Archive for the ‘Vi mennesker’ Category
tirsdag, januar 15th, 2008
Rabbagast.net gir deg de heteste trendene for 2008. Her er det ekspertene mener kommer til å være det helt store:
Computerworld:

- Digital-TV
- Mobilt bredbånd
- Åpne programvareløsninger i det offentlige
- Bedre eID (Elektronisk identifikasjon)
- Grønn IT
Rabbagast.net gleder seg til trådløst nett over alt, og har også merket seg at en snikende ny trend er å la ditt trådløse hjemmenett være åpent for alle. Vel, jeg har gitt utvalgte naboer mitt passord, for å være ærlig, så den trenden er jeg med på. Og jeg har skannet fingeren min på flyplass i 2007, så det der med bedre eID er jeg med på. Jeg har dog en mistanke om at de ikke sletter informasjonen de fikk ut av fingeren min med det samme reisen er over, men heller overlater den til amerikanerne. Ville ikke det vært typisk?
Trendwatching.com:

- Mini-burgere; faktisk snakker Trendwatching.com om mini-det meste. Alt kommer til å bli såkalt snack-sized.
- Kalorifattig snacks; har vi naturligvis hatt lenge, men nå snakker vi om små poser potetgull merket f.eks. 100 kalorier.
- Designer fastfood-steder
- Vilje til å se på biler som nytteobjekter i stedet for statusobjekter gir…
- Små, økologiske biler; kanskje Think får en renessanse?
- Billigere lavkvalitets moteklær; kanskje Hennes & Mauritz får en renessanse? Trenger de eventuelt det?
- Snack-o-tainment; “munnfuller” av underholdning, små videoer på nettet i stedet for timelange programmer på tv
- Kindle fra Amazon.com; som forutsett her på Rabbagast.net
- Trådløst bredbånd enda flere steder
- Nethoods - små sosiale nettverk på Internett, nabolag, vennekretsen, skoleklassen
- MIY (Make It Yourself) - Du designer gjenstanden i 3D, laster opp til en produsent via Internett, som lager gjenstanden for deg
Trendwatching.com har svært inngående analyser av det de tror blir de store trendene. Jeg merker meg at det omnipotente trådløse nettet er nevt av dem også. Ellers er det opptatt av munnfull-størrelse på alt vi konsumerer. Men MIY kan bli ganske tøft. Men nå, noe ganske annet - mannemote…
Men.style.com:

Det som utgår er
- Store skjegg
- Dressjakken
- Løst knyttet slips
- Dyp v-hals
- Tatoveringer på armene
Her må jeg innrømme at jeg har hevet meg på en trend i det den er i ferd med å forsvinne. Nei, jeg snakker ikke om tatoverte armer, heldigvis. Den så jeg var et synkende skip. Men løst knyttet slips har jeg derimot hatt på meg siste halvdel av året. I alle fall har jeg eksperimentert med det.
Det som blir de store trendene i mannemoten er
- Brukte jeans; gjerne sånne som du kjøper ferdigbrukt i butikken - men poenget er at de ikke skal se splitter nye ut
- Opprullede bukser; og merk - ikke oppbrettede bukser. Men ankelen skal vises!
- Hårpomade; you better believe it!
- Tradisjonelle dokumentmapper (Man bag ut); ups - jeg hadde faktisk vurdert sånn der man bag…
- Polo med button-down-krage
- Småmønstret lin; det hadde du ikke trodd!
- Tynne armbåndsur
- Finstrikkede vester
- Trench-coat i andre farger enn khaki
- Fargede sko; altså gule og grønne og denslags
- Messingknapper
- Skinhead-look; militærsko (check!), bukseseler (check!), glattraket hode (vent… vent… check!)
- Tre delers dress
- Rutete tømmerhoggerskjorter; grungen er tilbake!
- Barbour-jakken
- Flat caps; klassisk type - mer Andy Capp enn Ashton Kutcher, liksom. Ingen reklame
- Vans-sko; aner ikke hva det er for noe, men nå må jeg jo finne det ut, ikke sant?
Det jeg synes man.style.com sier her, er at det klassiske er tilbake (med en og annen vri på fargene her og der). Og det passer meg utmerket. Førtiåringer med sæggebukse ser bare dumme ut. Til slutt:
The Washington Post:

som hevder at dette ikke lenger er trendy:
- Økoturisme
- Sex; whops…
- Rotete hår; herlig!
