Rabbagast

En Allah for aliens?

Kristne teologer forbereder seg på utenomjordisk liv, skriver Wired, og refererer til vatikanerastronomen Guy Consolmagno, som i boken sin, “Intelligent Life in the Universe”, stiller spørsmålet “Hva vil skje med troen vår hvis vi finner ut at det eksisterer intelligent liv på andre planeter?”

Den katolske kirke forbereder seg

I artikkelen kommer det fram at den katolske kirke ser ut til å forberede seg på problemstillingen, ved å kunne diskutere den åpent. Det snakkes om utenomjordiske jesuser i andre framtoninger enn vi er vant til på Jorden. Kanskje har de ikke synd, en gang, sier noen teologer, og avslører en slags optimisme i forhold til det som måtte eksistere på andre og for oss fremmede verdener - og hvis de ikke har synd, så behøver man jo ikke å misjonere der.

Utenomjordiske misjonærer på Jorden

Hvis de utenomjordiske har noe som ligner religion, så er det vel faktisk tvert i mot sannsynlig at de kommer til å misjonere hos oss, sier nå jeg, og hvem vet da hva som vil skje. Da vil det vi kaller verdensreligionene; kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen, bli til noen lokale rariteter. Kanskje finnes det en universell religion blant alle de andre i det galaktiske forbundet, bare at vi ikke har fått lov til å søke om å bli tatt opp i den ennå?

Hyperion

Jeg leste nettopp den eminente moderne science fiction-klassikeren Hyperion av Dan Simmons, og der er universet langt mer variert når det gjelder religiøse uttrykksformer. Akkurat i Hyperion er katolisismen nettopp en slik raritet, men ikke en som er helt borte ennå. En av hovedpersonene er katolsk prest på pilgrimsreise mot den mystiske planeten Hyperion hvor det finnes et område hvor tiden går baklengs. Boka anbefales, hvis du liker den slags.

En Allah for aliens? Kristus fra Krabbetåken?

Så katolikkene er forberedt. Spørs hvordan det står til med protestantene? Eller hva med muslimene? Er de klar til å ta i mot utenomjordiske? Finnes det en Allah for aliens?

For min del kan jeg ikke beskrive hvor skuffet jeg kommer til å bli hvis det utenomjordiske romskipet lander i hagen min i morgen, og ut kommer det vesener som insisterer på å tro på en allmektig skaperkraft som bare kommer ingen steder fra, og som følger med i det vi gjør og har meninger i den ene eller andre retningen.

Da tror jeg rett og slett at jeg kommer til å lukke døren bak meg og benekte de utenomjordiske som overlegne på noen som helst måte.

2 kommentarer | Publisert i » Spekulasjoner, Vi mennesker, religion

Hva kan vi lære av fotball?

Bare eldstedattera og jeg er igjen hjemme. Resten har dratt på sydenferie. Men alt er greit. Vi roter ikke så mye, så det er enkelt å holde det ryddig, og det er fotball på tv.

Vi diskuterer ivrig og har limt opp oversikt på veggen over resultatene så langt. Hittil har vi likt Tyskland og vært imponert over Nederland, og vi er begge enige om at Tom-Henning Øvrebø gjorde en god dommerinnsats.

Spesiell jobb det der. Det er et stort ansvar å skulle være upartisk og holde god oversikt. Samtidig som man skal være tydelig, skal man også være usynlig når man ikke behøves. Det skal som regel ikke være dommeren som preger en kamp. Dommer Øvrebø er forøvrig arbeidspsykolog, og det visste du kanskje ikke. Han hevder i en artikkel i Mennesker & Muligheter at han tar med seg en del av menneskekunnskapen på banen, og magasinet vil også vite om det motsatte er tilfelle. Er det noe i fra fotballen som kan brukes i psykologien? Det har egentlig ikke den kjente dommeren noe godt svar på. Men spørsmålet er interessant. Kan vi lære noe om mennesker ved å observere fotballen? Kanskje kan ledere finne noen gode tips i den jobben som Øvrebø gjør? Noe sånt som å la menneskene utfolde seg rundt deg, og bare gripe inn når det er absolutt nødvendig. Å være sterk og tydelig når du mener at det er behov for det, og gjøre ditt beste for å være på høyde med en hver situasjon.

