Rabbagast - Råd og tips om det gode liv

Got soul? Visualiseringsteknikk for å kontrollere energien din

Mitt lille tips: Forestill deg at du har en sjel.

Se for deg en sjel

Jeg tror ikke egentlig på begrepet sjel, at vi har en eller annen evig substans ved oss, en slags opprinnelighet som overgår den vi er her og nå. Likevel liker jeg tanken godt, og føler at sjel er nyttig å bruke metafor. I tillegg kan sjelsbegrepet brukes i visualiseringsteknikker for å framstå bedre i ulike situasjoner og være med på å bygge opp selvtillit.

En flamme i magen

Se for deg sjelen din som en energi som lever i deg, nærmere bestemt en flamme. En flamme kan være både liten og stor, og den kan brenne både rolig og voldsomt. En flamme kan vokse fra nesten en liten glo til en stor brann på veldig kort tid. Flammen kan ha hvilken farge du ønsker, men husk at den uansett er i stand til å gi næring til ulike deler av deg.

Å smile når man kommer inn i et rom

Folk som kommer smilende inn i rom virker selvsikre fordi de oser av trygghet. Det er vanskelig å få til når man i bunn og grunn føler seg utrygg, og ikke helt vet hva som venter en. Ofte vet man kanskje godt hva som venter, men man føler seg likevel ikke på topp. Smil er noe man gir andre mennesker som reflekterer tilbake på deg selv. Smil kan justere gruppedynamikk slik at du føler deg bedre, sikrere og med mer selvtillit. Men falske smil bare avslører deg, så hvordan kan man hente fram et ekte ett på kommando.

Antenn smilet

For meg hjelper det å tenke på denne flammen, og å se for seg at et smil er en del av energien som er lagret i flammen. Hvis du puster dypt inn (og er klar over forskjellen mellom å virkelig puste inn - med magen - og ikke med toppen av brystkassen) og forestiller deg at en del av sjelen din, flammen, følger med pusten opp til munnen når du puster ut, kan du nesten “antenne” et ekte smil. Først blir det nesten bare en liten rykning i munnviken, men gi smilet litt luft så skal du se at det kommer. Tenk for eksempel på det absurde i at du skal gå rundt og tro at alle er så selvsikre, bare ikke du. Legg merke til en eller annen pussig detalj, eller det gode (eller det dårlige) været ute. Hvis du får dette til, vil du forstå hva jeg mener med at et smil “antennes”. Smil av at du står der og forsøker å smile. Le litt av deg selv, og plutselig blusser det opp i ansiktet ditt.

Det fine er at når du får dette til - og litt øvelse kan være på sin plass - så er smilet med på å gi energi tilbake til kroppen. Det føles ikke feil i det hele tatt å velge å smile. Det gir en god følelse til hele kroppen, nesten som om man gjennomgår en fem-sekunders mini-meditasjon.

Å snakke i forsamlinger

En annen situasjon: Du reiser deg foran en gruppe mennesker og er forberedt på å snakke. Det gjør mange mennesker usikre. Alles øyne er på deg, og et bilde dannes av hvem du er og hva du står for. Energien som finnes i måten du gjør ting på er synlig for alle. Trekk pusten dypt ned i lungene, og la flammen din blusse opp. Hent fram en bit av sjela di og legg den inn i det du sier. Resultatet er overbevisning, energi, sikkerhet.

Å ta kontakt med fremmede

Eller du skulle ønske du hadde motet til å gå fram og snakke til den der personen som du liker så godt, men som du hittil har latt være å nærme deg fordi du føler deg svak og usikker. Ta et dypt magedrag igjen, og la flammesjelen din bre seg i hele kroppen. Den gir næring til alt, og er det motet du har savnet. Antenn smilet, kjenn at kroppen blir sikker og viljen blir målrettet. Hvordan kan noen motstå deg? Du er bokstavelig talt “on fire”.

Viljestyrt energi

Som sagt så tror jeg ikke på at mennesket virkelig har en sjel, i alle fall ikke i den klassiske forstanden med noe spøkelsesaktig, gjennomsiktig noe, som forsvinner mot himmelen når man dør. Men du har en energi, og det er det ingen tvil om. Poenget med visualiseringsteknikken jeg snakker om i denne artikkelen, er å bruke viljen din til å styre denne energien og bruke den til noe positivt.

