søndag, mars 2nd, 2008
Mester Seung Sahn sier at mange har hode som en drage, kropp som en slange. Man bestemmer seg for noe, men klarer ikke å følge opp. Slik har jeg ofte kjent meg. Begynner godt og med de beste intensjoner. Men etter en stund har viljen blitt svak.
Jeg har tidligere fortalt om Seung Sahn i Akupunktur til en død ku. I en samtale etter en lesning sa mesteren:
“Noen ganger vil en zen-student bestemme seg for å faste i løpet av en uke. Han begynner bra: Første og andre dag - bare vann. Tredje dag tenker han at han bare skal ha litt appelsinjuice i stedet for. Fjerde dag - kanskje bare en eneste brødskive. På den femte dagen får studenten hodepine og bestemmer seg for å sove hele sjette dag. Den syvende dagen er studenten så utsultet at han overfaller kjøleskapet og spiser seg stappmett. Det er dette jeg mener med hode som en drage, kropp som en slange.
Jeg bestemmer meg, og så gjør jeg ikke. Det betyr at jeg ikke tror på meg selv. Spør et barn hva en pluss to er. Det svarer ‘tre’. Du spør barnet om det er helt sikkert, og barnet nikker. Klart barnet er sikkert på at en pluss to er tre. Han trenger ikke en gang å tenke på om han har rett, for han vet det. ‘En pluss to er ikke tre’, sier du til barnet, men barnet synes du er tullete. Selvfølgelig er det tre, det vet jo barnet godt.
Et barns sinn er ikke så lett å rokke, men zen-studenten! Han klynger seg til ord og tanker”.
Posted in Zen på søndag | No Comments »
mandag, februar 18th, 2008
Når du tar viktige avgjørelser om å nå enkelte mål i framtiden, så er det ikke alltid du tar ditt “indre barn” med i betraktningen. Men det burde du, i alle fall hvis dette er mål som kommer til å kreve en del av din viljestyrke.
En tenkemåte
Jeg har oppdaget en måte å tenke på som kanskje kan være fruktbar for andre også. Den kan brukes i situasjoner hvor man har bestemt seg for å gjøre noe som er vanskelig, som krever et offer eller en innsats, og som man står i fare for å ikke til en hver tid å være 100% motivert for å gjennomføre. For min egen del handler det om å komme seg i treningsstudioet og å gjøre en innsats der.
Dialog med ditt indre barn
Har du lagt merke til at du noen ganger havner i en indre dialog med deg selv når det gjelder slike ting? Dialogen kan gå omtrent slik:
- Uff, så var det den der treningen igjen…
- Å kom igjen, du har jo sagt til deg selv at dette skal du klare!
- (Puster tungt) Men akkurat nå! Jeg er jo sliten etter jobb…
- Ja, men en runde med vektene vil gjøre deg godt! Så! Opp av stolen nå!
- Men jeg sitter jo så godt! Gjør det nå egentlig noe om jeg tar det i morgen i stedet for..?
Ordene er kanskje ikke like definerte, og dialogen ikke så tydelig som dette, men i bunn og grunn er det noe lignende som skjer. De fleste av oss har det slik, tror jeg. At vi møter en viss motstand hos oss selv, uansett om vi har bestemt oss for å gjennomføre noe. Den som planla og den som skal utføre er liksom to forskjellige ting. Det samme skjer om man bestemmer seg for å stå opp tidlig om morgenen. Den som faktisk er nødt til å gjennomføre handlingen er liksom en annen, mye mindre motivert person enn den som tok avgjørelsen. Det er han eller henne jeg kaller det indre barnet.
Det indre barnet gir deg motstand
Det må ikke være noen tvil om at begge individene er deg selv. Den ene personen er den du har blitt som voksen - en som tenker og tar modne avgjørelser. Den andre personen er umotivert, slapp, trassig, og mange ganger veldig god til å argumentere for seg og finne unnskyldninger. Det indre barnet har en sterk motstand å gjennomfør det du har bestemt, spesielt når det krever litt innsats.
