Så du vil gjerne blogge? Du har enten ordnet deg eget domene eller bestemt deg for å blogge fra en av de ferdige bloggdomenene som finnes. Bloggeskolens første grunnleggende kurs handler om noen valg før du er helt klar.
Skal bloggen ha et tema? I så fall hvilket?
Hvilken nisje er det du satser på? Generell katteblogging? Elskere av sofaer i grønn velour? Eller hadde du bare tenkt å skrive.
Selv om du bare akter å skrive det som faller deg inn, så kommer du til å ha en målgruppe. Kanskje ikke en bevisst en, men sannsynligheten er stor for at det er folk lik deg selv som kommer til å like det du skriver. Prøv å forestille deg hvem du skriver for, og hva de vil like å lese. Du skriver for å bli lest, alle bloggere gjør det. Hvis ikke ville vi ha skrevet privat dagbok. Men dine erfaringer og syn på livet kan faktisk være både til nytte, inspirasjon, underholdning, ettertanke for andre mennesker. Du kan nå noen med bloggen din, og gi noe til dem.
Hvis du har bestemt deg for et spesielt tema, kan det være greit å kartlegge hvem andre som opererer innenfor samme feltet. Hvem er naboene dine? Kan du vinkle problemstillingen på en annen måte? Hva kan du gjøre som er nytt, som ingen har sett før?
Ingen deler av dette valget betyr at du aldri kan overraske og skrive utenfor emneområdet. Du bestemmer selv hvor ”bredt” eller hvor ”smalt” du vil skrive.
Anonym eller ikke anonym?
Avvei fordeler og ulemper. Fordelen: Du kan snakke fritt om mange ting uten å frykte represalier fra sjefen eller naboen (eller kona). Du kan skape en totalt fiktiv person og se på bloggen din som skjønnlitteratur. Ulempene: Det er en fare for at du oppfattes som mindre troverdig når folk ikke får vite hvem du er. Det kan bli et poeng for folk å avsløre deg. Folk kan føle seg lurt. Les for øvrig hva Esquil skriver om fiktiv blogging.
Hva skal frekvensen din være?
Noen blogger med ujevn frekvens uten å planlegge, og noen har standarder for hvor regelmessig de skal gjøre det. Det kan være verdt å tenke over frekvensen. Hvor ofte klarer du å produsere stoff til bloggen? Hvordan passer bloggingen inn med det andre du fyller livet ditt med? En viss regelmessighet er bedre enn totalt anarki. Lange pauser uten nye poster er en fin måte å miste lesere på. Hvis bloggingen går i bølger av en eller annen grunn skal du være klar over at du i de fleste blogge-plattformer kan skrive ting på forhånd, og velge publisering i framtiden. Det er i tillegg smart å ha en del ferdigskrevne poster liggende som du kan bruke når du føler deg tom.
Ha gjesteskribenter eller dele bloggansvaret? Hvis du føler at du ikke klarer å fylle en blogg med stoff regelmessig nok, kan det være en ide å inngå et partnerskap med noen andre skrivende mennesker. Det kan uansett være greit å ha noen som får lov til å være gjesteskribenter i ny og ne. Det gir deg litt pusterom, bloggen litt variasjon, og noen andre muligheten til å bli hørt.
Reklame eller ikke? Du kan reklamere på bloggen din og tjene penger. Nå er det vel strengt tatt slik at de fleste ikke tjener seg søkkrik på å blogge, men noen kroner kan det kanskje bli. Mitt råd er å ligge unna reklame i begynnelsen. Deretter kan du vurdere det, hvis du får mange lesere. Ulempen med reklame er at den kan komme i veien for både det indre og ytre i bloggen din, både spenne bein for budskapet ditt og det designet du har valgt. Peterandrej har valgt reklame, og har følgende tanker om det, mens Tronds Orakel er uenig. Er du lysten på å tjene penger på bloggen kan du sjekke ut Vandelaydesign.com sin 101 Ways to Monetize Your Website or Blog. Men husk: Sørg for at reklamen ikke blir det bloggen din dreier seg om – det skjønner lesere kjapt!