Og så synes jeg rett og slett det er fint å tenke seg at man går rundt med et lite leirbål i magen. Som man kan varme seg på når det er mørkt og kaldt rundt en, eller lage en fakkel av for bedre å finne fram i natten.

3 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv, Vi mennesker

Prosjekt MEG SELV

Vi har snakket om i det i kommentarfeltet etter forrige post - selvtillit. Når du har det er alt bra. Når du mangler det er det ikke så lett.

Jeg har aldri hatt noen spesielle problemer med selvtillit. Vent, det er en løgn. Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg redd, husker jeg. Følte meg svært liten og skremt. Men i årene rundt videregående husker jeg at jeg arbeidet hardt for å få en bedre selvtillit, og syntes at jeg greide det. Jeg visste hva jeg var god på, hva det var slags ferdigheter jeg hadde som ville få folk til å stoppe opp og gi meg oppmerksomhet. Og jeg visste også at jeg ikke behøvde det hele tiden.

Rive seg løs

Sannsynligvis handler første steg om å rive seg løs fra de handlingsmønstrene og tankestrukturene som andre mennesker har definert, og begynne å definere sine egne. Slutte å bry seg om at man bryter med flertallet. Slutte å bry seg om at man går sin egen vei. Det kan man gjøre først litt, deretter i større grad, men hele tiden handler det om veier som man selv virkelig ønsker å prøve - ikke at man bare tar en retning fordi det er den motsatte av den alle andre tar. Det krever mot, naturligvis, men de fleste miljøer godtar og ser opp til enkelte endringer hos medlemmene. Ofte er gruppepresset en illusjon.

Du har et handlingsrom for endringer, men du lar være å bruke det fordi du er redd. Men det trenger du ikke å være. Hva er det verste som kan skje?

Du er god nok. Du bestemmer selv.

Selvtillit handler om å føle at den man er, er bra nok. Det handler slettes ikke om å være perfekt. Det handler ikke om å følge spesielle regler eller gjøre ting på en spesiell måte - bare din egen.

Og her er det overraskende poenget: Du er allerede god nok. På tide at du oppdager det. Jobb med saken om det ikke kommer direkte - lag deg selv et prosjekt: Prosjekt MEG SELV. Vær systematisk om du må, men aldri gi opp. Si til deg selv:

Jeg er god nok.

Jeg bestemmer over meg selv.

Hver eneste dag til du vet det er sant. Og selv om det er mye enklere å komme med råd enn å faktisk arbeide seg ut av en situasjon hvor man går rundt og ikke er så veldig glad i seg selv, så har jeg sterk tro på at når du først er klar over situasjonen og har lyst til å forandre på den, så er det mulig.

5 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv, Vi mennesker

Bad Motherfucker

Jeg har gjort en enkelt forandring med utseendet mitt. Planen er at det er mitt nye meg. Jeg har barbert hodet.

Grunnen er ikke at jeg har slitt med viker og måne, for selv om jeg har hatt viker og måne, så har jeg ikke slitt med det. Jeg har vært fornøyd og for det meste ganske kortklipt. Men jeg har også lenge hatt voldsomme problemer med hodebunnen [bla bla og bla om sånt som ingen vil høre noe om], men kort fortalt har jeg nylig avgjort at et glattbarbert hode vil gjøre meg i stand til å smøre hele skallen inn med fuktighetskrem to ganger daglig og dermed unnslippe problemene.

Å barbere hodet har med andre ord vært en naturlig konsekvens av de omstendighetene jeg levde under. Jeg har bare ventet til det ble litt sol, sånn at når jeg tok det, så kunne jeg sole meg litt og bli fort brun, og dermed slippe å se ut som en straff-fange.

Første oppdagelse

Jeg føler meg naken uten å være det. Vinden kjennes mot hodet på en helt annen måte. Det er spennenede. Pirrer litt. Det føles litt modig å gå rundt sånn, og jeg kan formelig kjenne selvtilliten bygge seg opp. Det var til og med en som sa at når jeg hadde gjort det, så kanskje han også torte.

Andre oppdagelse

Ansiktet mitt ser rart ut med bare øyenbryn og nesehår som eneste innslag av hårvekst (ørene mine er heldigvis forskånet for uvelkomne hår). Det løser seg med skjegg, viser det seg, for det gir på en måte en slags balanse til ansiktet mitt.

