Briten Edward deBono holder foredrag om kreativ tenkning. Han er kanskje aller mest kjent for sine seks tenkehatter som han mener med hell kan brukes på ett hvert problem.
Seks tenkehatter
Problemet i følge deBono er at man har en tendens til å bruke bare en – eller i alle fall svært få – av de mulige innfallsvinklene som finnes til å løse problemer. Vi hopper for kjapt til konklusjoner, når vi istedet burde forsøke å se ting fra en rekke ulike sider. Disse forskjellige måtene å betrakte en problemstilling på representeres av seks tenkehatter i ulike farger:
Den hvite hatten
Fargen hvit representerer det blanke arket. Du begynner ved å bruke den hvite hatten, og det du er ute etter er å fylle ut problemstillingen med alle relevanta fakta. Hvilken informasjon er tilgjengelig om den aktuelle saken?
Den røde hatten
Fargen rød står for ild, og hjelper deg å huske at med den røde tenkehatten på hodet handler det om følelser. Hva sier intuisjonen og følelsene dine om problemet? Her er det altså lov til å være fullstendig subjektiv.
Den gule hatten
Sol og varme er begreper som gjerne forbindes med gul, og når den gule tenkehatten kommer på er det snakk om de positive aspektene ved en problemstilling. Skryt, fordeler og positive vinklinger, men så objektivt som mulig.
Den svarte hatten
Denne står for det motsatte av den gule hatten. Den svarte tenkehatten er et bilde på tenkning som handler om alt det negative i forhold til saken; pessimisme og varsomhet. Prøv å se hva som sannsynligvis ikke kommer til å virke. Hva kommer til å bli vanskelig?
Den grønne hatten
Dette er den kreative tenkehatten. Med denne på hodet finnes det ikke kritikk av noen ideer, og ulike kreative løsninger skal strømme fritt.
Den blå hatten
Bærer du den blå tenkehatten er du ansvarlig for prosesskontroll. Under den blå tenkehatten finnes den som har til oppgave å styre prosessen i riktig retning. Er det mangel på idéer må det styres mot den grønne og kreative tenkehatten. Har man behov for en kriseplan må man ta på den svarte.
Hvordan bruke tenkehattene
Det er flere måter å bruke deBonos idéer om tenkehatter på. Man kan bruke dem helt alene i forhold til en avgjørelse som må tas. Da tar man på seg den ene etter den andre hatten, gjerne i den rekkefølgen som er beskrevet over, og havner til slutt med den blå tenkehatten på hodet. Da ser man over notatene sine og bestemmer om man er klar til å ta avgjørelsesprosessen til sin ende eller om man er nødt til å kjøre flere runder med noen av tenkehattene. Man kan også se for seg at man gir ulike mennesker i en gruppe hver sin tenkehatt før man angriper en problemstilling, for å sikre at saken ses fra så mange forskjellige vinkler som mulig.
De seks tenkehattene gir kritiske og forsiktige stemmer mulighet til å bli hørt i et prosjekt, men gir også rom for kreativ tenkning. Planer, prosesser og problemstillinger som har vært gjenstand for behandling av de seks tenkehattene blir som en konsekvens mer gjennomtenkt enn andre som bare har blitt sett fra en side. Tenk gjennom om du alt for ofte bruker bare en av hattene. Kanskje de andre kler deg like bra?
I dag kommer du ikke til å gjøre det du egentlig vil. Du kommer til å gjøre det du gjorde i går. Det du gjorde i går har du gjort så mange ganger at utfallet er forutsigbart. En gang, helt i begynnelsen, var det spennende og nytt, kanskje til og med litt skummelt, men nå vet du nøyaktig hvordan disse dagene blir. Derfor velger du dem om igjen og om igjen mens du drømmer om det du egentlig vil gjøre.1
Foto: Dazzie D (klikk på bildet)
Mennesker er rare. Med all vår hjernekapasitet velger vi trygghet foran frihet gang på gang. I barnevernet opplever man ofte at barn som lever med voksne som slår dem daglig, gråter og kjemper i mot når de blir hentet til et bedre sted. Den negative situasjonen er den trygge, for den vet de hva handler om. Kvinner går tilbake til voldelige partnere i stedet for å forlate dem. Folk fortsetter å gå tilbake til den arbeidsplassen de egentlig hater.