Hvordan skal bloggen se ut?
Det generelle designet, fargevalget og stilen du bruker, bør være en refleksjon av både deg som blogger og innholdet i bloggen. Hvis du skriver om det fine livet på landet, passer det dårlig med en hard, urban stil. Velg et design som reflekterer det du vil si.
Aller helst bør du beholde designet en stund, og du må derfor sørge for at det er noe du ikke blir lei av i løpet av kort tid. Mange forskjellige farger, ulike (og kanskje motstridende) elementer kan virke morsomt i begynnelsen, men på samme måte som det er kult å spille rock and roll på maks volum når det er fest, men ikke hver eneste time på dagen, så vil et for ”skrikende” design bli trøttende i lengden. Hold heller igjen med virkemidlene, og tenk nøye gjennom hvordan du vil at de skal fungere. Skrifttypen må være lett å lese, både overskriften, brødteksten, lenkene og alt annet.
Logo eller symbol? Det kan være smart å ha noen bærende elementer som går igjen på bloggen din. Fargevalg og design er selvfølgelig eksempler på slike elementer, men logoer eller symboler er det også. Det er ikke uten grunn at store (og små) selskaper satser sterkt på branding. Gjør det enkelt for folk å kjenne igjen sakene dine. Ordne deg et favicon som vises på toppen av siden (Martin Bekkelund forklarer det godt). Et annet bærende og gjenkjennbart element i bloggen din er faktisk navnet. Spesielt hvis du er på eget domene, og har endelsen .org eller .net. I begynnelsen snakket jeg om min egen blogg kun som Rabbagast. Men så forsto jeg at det faktisk finnes noe som heter i alle fall Rabbagast.no og Rabbagast.com. Fra da av henviser jeg til bloggen min som Rabbagast.net (men du legger kanskje merke til at logoen på toppen av siden ikke har fått .net med. Det er noe jeg er nødt til å fikse snart). Det spiller faktisk en rolle.
For min egen del har jeg byttet design på bloggen en gang, men ett symbol som jeg valgte helt i begynnelsen har jeg fortsatt å bruke, den skråstilte hvite R-en på rød bunn.
Hva skal det stå om deg og bloggen din på Om-siden?
De fleste blogger har en Om-side (About) hvor bloggeren har skrevet litt om seg selv eller litt om hva han eller hun ønsker å oppnå. Dette er en side som folk kommer til å sjekke for å bli bedre kjent med deg, så legg litt energi inn i å få til en Om-side som faktisk sier noe vettugt. Formuler målet med bloggen, hvem du er (eller pirr nysgjerrigheten til folk hvis du er anonym), og gi folk mulighet til å komme i kontakt med deg. Ikke skriv epost-adresse med rene ord, for da kommer de fæle automatiserte epoststjelerne og tar den, og så fylles postkassa di opp med søppel. Se på min egen.
Har du meninger om andre ting som en vordende blogger bør tenke over på forhånd, eller er du uenig? Si ifra i kommentarfeltet.
Du er satt sammen av en rekke småbiter med tomrom mellom. I tomrommene er det kraftfelter som holder småbitene sammen. Vi er alle atomer og molekyler. Det er ikke mye som skiller deg og den stolen du sitter i akkurat nå.
Noen tror at det finnes en gud som holder alt sammen. Det tror ikke jeg. Men jeg er full av undring, og tenker av og til på at du og jeg er så nære og så like. Fra molekylperspektiv nesten ikke til å skille fra hverandre, like lite som du kan skille ut en del av suppa og si ”Dette er ikke suppen”. Du er suppen og jeg er suppen. Suppen er verden, med alt som finnes i den. Alt det rare og vakre, og alt det stygge som vi aller helst ikke vil tenke på.