Snakk som du ville ha gjort til et barn
Hvorfor kalle denne siden av en selv for et barn? Fordi det hjelper å snakke til denne personen som et barn. Jeg gikk lenge i fella og formulerte meg voksent i forhold til mitt indre barn. Jeg manet til ansvarlighet og minnet om tidligere inngåtte avtaler. Jeg var streng og prøvde meg med tvang. Det hjalp ikke. Mitt indre barn ble kanskje tvunget med på trening et par ganger, men vokste seg sterkere gjennom den ubehagelige opplevelsen, og vant i det lange løp. Men ved å visualisere et barn, forstår man at man er nødt til å bruke litt mere list og lempe.
Vennlig, men bestemt
Ditt indre barn - eller i alle fall mitt indre barn - responderer aller best når jeg er vennlig, men bestemt. Da kan det kanskje høres litt slik ut:
- Å nei, trening igjen! Jeg vet ikke helt om jeg gidder…
- Vel, du vet, avtaler er til for å holdes. Dessuten er det veldig godt for deg.
- Ja, men jeg satt jo så godt…
- La oss nå i alle fall ta oss en tur på treningsstudioet, så trenger vi kanskje ikke være der hele tiden.
- Ja, hvor lenge da?
- La oss bestemme oss for å i alle fall gjøre halvparten av øvelsene, så får vi se hva vi finner ut om de andre.
- (Puster tungt) Ok, da…
Det gjelder å lirke og lure litt. Det er til og med mulig å ta en og annen hvit løgn. Får jeg det indre barnet med i treningsstudioet og gjennomfører halvparten av øvelsene, så er det gjerne borte, og det virker litt poengløst å bare gjøre halve jobben. Men jeg fikk ham opp av stolen ved å være vennlig og bestemt, men villig til å gjøre noen kompromisser. Noen ganger må jeg kanskje forespeile en belønning etter trening, eller komme til andre avtaler, men alt i alt så funker det ganske godt å tenke slik.
Det hadde vært morsomt å høre andres mening om dette. Hvordan er ditt indre barn?
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 5 Comments »
søndag, desember 2nd, 2007
En gang var du nærmere zen enn nå. En gang levde du i hvert eneste nå, og bekymret deg ikke for karriere, framtid, fortid, suksess, effektivitet eller å ta deg bra ut.
Barn er perfekte læremestre. Det er derfor du er nødt til å ta barn på alvor. Du behøver å nærme deg dem med respekt og ærbødighet, og lytte nøye når de snakker. Observér barn, så kanskje du lærer noe om zen.
For eksempel kan det hende du oppdager at å konsentrere seg om å dyrke en karriere eller oppnå et resultat på kortest mulig tid, kan være med på å gjøre deg veldig ufri. Du finner også ut at barn gjerne tar en ting om gangen, og er fornøyd med å gjøre det på den måten. Barn bryr seg ikke om tiden, så lenge de finner tilfredsstillelse i det de gjør akkurat nå.
Etter hvert som man vokser opp, endres man i forhold til nye forventninger og krav. Det er viktig å være klar over at denne verdenen er full av ferdig definerte verdier - du er som forelder eller som annen voksenperson i forhold til barn - full av ferdig definerte verdier. Det er ikke sikkert at du tenker over disse, men en ting er sikkert: Vi projiserer disse verdiene til andre, og barn plukker dem opp og endrer atferden sin etter hvert som de vokser. De blir mer som oss, og mister med tiden den barnlige zen.
De lærer at tid er penger, og at penger er makt, og at makt er viktig om du skal ha noen betydning her i verden. De lærer at problemer har en løsning og at de som snakker høyt og mye gjerne defineres som de som har rett. De lærer at stillhet er en fiende, og at taushet oppfattes som svakhet. Barn mister zen når de vokser opp, og det kan være vanskelig å finne den igjen.
Se nøye på barn når du har muligheten. Studér dem og bestem deg for å lære noe som du kan bruke i ditt eget liv. Det kan være evnen til å more seg over dumme vitser, eller glede over en fargerik leke. Barn er naturlige læremestre. Velg å lytte og observere neste gang, ikke bare forsøk å forme og påvirke. Kanskje du blir overrasket?
