Rabbagast

Stjerner å styre etter

Moses kom ned fra fjellet og hadde med seg ti bud til folket sitt. Hva om man var sin egen Jahve? Hvilke bud ville man sette for seg selv?

Flyter vi bare tilfeldig gjennom livet? Sannsynligvis styrer vi etter mer eller mindre bevisste og tilfeldige standarder og retningslinjer. Hvor har vi dem fra? Vi fått dem fra foreldre, oppvekst, omgangskrets, skole, bøker vi har lest, tv-programmer vi har sett osv. Av og til føler vi forvirring i livet, kanskje uten helt å vite hvorfor, og muligens kan det ha å gjøre med at disse retningslinjene og prinsippene fører oss i retninger som vi egentlig ikke er enige i.

Kanskje må man sette opp helt nye bud. Viske bort det gamle og bruke denne herlige menneskelige viljen og skaperkraften til å sette opp nye bud for seg selv. Bud man fortjener.

Inspirert av Meredith som driver Lemonade Stand (helt til høyre, i sidekolonnen) satte jeg meg i morges og forsøkte å formulere mine viktigste bud, mine stjerner å styre etter:

Vær til stede.

(For det er så lett å henge fast i fortiden eller være fortapt i framtiden, å bekymre seg om det som skal skje, til og med de tingene som er totalt ute av vår innflytelse. Nærvær er så utrolig viktig å etterstrebe, og et viktig grunnlag for Det Gode Liv.)

Skap.

(For jeg er lykkelig når jeg skaper. Jeg er god til det. Og et liv er vel egentlig skapelse hele tiden, er det ikke? Og skapelsen blir bedre når man tar bevisste valg, tror jeg.)

Del av deg selv.

(For det tror jeg at jeg kan bli bedre til. Og de rundt meg fortjener det.)

Vær ærlig.

(For å leve uærlig er noen andres liv. Ikke mitt. Ærlighet mot meg selv. Mot andre.)

Ta det med ro.

(For jeg vet at når tiden er ute så er tiden ute. Når lyset slås av er det bare å gå og legge seg. Og i dette perspektivet: Hvorfor stresse?)

Smil.

(For det er så mye å smile av og så mye å smile til. Å smile er kjærlighet i praksis.)

Ikke så verst. Kanskje kan jeg endre på dem etter hvert, men for nå får det holde. Hva kan du se for deg som dine livsbud?

Posted in Det Gode Liv | 11 Comments »

Rabbagast spekulerer i ettårsdagen

I påsken i fjor kjøpte jeg domenet Rabbagast.net på ren og skjær impuls. Da påsken gikk mot slutten hadde jeg lært meg om Wordpress og skrevet mitt første innlegg i den nye bloggen. Det var omtrent på samme tid at jeg leste mine første blogginnlegg hos andre.

Jeg feirer ettårsdag om kun kort tid. Da jeg hadde halvårsbursdag slo jeg virkelig på stortromma og inviterte andre bloggere til å skrive om det som er mitt eget tema: “Det gode liv”. Det syns jeg var en suksess. Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal markere ettårsdagen. Jeg tror på feiringer.

Det er en prestasjon å ha holdt på i tolv måneder. De fleste bloggere bukker under. Betyr dette at jeg er i den såkalte bloggeliten? Neppe. Til det har jeg ikke nok lesere, ikke nok gjennomslagskraft. Jeg bor i utkanten, både i virkeligheten og i overført betydning. Det blåser for mye der jeg bor til at folk kommer hit frivillig. De som bor her sammen med meg gjør det enten fordi de er født her, fordi de er inngiftet hit, eller fordi de har en merkelig masochistisk dragning mot dårlig vær.

Jeg liker det jeg har laget. Og ikke minst; jeg har hatt mye hjelp av Rabbagast.net. For det står ikke til å nekte at bloggen har blitt mer en dagbok over tanker og idéer enn tips og råd til andre. Jeg har fulgt mange av de rådene jeg har gitt til andre. Mitt liv ville ikke ha vært det samme uten Rabbagast.net. Den har gitt meg målsettinger og fokus.