Tredje oppdagelse

Jeg ser ABSOLUTT GRYM ut. Jeg ser ut som en som du ikke kødder med. Jeg ser ut som om du kunne rive av meg skjorta og så ville du finne ordene Bad Motherfucker tatovert over hele brystkassa.

[Grunnen til at jeg ser så hardcore og skummel ut, har jeg lest, er at bar skalle og skjegg er med på å framheve mannens mest aggressive trekk, kjeven, munnen og tennene - noe som det spekuleres i om kan være grunnen til at menn mister håret i utgangspunktet].

Snauskallesommer

Jeg er veldig fornøyd, og ante ikke at det skulle bli slik. Derfor har jeg bestemt at denne sommeren skal jeg gjøre følgende:

1. Flørte (”Du kan få ta på det nakne hodet mitt om du er snill…”)

2. Skremme noen litt, kanskje typene til de jeg flørter med (”Are you talking to me? You must be talking to me…” osv.)

3. Tatovere meg. Ikke Bad Motherfucker over hele brystkassa, men noe som har med livsbudene å gjøre, tenker jeg. Og sannsynligvis ikke over hele brystkassa.

4. Drikke masse Guiness og irsk whisky for jeg skal til Dublin i slutten av juli - jippi! Jeg vet det ikke har noe med det barberte hodet å gjøre, men jeg skal til Dublin i slutten av juli - jippi!

5. Ligge langt unna boots og bukseseler.

Jeg har ikke vært så klar over det før, men utseender er morsomme. For inni er man jo den samme som før, selv om det ytre er annerledes.

Rare greier!

12 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

Zen på søndag: Har du sluttet å slå kona di?

Spørsmålet “Har du sluttet å slå kona di?” er vanskelig å svare på, i alle fall hvis du kan bruke bare ett ord. Svarer du “ja” er det ille, for da sier du at du har slått kona di tidligere. Svarer du “nei” er det verre, for da røper du at du har slått kona di før, og ennå ikke har sluttet.

Zen-mesterene har det perfekte svar, og de bruker det for å svare på mange spørsmål.

“Hva er zen?”

“Mu.”

“Mu” er et japansk ord som kan bety noe i retning av “spørsmålet ditt kan ikke besvares for det bygger på feil forutsetninger”. Så svaret på om du har sluttet å slå kona di - forutsatt at du aldri noensinne har tenkt tanken en gang - er “mu”.

Spør meg om meningen med livet, og jeg svarer “mu”. Spør meg om hvem som har skapt denne verden om ikke Gud, og jeg svarer “mu”. “Mu” fanger opp at språket vårt er begrenset, og ikke riktig klarer å fange opp hva verden egentlig er. Derfor kan du ikke spørre hva zen er, for spørsmålet forutsetter at språket er i stand til å forklare det.

Til slutt: Lov meg at du aldri slår partneren din, om ikke han eller hun vil det, da.

7 kommentarer | Publisert i » Zen på søndag

En Allah for aliens?

Kristne teologer forbereder seg på utenomjordisk liv, skriver Wired, og refererer til vatikanerastronomen Guy Consolmagno, som i boken sin, “Intelligent Life in the Universe”, stiller spørsmålet “Hva vil skje med troen vår hvis vi finner ut at det eksisterer intelligent liv på andre planeter?”

Den katolske kirke forbereder seg

I artikkelen kommer det fram at den katolske kirke ser ut til å forberede seg på problemstillingen, ved å kunne diskutere den åpent. Det snakkes om utenomjordiske jesuser i andre framtoninger enn vi er vant til på Jorden. Kanskje har de ikke synd, en gang, sier noen teologer, og avslører en slags optimisme i forhold til det som måtte eksistere på andre og for oss fremmede verdener - og hvis de ikke har synd, så behøver man jo ikke å misjonere der.

Utenomjordiske misjonærer på Jorden

Hvis de utenomjordiske har noe som ligner religion, så er det vel faktisk tvert i mot sannsynlig at de kommer til å misjonere hos oss, sier nå jeg, og hvem vet da hva som vil skje. Da vil det vi kaller verdensreligionene; kristendommen, islam, jødedommen, hinduismen og buddhismen, bli til noen lokale rariteter. Kanskje finnes det en universell religion blant alle de andre i det galaktiske forbundet, bare at vi ikke har fått lov til å søke om å bli tatt opp i den ennå?