Posted in Zen på søndag | 3 Comments »
torsdag, november 22nd, 2007
Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er fjerde del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Det taktile apparatet - følesansen.
Favoritt føleopplevelser
Jeg vet at bare tanken på å fordype seg i det som vi på en enkelt måte må kalle følesansen - den sansen som fungerer gjennom kroppens største sanseorgan, huden - straks gjenkaller minner hos enkelte. Noen av mine personlige favorittopplevelser med denne sansen:
- Å holde hendene i rennende, varmt vann
- Barnehud
- Helt kortklipt hår
- Lett bris mot huden om sommeren
- Å gå barføtt og naken gjennom et kaldt rom for deretter å smyge tilbake under den varme dyna (og gjerne noen som venter der).
Huden - et komplekst sanseapparat
Huden omgir oss. Den er vår siste forsvarslinje mot bakterier og virus. Samtidig hjelper den oss til å forstå hvordan verden er bygd opp, om den er varm eller kald, kjent eller ukjent. Det er nerveendene som sitter i huden som samler informasjon og sender til hjernen. Hjernen tolker den informasjonen den får, og konstruerer følelsen vi kjenner. Nervene kan kjenne at noe berører deg - eller at du berører det. De kan kjenne hvor hard berøringen er. Noe av informasjonen som sendes fra nerveendene i huden til hjernen, blir til smerte. Legger du hånden på en varm kokeplate sendes informasjon lynende raskt opp til hjernen, som sørger for at du ikke trenger å gjennomgå noen lang, logisk tankerekke før du trekker hånden til deg og unngår skade. Smerten sørger for at du uten å tenke tar hånden bort. Smerten er altså der for å hjelpe deg. Du er designet til å kjenne smerte gjennom huden slik at du ikke skal skade deg.
Nytten av massasje
Forskning viser at spedbarn som masseres tre ganger om dagen vokser fortere enn spedbarn som ikke mottar massasje. Berøringen ser ut til å stimulere veksthormoner og fordøyelsessystemet. Det finnes indikasjoner på at massasje kan stimulere en hel rekke områder, og være til hjelp for barn med både konsentrasjonsvansker, astma, diabetes, depresjoner og immunsystemsvikt. Massasje får også ned antallet stresshormoner i kroppen. At massasje er beroligende er det vel sikkert flere som kan skrive under på.
Kobling mellom kropper
Berøring skaper en fysisk kobling mellom to kropper. Karismatiske mennesker har det gjerne med å ta på andre, og i situasjoner hvor du er avhengig av oppmerksomhet fra andre, kan det være svært effektivt å bruke en lett berøring. Når man flørter er berøring viktig. Det signaliserer intimitet, og er med på, sammen med de andre sansen, å understreke koblingen man føler eller ønsker å opprette, mellom en selv og den andre. Samtidig kan en berøring på feil tid og sted, og i feil sammenheng, kjennes som et overgrep.
En viktig og kompleks sans
Du burde sette pris på følesansen. Det er en viktig og kompleks sans, og den som er aller vanskeligst å overføre til f.eks. roboter. Som med så mange av de andre sansene, så tenker vi ofte ikke over følesansen - i alle fall ikke før noe går galt, gjør vondt eller er ubehagelig. Bruk følesansen bevisst. Utforsk dine omgivelser med hendene og resten av kroppen. Tenk over hvordan ting kjennes mot huden. Finn ut hva du liker og ikke liker.
Intimitet
Følesansen kan være en veldig intim sans. Lukk øynene sammen med kjæresten, og bruk fingrene og resten av kroppen til å stimulere og bli stimulert. Å bli berørt kjennes forskjellig på forskjellige deler av kroppen, og berøringen kan skje på en hel rekke ulike måter, noe som gjør at man totalt sett har et stort register å spille på. Erogene soner kan finnes på overraskende steder, og det er opp til deg og partneren å finne dem hos hverandre.