Kanskje er det ingenting å lære av fotballen? Muligens er det bare meningsløs underholdning, men for meg og sekstenåringen er i alle fall fotballen noe vi kan være sammen om. Det er ikke alle fedre som har et slikt fellesområde med sine, det vet jeg. Jeg er en heldig far.

Og i kveld er vi spente på Spania og Sverige. Det er deilig med fotball-EM.

Ingen kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv, Fotball

Hva vil det si å være menneske?

Hva vil det egentlig si å være et menneske? Under World Science Festival i New York som ble avholdt fra 28. mai til 1. juni i år, hadde ledende vitenskapsmenn innen ulike områder blitt invitert til å forsøke å svare på problemstillingen.

Wired.com gir i en artikkel en oppsummering av hva de ulike ekspertene svarte:

Pioneren innenfor kunstig intellingens:

Minne, kultur og måter å utveksle informasjon på gjør oss til mennesker.

Den kognitive vitenskapsmannen:

Vi er planetens “nervesystem”. Vi kan argumentere med hverandre.

Embryologisten:

Det unike menneskelige “programmet” begynner i det sædcelle og egg smelter sammen. Fra da av er vi unikt menneskelige.

Nevro-etikeren:

Det er ikke strukturer i hjernen som er unikt menneskelige. Det er størrelsen som er unik.

Fysikeren:

Vi er bevisste på mer enn oss selv, og vi kjenner moren vår. Vi kan spørre: Hva er jeg? Hva er dette stedet? Og hva er min forbindelse til det?

Sosiologen:

Vi har blitt vant til å se på oss selv som hovedsaklig biologiske vesener, og jeg tror vi er mer. Biologien har ikke alle svarene.

Genforskeren:

Genetisk sett er vi veldig like sjimpanser, men likevel er vi ulike. Det har spesielt med størrelsen på hjernen å gjøre, og språket.

Fysiologen:

Vi kan måle verden omkring oss, og komme med hypoteser.

Cellebiologen:

Det er menneskelig å være begeistret over vitenskapens muligheter til å svare på spørsmålet: Hva er et menneske.

Nevrologen:

Den kritiske faktoren er språk, kreativitet, religiøse og vitenskapelige impulser. Og vår sosiale organisering. Vi kan forske på framtiden og spekulere i hva som kommer til å skje. Jeg ser for meg en variasjonsgenerator (Generator of Diversity) i frontallappen vår, og initialene er G-O-D.

Leserne:

Diskusjonen som følger artikkelen er også interessant. Her nevnes både mytologi og sjel som typiske menneskelige atributter. En annen påpeker at spørsmålet er lureri, for du trenger bare menneskelig DNA for å kunne kalle deg et menneske, og da spiller det ingen rolle om du er i koma eller ikke.

Eller hva med denne: Å være menneske er en av måtene universet bruker for å observere seg selv. Tenk på den, du.

8 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

Zen på søndag: Zen og kunsten å kaste metallkuler

Zen kan som kjent ikke forklares intellektuelt, men erfares gjennom å være til stede i livet. En av veiene til zen er gjennom kunstarter som tusjtegning, blomsterarrangering og bueskyting. Hvorfor ikke også andre aktiviteter som krever fokus?

Jeg har lest Eugen Herrigels “Zen i bueskytingens kunst”, om en tysk filosof som tilbringer tid i Japan og forsøker å komme til kjernen i zen gjennom en tidvis frustrerende opplæring i bueskyting. Så lenge Herrigel fokuserer på at han kommer nær zen når han har lært perfekt teknikk med buen, så kommer han ingen vei med noen av delene. Først når han lar blinken, buen og pilen lære ham zen, oppnår han den teknikken som kreves for å skyte med en japansk bue. Han er nødt til å glemme seg selv, og kommer først fram når han effektivt klarer å koble ut intellektet. Les forøvrig god bokomtale på www.bueforum.no.

En gang i året deltar jeg i en uhøytidelig petanque-turnering sammen med gode venner. Du vet, kaste metallkuler og komme nærmest mulig en liten trekule. Petanque har vel ikke den samme zen-nobiliteten ved seg som japansk bueskyting, men likevel er det likheter. Presisjon er viktig. Fokus er viktig. God teknikk er viktig.