Hyperion

Jeg leste nettopp den eminente moderne science fiction-klassikeren Hyperion av Dan Simmons, og der er universet langt mer variert når det gjelder religiøse uttrykksformer. Akkurat i Hyperion er katolisismen nettopp en slik raritet, men ikke en som er helt borte ennå. En av hovedpersonene er katolsk prest på pilgrimsreise mot den mystiske planeten Hyperion hvor det finnes et område hvor tiden går baklengs. Boka anbefales, hvis du liker den slags.

En Allah for aliens? Kristus fra Krabbetåken?

Så katolikkene er forberedt. Spørs hvordan det står til med protestantene? Eller hva med muslimene? Er de klar til å ta i mot utenomjordiske? Finnes det en Allah for aliens?

For min del kan jeg ikke beskrive hvor skuffet jeg kommer til å bli hvis det utenomjordiske romskipet lander i hagen min i morgen, og ut kommer det vesener som insisterer på å tro på en allmektig skaperkraft som bare kommer ingen steder fra, og som følger med i det vi gjør og har meninger i den ene eller andre retningen.

Da tror jeg rett og slett at jeg kommer til å lukke døren bak meg og benekte de utenomjordiske som overlegne på noen som helst måte.

2 kommentarer | Publisert i » Spekulasjoner, Vi mennesker, religion

Hva kan vi lære av fotball?

Bare eldstedattera og jeg er igjen hjemme. Resten har dratt på sydenferie. Men alt er greit. Vi roter ikke så mye, så det er enkelt å holde det ryddig, og det er fotball på tv.

Vi diskuterer ivrig og har limt opp oversikt på veggen over resultatene så langt. Hittil har vi likt Tyskland og vært imponert over Nederland, og vi er begge enige om at Tom-Henning Øvrebø gjorde en god dommerinnsats.

Spesiell jobb det der. Det er et stort ansvar å skulle være upartisk og holde god oversikt. Samtidig som man skal være tydelig, skal man også være usynlig når man ikke behøves. Det skal som regel ikke være dommeren som preger en kamp. Dommer Øvrebø er forøvrig arbeidspsykolog, og det visste du kanskje ikke. Han hevder i en artikkel i Mennesker & Muligheter at han tar med seg en del av menneskekunnskapen på banen, og magasinet vil også vite om det motsatte er tilfelle. Er det noe i fra fotballen som kan brukes i psykologien? Det har egentlig ikke den kjente dommeren noe godt svar på. Men spørsmålet er interessant. Kan vi lære noe om mennesker ved å observere fotballen? Kanskje kan ledere finne noen gode tips i den jobben som Øvrebø gjør? Noe sånt som å la menneskene utfolde seg rundt deg, og bare gripe inn når det er absolutt nødvendig. Å være sterk og tydelig når du mener at det er behov for det, og gjøre ditt beste for å være på høyde med en hver situasjon.

Kanskje er det ingenting å lære av fotballen? Muligens er det bare meningsløs underholdning, men for meg og sekstenåringen er i alle fall fotballen noe vi kan være sammen om. Det er ikke alle fedre som har et slikt fellesområde med sine, det vet jeg. Jeg er en heldig far.

Og i kveld er vi spente på Spania og Sverige. Det er deilig med fotball-EM.

Ingen kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv, Fotball

Hva vil det si å være menneske?

Hva vil det egentlig si å være et menneske? Under World Science Festival i New York som ble avholdt fra 28. mai til 1. juni i år, hadde ledende vitenskapsmenn innen ulike områder blitt invitert til å forsøke å svare på problemstillingen.

Wired.com gir i en artikkel en oppsummering av hva de ulike ekspertene svarte:

Pioneren innenfor kunstig intellingens:

Minne, kultur og måter å utveksle informasjon på gjør oss til mennesker.

Den kognitive vitenskapsmannen:

Vi er planetens “nervesystem”. Vi kan argumentere med hverandre.

Embryologisten:

Det unike menneskelige “programmet” begynner i det sædcelle og egg smelter sammen. Fra da av er vi unikt menneskelige.

Nevro-etikeren:

Det er ikke strukturer i hjernen som er unikt menneskelige. Det er størrelsen som er unik.

Fysikeren:

Vi er bevisste på mer enn oss selv, og vi kjenner moren vår. Vi kan spørre: Hva er jeg? Hva er dette stedet? Og hva er min forbindelse til det?