Oppdag følesansen
Det finnes en hel verden der ute som bare venter på å bli oppdaget av sansene våre, ikke minst følesansen. Nyt behaget i en myk og varm overflate. Kjenn spenningen i hvordan det er å berøre noe du aldri har tatt i før. Lær deg selv hvilke føleopplevelser du setter pris på, og hvilke du vil unngå.
Bruk det største sanseapparatet du har aktivt, for uten det ville din verden ha vært langt fattigere.
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »
onsdag, oktober 17th, 2007
Min eldste datter (15) satt sammen med meg på Dolly Dimple’s her en dag. Jeg gikk og kjøpte noen aviser mens vi ventet på maten, og da jeg kom tilbake hadde hun åpenbart tenkt.
- Tusen takk, sa hun.
La meg få si dette til alle som ikke vet det: Det er ikke alltid en dans på roser å skulle bo sammen med en tenåring. Når unger er små er det masse som kan gå galt, men når de blir større så blir ikke nødvendigvis problemene mindre! Å være foreldre - å velge å bli foreldre - er ofte å vandre rett inn i et minefelt av usikkerhet og dårlig samvittighet. Men selvfølgelig er det verdt det, og slike situasjoner som denne er med på å belyse det.
- Tusen takk, sa hun altså.
- Værsågod, svarte jeg, og trodde at hun refererte til sykkellykten jeg hadde kjøpt til henne bare en halvtime tidligere, eller maten vi ventet på.
- Du vet ikke en gang hva jeg takker for, sa hun.
- Ja, hva takker du for da?
- Takk for måten du har oppdratt meg på.
- Hæ? Å… hvordan mener du?
- Nei, alt. Du har fått meg til å forstå at det er viktig å arbeide hardt med skolearbeidet. Du kjøpte Fucking Åmål sånn at vi skulle se at kjærlighet er vakkert uansett. Du…
- Hysj!
- Hva er det?
- Jeg blir rørt!
—
Sånne samtaler gjør at man kan tåle noen problemer og bekymringer nå og da i løpet av femten år!
Posted in Lykken er..., Vi mennesker | 17 Comments »
søndag, oktober 14th, 2007
Er zen noe man kan bruke i det daglige? Har det noen plass i et moderne samfunn? Handler zen bare om å sitte i ro i ukomfortable stillinger, eller kan zen finnes eller utføres i praksis også i dag? Jeg prøver meg på noen tanker om praktisk zen.
- Zen handler ikke om å lære noe, mer om å avlære noe.
- Fra man er liten lærer man å tenke på verden ut i fra ståstedet meg. Zen handler om å ta en pause fra dette ståstedet.
- Zen handler om å observere også det som farer gjennom ens egne tanker uten å dømme, og uten å dras med av disse tankene. Å være den stille, enkle observatøren er vanskelig, for vi er vant til å være tankene. Hvem eller hva er det som observerer? Kan man observere observatøren?
- Det direkte og ukompliserte sinnet til et barn er nærmere zen enn den voksnes.
- Våre egne erfaringer er alt vi vet, men vi må ikke glemme at en hel verden eksisterer utenfor oss selv.
- Når ingenting annet eksisterer for deg enn den dype konsentrasjonen om en ting - slik et barn kan tape seg selv helt i lek, eller en idrettsutøver kan tape seg selv helt i konsentrasjonen om en prestasjon - kalles flow, og ligner på meditasjon. Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel handler om dette. Finn din egen Zen og kunsten å…
- Enkel zen-meditasjon: Hold kjeft. Sett deg ned. Observer hva som skjer.
- Zen handler om å ha selvtillit, men ikke ta seg selv for seriøst. Zen handler om å ha humor.
- Lek. Ikke lat som om du leker, men lek. Du har kanskje glemt hvordan, men du merker forskjellen. Involver andre i lek. Lek med barn, de kan lære deg mye som du kanskje hadde glemt. Lek med voksne.
