Rabbagast

Fire ting du kan gjøre med faner i Firefox, men ikke i Internet Explorer

Firefox oppfant flikene eller fanene, og Internet Explorer kom etter. Men deres er ikke like gode.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om applikasjoner jeg bruker og som jeg synes er gode. Det er en håndfull som jeg synes jeg ikke greier meg uten.

En av disse er selvfølgelig nettleseren Mozilla Firefox. Jeg var overbevist den gang Firefoxen kom med faner, altså at du kunne åpne nye nettsider - ikke i et nytt vindu, slik man gjorde før - men i en fane i det samme vinduet. Så var det bare å klikke på faner og enkelt svitsje mellom de ulike nettsidene.

Det ble så mange vinduer når det var flere nettsteder man ville ha åpne samtidig. Ikke lenger etter kom Microsoft etter og inkluderte faner i sin nettleser Internet Explorer. Men de er ikke like gode. Hvorfor ikke?

I Firefox kan du gjøre ting med fanene som du ikke kan i IE.

1. Du kan trekke en lenke fra en side og gjøre den om til en fane som åpner en nettside. Igjen: Vanligvis høyreklikket jeg på en lenke, fikk opp en meny, og valgte å “Åpne lenken i en ny fane”. Nå klikker jeg på lenken, holder, og drar den med meg opp i fane-området (eller hva det nå kalles). Der slipper jeg den, en ny fane dukker opp og mens jeg leser resten av siden, lastes den aktuelle nettsiden slik at jeg kan sjekke den senere. Hvis du prøver dette i IE vil den sende den ene fanen du allerede operer i til lenken, akkurat som om du bare hadde klikket på lenken.
2. Firefox husker hvilke faner du hadde åpne da du lukket siden, og gir deg mulighet til å gå tilbake til de samme. Tenk deg at du må restarte maskinen plutselig fordi Windows har gjennomført en automatisk oppgradering, eller du må lukke alle vinduer og slå av maskinen fordi du skal hjem fra jobben eller noe sånt. Neste gang du åpner Firefox spør programmet deg om du har lyst til å åpne de fanene du hadde forrige gang du slo av. Det er som om skrivebordet på kontoret ditt rydder seg selv hver gang du forlater det, men så gir deg mulighet til å få alt tilbake slik det lå.
3. Noen sider funker ikke like godt i Firefox som i IE, men hey! presto! Firefox gir deg mulighet til å åpne en dedikert Internet Explorer-fane - altså i Firefox! Dette krever et lite tillegg som du kan laste ned her, men kan være utrolig nyttig (dette er forsåvidt enda en fordel med Firefox - du kan laste ned en masse tillegg som kan være med på å gjøre surfingen nyttigere, mer effektiv og/eller morsommere).
4. Hvis du ved et uhell lukker en fane i Firefox kan du få den tilbake igjen med CTRL+SHIFT+T.

8 kommentarer | Publisert i » Diverse

Rabbagasts bloggeskole: Forberedende II - Velg riktig plattform

Borte er for lengst den tiden da man måtte skrive masse kode for å kunne ytre seg på nettet. Bloggere har et system som hjelper dem, et reisverk som de kan publisere innholdet sitt i. Det er det vi kaller plattformen.

En plattform kan gi muligheter og skape begrensninger for bloggeren. Noen slike plattformer koster penger, og andre er gratis. Den vordende bloggeren står fritt til å velge om han eller hun ønsker å betale for noe som også kan fås gratis uten å stjele det, men i mitt hode er valget klart. I alle fall når de frie alternativene er like gode. Men før du velger plattform trenger du å fundere over følgende spørsmål:

Skal bloggen være på et eget domene eller være tilknyttet noen andres?

Du kan kjøpe deg et ledig domene for noen få hundrelapper, avhengig av hvor du handler. For å kunne kjøpe et domene som har endelsen .no stilles det visse krav, for eksempel at du kan stille med et organisasjonsnummer registrert i Brønnøysundregistrene, og at navnet på domenet har noe med den registrerte bedriften å gjøre. Andre endelser, som .com, .net og .org kommer uten slike forbehold.

Når du har kjøpt et domene og har ordnet deg lagringsplass, så laster du opp blogg-platformen, skrur på knotter og trekker i hendler, og så kan du begynne å skrive dine første innlegg.