- Modeller i fengsel
- Jason Bourne
- iPhone
- HBO
- Cheetah Girls
- Sudoku
- Pinot Noir
- Chris Rock
- The Secret
- Stein-saks-papir-turneringer for voksne
Nå kan man jo lure på om stein-saks-papir-turneringer for voksne noen gang har vært trendy, men Washington Post ser nå ut til å hevde det.
Her er det de mener er de kommende in-greiene…
- Staycation; et fancy ord for ferier hjemme der du bor fra før
- Middagslurer; yess!
- Rotete hjem; why bother, liksom
- Latin
- Indiana Jones
- Googlefonen; Google kommer visstnok med en telefon
- Vinho Verde; kona har vært forut sin tid i ti år, allerede
- Anorakker
- The Flying Spaghetti Monster; og enda en gang hørte du det først her på Rabbagast.net, faktisk allerede i mai.
Ok, har du tatt notater? For det er viktig å henge på trendene. Enda viktigere er det faktisk å skape trendene for 2009, sånn at du kan forlate dem om et år når alle etternølerne kommer halsende etter. Alltid foran!
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 5 Comments »
fredag, januar 11th, 2008
Det er et skrekkens jubileum i dag. For seks år siden ble den første fangen ført inn med fotlenker og hette over hodet, i de oransje fangeklærne som vi har lært å kjenne igjen som karakteristisk for en innsatt ved Guantánamo Bay. Ikke som noen vanlig fange ved et vanlig fengsel, som har fått sin dom og avtjener straffen. Tvert i mot ble dette stedet designet som en øy utenfor all lov og menneskelighet.

“Ulovlig stridende” eller uskyldig fengslet
Anthony D. Romero skriver på Salon.com i dag om grunnene til at institusjonen må nedlegges nå, i artikkelen Our Shameful Guantanamo Anniversary. Disse grunnene skulle man tro var åpenbare for oppegående mennesker, men den amerikanske administrasjonen har sluppet unna med å gå imot all fornuft, i alle fall i den grad at Guantánamo fremdeles er i drift.
Uskyldige mennesker har vært fengslet ved Guantánamo, og er det sannsynligvis enda. Selv om Bush og Rumsfeldt har puttet betegnelsen “ulovlig stridende” på fangene, og dermed fått det til å høres ut som om alle som sitter der har blitt plukket fra en slagmark, så er dette tilfelle for svært få. De fleste har blitt overgitt i bytte mot store løsesummer. Hvordan vet vi at det er de riktige folkene?
En nedbrytende effekt
Guantánamo Bay har en nedbrytende effekt på alle prinsipper for rettssikkerhet og menneskerettigheter, ikke bare i forhold til amerikanerne selv, men også verden over. Måten amerikanerne gjør dette på, gir andre mulighet for å gjøre det samme, og argumentere på samme måte. Andre har allerede fulgt eksempelet fra Guantánamo, vel vitende om at det i alle fall ikke er fra det sterke USA at kritikken og sanksjonene vil komme.
I stedet for å stille folk som det påstås har gjort noe kriminelt for en vanlig rett, så brukes det i fangene på Guanánamo sitt tilfelle militærrett. Her har utenomverdenen ingen innsyn eller kontroll med hva som skjer. Vi vet så mye at bevis som har framkommet gjennom det som uomtvistelig må karakteriseres som tortur har vært godkjent. Vi er med andre ord tilbake i middelalderen, men uten unnskyldningen som alle i middelalderen kunne ha kommet med om de var til stede nå, at de ikke visste bedre.
Guantánamo Bay er en skamplett
Man skulle ikke behøve å komme med noen lang argumentrekke mot Guantánamo Bay og de umenneskelige forholdene som råder der. Det burde være åpenbart at stedet bryter mot all menneskelighet og er en skamplett på bildet av USA. For alle andre enn de mest konservative amerikanerne, så er det også nettopp åpenbart. Man kan ikke bare isolere mennesker i årevis og vente at det skal bli akseptert. Vi har kommet lenger enn som så i samfunnet vårt. I alle fall trodde jeg det.
