Rabbagast

Zen på søndag: Da zen ble til

Zen er uten ord, og finnes derfor ikke i noen skrift. Det betyr at denne teksten heller ikke er zen, kanskje bare “en finger som peker mot månen”. Zen-tradisjonen pleier å presentere dagens lille historie som sin egen begynnelse; et lite øyeblikk av forståelse mellom lærer og elev, i dette tilfellet selveste Buddha og hans beste elev Mahakasyapa. Slik to som kjenner hverandre godt kan ha små øyeblikk av felles forståelse, og slik en som er i kontakt med seg selv og verden rundt seg kan ha små øyeblikk av erkjennelse og innsikt. Slik zen handler om opplysning av ens eget sinn gjennom direkte erfaring - ordløst.

Buddhas blomst

Buddha pleide å samle mennesker rundt seg og snakke om ulike ting. Denne dagen likeså. Mennesker stimlet sammen rundt ham, både de som regnet seg som elever og følgesvenner, og de som bare var nysgjerrige på hvem Buddha var og hva han hadde å lære fra seg. Buddha nikket kort til signal om at folk skulle sette seg, og det gjorde de. Spent ventet de på hva Buddha skulle fortelle. Fra før visste de at han kunne snakke i timesvis, og lodde enorme dybder i tenkningen sin.

Men i stedet for å si noe, holdt Buddha fram en blomst. Folk ventet fremdeles på ordene som de trodde skulle følge, men Buddha forble taus. Blomsten holdt han fortsatt foran seg slik at mengden kunne se den. Folk stirret vekselsvis på Buddha og blomsten. Plutselig var det en av de som satt nærmest som brøt ut i et bredt smil. Det var Mahakasyapa, en av Buddhas mest oppvakte elever.

Først da snakket Buddha:

“I dag har jeg snakket uten ord, og bare Mahakasyapa forsto”.

Posted in Zen på søndag | 2 Comments »

Zen på søndag: Uten å blunke

Årets første Zen på søndag handler om å ikke være redd for å dø. Etter at du har lest den har du kanskje lyst til å låne øye og sinn til de 25 forrige artiklene i denne serien. De finner du her, litt nede på siden.

Under borgerkrigene som raste i det føydale Japan hendte det på et punkt at en fiendehær nærmet seg landsbyen. Alle pakket de viktigste eiendelene sine i hui og hast, og flyktet i skrekk for hva de fremmede soldatene kunne finne på. Det var bare en innbygger som ble igjen, og han var naturligvis zen-mester.

Generalen var nysgjerrige på denne mannen som oppførte seg så annerledes enn alle andre, og dro til tempelet for å treffe ham. Forvirret observerte han at mesteren virket totalt uanfektet i forhold til både soldatene og alle våpenene deres, og også ham selv. Dette gjorde ham rasende. Raskt dro generalen sverdet sitt ut av sliren og holdt det høyt over hodet, rede til å la det falle ned på den rolige zen-mesteren.

- Fatter du ikke at du står foran en som kan slå deg til jorden uten å blunke? spurte generalen.

- Fatter du ikke, svarte zen-mesteren. - At du står foran en som kan la seg slå til jorden, uten å blunke.

Posted in Zen på søndag | No Comments »

Zen på søndag: Jeg vet ikke

De som har fulgt med på denne spalten vet at når man inviterer zen-mestere for å fortelle en hva som ligger til grunn for det hele og hvordan ting henger sammen, så får man slettes ikke de svarene man ønsker. Zen har ikke svarene. Zen er ikke svarene. Zen er zen. Litt som god kunst - den overrasker. Samtidig burde man kanskje ikke bli så overrasket?

En keiser var ærlig opptatt av å finne meningen med det hele, og siden han var buddhist med hele sin kropp og sjel, så tilkalte han naturligvis den største zen-mesteren han kunne få tak i. Han måtte da være i stand til å gi keiseren noen svar. Da zen-mesteren kom til keiseren, var keiseren full av spørsmål:

- Hva er den største hellige sannhet i buddhismen, mester?