Fordelen er først og fremst at du får et unikt navn som bare forbindes med deg. Du har naturligvis valgt deg et navn som klinger godt og som er lett å huske. Du kan til og med risikere at om bloggen din blir veldig, veldig populær, så kommer det noen og kjøper WithoutLoveWhereWouldWeBeNowNaNaNa.com for en slump penger. Det er du som eier navnet. Du gjør hva du vil. Friheten er en viktig fordel. Om du vil bytte bloggplatform, så kan du gjøre det uten at noen kan protestere.

Noen eksempler på blogger på eget domene er Alf Ivar, Virveltanke, Pål Hivand og denne, Rabbagast.net.

Hvis du derimot knytter deg til ett av de etablerte bloggsystemene som tilbyr blogg på felles domene (jeg kaller dem bloggdomener, men om noen har et bedre navn så vennligst foreslå), så får du først og fremst en ferdig pakke. Du kan etter en runde med registrering av detaljer straks begynne å skrive. Du slipper å vri på så mange knotter og trekke i så mange hendler som om du skulle hatt eget domene. Det er enklere. Du kan flikke på designet etter hvert, innenfor de rammene som er satt.

En annen fordel får du hvis bloggtilbyderen sørger for å promotere bloggen. Mange har lister over bloggene som finnes på systemet, og oppdaterer ofte. Dette kan gi ekstra besøk.

Du behøver ikke å oppgradere programvaren når den utgår på dato, tilbyderen gjør det for deg. Dessuten koster det ikke noe.

Ulempene kan være at slike blogger har færre muligheter når det gjelder design og funksjonalitet. I tillegg får du en nettadresse som kanskje høres litt mindre proff ut?

Eksempler på blogger som kjører på et bloggdomenesystem er Esquil (på Blogger), Avil (på Wordpress.com) og hrk (på blogg.no).

Et viktig valg

Det er et svært viktig valg du gjør når du velger enten et bloggdomenesystem eller eget domene. Min egen tanke i begynnelsen var at eget domene var best. Det finnes eksempler på folk som har blitt med på et ferdig system, blitt populære og deretter valgt å flytte til eget domene. Det gjør at man kan miste lesere, ettersom nettadressen skiftes. Få går den andre veien, fra eget domene til en av bloggdomenene. Dette var i mine øyne god nok grunn til å velge eget domene, men jeg var også villig til å sette meg inn i det lille som krevdes av tekniske ting. Men for all del, det finnes flere svært suksessfulle blogger på bloggdomene.

Noen bloggdomenesystemer

Blogg.no

Domenenavnet blir minblogg.blogg.no

Blogger – Googles bloggdomenesystem

Domenenavnet blir minblogg.blogspot.com

MSN Space – levert av Microsoft

Domenenavnet blir minblogg.spaces.live.com

VGBlogg – levert av VG

Domenenavnet blir da www.vgb.no/[femsifret nr]

Wordpress.com – bloggdomenesystemet til Wordpress

Domenenavnet blir minblogg.wordpress.com.

Noen bloggplattformer du kan ha på egen domene

Drupal.org

Movable Type

Wordpress.org – Wordpress sin bloggplattform for eget domene (merk at Wordpress tilbyr begge typer).

[Disse er et utvalg. Det finnes flere, både bloggplattformer for eget domene og bloggdomenesystemer. Om det er noen du burde ha vært nevnt her, så gjør det i kommentarfeltet.]

Spør du meg

sier jeg kjøp eget domene med et kult navn, last ned Wordpress fra Wordpress.org og sett i gang. Dette er systemet jeg har best erfaring med, og mange er enige med meg. Men ikke alle. Men Wordpress er gratis, kraftig, oversiktlig, og folk lager hele tiden nytt stash til systemet (design, widgets, plugins og den slags).

Spør andre

Jeg er selv ingen ekspert på de ulike systemene, så det er påkrevet at du setter deg inn i stoffet ved å sjekke ut en eller flere av disse lenkene:

Chosing a Blog Platform på Problogger.net

Hosted Blog Comparison: Wordpress vs. Blogger på Awakened Voice

Professional Blog Software Reviews – Introduction på Performancing.com.