Vårt behov for trygghet
Vårt behov for trygghet er så sterkt at vi som regel lar være å tenke over at det finnes alternativer. Skumle, spennende og nye ting å gjøre, som alle leder til frihet hvis vi velger dem. Nettopp fordi vi velger å gjøre det. Selv om vi ikke har suksess med de nye valgene.
Når man tenker gjennom hvordan folk oppfører seg i ekstreme situasjoner som de over, så er det ikke så rart at man fortsetter å velge det trygge og vante når det er greit nok. Mange går rundt med drømmer om noe annet selv om de ikke blir slått hjemme, og selv om de ikke egentlig hater jobben sin. Vi lever etter noen maler som finnes i samfunnet – regler for hvordan man skal leve – og som vi i høyden har pyntet litt på selv.
Frihet er å velge selv. Det spiller ingen rolle om valget ditt fører deg ut i uføret. Når du bare gjør det du gjør fordi det er det du gjør, når du bare går gjennom dagene dine etter den malen som samfunnet har laget for deg, når du bare lever livet ditt trygt – så er du egentlig en fange. Mange sitter stille i sine fengsler av trygghet og tør ikke engang å kikke ut gjennom sprinklene for å ta en titt på alle de andre valgene, alternativene. Drømmene som er der ute.
Frigjøring er ikke farlig, men det virker sånn
Hva er det vi er så redde for? Hva er det vi tror skal skje som er så forferdelig? Vi vet ikke hva vi er redde for, og det er det aller verste. Angst er å være redd, men ikke vite hvorfor. Likevel er angsten som regel ubegrunnet og overdrevet. Det er lett å se hos andre, men ikke hos seg selv. Frykten for alt det gale som kanskje kan komme til å skje hvis man tar en annen vei en dag, er vanskelig å se i øynene. Men hvis vi klarer det vil vi se at den er tom og død, og ikke representerer noen egentlig trussel. Skal vi frigjøre oss er vi nødt til å se angsten i øynene.
I dag kommer du til å gjøre det du egentlig vil. Du kommer ikke til å gjøre det du gjorde i går. Det du gjorde i går har du gjort så mange ganger at utfallet er forutsigbart. Derfor velger du noe bedre i dag. Dette er begynnelsen. Den er spennende og ny, kanskje til og med litt skummel, slik begynnelser gjerne er. Du aner ikke hvordan denne dagen kommer til å bli. I går drømte du om hva du ville gjøre. I dag gjør du det. Du er fri.
Fotnoter:
Som du vil legge merke til etter hvert har denne artikkelen to ingresser - en i begynnelsen og en i slutten. Velg selv hvilken du liker best. Den i begynnelsen er slutten, og den i slutten kan fort bli en fin begynnelse. [↩]
Hvis du tror på en gud og samtidig mener at denne troen på noen som helst måte er en hindring for sexlivet ditt, så bør du lese And God Said, “Just Do It” i Time Magazine.
For oss som ikke har noen slik tro burde det kanskje være enklere, men det er det ikke alltid. Vi har i kulturen vår funnet opp veldig mye rare forventinger, krav, uskrevne regler, idéer, meninger, vinklinger osv som har med kjønnslivet å gjøre. Av og til ødelegger det for oss. Derfor var det deilig å se Gay Pride-paraden marsjere gjennom Oslo i går, hvor et alternativt og mindre tvunget syn på seksualitet skamløst ble promotert. Det var rett og slett rørende å se alle de vakre menneskene som fritt feiret sin rett til å bli forelsket i eller ha sex med hvem de måtte ønske, og til å uttrykke sin seksualitet på sin egen måte.
Jeg tror ikke egentlig på begrepet sjel, at vi har en eller annen evig substans ved oss, en slags opprinnelighet som overgår den vi er her og nå. Likevel liker jeg tanken godt, og føler at sjel er nyttig å bruke metafor. I tillegg kan sjelsbegrepet brukes i visualiseringsteknikker for å framstå bedre i ulike situasjoner og være med på å bygge opp selvtillit.
En flamme i magen
Se for deg sjelen din som en energi som lever i deg, nærmere bestemt en flamme. En flamme kan være både liten og stor, og den kan brenne både rolig og voldsomt. En flamme kan vokse fra nesten en liten glo til en stor brann på veldig kort tid. Flammen kan ha hvilken farge du ønsker, men husk at den uansett er i stand til å gi næring til ulike deler av deg.