Opplyste mennesker har ikke noe annet valg enn å være enig med artikkelforfatteren på Salon.com i dag: Steng Guantánamo Bay nå!
Posted in Nyheter, Vi mennesker | 4 Comments »
torsdag, januar 10th, 2008
Vi hadde ærlig talt ikke vært særlig mye tess uten den, men likevel er vi ikke alltid like flinke til å ta vare på den. Jeg snakker om de små grå, nøtta, tiende etasje - altså hjernen. Her er tipsene for å holde den i god form:

Ti tips for hjernegym
Rabbagast.net har tidligere skrevet litt om hvilken mat som er den beste for hjernen din, samt viktigheten av å bygge opp den kognitive reserven. Herved viderebringes også San Francisco Chronicles ti tips for hvordan trimme hjernen:
- Vær oppmerksom på at du ikke er noe uten hjernen din, og at den også trenger å holdes ved like.
- Det som er godt for hjertet ditt er også godt for hjernen din. Søk aktiviteter som forebygger hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og slag og du minsker også risikoen for Alzheimers.
- Bry deg om vekta, blodtrykket, kolesterolnivået og blodsukkeret. Hold tallene innenfor det som er anbefalt.
- Mat hjernen din med mindre fett og mer antioksydantrik mat (fisk, bladgrønt, helkorn og nøtter).
- Trim kroppen for å holde hjernen i form. Fysisk aktivitet stimulerer blodgjennomstrømningen, som er med på å hjelpe nye hjerneceller fram.
- Hold hjernen aktiv. Les, skriv, lek, gjør oppgaver, kryssord, rebuser, og fortsett å lær nye ting.
- Vær sosial og knytt kontakter med andre mennesker.
- Forebygg hodeskader. Bruk bilbelte, hold trappa ryddig så du ikke faller, og bruk hjelm når du sykler.
- Bruk hodet. Ikke røyk, kutt ned på alkholen, og ligg unda narkotika.
- Tenk framover. Gjør noe i dag for å beskytte deg selv i morgen.
Begynn allerede nå
Du kan begynne allerede nå, ved hjelp av denne listen over nettsider som hjelper deg med hjernegymen. Det kan kanskje hjelpe å ha en liten sjekkliste for hver dag, noe i retning av
- Har jeg gjort noe i dag for å holde kroppen ved like?
- Har jeg snakket med andre mennesker i dag?
- Har jeg spilt spill eller løst problemer i dag?
- Har jeg lest eller skrevet noe i dag?
Har du noen egne tips eller andre vinklinger? Del gjerne!
Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 4 Comments »
mandag, januar 7th, 2008
Husker du at Al Gore fikk fredsprisen for rundt en måned siden? Husker du at det var en til som Gore delte prisen med? Husker du hvem han var eller hva han het?
[Ups - videoen laga tull for hele nettstedet, så jeg tok den bort. Du finner den her.]
Vel, han het altså Rajendra K. Pachauri og er leder for FNs klimapanel - som jeg vet du har hørt om. I dag er han tilbake i Norge for å holde foredrag både i Stavanger og Oslo. Pachauri er omstridt mange steder på grunn av sin frittalende stil, og fordi han, til den generelle miljøbevegelsens bekymring, er forkjemper for atomkraft.
Fordelene med atomkraft er naturligvis at moderne velkonstruerte atomkraftverk i utgangspunktet er utrolig rene, og har ingen utslipp til atmosfære slik for eksempel kullkraftverk har. Ulempene har fått mange land til å avstå, nemlig at avfallsproduktet er problematisk både å lagre og frakte trygt. Og når noe går galt ved atomkraftverk er som kjent konsekvensene svært store.
I dag kl. 17.15 kan du få dr. Pachauri til å svare på spørsmål fra deg, om du skriver dem inn på engelsk og på forhånd her. Etterpå skal du kunne se foredraget på Dagbladet TV.
Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 4 Comments »
torsdag, desember 20th, 2007
Du har altså planlagt godt og var ferdig med julegavene i november. Men så oppdager du at det er noen du har glemt. Hva gjør du? Stikker ned på Statoil og får knyttet en rød sløyfe rundt 5 liter spylevæske? Neida. Her er tipsene til julegaver i siste minutt.