Vi er alle i samme båt. Mennesker. Vi lever og vi dør, og mens vi er her har vi milliarder av valg å foreta. Noen tror at hvert valg vi står ovenfor skaper nye parallelle verdener – ett for hvert valg som vi kunne ha tatt. Den verdenen vi lever i nå er altså den som representerer alle de valgene vi gjorde, som alle har noensinne har gjort, alltid. På samme måte finnes det verdener skapt av andre valg. I en av disse har radiohode aldri lagt ned bloggen sin. I en annen verden er Iskwew statsminister i Norge.
Min tenåringsdatter har begynt å relativisere. ”Vel, vel”, kan hun finne på å si som svar på en eller annen anklage fra meg eller moren. ”Verden går videre”. Hun bruker det som en effektiv måte å skape distanse mellom seg og de valgene hun har gjort som vi betrakter som gale. Gjort er gjort, spist er spist, og verden går videre. Eller som noen sier: Om hundre år er allting glemt.
Min datter har rett. Verden går faktisk videre. Og vi er alle sammen i samme båt, egentlig bare en stor samling av molekyler i den store verdenssuppa. Hva som er meg og hva som er deg er temmelig tilfeldig. Men vi er de vi er, og vi gjør det vi velger å gjøre.
Jeg er snart førti og tenker mer og mer at det er viktigere at jeg viser kjærlighet, glede og generell positivitet enn kynisme, hat, sinne, frustrasjon. Men det er enklest å være irritert, og det er mye å være irritert over. radiohode har backet ut. Man kan pushe en artikkel til toppen av hitlistene til Bloggrevyen med ord som ”bitch” og ”jævel” i overskriften. Det sitter noen akkurat nå med elektroder festet til testiklene. Der har du noe å være irritert over.
Verden går videre. Du lever og dør, og mens du lever håper jeg du bruker energien din til noe positivt.
Naivt og enkelt? Det er klart det er, men det bryr du deg bare om hvis det viktigste for deg er å virke kul eller komme på toppen av hitlistene til Bloggrevyen.
Borte er for lengst den tiden da man måtte skrive masse kode for å kunne ytre seg på nettet. Bloggere har et system som hjelper dem, et reisverk som de kan publisere innholdet sitt i. Det er det vi kaller plattformen.
En plattform kan gi muligheter og skape begrensninger for bloggeren. Noen slike plattformer koster penger, og andre er gratis. Den vordende bloggeren står fritt til å velge om han eller hun ønsker å betale for noe som også kan fås gratis uten å stjele det, men i mitt hode er valget klart. I alle fall når de frie alternativene er like gode. Men før du velger plattform trenger du å fundere over følgende spørsmål:
Skal bloggen være på et eget domene eller være tilknyttet noen andres?
Du kan kjøpe deg et ledig domene for noen få hundrelapper, avhengig av hvor du handler. For å kunne kjøpe et domene som har endelsen .no stilles det visse krav, for eksempel at du kan stille med et organisasjonsnummer registrert i Brønnøysundregistrene, og at navnet på domenet har noe med den registrerte bedriften å gjøre. Andre endelser, som .com, .net og .org kommer uten slike forbehold.
Når du har kjøpt et domene og har ordnet deg lagringsplass, så laster du opp blogg-platformen, skrur på knotter og trekker i hendler, og så kan du begynne å skrive dine første innlegg.
Fordelen er først og fremst at du får et unikt navn som bare forbindes med deg. Du har naturligvis valgt deg et navn som klinger godt og som er lett å huske. Du kan til og med risikere at om bloggen din blir veldig, veldig populær, så kommer det noen og kjøper WithoutLoveWhereWouldWeBeNowNaNaNa.com for en slump penger. Det er du som eier navnet. Du gjør hva du vil. Friheten er en viktig fordel. Om du vil bytte bloggplatform, så kan du gjøre det uten at noen kan protestere.