Å smile når man kommer inn i et rom
Folk som kommer smilende inn i rom virker selvsikre fordi de oser av trygghet. Det er vanskelig å få til når man i bunn og grunn føler seg utrygg, og ikke helt vet hva som venter en. Ofte vet man kanskje godt hva som venter, men man føler seg likevel ikke på topp. Smil er noe man gir andre mennesker som reflekterer tilbake på deg selv. Smil kan justere gruppedynamikk slik at du føler deg bedre, sikrere og med mer selvtillit. Men falske smil bare avslører deg, så hvordan kan man hente fram et ekte ett på kommando.
Antenn smilet
For meg hjelper det å tenke på denne flammen, og å se for seg at et smil er en del av energien som er lagret i flammen. Hvis du puster dypt inn (og er klar over forskjellen mellom å virkelig puste inn - med magen - og ikke med toppen av brystkassen) og forestiller deg at en del av sjelen din, flammen, følger med pusten opp til munnen når du puster ut, kan du nesten “antenne” et ekte smil. Først blir det nesten bare en liten rykning i munnviken, men gi smilet litt luft så skal du se at det kommer. Tenk for eksempel på det absurde i at du skal gå rundt og tro at alle er så selvsikre, bare ikke du. Legg merke til en eller annen pussig detalj, eller det gode (eller det dårlige) været ute. Hvis du får dette til, vil du forstå hva jeg mener med at et smil “antennes”. Smil av at du står der og forsøker å smile. Le litt av deg selv, og plutselig blusser det opp i ansiktet ditt.
Det fine er at når du får dette til - og litt øvelse kan være på sin plass - så er smilet med på å gi energi tilbake til kroppen. Det føles ikke feil i det hele tatt å velge å smile. Det gir en god følelse til hele kroppen, nesten som om man gjennomgår en fem-sekunders mini-meditasjon.
Å snakke i forsamlinger
En annen situasjon: Du reiser deg foran en gruppe mennesker og er forberedt på å snakke. Det gjør mange mennesker usikre. Alles øyne er på deg, og et bilde dannes av hvem du er og hva du står for. Energien som finnes i måten du gjør ting på er synlig for alle. Trekk pusten dypt ned i lungene, og la flammen din blusse opp. Hent fram en bit av sjela di og legg den inn i det du sier. Resultatet er overbevisning, energi, sikkerhet.
Å ta kontakt med fremmede
Eller du skulle ønske du hadde motet til å gå fram og snakke til den der personen som du liker så godt, men som du hittil har latt være å nærme deg fordi du føler deg svak og usikker. Ta et dypt magedrag igjen, og la flammesjelen din bre seg i hele kroppen. Den gir næring til alt, og er det motet du har savnet. Antenn smilet, kjenn at kroppen blir sikker og viljen blir målrettet. Hvordan kan noen motstå deg? Du er bokstavelig talt “on fire”.
Viljestyrt energi
Som sagt så tror jeg ikke på at mennesket virkelig har en sjel, i alle fall ikke i den klassiske forstanden med noe spøkelsesaktig, gjennomsiktig noe, som forsvinner mot himmelen når man dør. Men du har en energi, og det er det ingen tvil om. Poenget med visualiseringsteknikken jeg snakker om i denne artikkelen, er å bruke viljen din til å styre denne energien og bruke den til noe positivt.
Og så synes jeg rett og slett det er fint å tenke seg at man går rundt med et lite leirbål i magen. Som man kan varme seg på når det er mørkt og kaldt rundt en, eller lage en fakkel av for bedre å finne fram i natten.
Vi har snakket om i det i kommentarfeltet etter forrige post - selvtillit. Når du har det er alt bra. Når du mangler det er det ikke så lett.
Jeg har aldri hatt noen spesielle problemer med selvtillit. Vent, det er en løgn. Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg redd, husker jeg. Følte meg svært liten og skremt. Men i årene rundt videregående husker jeg at jeg arbeidet hardt for å få en bedre selvtillit, og syntes at jeg greide det. Jeg visste hva jeg var god på, hva det var slags ferdigheter jeg hadde som ville få folk til å stoppe opp og gi meg oppmerksomhet. Og jeg visste også at jeg ikke behøvde det hele tiden.
Rive seg løs
Sannsynligvis handler første steg om å rive seg løs fra de handlingsmønstrene og tankestrukturene som andre mennesker har definert, og begynne å definere sine egne. Slutte å bry seg om at man bryter med flertallet. Slutte å bry seg om at man går sin egen vei. Det kan man gjøre først litt, deretter i større grad, men hele tiden handler det om veier som man selv virkelig ønsker å prøve - ikke at man bare tar en retning fordi det er den motsatte av den alle andre tar. Det krever mot, naturligvis, men de fleste miljøer godtar og ser opp til enkelte endringer hos medlemmene. Ofte er gruppepresset en illusjon.