Viktige vendepunkter i livet mitt etter oppstarten har vært: Jeg har gått ned 20 kilo. Jeg digger det jeg ser i speilet - det gir meg øket selvtillit og visshet om at jeg er i stand til å klare det som tidvis kan virke som umulig. Jeg har øket min egen selvbevissthet. Jeg har blitt klar over og klart å definere det som er mine styrker og svakheter. Vel, svakhetene er det vel så som så med selvbevissthet omkring, men det jeg kan her i livet vet jeg nå er to ting: 1) Fortelle historier og 2) Motivere andre mennesker. Jeg har bestemt meg for å forsøke å handle deretter. Derfor sendte jeg av gårde et barnebokmanuskript til Gyldendal i går. Det er en omarbeidet versjon av ett jeg sendte for noen få måneder siden, som forlaget ønsket å “gå noen runder med”. Kryss fingrene for meg!

Hvordan skal jeg feire ettårsdagen? Jeg tenkte jeg skulle feire ved å gjøre noe jeg faktisk er ganske dårlig til, nemlig å komme ut av min egen lille hule og være den som tar kontakt og initiativ ovenfor andre. I det private betyr dette ganske mye. Jeg vil gå så langt som til å si at de som har overlevd som mine venner er de som minst bryr seg om at det alltid er de som må ringe og komme på besøk. Jeg fortjener strengt tatt ikke mitt sosiale nettverk. Bare de sterkeste har overlevd. Gratulerer. Så i alle fall i en uke - kanskje fjorten dager - tenkte jeg muligens å la Rabbagast.net ligge brakk (eller kanskje bare nesten brakk), og bare besøke andre blogger. Jeg tenker å kommentere og bidra så godt jeg klarer hos andre. Jeg leser flere, men har stort sett sluttet å kommentere. Sorry.

Jeg kan ikke love at det fortsetter. Men i alle fall i en uke skal jeg bry meg om andre. For en gangs skyld. Så ha kaffen klar, for kanskje kommer Rabba på besøk…

Posted in Spekulasjoner | 11 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 7: Avslutning

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er sjuende og siste del i artikkelserien om sansene.

Dette er artiklene i denne artikkelserien:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

5. Smakssansen

6. Den sjette sans

7. Avslutning.

Inntrykket fra omverdenen

Sansene er nødvendige for å kunne oppleve Det Gode Liv. Det er gjennom dem at inntrykkene fra omverdenen kommer, alle sammen. Det er fascinerende å spekulere på hvordan enkeltmennesker opplever ting; hører du de samme tonene som meg når du hører musikk. Ser du farger på samme måte? Det finnes folk som har alternative koblinger mellom sansene, som for eksempel “hører” farger når de lytter til musikk.

Å skjerpe sansene

Sikkert er det at vi som regel ikke tenker over sansene våre, og det er derfor jeg har hatt lyst til å sette fokus på dem. Ved å konsentrere seg sterkt om bare en av sansene kan vi lære å skjerpe dem, slik en vinsmaker gjør når han lærer å skjelne Rhone fra Rioja. Ved å “trimme” sansense på denne måten kan vi gjøre våre inntrykk av verden lettere tilgjengelig, og kanskje oppdage ting ved omgivelsene våre som vi ikke ante eksisterte. Da jeg lærte å drikke vin, begynte jeg å lukte og snuse på det meste. Jeg lærte at forskjeller i lukt og smak finnes på mange steder hvor jeg ikke ville ha trodd det, for eksempel at det var forskjeller på vann.

Utforsk sansene

Jeg anbefaler deg å gi sansene en sjanse. Du bruker dem allerede, det er ikke det, men finn en hobby hvor du kan gå i dybden på en eller flere av dem. Begynn å studér kunst. Drikk vin, eller bli ekspert på te. Begynn å lytt på musikk, ikke bare ha den på i bakgrunnen.

Med dette avsluttes artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv. Men har du lyst til å utforske sansene dine slik jeg foreslår, så er dette bare begynnelsen.

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | No Comments »

Lag din egen matpakke

Hvis du virkelig ønsker endring, hvorfor endrer du ikke på noe?

Rutiner

Det er veldig lett å falle inn i rutiner. Rutiner gir livene våre et skinn av mening, og det gir oss trygghet. Det handler om å vite hva som kommer til å skje når vi gjør sånn og sånn. Vi liker ikke å gå rundt og være usikre. Men ofte ønsker vi en eller annen endring til det bedre. Endring kan være vanskelig, men det er lett å prate om, lett å tenke på. Man kan håpe på at noe skal skje som man selv ikke har kontroll over, at noe utenfra skal få i gang endringen. Kanskje man ikke ønsker å ta initiativet selv til å forlate en jobb man ikke trives i, men satser maks på at noen skal headhunte en til den framtidige drømmejobben.