Hvis du derimot knytter deg til ett av de etablerte bloggsystemene som tilbyr blogg på felles domene (jeg kaller dem bloggdomener, men om noen har et bedre navn så vennligst foreslå), så får du først og fremst en ferdig pakke. Du kan etter en runde med registrering av detaljer straks begynne å skrive. Du slipper å vri på så mange knotter og trekke i så mange hendler som om du skulle hatt eget domene. Det er enklere. Du kan flikke på designet etter hvert, innenfor de rammene som er satt.
En annen fordel får du hvis bloggtilbyderen sørger for å promotere bloggen. Mange har lister over bloggene som finnes på systemet, og oppdaterer ofte. Dette kan gi ekstra besøk.
Du behøver ikke å oppgradere programvaren når den utgår på dato, tilbyderen gjør det for deg. Dessuten koster det ikke noe.
Ulempene kan være at slike blogger har færre muligheter når det gjelder design og funksjonalitet. I tillegg får du en nettadresse som kanskje høres litt mindre proff ut?
Eksempler på blogger som kjører på et bloggdomenesystem er Esquil (på Blogger), Avil (på Wordpress.com) og hrk (på blogg.no).
Et viktig valg
Det er et svært viktig valg du gjør når du velger enten et bloggdomenesystem eller eget domene. Min egen tanke i begynnelsen var at eget domene var best. Det finnes eksempler på folk som har blitt med på et ferdig system, blitt populære og deretter valgt å flytte til eget domene. Det gjør at man kan miste lesere, ettersom nettadressen skiftes. Få går den andre veien, fra eget domene til en av bloggdomenene. Dette var i mine øyne god nok grunn til å velge eget domene, men jeg var også villig til å sette meg inn i det lille som krevdes av tekniske ting. Men for all del, det finnes flere svært suksessfulle blogger på bloggdomene.
Wordpress.org – Wordpress sin bloggplattform for eget domene (merk at Wordpress tilbyr begge typer).
[Disse er et utvalg. Det finnes flere, både bloggplattformer for eget domene og bloggdomenesystemer. Om det er noen du burde ha vært nevnt her, så gjør det i kommentarfeltet.]
Spør du meg
sier jeg kjøp eget domene med et kult navn, last ned Wordpress fra Wordpress.org og sett i gang. Dette er systemet jeg har best erfaring med, og mange er enige med meg. Men ikke alle. Men Wordpress er gratis, kraftig, oversiktlig, og folk lager hele tiden nytt stash til systemet (design, widgets, plugins og den slags).
Spør andre
Jeg er selv ingen ekspert på de ulike systemene, så det er påkrevet at du setter deg inn i stoffet ved å sjekke ut en eller flere av disse lenkene:
Ved å gi kommentarer i kommentarfeltet. Egne meninger. Nye lenker som kan være nyttige.
Ved å skrive et helt nytt avsnitt som jeg har glemt eller vært for lettbeint i forhold til. Jeg krediterer deg og limer deg inn i teksten. Du bidrar med noe vettugt. Eposten min finner du på Om Rabbagast.net.
Det er egentlig i dag ettårsdagen til Rabbagast.net er. Jeg synes jeg har fått til mye bra. En av mine største svakheter er at engasjementet mitt noen ganger er kortvarig, men dette ser faktisk lovende ut.
Selv synes jeg at jeg har feiret dagen plenty i forkant, med En asosial jævel kommer på besøk, og dessuten setter jeg i gang Rabbagasts bloggeskole siden jeg nå liksom er en erfaren blogger. Nåja. Erfaren og erfaren, fru blom. I alle fall gidder jeg ikke å markere noe mer enn dette. Har du lyst til å være snill med meg i dag kan du jo sjekke ut min nye blogg for det engelsksprålige markedet, Vitality Buzz. Gi meg gjerne tilbakemelding på logoen (sirkelen med hjertet), og hvis du er grafisk designer kan du jo komme med tilbud på å lage en forbedret versjon (eller noe helt annet, hvis du synes det).