Min egen plan er enkel: I sommer skal jeg øve på å la stålkulene lære meg alt de kan om zen.

5 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv, Zen på søndag

Koble inn kreativiteten

Kreativitet er evnen til å komme opp med nye idéer eller løsninger på problemer. De fleste kan gjøre nytte av en viss dose kreativitet i livet sitt, enten det er i på jobb eller privat. Denne diskusjonen i Scientific American kan kanskje bidra med noen tips.

Fire sentrale egenskaper

Robert Epstein, forfatter av flere bøker om kreativitet og bl.a. tidligere redaktør for Psychology Today, snakker om fire sentrale ferdigheter eller evner for den som ønsker å være kreativ; evnen til å fange ideer, evtnen til å utfordre seg selv, evnen til å søke et bredt spekter av erfaringer og kunnskap, og evnen til å styre og maksimere omgivelsene dine slik at de bidrar til et kreativt liv.

Evnen til å fange idéer

Kreative mennesker har alltid mange idéer, selv om ikke alle er like gode, så du trenger en metode for å kunne fange og lagre dem, aller helst så raskt som mulig. Diktafon, notatbok og PC er gode eksempler på verktøy som kan være til hjelp. Hjernen din kan fortsette å arbeide med et problem selv om du tror du slapper av, til og med i søvne, men de impulsene du våkner med forsvinner fort om du ikke får fanget og lagret dem.

Evnen til å utfordre seg selv

Skal du opptre på en kreativ måte er du også nødt til å være i stand til å utfordre deg selv. Unnlater du å forsøke, så kommer du aldri til å løse problemet, det er åpenbart. Kreativitet må ikke forveksles med inspirasjon (som sannsynligvis er noe overvurdert i forhold til hard arbeid med kreativiteten din). Det kan godt hende at mennesker som ser på seg selv som ikke særlig kreative, bare rett og slett er dårlige til å søke utfordringene. Ikke gi opp. Kreativitet kan være hardt og langvarig arbeid.

Evnen til å søke et bredt spekter av erfaringer og kunnskap

Kreativitet er ofte at idéer fra forskjellige områder føres sammen til noe som er helt nytt. Det betyr at det er svært viktig å skaffe seg erfaringer og kunnskap fra en så stor del av livet som mulig. I praksis handler det om å være nysgjerrig, og å gripe sjansen når du har mulighet til å lære noe nytt, enten fordi du befinner deg i en ny situasjon eller et nytt miljø, eller fordi du møter noen som har noe de kan lære bort.

Evnen til å styre og maksimere omgivelsene slik at de bidrar til kreativitet

Når omgivelsene dine er interessante blir idéene dine også interessante. Du formes og påvirkes av mennesker og miljø, og du kan i stor grad gjøre viktige valg på begge områdene. I stor grad handler det om å finne en god balanse mellom kaos og kontroll, og hvor grensen går, vet bare du selv. Det handler om rent fysiske ting, som kontoret ditt, men det handler også om hvilke mennesker du kjenner. På den måten henger det selvfølgelig sammen med forrige punkt, evnen til å søke et bredt erfaringsgrunnlag.

Hva er dine best tips for å bli mer kreativ?

5 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

Verdien av et menneskeliv? 646 535 kroner i året.

Man kan ikke sette verdi på et menneskeliv, sier man jo gjerne. Men det gjøres.

Time skriver i artikkelen The Value of Human Life; $129.000 om forsikringsbransjens verdsetting (bokstavelig talt) av menneskeliv, for å kunne ta avgjørelser om det er “bærekraftig” å fortsette medisinsk behandling. Det har lenge vært en etablert standard å bruke $50.000 (rundt 250 000 NKr) som standardsum for å måle verdien av kvalitetsmessig menneskeliv pr år.

Ny utregning

Nå har økonomer ved Stanford University regnet ut at $129.000 er et mye riktigere tall - altså 646.535 norske kroner og noen få øre med kursen i skrivende stund. Tallet er utregnet ved undersøkelser av dialysepasienter. Så spørs det om økonomene klarer å overbevise forsikringsbransjen om at de bør heve standardsummen sin.

Amerikanske soldater er verdt mer - eller er de?