Bidra

Du kan bidra til denne artikkelen på to måter:

1. Ved å gi kommentarer i kommentarfeltet. Egne meninger. Nye lenker som kan være nyttige.
2. Ved å skrive et helt nytt avsnitt som jeg har glemt eller vært for lettbeint i forhold til. Jeg krediterer deg og limer deg inn i teksten. Du bidrar med noe vettugt. Eposten min finner du på Om Rabbagast.net.

Tidligere i denne artikkelserien:

Introduksjonsseminaret (”Helvetesuka”): Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging

Forberedende I: Hva er blogging?

10 kommentarer | Publisert i » Rabbagasts bloggeskole

Hvis du ikke blir berørt av dette, har du et hjerte av stein

Ani Choying Drolma er tibetansk nonne, synger vakre, tradisjonelle mantraer og fronter en jenteskole i Tibet, og hver gang jeg hører henne synge gråter jeg. Vet ikke helt hvorfor, men sånn er det. Koble til stereoen eller bruk gode hodetelefoner.

Måtte mantraet klinge over Bloggeby og roe hjertene litt hos de som stadig havner i konflikt.

2 kommentarer | Publisert i » Kultur, Musikk

Stjerner å styre etter

Moses kom ned fra fjellet og hadde med seg ti bud til folket sitt. Hva om man var sin egen Jahve? Hvilke bud ville man sette for seg selv?

Flyter vi bare tilfeldig gjennom livet? Sannsynligvis styrer vi etter mer eller mindre bevisste og tilfeldige standarder og retningslinjer. Hvor har vi dem fra? Vi fått dem fra foreldre, oppvekst, omgangskrets, skole, bøker vi har lest, tv-programmer vi har sett osv. Av og til føler vi forvirring i livet, kanskje uten helt å vite hvorfor, og muligens kan det ha å gjøre med at disse retningslinjene og prinsippene fører oss i retninger som vi egentlig ikke er enige i.

Kanskje må man sette opp helt nye bud. Viske bort det gamle og bruke denne herlige menneskelige viljen og skaperkraften til å sette opp nye bud for seg selv. Bud man fortjener.

Inspirert av Meredith som driver Lemonade Stand (helt til høyre, i sidekolonnen) satte jeg meg i morges og forsøkte å formulere mine viktigste bud, mine stjerner å styre etter:

Vær til stede.

(For det er så lett å henge fast i fortiden eller være fortapt i framtiden, å bekymre seg om det som skal skje, til og med de tingene som er totalt ute av vår innflytelse. Nærvær er så utrolig viktig å etterstrebe, og et viktig grunnlag for Det Gode Liv.)

Skap.

(For jeg er lykkelig når jeg skaper. Jeg er god til det. Og et liv er vel egentlig skapelse hele tiden, er det ikke? Og skapelsen blir bedre når man tar bevisste valg, tror jeg.)

Del av deg selv.

(For det tror jeg at jeg kan bli bedre til. Og de rundt meg fortjener det.)

Vær ærlig.

(For å leve uærlig er noen andres liv. Ikke mitt. Ærlighet mot meg selv. Mot andre.)

Ta det med ro.

(For jeg vet at når tiden er ute så er tiden ute. Når lyset slås av er det bare å gå og legge seg. Og i dette perspektivet: Hvorfor stresse?)

Smil.

(For det er så mye å smile av og så mye å smile til. Å smile er kjærlighet i praksis.)

Ikke så verst. Kanskje kan jeg endre på dem etter hvert, men for nå får det holde. Hva kan du se for deg som dine livsbud?

11 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

Zen på søndag: Sogyal Rinpoche

Sogyal Rinpoche er en tibetansk buddhist-lærer. Jeg anbefaler deg sterkt å lytte til ham, for han har noe å si som er viktig. Og så er han morsom.

Denne søndagens zen-bit er Rinpoche i tre videoer og noen nyttige lenker:

“Hvis du ikke fantes, ville det ikke være noe hus, ikke noe rot”. Om meditasjon:

“Hvis du ikke kan hjelpe bør du i alle fall ikke skade”. Om det essensielle i buddhismen:

“Som å la elefanten være hjemme mens man går og leter etter elefantens fotspor”. Om meningen med livet:

Noen lenker:

Rigpa.org, Rinpoches organisasjon har som mål å presentere tradisjonell tibetansk buddhisme på en måte som også er relevant i den moderne verden.

Mer om mannen.

Sogyal Rinpoche på Wikipedia.