Gratulerer! Du har kommet inn på Rabbagasts bloggeskole etter det knallharde introduksjonsseminaret. Du har overlevd nedpsykingingen i Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging, men du er her ennå. La oss begynne!
Lyst til å blogge?
De svakeste er blitt silt ut, og du er fast bestemt på å bli en blogger.
Du er motivert og du har den nødvendige viljestyrken til å begynne, og forhåpentligvis fortsette bloggingen. Du mangler kunnskapen. Men du har noe å si, og du tror du kan skrive. Så du står der i begynnelsen av bloggløypa, ivrig etter å sette i gang. Aller først vil jeg du skal sette deg ned og ta en kikk på landskapet. Mitt første råd er:
Slapp av. Se hva andre bloggere gjør
Besøk ulike blogger og lær litt om hvordan andre gjør det. Forsøk deg på dette utvalget:
Se hvor forskjellige blogger kan være; personlige, politiske, surrealistiske, slemme, positive, med alt fra gode råd til tilsynelatende feberfantasier levd ut på tastaturet. Blogger har som regel en bloggrull, en oversikt ett eller annet sted på siden over andre blogger eller nettsteder som bloggverten mener kan være verdt å besøke. Klikk på lenker, og bruk tid på å utforske det store universet av blogger som finnes, i Norge og i resten av verden.
Det store utvalget
Utrolig hvor stor spennvidden er på bloggere. Tema, skrive stil, lay out, alder, bakgrunn. Og det er det som gjør det så spennende. Før gikk vi rundt med alle tankene våre i hodet og ingen visste om dem. Bare noen veldig få fikk utgitt tankene sine i bokform om tankerekken var lang nok. Andre fikk utløp ved hjelp av leserinnlegg i diverse aviser. Men tilsammen var jo dette et veldig lite antall i forhold til alle som nå deler engasjementet sitt, drømmene, fantasiene, betraktiningene og rådene sine med verden. Tenk at jeg får lov til å ta en titt på andres blogg. At jeg får lov til å få et innblikk i hva andre tenker inni seg!
På denne reisen din rundt i ulike menneskers blogger vil du oppleve at noen blogger interesserer deg mer enn andre, og sannsynligvis vil du også finne ut at det er kvalitetsforskjeller. Bloggene i listen over er et relativt tilfeldig utvalg av blogger som har noe å by på, og for hver eneste slik ser det ut til å finnes hundre som bare tar opp plass. Du har gjennomgått introduksjonsseminaret og gått videre. Mange har derimot bare hoppet ut i det uten å tenke seg så nøye om - og gått på ræv. Nå ligger bloggene deres der som daukjøtt på den fine verdensveven – unyttige, flaue, og uten å gi noe som helst til de som er så uheldige å ramle innom.
Lærdommen bør være: Det finnes ingen grenser for hva bloggen din kan være. Det finnes utrolig mange blogger som ikke burde ha vært satt i gang, men din kommer til å heve seg over den gemene hop. Din blogg kommer til å bli bedre enn de fleste, kanskje til og med riktig god.
Valgfritt ekstramateriale: Andre som skriver om blogg og blogging
Valgfritt ekstramateriale: Tall og fakta om blogging
Ordet ”blog” kommer av ”weblog”. Kimen til fenomenet var nettsider som spesialiserte seg på å ha regelmessige oppdateringer og lenker til ulike interessante, spennende, morsomme og rare ting som skjedde forskjellige steder på Internett. Nå er de beste bloggerne opptatt av å tilby innholdsmessig kvalitet, ikke bare lenker.
Hvor mange blogger må du konkurrere med og skille deg ut i fra? 70 millioner i 2005 i følge denne artikkelen fra Blog Herald. Søtti! Dessverre eller heldigvis, avhengig av ditt utgangspunkt, er de fleste av dem søppel.
De beste styrter regjeringer og kurerer kreft (vel, liten overdrivelse der, kanskje…).