- Vin
Om du rekker Vinmonopolet, så er vin ofte en god løsning - i alle fall til voksne folk som ikke er avholdsfolk. Aller helst skulle du selvfølgelig ha kjøpt inn fire-fem halvflasker av noe godt på forhånd, bare i tilfelle du skulle ha glemt å kjøpe julegave til noen, eller noen overrasket deg lille julaften med en gave selv om du ikke hadde tenkt på dem.
- Fenalår
Matbutikkene har åpent ganske lenge, og der kan du plukke opp et fint fenlår - en gave som alle kjøttetere setter pris på.
- Personlig gavekort
Lag et personlig gavekort på datamaskinen - kjapt og pent. Du kan tilby mottakeren av gaven alt fra massasje til restaurantbesøk, avhengig av hvor mange kroner du ønsker å legge i gaven. Andre ting du kan tilby: Snømåking, videokveld, data-assistanse, eller mer originalt: Snøballkrig, skrive et kjærlighetsbrev, spandert fyllafest.
- Kjøp en nettside
Da trenger mottakeren av gaven (f.eks. Ola Nordmann) kun å få et lite brev hvor det står OlaNordmann.com. Der er selvfølgelig en WordPress-blogg klar til å tas i bruk.
- Bok
Kioskene har bøker. Sats på en som du tror mottakeren av gaven kan komme til å like, eller en som han eller hun i alle fall sannsynligvis har hørt om.
- Penger til veldedighet
Folk som har alt trenger ingenting. Gi penger til veldedighet i deres navn.
- Gaveglass
Pynt et gammelt syltetøyglass og ha på kakao, sukker og mini-marshmallows. Legg ingrediensene lagvis, da blir det penere. Så må du selvfølgelig legge med et kort hvor du forklarer hvordan dette skal kunne bli kakao. Eller suppeingredienser. Eller noe annet.
- Pakkeløsning
Pakkeløsninger viser at du har tenkt litt mer enn gjennomsnittlig. Hva med forskjellige sjokolader, en for hver dag i romjula - til sjokoladeelskeren. Eller fire tatoveringsblader, ostepop og en boks øl - hvis det er midt i blinken for mottakeren. Grandiosa med ekstra ost og pepperoniskiver. Du skjønner? Bruk fantasien. Tenk på ting som kan nytes sammen.
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 4 Comments »
lørdag, desember 15th, 2007
Ett av de største spørsmålene filosofer, tenkere og menigmann har grublet over siden tidenes morgen, er selvsagt meningen med livet. Og det finnes vel kanskje like mange svar som spørsmålsstillere, men her har du iallfall 11 meninger med livet!

1. 42 (The Hitchikers guide to the galaxy, Douglas Adams)
2. Livet er et spill, hvor du har en stor kortstokk. Meningen er å spille kortene som du selv synes er best. Av og til vinner man tilbake kort andre ganger minster man noen (ukjent)
3. Meningen med livet er å smake så mange typer tyggegummi som mulig. når du har smakt alt av tyggegummi som er å oppdrive, skal du bringe den typen du liker best opp på verdends høyeste fjell (på eget ansvar) og brenne det mens du synger “yappappa” (japansk anime-serie-sang). Du vil da oppstå igjen i en høyere form i et paralellt univers (Soppeliten)
4. Livets hensikt er å tilegne seg kunnskap og erfaring gjennom sann kjærlighet til både skaperen og skaperverket. Det er også en prøvestand og en forberedelsestid (Momoneres nettside)
5. Din oppgave på jorden er derfor ikke for å lære (fordi du allerede vet), men å erindre hvem du er. Og for å erindre hvem alle de andre er. En stor del av oppgaven din består derfor av å påminne andre, slik at de også kan erindre. Det er selve formålet. Det vil si selvets formål (Himmelske samtaler, Neal Donald Walsh)
6. Å få kontakt med Gud er det mest fantastiske et menneske kan få oppleve. Dersom Gud har skapt oss, er det klart at meningen med livet må være å kjenne ham og å leve livet slik han har tenkt (Ny generasjon)
7. Jeg kjenner en mening med livet.
Det er at du gjør din plikt
i stort og i smått mot din klasse -
i handling, i tanke og dikt.
Jeg kjenner en mening med livet.