Zen-mesteren la hodet på skrå og kikket med plirende øyne på keiseren:

- Uendelig tomhet - og ikke et snev av noe som er hellig, keiser, svarte han.

Keiseren var forvirret.

- Hvis det ikke finnes noe som er hellig… hvem - eller hva - er så du?

Mesteren tok en liten pause. Han smilte, og svarte keiseren så godt han kunne:

- Jeg vet ikke.

Posted in Zen på søndag | 1 Comment »

Zen på søndag: Barnlig zen

 En gang var du nærmere zen enn nå. En gang levde du i hvert eneste nå, og bekymret deg ikke for karriere, framtid, fortid, suksess, effektivitet eller å ta deg bra ut.

Barn er perfekte læremestre. Det er derfor du er nødt til å ta barn på alvor. Du behøver å nærme deg dem med respekt og ærbødighet, og lytte nøye når de snakker. Observér barn, så kanskje du lærer noe om zen.

For eksempel kan det hende du oppdager at å konsentrere seg om å dyrke en karriere eller oppnå et resultat på kortest mulig tid, kan være med på å gjøre deg veldig ufri. Du finner også ut at barn gjerne tar en ting om gangen, og er fornøyd med å gjøre det på den måten. Barn bryr seg ikke om tiden, så lenge de finner tilfredsstillelse i det de gjør akkurat nå.

Etter hvert som man vokser opp, endres man i forhold til nye forventninger og krav. Det er viktig å være klar over at denne verdenen er full av ferdig definerte verdier - du er som forelder eller som annen voksenperson i forhold til barn - full av ferdig definerte verdier. Det er ikke sikkert at du tenker over disse, men en ting er sikkert: Vi projiserer disse verdiene til andre, og barn plukker dem opp og endrer atferden sin etter hvert som de vokser. De blir mer som oss, og mister med tiden den barnlige zen.

De lærer at tid er penger, og at penger er makt, og at makt er viktig om du skal ha noen betydning her i verden. De lærer at problemer har en løsning og at de som snakker høyt og mye gjerne defineres som de som har rett. De lærer at stillhet er en fiende, og at taushet oppfattes som svakhet. Barn mister zen når de vokser opp, og det kan være vanskelig å finne den igjen.

Se nøye på barn når du har muligheten. Studér dem og bestem deg for å lære noe som du kan bruke i ditt eget liv. Det kan være evnen til å more seg over dumme vitser, eller glede over en fargerik leke. Barn er naturlige læremestre. Velg å lytte og observere neste gang, ikke bare forsøk å forme og påvirke. Kanskje du blir overrasket?

Posted in Zen på søndag | 3 Comments »

Zen på søndag: Bursdagstanker

I dag er det 39 år siden jeg ble født. Er det noe å feire? Ja, jeg synes det.

Samtidig, sett fra et slags Alpha Centauri-synspunkt, spiller det svært liten rolle. Galaksene roterer rundt i universet og bruker den tida de trenger, og i mellomtiden sitter jeg og har blitt ett år eldre. Lillebror holder på å fundere på sine mayakalender og femte dimensjoner, og du sitter der foran PCen, som vanlig. Skummer gjennom en tekst i en blogg.

Så hvorfor feire? Fordi Alpha Centauri-vinkelen blir feil. Jeg lever, og har levd helt til nå. Du likeså. Du sitter der og tenker ikke over det en gang. Kanskje har det med alderen å gjøre - du vet, det der med å nærme seg førti - at man begynner å tenke at… det er ikke sikkert det blir flere bursdager. Men det burde ikke ha med alderen å gjøre, selv om det for det meste er gamle mennesker som sier slikt. De bare forstår det så altfor godt i kraft av sin alder det vi alle burde forstå uansett hvor gamle vi er. Vi lever ikke evig. Vi bare tror det.