Times skriver også at USA verdsetter en soldat til $500.000 (ca 2,5 millioner NKr). I alle fall er det summen familiene til soldater som er drept i strid får utbetalt. Skal man spikke fliser kan man jo si at hvis man deler den summen på antall år man kan anta at en som dimmiterer levende har igjen i livet, så blir den faktiske verdsettingen pr år lavere enn den som Stanford University kom fram til.

Pris: Ingenting og uendelig

Alle forstår jo naturligvis at man ikke egentlig kan sette en verdi på et menneskeliv, men at det muligens kan være nødvendig likevel for slike som forsikringsbransjen. Verdien av et menneskeliv kan være kr 0 (i den store sammenhengen, menneskehetens utvikling, big bang, osv.) og kr uendelig i et humanistisk perspektiv.

Enkeltdelene sammenlagt

Som en fotnote kan det nevnes at den konkrete verdien av grunnelementene og mineralene som kroppen vår er bygget opp av vil variere avhengig av børsmarkedet, men ligger på rundt $4,50, altså bortimot kr 12,50. Den mest verdifulle enkeltbestanddelen vil i så fall være huden. Prisen er altså ikke særlig høy. Da er det bedre å se på kroppen fra en donors synsvinkel, for når man legger sammen potensiell verdi på det åpne marked av lunger, beinmarg, hjerte og til og med DNA, kommer vi i opp i mer enn $45 millioner dollar!

Hipp hurra, der har du 225,5 millioner kroner som du aldri får brukt til noe vettugt om du bestemmer deg for å cashe inn organene dine!

Ingen kommentarer | Publisert i » Natur, Vi mennesker

Adresse Dublin

Jeg sverger: Da hele familien min sto rundt meg tidligere i dag og sang “Hurra for deg som fyller ditt år”, så var jeg i noen få sekunder litt i tvil om når jeg hadde bursdag. Var ikke det egentlig i slutten av november?

Opptrinnet fant sted fordi kjære B siden påske har styrt med å ordne meg gave til min førtiårsdag, som nå når jeg har summet meg selvfølgelig er i slutten av november. Men nå hadde hun fikset alt, og det viser seg altså at vi skal til Dublin på slutten av sommerferien for å gå på konsert med TOM WAITS!

Deilige dame!

6 kommentarer | Publisert i » Diverse

Hvordan komme tilbake etter en downperiode. Ikke en ti-på-topp-liste

Downperioder skjer, og om man ikke greier å “jobbe seg gjennom” dem, så kan de ende opp med å vare.

Dette skjer fordi selve det faktum at du falt ut av rutinen eller hva det nå var forsterker grunnene til at du gjorde det. En ond sirkel oppstår. Man føler at man har tapt, og at å gå tilbake til det man hadde barer fører til framtidige nederlag. Etter hvert bygger man gjerne opp effektive barrierer mot i det hele tatt å prøve seg.

Jeg ser det tydelig nå. Et lite avbrekk på forhånd som burde ha fått alarmklokkene til å ringe. Det lille skjelvet som foregriper det store.

En fotballkommentator sa om lag i motgang at det ikke finnes noen mirakelkur for å komme tilbake i godt slag igjen. Man må bare jobbe med saken. Men han mente det var viktig å gjøre det enkelt. Det tror jeg på. Gjøre det enkelt. Ta små steg.

Jeg har tatt Rabbagast.net opp til intern vurdering. Har bloggen fremdeles styrets tillit? Det har den. Hvorfor, når det er så mange ting som taler i mot? Dere lesere er den viktigste årsaken, faktisk. Det er kanskje ikke så mange av dere som jeg kunne ha ønsket (alarmér brødre, søstre, kompiser, bestemødre!), men dere er svært viktige. Stemmene deres betyr mer for meg enn ansiktene på Facebook.

Så jeg er tilbake, som helt i begynnelsen. Forsiktig prøvende. Jeg falt, men jeg ble ikke liggende. I alle fall ikke mer enn en liten stund.

Velkommen til Rabbagast.net!