På min morgenreise i cyberspace i dag havnet jeg helt tilfeldig over flere suksessfulle rop om oppmerksomhet. Det artige er at det kan gjøres på ulike måter.
Derfor presenterer jeg herved fem måter å få oppmerksomhet på:
Lyv om noe som høres helt utrolig ut, men som også er litt fascinerende og som man på en måte har litt lyst til å tro på, sånn som Microsoft gjør i filmen som angivelig viser utgravingen av et mekanisk troll fra et isfjell i Nord-Norge. Gå til Dagbladet og se utdrag fra filmen. Uansett om vi ikke tror på det, så får det masse oppmerksomhet.
Involver masse mennesker på noe bra. Det gjorde jeg selv da jeg feiret halvårsjubileumet mitt, og det må jeg si ga masse oppmerksomhet. Jeg ba alle bloggerne på bloggrollen min om å skrive om det gode liv, og mange av dem gjorde det. Og lenket tilbake til meg.
Hevd at du egentlig er noen andre, og spill på sex. Eller kanskje er Belle de Jour faktisk tidligere call girl?
Lag synkronisert stunt sammen med noen andre og forsøk å sjokkere miljøet ditt. Avslør samtidig at du aldri har hatt vært den du sa du var, eller at egentlig var noe helt annet. Say no more.
Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger. I dag har jeg besøkt gamle bekjente, sånne som var blant de første som kommenterte hos meg da jeg var fersk. Jeg håpet de var hjemme, og det var de. Men en hadde flyttet.
Dagens fangst:
Prosjekt-nyte-singellivet hos Mirakel. Ai, ai, Mirakel, ja. Hun er fremdeles singel, så skynd dere dit, ledige menn (helst IT-folk, forstår jeg) som liker vakre og morsomme kvinner.
Støtt blogg-til-blogg-kampanjen hos Under stjernene. Lothiane har flyttet siden sist, men jeg fant henne. Gikk bare etter lyden av sekkepiper.
Motivasjonsflamme på I just wanna dance… Anne-Line tar bilder og har sånn kamera som jeg ønsker meg.
Restaurasjon? hos radiohode, selv om jeg var der her om dagen.
Ikke så mange besøkene i dag. Enten fordi de var gamle bekjente fra mine første måneder på denne bloggen, eller fordi det var så hyggelig der at jeg fikk tid til færre. Vel, vel…
—
I dag har jeg egentlig vært lat. Ting jeg utsatte til i dag har jeg ikke gjort… men jeg har bestemt meg for å få unna noe, om ikke alt. Det er da i alle fall noe. Men det blir det jeg får til av besøk før helgen. For i morgen skal jeg på bytur. Så god helg! Vi ses!
Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger. I dag er det ferskingene som står for tur.
Utfordringen jeg ga meg selv i går var at dagens besøk skulle gå til bloggere som var relativt nye, f.eks. ikke eldre enn tre måneder. Her er dagens fangst:
The pursuit of sillyness hos Kjempediger, som kjører det han kaller en dogme-blogg. Litt tøft - det som skjer, det skjer, liksom. Men ikke mer liberal enn at kommentaren min må godkjennes før den publiseres. Vel, vel. Lars von Trier er sikkert også en tøff jævel med stålkontroll over prosjektene sine.
Innse det, Danielle hos Ærlighetsøvelse. Vel, Danielle kom i en kommentar med tydelige hint om at hun ønsket besøk, og siden Danielle hørtes hyggelig ut og det tross alt er de nye bloggerne jeg konsentrerer meg om i dag, så dro jeg på en visitt. Og ble litt skremt. Må si det, ja.
Inspirasjon hos mstrbtionsslfdstrction. Der kom jeg med en poetisk utfordring, men bare fordi det ble etterspurt.
Datert innlegg hos Skandinavianfolk. Der snakket jeg om musikk.