2 kommentarer | Publisert i » Zen på søndag

Gjør som Hillary - innrøm dine feil

Hillary fikk kritikk for å ha prøvd å lyve på seg dramatiske opplevelser med snikskyttere, men på Jay Lenos talkshow forsøkte hun å reise kjerringa ved å innrømme feilen. Det er riktig vei å gå.

Dagbladet skriver at i innledningen til besøket hos den kjente talkshow-verten spøkte presidentkandidaten med at hun hadde hatt problemer med å komme fram, for det var problemer med snikskyttere. Hun henviser selvfølgelig til tabben hun gjorde tidligere i valgkampen da hun refererte til et besøk i Bosnia hvor hun angivelig hadde vært nødt til å flykte unna snikskyttere. Senere ble hun avslørt, og i Tonight Show forsøkte hun å rette opp feilen.

Det er utrolig viktig å ikke la en feil bli til mer omfattende feilgrep. Det verste Hillary kunne ha gjort i dette tilfellet hvor hun åpenbart enten husket feil eller prøvde å bløffe, ville vært å holde på historien. Mange mennesker, spesielt makthavere, har opp gjennom historien forsøkt seg på dette, og feilet.

Les Stopping a mistake from becoming error på Vitality Buzz, Recovering from mistakes og hør Rabbas egen rørende (?) historie på Takler du kritikk? En liten veiviser.

Ingen kommentarer | Publisert i » Kultur, Nyheter, Vi mennesker

15 ting vi kan lære av zombier

Zombier blir gjerne sett på som fæle, skitne, stinkende og døde. Det kan godt være, men det er også en del ting vi kan lære av dem.

1. Man bør ikke bry seg om hva andre tenker om en (Hjelp! Hjelp!)
2. Skjønnheten er på innsiden (og etter en måned som udød kommer den fram sånn at alle kan se den).
3. Engasjerte folk møter ofte kraftig motstand – men man bør stå på uansett hvilke skyts de setter inn.
4. Taushet (enkelte ivrige grynt i ny og ne) er sexy. Hva skal man egentlig si som ikke allerede har blitt sagt?
5. Stort engasjement er smittsomt, og selv om folk protesterer først, så vil de se ting fra din side så snart du har fått dem til å (ligge stille og) virkelig lytte.
6. Det gjør ingenting om man må blø for det man tror på (og blodet er nesten svart og renner veldig sakte uansett, og zombier dør ikke av blodmangel, akkurat. De er jo allerede døde.)
7. Sammen med likesinnede står man sterkere (og det er lettere å bryte ned en dør).
8. Feighet er for de levende.
9. Personlig hygiene er underordnet mange ting (som varmt kjøtt, for eksempel).
10. Klesstil er også underordnet det meste. Bare de grunneste bryr seg moten. Det er personen som døde i klærne som er viktig.
11. Spis riktig (næringsrik beinmarg og hjernemasse).
12. Det er galt å diskriminere (kvinner, menn, barn – for zombier spiller det ingen rolle, de spiser gjerne familiemedlemmer og venner, også)
13. Ikke multi-task. Ha én tanke i hodet om gangen (aaarggh…)
14. Vær glad i mennesker (de hyler og bærer seg, men er nå egentlig ganske søte).
15. Av og til kan det være forfriskende å legge igjen mobiltelefonen hjemme (zombier med mobiltelefoner er sjeldne).

[Tulleartikkel. Zombie-utbrudd er svært usannsynlig i våre dager. Men i tilfelle du smittes av en så kan det være greit å legge seg på minnet at det er mangt vi kan lære av dem. Mange ser på det som et problem - her på Rabbagast.net kaller vi slikt - en mulighet!]

Ingen kommentarer | Publisert i » Diverse

Bukke, nikke, neie, snu oss i ring

Det er egentlig i dag ettårsdagen til Rabbagast.net er. Jeg synes jeg har fått til mye bra. En av mine største svakheter er at engasjementet mitt noen ganger er kortvarig, men dette ser faktisk lovende ut.