Du har et handlingsrom for endringer, men du lar være å bruke det fordi du er redd. Men det trenger du ikke å være. Hva er det verste som kan skje?
Du er god nok. Du bestemmer selv.
Selvtillit handler om å føle at den man er, er bra nok. Det handler slettes ikke om å være perfekt. Det handler ikke om å følge spesielle regler eller gjøre ting på en spesiell måte - bare din egen.
Og her er det overraskende poenget: Du er allerede god nok. På tide at du oppdager det. Jobb med saken om det ikke kommer direkte - lag deg selv et prosjekt: Prosjekt MEG SELV. Vær systematisk om du må, men aldri gi opp. Si til deg selv:
Jeg er god nok.
Jeg bestemmer over meg selv.
Hver eneste dag til du vet det er sant. Og selv om det er mye enklere å komme med råd enn å faktisk arbeide seg ut av en situasjon hvor man går rundt og ikke er så veldig glad i seg selv, så har jeg sterk tro på at når du først er klar over situasjonen og har lyst til å forandre på den, så er det mulig.
Kristne teologer forbereder seg på utenomjordisk liv, skriver Wired, og refererer til vatikanerastronomen Guy Consolmagno, som i boken sin, “Intelligent Life in the Universe”, stiller spørsmålet “Hva vil skje med troen vår hvis vi finner ut at det eksisterer intelligent liv på andre planeter?”
Den katolske kirke forbereder seg
I artikkelen kommer det fram at den katolske kirke ser ut til å forberede seg på problemstillingen, ved å kunne diskutere den åpent. Det snakkes om utenomjordiske jesuser i andre framtoninger enn vi er vant til på Jorden. Kanskje har de ikke synd, en gang, sier noen teologer, og avslører en slags optimisme i forhold til det som måtte eksistere på andre og for oss fremmede verdener - og hvis de ikke har synd, så behøver man jo ikke å misjonere der.
Utenomjordiske misjonærer på Jorden
Hvis de utenomjordiske har noe som ligner religion, så er det vel faktisk tvert i mot sannsynlig at de kommer til å misjonere hos oss, sier nå jeg, og hvem vet da hva som vil skje. Da vil det vi kaller verdensreligionene; kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen, bli til noen lokale rariteter. Kanskje finnes det en universell religion blant alle de andre i det galaktiske forbundet, bare at vi ikke har fått lov til å søke om å bli tatt opp i den ennå?
Hyperion
Jeg leste nettopp den eminente moderne science fiction-klassikeren Hyperion av Dan Simmons, og der er universet langt mer variert når det gjelder religiøse uttrykksformer. Akkurat i Hyperion er katolisismen nettopp en slik raritet, men ikke en som er helt borte ennå. En av hovedpersonene er katolsk prest på pilgrimsreise mot den mystiske planeten Hyperion hvor det finnes et område hvor tiden går baklengs. Boka anbefales, hvis du liker den slags.
En Allah for aliens? Kristus fra Krabbetåken?
Så katolikkene er forberedt. Spørs hvordan det står til med protestantene? Eller hva med muslimene? Er de klar til å ta i mot utenomjordiske? Finnes det en Allah for aliens?
For min del kan jeg ikke beskrive hvor skuffet jeg kommer til å bli hvis det utenomjordiske romskipet lander i hagen min i morgen, og ut kommer det vesener som insisterer på å tro på en allmektig skaperkraft som bare kommer ingen steder fra, og som følger med i det vi gjør og har meninger i den ene eller andre retningen.
Da tror jeg rett og slett at jeg kommer til å lukke døren bak meg og benekte de utenomjordiske som overlegne på noen som helst måte.
Man kan ikke sette verdi på et menneskeliv, sier man jo gjerne. Men det gjøres.
Time skriver i artikkelen The Value of Human Life; $129.000 om forsikringsbransjens verdsetting (bokstavelig talt) av menneskeliv, for å kunne ta avgjørelser om det er “bærekraftig” å fortsette medisinsk behandling. Det har lenge vært en etablert standard å bruke $50.000 (rundt 250 000 NKr) som standardsum for å måle verdien av kvalitetsmessig menneskeliv pr år.