Jeg må si at jeg er temmelig flink til å gå på besøk nå når jeg virkelig går inn for det. I min jakt etter nye bloggere har jeg oppdaget flere som jeg ønsker å forbigå i stillhet. Men andre er mer lovende.
—
Ellers? Vel, jeg ser ut til å ha sagt noe om en bloggskole, så den har jeg jo jobbet med naturligvis. Det kommer mer etterhvert. Her må vordende bloggere ha tålmodighet. The Supremes sa “You can’t hurry love” og det samme kan sies om “education”. Ellers har jeg oppdaget at jeg har dårlig tid om morgenen, tross at jeg fortsatt står opp klokken 0530. Det blir bare ikke nok tid til alt jeg vil gjøre, og nå vurderer jeg å stå opp en halvtime tidligere. Det betyr å ha klokka på ringing rundt 0445 - noe som jeg synes høres litt drøyt ut. Men kanskje jeg forsøker likevel.
Og så har jeg hoppet over treningen i dag. Jeg har andre ting på tapeten i kveld - som jeg utsatte fra i går, og treninga kan tas i morgen kveld i stedet for. Shit, jeg innså nettopp at jeg sitter i tidsklemma.
Alle vet det. Rabbagast er litt asosial. Men for å feire ettårsdagen som er rett rundt hjørnet drar Rabba seg etter håret og kommenterer på andres blogger.
Killing the Angel of the House (så innsiktsfullt skrevet om Virginia Woolf at jeg nesten ikke tør å kommentere, men så gjør jeg det likevel, for jeg liker Virginia) hos Revolusjonært roteloft.
I dag vil jeg passe på når du skal handle hos radiohode. Jeg holdt på å si gode gamle radiohode. Og så ser jeg at han har hatt en av de sedvanlige eksistensielle krisene sine, og at han denne gangen har sluttet å bry seg om antallet lesere. Enkelt for deg å si, radiohode. Antallet lesere er = ENORMT.
Dyktige bloggere hos CamKarMir. En forfriskende og positiv artikkel om blogging. Jeg ba om å få lov til å sitere innlegget, for jeg ser for meg at det kan brukes i bloggeskolen min som startet i dag.
Om bloggens begrensninger hos Legg det inn, som pussig nok sier nesten det motsatte av den til CamKarMir. Jeg la inn link til den, og reklamerte uhemmet for meg selv.
I dag var litt sånn tilfeldig. I morgen setter jeg følgende mål for meg selv, at jeg skal komme på besøk hos bloggere som er relativt ferske - la oss si som har holdt på i kortere tid enn tre måneder. Forslag mottas med takk!
—
Hva har ellers skjedd i dag? Jo, jeg har faktisk vært populær. Overtyren til artikkelserien som skal oppsummere mine bloggererfaringer etter ett år, Fem feite grunner til å ligge langt unna blogging, lå i løpet av dagen øverst på Bloggrevyens aller mest populære poster. Det har ikke skjedd før, eller rettere sagt: Jeg har egentlig aldri sjekket. Annet nytt er at jeg forsøkte å lage vafler på noe overskuddsproteinpulver med sjokoladesmak som jeg har liggende. Jeg så på en svensk blogg at det var Vaffeldagen i dag, og så at andre hadde laget proteinvafler. La meg si det slik: Du skal være bra glad i enten proteiner eller vafler for å forsøke deg på noe sånt. Med masse smør, syltetøy og rømme gikk det forsåvidt greit ned, den ene vaffla som jeg gidda å prøve meg på.
Blogging høres artig ut, og det er så mange som skriver så mye kult, tenker du kanskje. Dessuten er det kjempelett å starte en blogg, også. Men før du hiver deg utpå bør du gjennomgå disse fem feite grunnene til å ligge langt unna blogging. De bør få deg på andre tanker.