Og det er greit. Å leve akkurat nå er akkurat nok for meg akkurat nå. Det skulle ellers bare mangle. Men hva blir konsekvensen av denne innsikten som vi rundt de førti har tilegnet oss?

Se deg rundt. Kjenn på verden. Vær glad. Elsk noen. Så enkelt, og så vanskelig.

Og så enkelt.

Posted in Zen på søndag | 6 Comments »

Zen på søndag: Steinhuggeren

Denne søndagens zen-historie har et krystallklart budskap til alle som higer etter å være noe de ikke er:

Det var en gang en steinhugger som var misfornøyd med hvem han var og det han gjorde. På vei til steinbruddet pleide han å rusle forbi huset til en rik handelsmann. Gjennom porten kunne han se noen av de fine tingene som handelsmannen eide, og ofte fikk han et glimt av de viktige besøkende som pleide å være der.

- Å, så mektig den handelsmannen må være, utbrøt steinhuggeren en dag. Han stoppet opp og kjente misunnelsen brenne inne i seg. Han skulle så inderlig ønske at han var en slik handelsmann i stedet for steinhugger.

Plutselig skjedde det noe merkelig. Som ved et under ble steinhuggeren handelsmann! Han så seg omkring på alle de fine tingene han eide, og skjønte at hadde mer makt enn han noensinne kunne ha drømt om. For en lykke å være handelsmann! Han forsto at de som var under ham på rangstigen både misunte og foraktet ham, men uansett: For en lykke!

Akkurat da kom en gruppe mennesker forbi på gaten. Det var en viktig embedsmann på bærestol som ble båret av flere tjenere. Det så ut som om han var på vei til et viktig møte, og av klærne hans forsto steinhuggeren - nå handelsmann - at han var en veldig innflytelsesrik person. En gruppe soldater fulgte ham, og alle på gaten, uansett hvor rike de var, var nødt til å bøye hodene for embedsmannen.

- For en makt den mannen må ha, utbrøt handelsmannen, og kjente straks et inderlig ønske om å være embedsmann.

Ønsket var alt som skulle til. Steinhuggeren forvandlet seg fra handelsmann til embedsmann, og ble nå bært hit og dit i sin vakre og rikt utsmykkede bærestol. Han så at folk bøyet seg i støvet for ham, men forsto at de oppførte seg slik fordi de var redde. Sammen med redselen forsto han at folk kjente hat.

Det var en varm sommerdag, så det var ganske ukomfortabelt å sitte slik høyt i sky. Svetten rant, og klærne kjentes ubehagelige å ha på. Embedsmannen kikket opp på solen:

- Så mektig solen er, tenkte han. - Jeg skulle ønske jeg var solen.

Og det ble han. Embedsmannen ble til solen, og skinte brennende ned på alle, tørket ut markene og ble forbannet av bønder og arbeidere. Men en stor svart sky beveget seg mellom jorden og ham selv, sånn at lyset hans ikke lenger nådde ned.

- Så mektig den stormskyen er! utbrøt solen og kjente et ønske om å kunne være som den.

På akkurat samme måte som tidligere forvandlet han seg til det han ønsket, denne gangen til en stor, svart sky. Nå regnet han ned på menneskene, og oversvømmet jorder og landsbyer. Folk ropte opp på ham i sinne. Men så kjente han at ble dyttet unna av en stor kraft. Det var vinden.

- Vinden er mektig! sa han til seg selv. - Jeg skulle ønske jeg var vinden!

Og han som en gang hadde vært steinhugger ble nå til vinden. Han blåste takstein av husene og veltet store trær. Alle under ham fryktet og hatet ham. Etter å ha blåst omkring i verden og flyttet på gjenstander oppdaget vinden noe som han ikke klarte å bevege, uansett hvor mye han prøvde. En stor stein.

- Den steinen er mektig! ropte vinden. - Jeg skulle inderlig ønske jeg var akkurat som den.