12 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

52 måter å gjøre denne dagen unik på

Noen ganger går dagene i ett, alt er rutine, alt er som i går, som i forgårs, og antakelig vil det bli sånn i morgen også… Hvorfor ikke bevisst gå inn for å gjøre denne dagen unik? Her er 52 måter du kan gjøre det på, en for hver uke i året:

1. Skryt av noen i familien eller på jobb.
2. Slå av TVen og lytt på radio i stedet for.
3. Start et Pay It Forward-prosjekt.
4. Se nøyere på noe du har rundt deg til daglig.
5. Planlegg en reise, lang eller kort, til et sted som du ikke ville ha kunnet gjette på i går.
6. Arrester noen som bruker maktspråk, manipulerer eller mobber.
7. Ring til noen som du ikke har snakket med på lenge.
8. Få noen andre til å lage matpakken din.
9. Begynn å trene etter et nytt opplegg eller på en ny måte.
10. Ta i mot en anbefaling.
11. Gjør det du ville ha gjort om legen fortalte deg at du kom til å dø i morgen.
12. Smil til folk.
13. Overrask noen med en gave eller et kompliment.
14. Lek sammen med et barn og ta det ikke så nøye om du glemmer at du er voksen.
15. Sett deg et annet sted på pauserommet enn der du vanligvis sitter.
16. Få deg en ny hårfrisyre, tatovering eller piercing.
17. Spis på restaurant.
18. Åpne en fremmed dør.
19. Ta en omvei.
20. Tilbring tid på biblioteket.
21. Stå opp tidligere og bruk tiden på deg selv.
22. Planlegg sex med partneren din og bruk hele dagen på forspill.
23. Lag en matrett som du ikke kjenner fra før.
24. Finn på en historie som åpenbart er usann, men insister på at det faktisk er noe du har opplevd.
25. Lag ditt eget kunstverk.
26. Sats på dobbelt så mye kroppskontakt med andre mennesker, men pass på å ikke trå over folks grenser.
27. Inviter noen hjem.
28. Ta en kritisk gjennomgang av alle dine eiendeler og kast, gi bort eller selg det du egentlig ikke behøver. Vær streng med deg selv.
29. Snakk med fremmede.
30. Si nei til noen som forventer et ja.
31. Si ja til noen som forventer et nei.
32. Kle deg penere enn du vanligvis ville/burde ha gjort.
33. Flørt med noen.
34. Slå av mobilen en hel dag.
35. Gjør noe som du er enten for ung eller for gammel til.
36. Finn på noe å feire.
37. Si i fra om noe som du har tenkt på lenge.
38. Dans med noen.
39. Gå uten armbåndsur hele dagen.
40. Lat som om du spiller hovedrollen i filmen om ditt liv og at alt som skjer er scener i filmen.
41. Gå deg en tur i lunsjen.
42. Se en film som du vanligvis ikke ville ha sett, eller gå på teater eller på ballett for første gang.
43. Les en bok sammen med et barn.
44. Skriv et brev for hånd.
45. Ta en sjanse. Risiker noe.
46. Bestem deg for å lære noe nytt, og begynn.
47. Skriv opp fem drømmer du har hatt lenge, og bestem deg for å gjennomføre en av dem i løpet av ett år. Gjennomfør det første skrittet nå.
48. Bestem deg for å se nye muligheter i alle problemer.
49. Forsøk å lære en ny og unyttig ferdighet via YouTube, som origami eller å sjonglere.
50. Velg en av sansene, og fokuser på denne hele dagen.
51. Hold en uventet tale.
52. Se på andre mennesker og sett deg inn i hvordan det føles å være dem.

7 kommentarer | Publisert i » Arbeidsliv, Det Gode Liv, Vi mennesker

Strø softisen min varsomt

Okei, jeg er tilbake på jobb. Og nå skal du høre her. Jeg er irritert og indignert.

Alle er vel enige om at når du kjøper en kopp kaffe skal du få eventuell melk og sukkerbiter gratis? Og når du bruker en hundrings på 4 cl cognac så får du en kaffe gratis, ikke sant? Vel, det er softis-sesong og i går fant jeg ut at Narvesen tar 6 kroner for strø. Jeg driter egentlig i hva softisen koster, de får ta hva de vil, men strø burde vel ikke koste noe! Det er TREDVE KRONER bare i strø når hele familien min kjøper softis! Tredve kroner! Man skulle tro de smurte bladgull på isen, men vi snakker bare om krokan og sjokoladepulver her.

Hårreisende! Fra nå av kjøper jeg softisen min der de tar minst for strø.

[Var tittelen på denne artikkelen litt cheesy? Bildet?]

2 kommentarer | Publisert i » Diverse