- Zen handler om å være til stede i øyeblikket. Ikke la tankene ta deg med til fortiden, til noe som har skjedd eller som du har gjort. Ikke la tankene ta deg med til framtiden, til noe som kommer til å skje eller som du bekymrer deg for.
- Ikke prøv for hardt å være slik eller sånn. Du er det du er. Vær fornøyd.
- Kontroller miljøet ditt på samme måte som du forsøker å kontrollere sinnet ditt. Forenkle. Skjær ned til det essensielle. Gi slipp på det du ikke behøver.
- Observer deg selv og verden. Observer deg selv som en del av verden.
Posted in Zen på søndag | 6 Comments »
tirsdag, mai 29th, 2007
Du trodde kanskje du måtte være på en spesiell måte nå som du er voksen? Kanskje du hadde forstått det slik at det var regler, og at det var mange ting du var nødt til å kutte ut? Så feil kan man altså ta. Barn har ikke enerett på noe som helst. Her er lista over aktivitetene du en gang likte å gjøre, som du uten skrupler kan begynne å gjøre igjen når som helst:
Sette pappbiter på sykkelhjulene- Bygge plastmodeller
- Fly med drage
- Hoppe i sølepytter
- Ringe på og stikke av
- Hoppe paradis
- Slikke på metall om vinteren
- Blåse såpebobler
- Stå på hendene
- Spikke på trebiter uten at det skal bli noe
- Kle deg ut
- Være den siste som klapper etter en applaus
- Balansere på smale kanter
- Løpe om kapp med noen
- Fange snøfnugg eller regndråper med tunga
- Vise “kaninører” med fingrene bak hodet på noen som blir tatt bilde av
- Geipe eller peke nese til noen
- Liste seg opp bak noen og skremme dem
- Kaste vannballonger
- Lage tegninger og henge opp
- Klatre i trær
- Snu på steiner i fjæra
- Følge etter folk på gata uten noen som helst grunn
- Drikke vaniljesaus rett fra pakken
- Sparke en ball mot en vegg
- Stupe kråke
- Lekeslåss
- Ake
- Finne på en sang og synge den høyt
- Skremme fugler
- Åpne munnen og vise fram ferdigtygd mat til andre som spiser
- Skyte med vannpistol
- Tegne skjegg og bart på portretter i avisen
- Bygge trehytte
- Herme etter det noen sier
- Skjære grimaser
- Lete etter en skatt
Det fine med å være voksen er at mange av disse tingene gjør vi rett og slett bedre enn barn. Det gjelder å legge sjela i det man gjør, og ikke bry seg om hva folk mener.
Ha det artig!
Posted in Det Gode Liv | 9 Comments »
lørdag, mai 5th, 2007
Denne lørdagens utgave av min faste spalte “Tre ting å gjøre i kveld i stedet for å se på tv” presenteres av min
midterste datter, Vilde (11). Her er hennes forslag på hva du heller kan gjøre:
- Slukk alt elektrisk lys, tenn stearinlys, les en skummel bok
“Jeg liker å bli skremt”, sier Vilde. “Litt”. Hvis du har det på samme måte, kan det hende at det nettopp er dette som er tingen. Muligens kan det være en god idé å ha noen sammen med seg, i alle fall hvis du er lettskremt.
- Drypp stearin
Drypp stearindråper ned i et glass med vann. Når du har dryppet nok har stearinet blitt til ei “skive” som du kan løfte opp. Den er ofte kjempefin, i allefall hvis du bruker stearinlys med forskjellige farger.
- Tren på å skyte fyrstikker
Sett fyrstikka mot ripesida av fyrstikkeska. Hold eska og fyrstikken med venstre hånd (hvis du er høyrehendt). Fyrstikka skal stå vinkelrett mot ripesida. Tren på å knipse fyrstikka, slik at den antennes og farer av gårde. Det er kjempeartig å holde på med, men pass på at du gjøre det f.eks. inn i peisen, slik at ikke stua tar fyr.
Flottings, selv om det kan se ut som om vi har en pyroman i vår midte. Da er kvelden reddet, takket være Vilde!
Posted in I stedet for å se på TV | 5 Comments »