Selvfølgelig ble han til steinen, mer mektig enn noe på jorden han var i stand til å forestille seg. Men i det han sto der i sin allmakt hørte han noen lyder. Det lød som hammer og meisel mot noe hardt. Han kunne kjenne at han endret seg, men forsto ikke helt hva som skjedde. For hva kunne være mer mektig enn en stein?

Han kikket ned for å undersøke hva det var som var i ferd med å skje. Der nede på bakken, ivrig arbeidende med å slå biter av steinen, sto en steinhogger.

Posted in Zen på søndag | 4 Comments »

Zen på søndag: Zen og kvantemekanikk

Det er kanskje et fortvilet skudd i natten å forsøke å bringe zen og vitenskap sammen. Like fullt er det enkelte som forsøker, og når man forsøker å sette seg inn kvantemekanikk, kan man ikke nekte for at det er ting som høres veldig likt ut.

“I det samme du sier noe om en ting, så er du på viddene”, sier et zen-ordtak (røft oversatt). I kvantemekanikken heter det: “Med det samme du observerer noe, så endrer du det”. Slik som Schrødingers katt.

Schrødingers katt

Erwin Schrödinger står bak tankeeksperimentet om katten i boksen. Eksperimentet demonstrerer det merkelige og paradoksale ved kvantemekanikken.

I en metallboks som kan lukkes putter vi et radioaktivt atom. I løpet av tiden eksperimentet varer, f.eks. en time, har atomet 50% sjanse for å brytes ned. En detektor installeres i boksen, som er i stand til å registrere om atomet brytes ned eller ikke. Denne står i forbindelse med en flaske med gift, og er laget slik, at om atomet brytes ned, knuses flasken og giften slippes løs inne i boksen. En katt settes ned i boksen og boksen lukkes. Hvis atomet brytes ned, vil giften slippes løs og katten dø.

Vi kan ikke vite om katten er død eller levende uten å åpne boksen, og i følge kvantemekanikkens teorier befinner katten seg i en mellomposisjon mellom død og levende. Helt til vi åpner boksen for å observere - da vil den være enten død eller levende. Det er et kvantemekanisk prinsipp: Når du observerer noe, så påvirker du det. Og først når boksen åpnes og noen titter inni brytes mellomposisjonen.

Det blir rarere - kvanteselvmord

Nytt tankeeksperiment: Vi rigger en pistol til en maskin som måler rotasjonen til en kvantepartikkel. Hver gang man trykker på avtrekkeren på pistolen, så måles partikkelen. Spinner partikkelen med klokken vil pistolen avfyres. Spinner partikkelen mot klokken vil den klikke. Nå sier kvantemekanikken at en partikkel i utgangspunktet ikke går i den ene eller andre retningen, men alle retninger samtidig - mellomposisjon. Og at den ikke eksisterer hverken her eller der, men flere steder samtidig. Når vi måler, derimot, vil denne mellomposisjonen brytes. Så setter man seg ned foran pistolen og trykker på avtrekkeren har man altså 50% sjanse for å overleve.

Men en teori hevder at hver gang avtrekkeren trykkes inn, vil verden dele seg i to alternative varianter. En hvor partikkelen roterer mot klokken, og du overlever, og en hvor partikkelen roterer med klokken, og du dør. Faktisk, hevder teorien, så oppstår det nye alternative varianter av vår eksistens hver gang en situasjon har forskjellige mulige utfall. Men han som sitter foran pistolen og nettopp har hørt et klikk er uvitende om at i et alternativt univers har han nettopp trukket sitt siste åndedrag.

Hvorfor forstå bæra?

Jeg vet; hjernen koker nå. Og muligens har ingen helt forståelse av kvantemekanikk (jeg har det i alle fall ikke!), og sannsynligvis er det ingen som helt forstår zen (ikke det heller). Hvordan kan noe eksistere og ikke eksistere? Hvordan kan en zen-lærer hevde at det er du som observatør av en ting som bestemmer tingens eksistens. Nils Bohr sa at den som ikke sjokkeres totalt av kvanteteori har ikke skjønt bæra, og det samme sier man om zen.