Det er i de navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær (Bekjennelse, av Rudolf Nilsen)
8. Meningen med livet er å gi livet en mening (Ukjent)
9. Hvis jeg visste hva som var meningen med livet, trengte jeg ikke å skrive. Da kunne jeg bare sitte og vite (Erlend Loe)
10. Meningen med livet er ikke å komme noe sted - det er å legge merke til at du allerede er og alltid har vært, der. Du befinner deg, for evig og alltid, midt i ren skapelse. Meningen med livet er derfor å skape - hvem og hva du er, og så å oppleve det (Himmelske samtaler, Neale Donald Walsch)
11. Til syvende og sist skal mennesket ikke spørre hva meningen med livet er, men oppleve seg selv som den livet retter spørsmålet til. Livet spør ham, livet stiller spørsmålet til ham, og det er hans, mennekets sak å svare på spørsmålene idet har tar ansvar for sitt eget liv (Viktor Emil Frankl)
Har du kanskje din egen mening du ønsker å tilføye?
Posted in Det Gode Liv, Lillebrors lørdag, Vi mennesker, religion | 6 Comments »
torsdag, desember 13th, 2007
Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er sjuende og siste del i artikkelserien om sansene.

Dette er artiklene i denne artikkelserien:
1. Synet
2. Hørselen
3. Luktesansen
4. Følesansen
5. Smakssansen
6. Den sjette sans
7. Avslutning.
Inntrykket fra omverdenen
Sansene er nødvendige for å kunne oppleve Det Gode Liv. Det er gjennom dem at inntrykkene fra omverdenen kommer, alle sammen. Det er fascinerende å spekulere på hvordan enkeltmennesker opplever ting; hører du de samme tonene som meg når du hører musikk. Ser du farger på samme måte? Det finnes folk som har alternative koblinger mellom sansene, som for eksempel “hører” farger når de lytter til musikk.
Å skjerpe sansene
Sikkert er det at vi som regel ikke tenker over sansene våre, og det er derfor jeg har hatt lyst til å sette fokus på dem. Ved å konsentrere seg sterkt om bare en av sansene kan vi lære å skjerpe dem, slik en vinsmaker gjør når han lærer å skjelne Rhone fra Rioja. Ved å “trimme” sansense på denne måten kan vi gjøre våre inntrykk av verden lettere tilgjengelig, og kanskje oppdage ting ved omgivelsene våre som vi ikke ante eksisterte. Da jeg lærte å drikke vin, begynte jeg å lukte og snuse på det meste. Jeg lærte at forskjeller i lukt og smak finnes på mange steder hvor jeg ikke ville ha trodd det, for eksempel at det var forskjeller på vann.
Utforsk sansene
Jeg anbefaler deg å gi sansene en sjanse. Du bruker dem allerede, det er ikke det, men finn en hobby hvor du kan gå i dybden på en eller flere av dem. Begynn å studér kunst. Drikk vin, eller bli ekspert på te. Begynn å lytt på musikk, ikke bare ha den på i bakgrunnen.
Med dette avsluttes artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv. Men har du lyst til å utforske sansene dine slik jeg foreslår, så er dette bare begynnelsen.
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | No Comments »
torsdag, desember 6th, 2007
Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er sjette del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Den sjette sansen.

Seriøst?
Du trodde kanskje denne artikkelserien var over etter fem sanser, men der tok du feil. Da glemte du det som populært kalles den sjette sansen. Men hva er nå det? spør du kanskje? Kontakt med åndeverdenen? Tankelesing? Synskhet? Snakker vi Tv Norge her, eller, for dette må da være bare bambus?
Hjernens mysterier og sansene som spiller på lag
Spiderman har sin edderkoppsans som advarer ham om noe farlig som er i ferd med å skje. Hvordan denne virker forklares vel egentlig ikke noen steder, men alle har vi vel opplevd i blant at vi får noe “på følelsen”. Det trenger ikke å være snakk om hverken engler, ånder eller noe annet metafysisk. Kanskje dreier det seg rett og slett om at de vanlige sansene dine oppfatter mer enn du aner, og at de spiller på lag på måter som du ikke kunne ha forutsett. Det, og et nyoppdaget område i hjernen som tydelig brukes som et slags faresenter; som summerer ulike inntrykk, små og store, veier dem kontinuerlig opp mot hverandre og avgjør om det finnes tegn til at noe livstruende er i ferd med å skje. Den er velutviklet hos dyr, denne sansen, og sørger for at de f.eks. søker unna stranden i god tid før en tsunami rammer.’