Matpakkehistorien

The Naked Soul skriver om å være lei av det man har på maten. Du jobber på en byggeplass. Arbeidskameratene dine åpner matboksene sine under lunsjen og har spennende pålegg på maten sin - en har roastbeef, en annen har kyllinglår i sin matboks. En tredje har kanskje en spennende gresk salat. Selv har du hatt brunost i alle år, og du uttaler høylydt beundring for de fantastiske variantene av lunsj som konene til de andre arbeiderne har ordnet til dem. Og hvis du selv har brunost denne gangen, så kommer du til å skrike. Du åpner lokket på matboksen din - brunost - og skriker av frustrasjon. “Men hvorfor får du ikke kona di til å lage noe annet?”, er det noen som foreslår. “Få henne til å overraske deg”, sier en annen.

“Jeg er ikke gift”, svarer du. “Jeg lager min egen matpakke”.

Lag din egen matpakke

Som man reder, ligger man, sier et ordtak. Og Einstein sa det slik: Galskap er å gjøre det samme om igjen, og forvente et annet resultat.

Lag din egen matpakke, og bestem deg for hva du vil ha. Ikke klag på din egen situasjon i stedet for å gjøre noe med den. Ikke håp på endring når det er bedre å ta et initiativ selv. Det Gode Liv finnes, men du må velge det. I alle fall kan du velge et Bedre Liv. Sjansen er stor for at det finnes ting du er misfornøyd med som du hittil har latt være å gjøre noe med, og så lenge du lar være å handle, så vil ting gjerne forbli som de er. For det er tryggere å vandre rundt i rutinen. Man vet hva man har, men ikke hva man får, sier folk gjerne. Men for alt for mange blir sånt bare en unnskyldning for å la være å sette i gang endringer.

Hva skal du ha på maten i morgen? Brunost? Eller noe mer spennende?

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »

Rabbagast tilbake på jobb

Da er onkel Rabba tilbake og klar for nye oppdrag. Lillebror har gjort en god jobb disse to ukene, synes jeg, og er du enig så publiserte han eposten sin i forrige innlegg. Send oppfordring om å starte en egen blogg. Eller forresten… ikke gjør det, for da mister Rabbagast.net sin “Lillebrors lørdag”, og det vil vi jo ikke.

Jeg minner om utgivelsesformatet på denne nyttige bloggen om Det Gode Liv, nemlig ALLE DAGER I UKA, unntatt mandag. Vi snakker spesiell helgeutgivelse hver eneste helg med LILLEBRORS LØRDAG og ZEN PÅ SØNDAG.

Hva har jeg lært etter to uker på Heimevernsskolen på Dombås? Plenty. Jeg kan nå tegne kartsymboler for vennlige, fiendtlige, nøytrale og ukjente enheter. Jeg har lært å operere toppmoderne radiosett og jeg kan skrive ordrer. Min ordre til deg er ganske enkelt:

Heng med for enhver pris! Rabbagast ruller videre.

Posted in Reklame | 7 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 2: Hørselen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er andre del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Hørselen.

I mors liv

Hørselen er en av de første sansene du bruker, og en av de siste du mister. Da du lå i mors liv ble du beroliget av lyden av hjerteslagene hennes, og du fikk trolig med deg en rekke lyder utenfra også. Kanskje undret du deg over hva de forskjellige lydene betydde? For deg, den gangen, var disse lydene en kilde til impulser fra en annen verden. Og da du var nyfødt var hørselen fininnstilt. Mors stemme var lett å kjenne igjen, og ga gode assosiasjoner. Etter hvert brukte du hørselen til å danne ditt eget språk. Og enda er hørselen i stand til å kjenne igjen små nyanser i stemmene til de du snakker med.

En mekanisk operasjon

Lydbølger fanges opp av ørene og omdanner dem til nerveimpulser som sendes til hjernen. Et fascinerende faktum om hørsel er at den i motsetning til syn, lukt og smak er totalt mekanisk. Generelt sett hører mennesker lyd med en frekvens mellom 20 og 20 000 Hz, men hvor god hørselen er varierer fra menneske til menneske. Dessuten blir den dårligere med alderen. Våre to ører på hver sin side av hodet er ofte gode til å avgjøre hvor en lyd kommer fra.