Ny utregning
Nå har økonomer ved Stanford University regnet ut at $129.000 er et mye riktigere tall - altså 646.535 norske kroner og noen få øre med kursen i skrivende stund. Tallet er utregnet ved undersøkelser av dialysepasienter. Så spørs det om økonomene klarer å overbevise forsikringsbransjen om at de bør heve standardsummen sin.
Amerikanske soldater er verdt mer - eller er de?
Times skriver også at USA verdsetter en soldat til $500.000 (ca 2,5 millioner NKr). I alle fall er det summen familiene til soldater som er drept i strid får utbetalt. Skal man spikke fliser kan man jo si at hvis man deler den summen på antall år man kan anta at en som dimmiterer levende har igjen i livet, så blir den faktiske verdsettingen pr år lavere enn den som Stanford University kom fram til.
Pris: Ingenting og uendelig
Alle forstår jo naturligvis at man ikke egentlig kan sette en verdi på et menneskeliv, men at det muligens kan være nødvendig likevel for slike som forsikringsbransjen. Verdien av et menneskeliv kan være kr 0 (i den store sammenhengen, menneskehetens utvikling, big bang, osv.) og kr uendelig i et humanistisk perspektiv.
Enkeltdelene sammenlagt
Som en fotnote kan det nevnes at den konkrete verdien av grunnelementene og mineralene som kroppen vår er bygget opp av vil variere avhengig av børsmarkedet, men ligger på rundt $4,50, altså bortimot kr 12,50. Den mest verdifulle enkeltbestanddelen vil i så fall være huden. Prisen er altså ikke særlig høy. Da er det bedre å se på kroppen fra en donors synsvinkel, for når man legger sammen potensiell verdi på det åpne marked av lunger, beinmarg, hjerte og til og med DNA, kommer vi i opp i mer enn $45 millioner dollar!
Hipp hurra, der har du 225,5 millioner kroner som du aldri får brukt til noe vettugt om du bestemmer deg for å cashe inn organene dine!
Noen ganger går dagene i ett, alt er rutine, alt er som i går, som i forgårs, og antakelig vil det bli sånn i morgen også… Hvorfor ikke bevisst gå inn for å gjøre denne dagen unik? Her er 52 måter du kan gjøre det på, en for hver uke i året:
I det du trykket på lenken registrerte en sensor i tastaturet personlige opplysninger om deg. Disse ble brukt til å skape en profil som beskriver deg og dine egenskaper. Testen er svært troverdig. Her er ditt resultat:
Du er et vakkert menneske. Klart, av og til føles det ikke slik, men det er sannheten. Du er født med et enormt potensiale, og alt som behøves er at du velger å gjøre det beste du kan. Mulighetene er store for en sånn som du, et virkelig menneske. Vis kjærlighet for omgivelsene dine og deg selv, og det vil gå deg godt. Du har en indre styrke som andre kan dra nytte av. Selv om du har øyeblikk i livet som føles tunge, så kommer du til å oppleve bedre stunder etter hvert. Du har evnen til å gjøre de riktige valgene, og det er dette som kommer til å frakte deg gjennom livet.
Hillary fikk kritikk for å ha prøvd å lyve på seg dramatiske opplevelser med snikskyttere, men på Jay Lenos talkshow forsøkte hun å reise kjerringa ved å innrømme feilen. Det er riktig vei å gå.
Dagbladet skriver at i innledningen til besøket hos den kjente talkshow-verten spøkte presidentkandidaten med at hun hadde hatt problemer med å komme fram, for det var problemer med snikskyttere. Hun henviser selvfølgelig til tabben hun gjorde tidligere i valgkampen da hun refererte til et besøk i Bosnia hvor hun angivelig hadde vært nødt til å flykte unna snikskyttere. Senere ble hun avslørt, og i Tonight Show forsøkte hun å rette opp feilen.
Det er utrolig viktig å ikke la en feil bli til mer omfattende feilgrep. Det verste Hillary kunne ha gjort i dette tilfellet hvor hun åpenbart enten husket feil eller prøvde å bløffe, ville vært å holde på historien. Mange mennesker, spesielt makthavere, har opp gjennom historien forsøkt seg på dette, og feilet.
Briten Edward deBono holder foredrag om kreativ tenkning. Han er kanskje aller mest kjent for sine seks tenkehatter som han mener med hell kan brukes på ett hvert problem.