Den løse skruen
Men mennesker kan også bruke sin sjette sans. En slik historie handler om unggutten som hadde kjøpt seg ny motorsykkel. Hver dag kjørte han en lang tur på motorsykkelen sin, men snart begynte han å få merkelige drømmer om natten. Han drømte at han var i en ulykke med kjøretøyet sitt. Flere netter på rad hadde han denne rystende drømmen, og den så ut til å bli bare sterkere og mer levende for hver natt. Etter en ukes tid med mareritt, satte han seg ned og undersøkte motorsykkelen sin nøye. Da oppdaget han til sin forskrekkelse at en skrue var i ferd med å løsne fra en viktig del av motorsykkelen. Hvis den hadde falt av i fart, hadde det kommet til å gått ille med sjåføren. Hvordan kan noe slikt skje? Tilsynelatende er det noe overnaturlig i spill her, men en annen forklaring er at den løse skruen har laget en lyd eller forårsaket en vibrasjon i motorsykkelen - ikke noe unggutten oppfattet bevisst, men underbevisst. Hjernen hans hans hadde kanskje oppfattet dette som en økende mulig trussel, og sørget for å bringe dette som en nesten uforklarlig bekymring opp til bevissthetens overflate.
Den sjette sansen kan altså vise seg å være bare hjernen vår som er på vakt. Eller kanskje du heller velger å tro på engler og ånder? Uansett skal man ta hensyn til innskytelser, intuisjon og drømmer. Det kan hende at de forteller deg noe viktig.
—
Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:
1. Synet
2. Hørselen
3. Luktesansen
4. Følesansen
5. Smakssansen
Posted in Natur, Vi mennesker | 3 Comments »
onsdag, desember 5th, 2007
De vanligste nyttårsforsettene går ut på å forbedre helsen på en eller annen måte - enten ved å slanke seg, begynne å trene eller kanskje kutte ut noe usunt, som å røyke. Men er det egentlig noe poeng med nyttårsforsetter? Og hvordan kan man sørge for å få et nyttårsforsett som virkelig holder?

Poenget med nyttårsforsett
Klart det er en vits med nyttårsforsett! Starten på det nye året virker som et logisk sted å begynne hvis man ønsker å forandre på noe i livet sitt, selv om mange argumenterer for at slike endringer kan man tross alt gjøre når som helst man ønsker det. Det stemmer forsåvidt, men har man nå en gang ikke gjort disse endringene, så er nyttår uansett en markert periode i tiden. Argumentet kan snus på hodet. Hvis man kan gjøre endringer når som helst, hvorfor ikke ved starten av det nye året?
Tipsene
Her er tipsene for deg som ønsker et godt nyttårsforsett som virkelig har livets rett:
- Du trenger kun ett nyttårsforsett.
Konsentrer deg om en ting om gangen, lag deg et nyttårsforsett som virkelig vil gjøre livet ditt bedre om du klarer å oppfylle det.
- Ikke vent
Ikke lag deg et nyttårsforsett to minutter på midnatt nyttårsaften. Begynn nå, så har du bedre tid til å planlegge.
- Vær spesifikk
Unngå å formulere nyttårsforsettet generelt, som “jeg skal leve sunnere”. Vær spesifikk. Si heller “jeg skal begynne å trene; to ganger i uken de første to månedene, deretter tre ganger i uken”.
- Visualisér
Se for deg at du klarer å gjennomføre nyttårsforsettet ditt. Lukk øynene og se for deg hvordan livet blir, og spesielt hvilke fordeler et gjennomført nyttårsforsett bringer med seg.
- Vær optimistisk selv om du har feilet før
Noen råder deg til å unngå nyttårsforsetter som har gått i vasken tidligere, men hvilken holdning er nå egentlig det? Vi må lære oss selv at det er lov til å prøve flere ganger. Forsøk heller å se nøyere på hva grunnene var til at nyttårsforsettet sprakk tidligere. Er det noe du kan gjøre bedre denne gangen?