Sosiologen:

Vi har blitt vant til å se på oss selv som hovedsaklig biologiske vesener, og jeg tror vi er mer. Biologien har ikke alle svarene.

Genforskeren:

Genetisk sett er vi veldig like sjimpanser, men likevel er vi ulike. Det har spesielt med størrelsen på hjernen å gjøre, og språket.

Fysiologen:

Vi kan måle verden omkring oss, og komme med hypoteser.

Cellebiologen:

Det er menneskelig å være begeistret over vitenskapens muligheter til å svare på spørsmålet: Hva er et menneske.

Nevrologen:

Den kritiske faktoren er språk, kreativitet, religiøse og vitenskapelige impulser. Og vår sosiale organisering. Vi kan forske på framtiden og spekulere i hva som kommer til å skje. Jeg ser for meg en variasjonsgenerator (Generator of Diversity) i frontallappen vår, og initialene er G-O-D.

Leserne:

Diskusjonen som følger artikkelen er også interessant. Her nevnes både mytologi og sjel som typiske menneskelige atributter. En annen påpeker at spørsmålet er lureri, for du trenger bare menneskelig DNA for å kunne kalle deg et menneske, og da spiller det ingen rolle om du er i koma eller ikke.

Eller hva med denne: Å være menneske er en av måtene universet bruker for å observere seg selv. Tenk på den, du.

8 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

Zen på søndag: Zen og kunsten å kaste metallkuler

Zen kan som kjent ikke forklares intellektuelt, men erfares gjennom å være til stede i livet. En av veiene til zen er gjennom kunstarter som tusjtegning, blomsterarrangering og bueskyting. Hvorfor ikke også andre aktiviteter som krever fokus?

Jeg har lest Eugen Herrigels “Zen i bueskytingens kunst”, om en tysk filosof som tilbringer tid i Japan og forsøker å komme til kjernen i zen gjennom en tidvis frustrerende opplæring i bueskyting. Så lenge Herrigel fokuserer på at han kommer nær zen når han har lært perfekt teknikk med buen, så kommer han ingen vei med noen av delene. Først når han lar blinken, buen og pilen lære ham zen, oppnår han den teknikken som kreves for å skyte med en japansk bue. Han er nødt til å glemme seg selv, og kommer først fram når han effektivt klarer å koble ut intellektet. Les forøvrig god bokomtale på www.bueforum.no.

En gang i året deltar jeg i en uhøytidelig petanque-turnering sammen med gode venner. Du vet, kaste metallkuler og komme nærmest mulig en liten trekule. Petanque har vel ikke den samme zen-nobiliteten ved seg som japansk bueskyting, men likevel er det likheter. Presisjon er viktig. Fokus er viktig. God teknikk er viktig.

Min egen plan er enkel: I sommer skal jeg øve på å la stålkulene lære meg alt de kan om zen.

5 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv, Zen på søndag

Koble inn kreativiteten

Kreativitet er evnen til å komme opp med nye idéer eller løsninger på problemer. De fleste kan gjøre nytte av en viss dose kreativitet i livet sitt, enten det er i på jobb eller privat. Denne diskusjonen i Scientific American kan kanskje bidra med noen tips.

Fire sentrale egenskaper

Robert Epstein, forfatter av flere bøker om kreativitet og bl.a. tidligere redaktør for Psychology Today, snakker om fire sentrale ferdigheter eller evner for den som ønsker å være kreativ; evnen til å fange ideer, evtnen til å utfordre seg selv, evnen til å søke et bredt spekter av erfaringer og kunnskap, og evnen til å styre og maksimere omgivelsene dine slik at de bidrar til et kreativt liv.

Evnen til å fange idéer

Kreative mennesker har alltid mange idéer, selv om ikke alle er like gode, så du trenger en metode for å kunne fange og lagre dem, aller helst så raskt som mulig. Diktafon, notatbok og PC er gode eksempler på verktøy som kan være til hjelp. Hjernen din kan fortsette å arbeide med et problem selv om du tror du slapper av, til og med i søvne, men de impulsene du våkner med forsvinner fort om du ikke får fanget og lagret dem.

