentere og bidra så godt jeg klarer hos andre. Jeg leser flere, men har stort sett sluttet å kommentere. Sorry.

Jeg kan ikke love at det fortsetter. Men i alle fall i en uke skal jeg bry meg om andre. For en gangs skyld. Så ha kaffen klar, for kanskje kommer Rabba på besøk…

Posted in Spekulasjoner | 11 Comments »

Rabbagast spekulerer i framtiden

Lillebror har takket for seg, ikke nødvendigvis sånn helt og komplett, men i alle fall nok til at han ikke lenger tar ansvaret for Lillebrors lørdag. Takk til deg, Lillebror, for innsatsen. Spørsmålet blir da: Hva skal vi nå fylle lørdagen på Rabbagast.net med?

God gammel snylteblogging, kanskje? Blogging var sånn i begynnelsen, har jeg forstått. Man postet lenker man hadde funnet etter timer med surfing. Kanskje litt sånn som The Presurfer.

Uansett så har jeg tenkt mye på framtiden i det siste. Jeg tror vi lever i spennende tider. Jeg tror de neste femti årene vil gi oss enorme omveltninger, mye mer enn vi aner. Robot-teknologien kommer til å gi oss (endelig!) den elektriske hushjelpen, slik som denne som IT-avisen skriver om. “Alle innbitte ungkarers drøm”, skriver de, men det er vel ikke før man utstyrer roboten med enda flere… eh… funksjoner..?

Og så nanoteknologi, da. Bittesmå autonome og til og med reproduserende maskiner. Vi snakker molekylstørrelse her. De kan sendes inn i blodstrømmen på et menneske for å fikse tette blodårer, eller brukes til å lage mobiltelefoner som renser seg selv. Jeg kjører for tiden et personlig leseprosjekt med science fiction som tema, og har lest litt William Gibson, cyberpunkens litterære far. I romanen “Idoru” beskriver han nanoroboter som konstruerer bygninger. Det startet med en liten boks og et program som inneholder “tegningene” til bygningen. Boksen inneholder et lite antall nanoroboter som aller først starter med å bygge flere. Etter hvert går de i gang med bygningen. Som magi stiger bygningene i været, sakte men sikkert. Fascinerende saker!

Men aller mest fascinerende: Uploading. Uploading er å kunne laste opp et menneskes mentale struktur og bevissthet til en harddisk slik at det kan kjøres av et program som simulerer den menneskelige hjerne. “Det vil ta en enorm harddisk”, sier du kanskje, men tenk deg om. Min første harddisk var på 40 Mb. Prosessoren en 386. Prisene raser og ytelsene øker. Vitenskapen på dette området gjør stødige framskritt, og om ikke altfor lenge (relativt - vi snakker ikke om neste uke her) vil man være i stand til det. Tenk over konsekvensene. Du tar backup før du legger deg i tilfelle noe skulle skje i løpet av natten - både datamaskinen din og hjernen din. Så dør du i søvne, men man vil kunne vekke bevisstheten din opp igjen fra harddisken.

[Bliip!]

Hey, shit. Har det skjedd noe?

Ja, du døde faktisk i natt.

Gjorde jeg. Uff da. Har dere ringt til jobben og sagt at jeg ikke kommer?

De vet det allerede.

Det var dumt, jeg skulle ha gjort ferdig en analyse for en kunde til i dag, og hadde beregnet å bruke morgenen på det. Vent, det kan jeg jo gjøre uansett. Jeg mailer det til ham…

Kult, ikke sant? Så må man begynne å stille spørsmålet: Er denne bevisstheten levende? Den kan fortsette å erfare, tenke, oppleve (til en viss grad, avhengig av grensesnitt) og analysere. Blir statsministeren skutt burde han fortsatt kunne lede morgenmøtet i regjeringen neste dag. Blir kroppen overflødig, eller i det minste mindre viktig? Blir nettet overbefolket av digitale spøkelser?

Posted in Spekulasjoner | 2 Comments »