Så jeg antar at jeg har ikke skjønt bæra av noen av delene. Men det er greit. For jeg vet at når jeg ser på lyset fra gatelyktene utenfor vinduet, så handler det om kvarker og fotoner og zen - men også om at veien blir opplyst sånn at man kan komme seg til og fra naboen uten å havne i grøfta.

Posted in Natur, Zen på søndag | 9 Comments »

Zen på søndag: Zen i praksis

Er zen noe man kan bruke i det daglige? Har det noen plass i et moderne samfunn? Handler zen bare om å sitte i ro i ukomfortable stillinger, eller kan zen finnes eller utføres i praksis også i dag? Jeg prøver meg på noen tanker om praktisk zen.

• Zen handler ikke om å lære noe, mer om å avlære noe.
• Fra man er liten lærer man å tenke på verden ut i fra ståstedet meg. Zen handler om å ta en pause fra dette ståstedet.
• Zen handler om å observere også det som farer gjennom ens egne tanker uten å dømme, og uten å dras med av disse tankene. Å være den stille, enkle observatøren er vanskelig, for vi er vant til å være tankene. Hvem eller hva er det som observerer? Kan man observere observatøren?
• Det direkte og ukompliserte sinnet til et barn er nærmere zen enn den voksnes.
• Våre egne erfaringer er alt vi vet, men vi må ikke glemme at en hel verden eksisterer utenfor oss selv.
• Når ingenting annet eksisterer for deg enn den dype konsentrasjonen om en ting - slik et barn kan tape seg selv helt i lek, eller en idrettsutøver kan tape seg selv helt i konsentrasjonen om en prestasjon - kalles flow, og ligner på meditasjon. Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel handler om dette. Finn din egen Zen og kunsten å…
• Enkel zen-meditasjon: Hold kjeft. Sett deg ned. Observer hva som skjer.
• Zen handler om å ha selvtillit, men ikke ta seg selv for seriøst. Zen handler om å ha humor.
• Lek. Ikke lat som om du leker, men lek. Du har kanskje glemt hvordan, men du merker forskjellen. Involver andre i lek. Lek med barn, de kan lære deg mye som du kanskje hadde glemt. Lek med voksne.
• Zen handler om å være til stede i øyeblikket. Ikke la tankene ta deg med til fortiden, til noe som har skjedd eller som du har gjort. Ikke la tankene ta deg med til framtiden, til noe som kommer til å skje eller som du bekymrer deg for.
• Ikke prøv for hardt å være slik eller sånn. Du er det du er. Vær fornøyd.
• Kontroller miljøet ditt på samme måte som du forsøker å kontrollere sinnet ditt. Forenkle. Skjær ned til det essensielle. Gi slipp på det du ikke behøver.
• Observer deg selv og verden. Observer deg selv som en del av verden.

Posted in Zen på søndag | 6 Comments »

Zen på søndag: Lær deg mini-meditasjon

Du trenger ikke å bli elev i et buddhistisk kloster for å lære deg å meditere. Mini-meditasjon kan du nemlig lære deg i denne artikkelen.

Hvorfor mini-meditasjon?

• Fordi vi lever hektiske liv.
• Fordi stress kan slite på i lengden, og bidra til at du får dårligere fokus, tar feil beslutninger og i det hele tatt forvandler deg til en usympatisk medarbeider.
• Fordi forskning viser at til og med små pauser kan bedre konsentrasjonen og være med på å hjelpe deg til å gjøre jobben din bedre.

Hva er mini-meditasjon?

• Mini-meditasjon er små pauser på noen få minutter, eller til og med på under ett minutt.
• Mini-meditasjon gir deg mulighet til å hente deg inn i igjen når hverdagen er som travlest.
• Mini-meditasjon krever ingen spesielle teknikker eller forberedelser.
• Mini-meditasjon kan ofte gjennomføres uten at noen rundt deg er klar over det.
• Mini-meditasjon kan være nyttig for deg, og hvis du venner deg til å gjøre det, så vil du etter hvert bli flinkere til å oppdage øyeblikkene når du behøver det.