Hørsel og kommunikasjon

Vi bruker hørselen til å oppfatte hva folk ønsker å kommunisere til oss. Ørene får med seg det mennesker ønsker skal være budskapet, men synet er med på å tolke måten budskapet frambringes. Men det er ikke sikkert at å lytte til hva andre mennesker sier er det ørene er best til. På samme måte som det finnes synsinntrykk uansett hvor vi befinner oss, så finnes det også hørselsinntrykk. Selv der vi tror det er helt stille, så er det faktisk sjelden at det er det. Det har du sikkert oppdaget selv i situasjoner hvor du har vært frarøvet synsinntrykk - om natten, i et telt i skogen, for eksempel. Verden er full av lyder.

Planetenes musikk

Planetene lager musikk, trodde enkelte før. Vi har alltid hørt musikken, men nettopp derfor er det som om vi ikke hører den lengre. Den har blitt en del av bakgrunnen. Vel, kanskje kan vi ikke høre planetene, men det finnes et bakteppe av lyder til livet ditt, og muligens er det slik at man slutter å lytte etter en stund. Vi merker godt når lyder irriterer. Sirener og alarmer gjør oss nervøse, og får oss på tå hev - slik de jo er ment å skulle gjøre. Andre lyder behager: God musikk. Musikk er lyd som er laget for å skape følelser og stemninger, og kan være i stand til å suggere store masser av mennesker samtidig. Du trenger ikke å være ekspert på lyd for å sette pris på musikk. De fleste har ett eller annet de liker. Og spiller du noe som går i hjerterytme-hastighet, eller sånn cirka, så roes du ned. Da husker du tiden i mors liv, og den beroligende lyden av hjertet hennes.

Lydlandskaper

Jeg har hatt stor glede av å gå gjennom bygater og bare lytte. Det er ikke slik man helt kan lukke øynene, men man kan konsentrere seg ekstra om hørselen, og bruke synet bare til å navigere med. Lydlandskaper kommer og går, brokker av samtaler på ulike språk, stemmer som er rolige, opphissede, myke, dype. Gatemusikk og nynning. Å bevege seg slik gjennom lyd er en ny måte å oppleve verden på. En som naturligvis ikke er uvant for blinde og svaksynte, men som kan være spennende å oppleve for alle andre. Synet dominerer i så stor grad sanselivet vårt. Slipp hørselen til innimellom.

Lukk øynene og lytt

Lukk øynene i naturen. Sett deg på en stein eller stubbe og forsøk å få med deg alle lydene. Slik oppfatter mange dyr omgivelsene rundt seg. Du kan høre insekter som surrer, vinden i tretoppene, fuglene som aktivt markerer sine territorier ved hjelp av sang. Hørselen er for mange vesener den primære sansen. Lukk øynene i møter. Lytt til stemmene som snakker, ikke til ordene. Kanskje klarer du å oppfatte andre budskaper bak? Sett på god musikk, og forsøk å merke hvilke følelser den setter i gang i deg.

Gi hørselen en sjanse. Lytt, ikke bare hør.

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 5 Comments »

Oppdatering

Det Gode Liv-snøballen som jeg sendte av gårde i blinde ble til et snøras av artikler rundt omkring i Bloggopolis. Jeg har oppdatert i dag også - lista inneholder nå 19 bidrag. Du finner oversikten her.

Posted in Det Gode Liv, Diverse | No Comments »

Bloggere beskriver Det Gode Liv (oppdatert 3)

I anledning Rabbagast.net sitt halvårsjubileum i går, ba jeg norske bloggere om å skrive om temaet “Det Gode Liv” på sin blogg. Da jeg hadde publisert ønsket mitt følte jeg meg øyeblikkelig ganske dum. Kan man gjøre sånt? tenkte jeg. Til min glede har oppslutningen vært over all forventning. Tusen, tusen takk, alle sammen for deres flotte bidrag!

Glemmer jeg noen, eller kommer det noen etternølere, må jeg straks få beskjed, men her er oversikten i helt tilfeldig rekkefølge:

“Det gode liv” på Alf Ivar online

Jeg er typen som gjerne labber raskt av gårde, som setter min ære i å bære lavvoen, og som aldri i verden innrømmer at jeg er usikker på veivalget. Bruttern er gjerne den som konstant har kikkerten fremme, som tar hyppige to-minutters pauser for å se på en bestemt fjellformasjon i kikkerten eller studere terreng og kart og peke ut hvor han har vært før. Han innrømmer aldri i verden at han er usikker på veivalget.