Selv synes jeg at jeg har feiret dagen plenty i forkant, med En asosial jævel kommer på besøk, og dessuten setter jeg i gang Rabbagasts bloggeskole siden jeg nå liksom er en erfaren blogger. Nåja. Erfaren og erfaren, fru blom. I alle fall gidder jeg ikke å markere noe mer enn dette. Har du lyst til å være snill med meg i dag kan du jo sjekke ut min nye blogg for det engelsksprålige markedet, Vitality Buzz. Gi meg gjerne tilbakemelding på logoen (sirkelen med hjertet), og hvis du er grafisk designer kan du jo komme med tilbud på å lage en forbedret versjon (eller noe helt annet, hvis du synes det).

15 kommentarer | Publisert i » Diverse

Rabbagasts bloggeskole: Forberedende I - Hva er blogging?

Gratulerer! Du har kommet inn på Rabbagasts bloggeskole etter det knallharde introduksjonsseminaret. Du har overlevd nedpsykingingen i Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging, men du er her ennå. La oss begynne!

Lyst til å blogge?

De svakeste er blitt silt ut, og du er fast bestemt på å bli en blogger.

Du er motivert og du har den nødvendige viljestyrken til å begynne, og forhåpentligvis fortsette bloggingen. Du mangler kunnskapen. Men du har noe å si, og du tror du kan skrive. Så du står der i begynnelsen av bloggløypa, ivrig etter å sette i gang. Aller først vil jeg du skal sette deg ned og ta en kikk på landskapet. Mitt første råd er:

Slapp av. Se hva andre bloggere gjør

Besøk ulike blogger og lær litt om hvordan andre gjør det. Forsøk deg på dette utvalget:

• emelie
• Lifehack.org
• radiohode
• Hjorten
• Vampus’ verden
• Streck
• Økonomiguiden
• Aylar

Se hvor forskjellige blogger kan være; personlige, politiske, surrealistiske, slemme, positive, med alt fra gode råd til tilsynelatende feberfantasier levd ut på tastaturet. Blogger har som regel en bloggrull, en oversikt ett eller annet sted på siden over andre blogger eller nettsteder som bloggverten mener kan være verdt å besøke. Klikk på lenker, og bruk tid på å utforske det store universet av blogger som finnes, i Norge og i resten av verden.

Det store utvalget

Utrolig hvor stor spennvidden er på bloggere. Tema, skrive stil, lay out, alder, bakgrunn. Og det er det som gjør det så spennende. Før gikk vi rundt med alle tankene våre i hodet og ingen visste om dem. Bare noen veldig få fikk utgitt tankene sine i bokform om tankerekken var lang nok. Andre fikk utløp ved hjelp av leserinnlegg i diverse aviser. Men tilsammen var jo dette et veldig lite antall i forhold til alle som nå deler engasjementet sitt, drømmene, fantasiene, betraktiningene og rådene sine med verden. Tenk at jeg får lov til å ta en titt på andres blogg. At jeg får lov til å få et innblikk i hva andre tenker inni seg!

(Fra Dyktige bloggere av CamKarMir)

På denne reisen din rundt i ulike menneskers blogger vil du oppleve at noen blogger interesserer deg mer enn andre, og sannsynligvis vil du også finne ut at det er kvalitetsforskjeller. Bloggene i listen over er et relativt tilfeldig utvalg av blogger som har noe å by på, og for hver eneste slik ser det ut til å finnes hundre som bare tar opp plass. Du har gjennomgått introduksjonsseminaret og gått videre. Mange har derimot bare hoppet ut i det uten å tenke seg så nøye om - og gått på ræv. Nå ligger bloggene deres der som daukjøtt på den fine verdensveven – unyttige, flaue, og uten å gi noe som helst til de som er så uheldige å ramle innom.

Lærdommen bør være: Det finnes ingen grenser for hva bloggen din kan være. Det finnes utrolig mange blogger som ikke burde ha vært satt i gang, men din kommer til å heve seg over den gemene hop. Din blogg kommer til å bli bedre enn de fleste, kanskje til og med riktig god.

Valgfritt ekstramateriale: Andre som skriver om blogg og blogging

Hva er en blogg, og hvilke blogger finnes på Teknologi Verdier Samfunnsutvikling

Final version of weblog definition på Jill/txt

Blogg på norsk Wikipedia, eller enda bedre; blog på engelskspråklig Wikipedia.