- Vanskelige nyttårsforsetter kan deles opp
Du kan forenkle nyttårsforsetter, legge lista lavere - kanskje spesielt om du har feilet før eller ikke har så god tro på at du kan klare å gjøre endringene. Et godt alternativ til å forsøke å slutte å røyke igjen, kan være å halvere forbruket av tobakk.
- Bestem en belønning
Finn ut hvordan du kan belønne deg selv når du har klart det du bestemmer deg for. En passelig tidsperiode kan være seks måneder.
- Forutse hindringer
Tenk gjennom hvilke hindringer du kan komme til å møte, eller hvilke faktorer som kan bidra til at du ikke klarer å gjennomføre nyttårsforsettet ditt. Finn en måte å løse problemene på, på forhånd. Da blir de lettere å takle når du kommer dit.
- Vær optimistisk og realistisk
Ha en sunn balanse mellom å ha tro på deg selv og det å ha et mål som faktisk er mulig å nå.
- Skriv ned nyttårsforsettet ditt
Skriv det ned med store bokstaver, og heng det et sted hvor du kommer til å bli minnet på nyttårsforsettet ditt daglig.
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 2 Comments »
onsdag, november 28th, 2007
George Martin fikk frie tøyler i alt studiomaterialet til Beatles, og satte sammen en nitti minutters collage som ble utgitt under tittelen “Love”. Det ble mer enn en Greatest Hits-samling, for selv om de fine, gamle og kjente låtene presenteres enda en gang, så presenteres de på en ny og frisk måte. Det har fått meg til å ny-lytte på Beatles.

Georges gitar gråter
Spesielt har denne tekstlinja i George Harrisons klassiker When My Guitar Gently Weeps tatt bolig i sinnet mitt:
I don’t know why
nobody told you
how to unfold your love
I don’t know how
someone controlled you
they bought and sold you.
Da låta ble skrevet var bandet i oppløsning. John og Paul var uvenner, Ringo gikk sikkert rundt og var lei seg for den dårlige stemningen, og George satt der med den østlige inspirasjonen sin og skrev nydelige ting. Hva mener George med at
Jeg vet ikke hvorfor ingen fortalte deg
hvordan du skal brette ut kjærligheten din?
Brett ut kjærligheten
“Unfold your love” må jo bety “brette ut kjærligheten”, ikke sant? Jeg får et bilde i hodet mitt av kjærlighet som en liten papirlapp, men så viser det seg at den bare er liten fordi den er brettet sammen mange ganger, og egentlig er den kjempestor. Den ser ut til å være 1×1 cm, men etter at du har brettet den helt ut så fyller den rommet.
The White Album, hvor låte befinner seg originalt, kom på markedet tre dager før jeg ble født, 22. november 1968. Nesten førti år senere treffer verselinja meg i tinningen og rikosjerer ned i hjertet hvor den setter seg fast.
Ofte tenker vi på kjærlighet som noe som oppstår. Kjærlighet ved første blikk. Blind kjærlighet. George Harrison snakker derimot om kjærlighet som et aktivt livsvalg. Det handler om å velge å føle kjærlighet for omgivelsene sine, for alle mennesker. Tanken er jo kjent fra østlige religioner som buddhismen, og George Harrison hadde sine India-reiser og sin guru. For ham var sikkert dette slik det måtte være.
Forsøk selv
Brette ut sin kjærlighet. Tenk om vi alle kunne ta fram det vi har av kjærlighet og undersøke den litt. Er den brettet hardt sammen tusen ganger, slik at den er hard og liten? Reserverer vi vår kjærlighet for en eller to? Hva skjer om vi pirker litt borti den, forsøker å se om vi finner en løs ende? Så kanskje vi gjør noen spede forsøk på å brette den ut. Bare litt først, liksom for å se hva som skjer. Kanskje noe løsner? Kanskje begynner den å brette seg selv ut, slik at kjærligheten fyller rommet? Eller kanskje vi rett og slett må slite litt for å få litt volum - i alle fall i begynnelsen. Hva kommer til å skje når flere oppdager og får del i kjærligheten vår? Vil de bli glade, skremte, inspirerte?
Så synd at ingen fortalte deg hvordan du skal brette ut kjærligheten. Du må nesten finne det ut selv.
Posted in Det Gode Liv, Musikk, Vi mennesker, religion | 4 Comments »