Evnen til å utfordre seg selv

Skal du opptre på en kreativ måte er du også nødt til å være i stand til å utfordre deg selv. Unnlater du å forsøke, så kommer du aldri til å løse problemet, det er åpenbart. Kreativitet må ikke forveksles med inspirasjon (som sannsynligvis er noe overvurdert i forhold til hard arbeid med kreativiteten din). Det kan godt hende at mennesker som ser på seg selv som ikke særlig kreative, bare rett og slett er dårlige til å søke utfordringene. Ikke gi opp. Kreativitet kan være hardt og langvarig arbeid.

Evnen til å søke et bredt spekter av erfaringer og kunnskap

Kreativitet er ofte at idéer fra forskjellige områder føres sammen til noe som er helt nytt. Det betyr at det er svært viktig å skaffe seg erfaringer og kunnskap fra en så stor del av livet som mulig. I praksis handler det om å være nysgjerrig, og å gripe sjansen når du har mulighet til å lære noe nytt, enten fordi du befinner deg i en ny situasjon eller et nytt miljø, eller fordi du møter noen som har noe de kan lære bort.

Evnen til å styre og maksimere omgivelsene slik at de bidrar til kreativitet

Når omgivelsene dine er interessante blir idéene dine også interessante. Du formes og påvirkes av mennesker og miljø, og du kan i stor grad gjøre viktige valg på begge områdene. I stor grad handler det om å finne en god balanse mellom kaos og kontroll, og hvor grensen går, vet bare du selv. Det handler om rent fysiske ting, som kontoret ditt, men det handler også om hvilke mennesker du kjenner. På den måten henger det selvfølgelig sammen med forrige punkt, evnen til å søke et bredt erfaringsgrunnlag.

Hva er dine best tips for å bli mer kreativ?

5 kommentarer | Publisert i » Det Gode Liv

Verdien av et menneskeliv? 646 535 kroner i året.

Man kan ikke sette verdi på et menneskeliv, sier man jo gjerne. Men det gjøres.

Time skriver i artikkelen The Value of Human Life; $129.000 om forsikringsbransjens verdsetting (bokstavelig talt) av menneskeliv, for å kunne ta avgjørelser om det er “bærekraftig” å fortsette medisinsk behandling. Det har lenge vært en etablert standard å bruke $50.000 (rundt 250 000 NKr) som standardsum for å måle verdien av kvalitetsmessig menneskeliv pr år.

Ny utregning

Nå har økonomer ved Stanford University regnet ut at $129.000 er et mye riktigere tall - altså 646.535 norske kroner og noen få øre med kursen i skrivende stund. Tallet er utregnet ved undersøkelser av dialysepasienter. Så spørs det om økonomene klarer å overbevise forsikringsbransjen om at de bør heve standardsummen sin.

Amerikanske soldater er verdt mer - eller er de?

Times skriver også at USA verdsetter en soldat til $500.000 (ca 2,5 millioner NKr). I alle fall er det summen familiene til soldater som er drept i strid får utbetalt. Skal man spikke fliser kan man jo si at hvis man deler den summen på antall år man kan anta at en som dimmiterer levende har igjen i livet, så blir den faktiske verdsettingen pr år lavere enn den som Stanford University kom fram til.

Pris: Ingenting og uendelig

Alle forstår jo naturligvis at man ikke egentlig kan sette en verdi på et menneskeliv, men at det muligens kan være nødvendig likevel for slike som forsikringsbransjen. Verdien av et menneskeliv kan være kr 0 (i den store sammenhengen, menneskehetens utvikling, big bang, osv.) og kr uendelig i et humanistisk perspektiv.

Enkeltdelene sammenlagt

Som en fotnote kan det nevnes at den konkrete verdien av grunnelementene og mineralene som kroppen vår er bygget opp av vil variere avhengig av børsmarkedet, men ligger på rundt $4,50, altså bortimot kr 12,50. Den mest verdifulle enkeltbestanddelen vil i så fall være huden. Prisen er altså ikke særlig høy. Da er det bedre å se på kroppen fra en donors synsvinkel, for når man legger sammen potensiell verdi på det åpne marked av lunger, beinmarg, hjerte og til og med DNA, kommer vi i opp i mer enn $45 millioner dollar!

Hipp hurra, der har du 225,5 millioner kroner som du aldri får brukt til noe vettugt om du bestemmer deg for å cashe inn organene dine!

Ingen kommentarer | Publisert i » Natur, Vi mennesker