1. Du kommer ikke til å holde ut
De fleste blogger dør etter kun kort tid. Fakta faen - nesten ingen overlever. Det vil si: De blir liggende igjen som nettsøppel og ta plass på den verdensomspennende veven. Internetts daukjøtt består av to innlegg fra millioner av sånne som deg. Hvorfor skal du bidra til noe sånt? Dette med at du ønsker å starte en blogg er kun en impuls som ikke kommer til å vare. Om ikke alt for lenge kommer du til å bli lei og finne på noe annet, og det er ingen som kommer for å rydde opp etter deg.
2. Du har ingenting å si (og ingen kommer til å ville høre det)
Hvorfor tror du at det du har å si er så interessant? Skal du fylle spalteplass i bloggen din med “ditt spennende liv” eller “intelligente og interessante betraktninger om dette og hint” – har du i det hele tatt et spennende liv eller intelligente og interessante betraktninger om noe? Hvorfor tror du at noen vil høre på deg? Vennene dine når du jo på MSN likevel, er ikke det nok?
3. Du mangler ressursene
Se det i øynene: Akkurat nå har du sikkert noe du tror du vil si til verden via en blogg, men om tre uker er det plutselig ikke så fullt oppe i hodet ditt. Det er da svadaen kommer for alvor. Dessuten tar blogging tid. Tid, ja. Dette er tid som du kunne ha brukt til andre ting, for eksempel til en nyttig hobby, eller til å lære noe ordentlig. I tillegg mangler du kunnskapen som skal til for å vedlikeholde en blogg. De får det til å høres morsomt ut på Wordpress.org og Blogger (nei, jeg kommer ikke til å lenke dit bare for å gjøre det lettere for deg!), men du kommer til å bruke mange timer på bare å velge de riktige fargene! Sats på noen annet i stedet.
4. Blogging er ut
Blogging er så nittitalls. Kom igjen, det er andre ting som gjelder nå. Du har mer gjennomslagskraft ved å sende tekstmeldinger til alle på telefonlista di enn ved å skrive blogg. Eller ved å starte en ny gruppe på Facebook. Tror du at du kommer til å forandre verden? Det gjør du ikke. Tror du at du kommer til å bli hørt av mainstream media? Det gjør du ikke. Tror du at vennene dine kommer til å synes at du er kul? Det gjør de ikke. Har du forresten venner? Hvorfor vurderer du blogging, da?
5. Blogging kan være farlig
Det stemmer, blogging kan være farlig. Det er skummelt å legge ut alle sine meninger på nett. Er det ikke bedre å holde tankene sine for seg selv – uansett om de gjerne selv ønsker å bli publisert? Se for deg at du plutselig oppdager at noen har lagt ut dagboknotatene dine fra fem år siden. Står du inne for dette ennå, eller har du i det minste mage til å godta offentlig at dette var deg slik du var den gang? Se nå fem år inn i framtiden. Vil du i framtiden kunne stå for det du skriver i en eventuell blogg i dag? Og hva om bloggingen fører til at du får fiender? Det er mange der ute som du ikke kjenner, men som tror de kjenner deg fordi du legger ut livet ditt på Internett. Noen av disse ønsker å krangle med deg, er uenige med deg og liker ikke deg kanskje til og med ikke! Du tror kanskje at negativ tilbakemelding ikke er sårende så lenge den kommer fra fremmede. Der tar du feil.
—
[ Siden jeg har vært så lenge (ett år! Yeah!) i dette gamet (blogging), akter jeg å kjøre i gang Bloggeskolen til Rabbagast. Denne første artikkelen er ment avskrekkende, som et instrument til å sile bort eventuelle svake sjeler. Se på det som helvetesuka i opptaket til Befalsskolen eller noe sånt. Overlever du en kritisk gjennomgang av de fem feite grunnene, så kan vi snakkes - ved neste korsvei. ]
Så du vil gjerne blogge? Du har enten ordnet deg eget domene eller bestemt deg for å blogge fra en av de ferdige bloggdomenene som finnes. Bloggeskolens første grunnleggende kurs handler om noen valg før du er helt klar.