Hvordan utfører man mini-meditasjon?

1. Stopp opp. Avslutt det du holder på med. Du er snart tilbake, men akkurat nå må du skyve til side alt du har inne i hodet. Arbeidsoppgavene forsvinner ikke, men for ett eller to minutter kommer de ikke til å være til stede i hodet ditt.
2. Lukk øynene og slapp av. La roen senke seg i hele deg, fra ytterst i lemmene til helt inn. Det kan være vanskelig til å begynne med, men med litt trening vil du få til dette ganske fort.
3. Konsentrer deg om pusten din. Inn, ut. Pust normalt, men kjenn etter om du puster med brystkassen eller magen. Føl at pusten når helt ned i magen din før du puster ut igjen. Pust saktere.
4. Hold fokus på pusten, og ikke la tankene begynne å vandre. Tving deg selv til å puste roligere, og helt ned i magen. Fullfør flere inn-ut-sykluser.
5. Åpne øynene sakte, og la verden rundt deg igjen trenge seg på. Fortsett på arbeidsoppgavene du var i ferd med å gjøre.

Ok, du når kanskje ikke akkurat nirvana ved hjelp av mini-meditasjon, men det kan hjelpe deg til litt mere ro i arbeidssituasjonen.

Hentet fra Zen Habits’ How to Use Mini-Meditations to Relax and Find Focus.

Posted in Snylteblogging, Zen på søndag | 5 Comments »

Zen på søndag: Modige munker

Dagens artikkel går til buddhistmunkene i Burma som med ytterst reell fare for egne liv har vandret ut i gatene for å demonstrere på ikke-voldelig vis mot det undertrykkende regimet.

Jeg vet at buddhister ofte virker smilende fraværende, i alle fall de som virkelig praktiserer religionen. Det er muligens til å forvente med et tankesett som hevder at verden består av lidelse og bare nirvana er det endelige mål. De virker rett og slett litt introverte. Hvorfor skulle de bry seg om verden rundt seg?

Det gjør de altså. Buddhismen preker nestekjærlighet, vennlighet og balanse i alle ting. Munkene i gatene i Rangoon praktiserer sin religion på en alt annet enn livsfjern måte. De har valgt å markere motstand mot militærdiktaturet i landet ved å møte opp i tusentall. Dermed viser de fram en religion som både er moderne og samfunnsengasjert når den behøver det.

Myndighetene har slått hardt til mot demonstrantene, selv om alt foregår på ikke-voldelig vis. Flere av munkene har blitt drept. Skudd har blitt avfyrt mot menneskemengdene, og det er ingen tvil om at store overgrep har blitt begått. Buddhistmunkene ses vanligvis på som moralske forbilder av befolkningen, og det er usikkert om drap av munker vil føre til ytterlige protester eller om folk kommer til å skremmes bort fra gatene. Munkene på sin side er vant til å ofre seg, og de er også trenet i kunsten å konsentrere seg om en ting i lange perioder av gangen. Nå kan det se ut som om de militære har arbeider hardt for å holde munkene i templene. Forhåpentligvis vil uroen ikke forsvinne i Burma, men med tiden føre til at et mer humant og demokratisk styre overtar i landet.

Burma-lenker:

Siste nytt om Burma

Wikipedia om Burma

Kategoriserte internett-ressurser om Burma (engelsk)

Menneskerettigheter.no om Burma

Om Burma hos norske bloggere:

Wake-up call from Myanmar - Lillebror på Rabbagast.net

Viamag - Ingen fordømmelse av Burma

Iskwews hjørne - Gå i rødt på fredag (om forrige fredag, men engasjerende og opplysende tekst)

Kneggblogg - På randen av revolusjon

Posted in Nyheter, Vi mennesker, Zen på søndag | 2 Comments »