Blog research and references, liste over bloggforskning på Blogresearch.com

Valgfritt ekstramateriale: Tall og fakta om blogging

Ordet ”blog” kommer av ”weblog”. Kimen til fenomenet var nettsider som spesialiserte seg på å ha regelmessige oppdateringer og lenker til ulike interessante, spennende, morsomme og rare ting som skjedde forskjellige steder på Internett. Nå er de beste bloggerne opptatt av å tilby innholdsmessig kvalitet, ikke bare lenker.

Les mer om blogging og bloggingens historie på Wikipedia.

Hvor mange blogger må du konkurrere med og skille deg ut i fra? 70 millioner i 2005 i følge denne artikkelen fra Blog Herald. Søtti! Dessverre eller heldigvis, avhengig av ditt utgangspunkt, er de fleste av dem søppel.

De beste styrter regjeringer og kurerer kreft (vel, liten overdrivelse der, kanskje…).

—

Rabbagasts bloggskole tidligere:

Introduksjonsseminaret (”Helvetesuka”): Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging

Neste trinn: Forberedende kurs II - Bloggplattformene.

18 kommentarer | Publisert i » Rabbagasts bloggeskole

Er jeg en trendnisse?

Jeg har utvidet repertoaret mitt med to objekter som nok befester meg som en tilhenger av den klassisk trenden. Ei olabukse og ei notatbok.

Hva Sorgenfri ser

Sorgenfri skrev en morsom artikkel om hvordan hun ser for seg forskjellige norske bloggere. Selv beskrives jeg slik (håper Sorgenfri tilgir/tillater sitatet):

Rabbagast: Denne karen er høyreist og staut med tredagers skjegg. Han har t-skjorten nedi buksen, aldri utenpå. Han smiler ofte, og bruker mye penger på musikkutstyr.

Tre-dagersskjegget i et kulturhistorisk motebildeperspektiv

Faktisk må jeg innrømme at jeg fikk komplimenter fra min snart 16-årige datter her om dagen som gikk nettopp på tredagers-skjegget. Hun syntes jeg så kul ut, spesielt med pilotbriller i tillegg. Jeg ga henne hele historien med George Michael og Jørn Hoel, bare slik at hun skulle kunne sette mitt utseende inn i en kulturhistorisk kontekst. Dette var midt i påsken, og jeg hadde bare latt være å barbere meg, så jeg vil ikke gå så langt som til å si at jeg hadde kommet med noe motepolitisk statement, akkurat…

T-skjorten nedi buksen stemmer som regel, men om jeg føler at det ikke funker, så får den henge utenpå. Jeg har ingen regel på dette. Burde jeg?

På lørdag handlet jeg to ting, og innser nå i ettertid at begge faller i kategorien klassisk trend.

Olabukse

Jeg sier “olabukse” for å hente det litt ned på jorda, faktisk. Det handler om Levi’s 501. Min første, noensinne, og jeg har hatt lyst på en lenge. Den kjennes god ut å ha på seg, og jeg er fornøyd med hva jeg har fått igjen av de 800 kronene. Merket har jo en historie som går tilbake til 1800-tallet, og bare det er jo imponerende. Men hva signaliserer egentlig 501-buksa i tillegg til det klassiske? Rocker? Rebell? Cowboy?

Notatbok

Og så kjøpte jeg en notatbok til å ha innefor baklomma med den røde Levi’s-lappen. Eller notatbok og notatbok, fru Blom. Det var en Moleskine, også et stykke historie (Hemingway, van Gogh…). Boka kjennes god ut å ha i hånden, og jeg har hatt forskjellige notisbøker opp gjennom tida, og er fullt klar over at det kan være så som så med kvaliteten. Den må tåle litt røff bruk, det var det som var utgangspunktet mitt. Eller kanskje hadde jeg et ubevisst ønske om å bli oppfattet som trendy, klassisk og kreativ? Ordet uttales forresten verken [måulskinn] (engelskaktig) eller [måulskæin] (franskklingende), men [målleskiiinøh] (italiensklignende - merk lang i). Jeg har googlet det.

Trendnisse?

Er jeg bare en trendnisse? Eller er jeg kanskje klassisk zen-cowboy som sender kreative signaler til omverdenen? Som smiler til alle med tanke på alle pengene jeg bruker på musikkutstyr (ikke så mye, egentlig)? Som ikke helt klarer å sitte i lotusstilling i de nye jeansene, men som mediterer seg empatisk før han noterer flittig nye bloggidéer i den fine notatboka si?

5 kommentarer | Publisert i » Kultur