“Et slag for A4′rne” på Sorgenfri

Et trygt og etablert liv med faste rutiner kan for mange være nok, og vel så det. Mennesker som foretrekker dette trenger overhodet ikke være kjedelige. De trenger ikke være fastlåst. De trenger ikke å være svake.
(Envher som daglig balanserer jobb, barn, fritid regninger, samboer, husdyr, matlaging og et helhjertet forsøk på å opprettholde personlig hygiene med et smil på leppene, veit at dette ikke er for puslinger.) Disse menneskene kan faktisk være lykkelige. Det er ingen logikk i at A4 og “selvrealisering” skal være motpunkter, slik jeg ser det. Alt er hva man gjør det til. Selv om man har stasjonsvogn.

“Det gode liv” hos emelie

“Det gode liv?” sier han og ler litt. Jeg ser på han og spør om han tror det er noe som finnes. Han mener det finnes. Mange vil kanskje si at det gode liv er et liv uten ansvar og forpliktelser. Et liv uten bekymringer. For han er det musikk og god mat. Han forteller videre om hvordan han en gang ønsket å bo på en gård i England. Det skulle være en gammel herregård, den typen man ser på tv, og det skulle være en liten elv i nærheten også. Jeg smiler og svarer at jo, jeg har selv tenkt at det hadde vært koselig å bo på en gård.

“Det Gode Liv - en slags gratulasjon” på Bamboosa

Jeg savner å sitte på benken under furua sammen med morfar. Jeg savner at mormor kommer ut og kjefter på oss fordi vi har for lite klær på. Jeg savner å gå inn sammen med morfar mens vi sammen skrur fingeren mot hodet for å bekrefte overfor hverandre at mormor er korka. Og jeg savner at hun har laget ostesmørbrød til oss som er klare når vi kommer inn. Slikt savn, og slike minner, er en stor del av mitt gode liv. Selv om det er vondt å tenke på likevel.

“Det gode liv” på Haustljos

Men eg er meg. Og uroen i sjela mi er den samme.

Det fins ikkje noko som slukke den tørsten.Eg har dei siste åra tenkt at det gode livet for meg er å leve med den tørsten som drivkraft, framfor å tru at den kan slukkast.

“Det Gode Liv” hos XmasB

Jeg vil si jeg lever et godt liv. Jeg har alt jeg trenger, og mer til. Jeg kunne selvsagt ønsket meg mer penger, mer action, mer av alt. Men jeg er likevel tilfreds med det jeg har. Jeg trenger ikke mer. Alt annet som måtte komme i tillegg ser jeg på som ekstra bonuser. Jeg har en familie som er glad i meg, og gode venner som jeg vet jeg kan stole på. Jeg har alt jeg trenger.

“Det gode liv” på Spindellett

Det gode liv. Jeg smaker på ordene. Hva er det gode liv for meg? Et godt liv? Jo, jeg lever et godt liv. Jeg lever livet slik jeg selv har lagt det opp. Jeg har valgt akkurat dette livet, og skal jeg da angre på de valgene jeg har tatt? Jeg tror ikke det.

“Det gode liv” på Utsikt fra en isbit

Á vákne opplagt pá en lördagsmorgen, kjenne lukten av ferskt bröd og nypresset kaffe og vite at du ikke har noe pá kalenderen annet enn á nyte nettop den dagen.

“Det gode liv” i Hjørnet hass Tor

Så kom til meg ukjente, jeg er klar for deg nå,
er nykjemt og rein og har barbervann på.
Du kan komme i dag, i morra går bra.
Så deler vi noe begge vil ha.

“Det gode liv” på Prikk prikk prikk

Det slår meg plutselig at det gode liv for meg nok handler om mestring. Når jeg mestrer ting, har jeg en god følelse. Og jo mer jeg mestrer, jo bedre føler jeg meg. Men det betyr også at jeg trenger å utfordres, for i det lange løp gir det ikke den samme gode følelsen å mestre noe man allerede vet man kan.

“Det gode liv for meg” hos Hjerterdame

Å leve det gode liv for meg er ikke vanskelig. Det gjør jeg hver dag. Jeg er en sånn type person som faller rett inn i A4-standaren, som setter utrolig stor pris på de små tingene i livet. Det tror jeg er viktig. Jeg setter pris på et perfekt løvblad på bakken, en nyvasket leilighet, kattepels i ansiktet om kvelden, en god bok, en fengende film, å sove lenge i helgene og en pose med smågodt. For å nevne noe, så klart.

“Oppskrift på det gode liv” hos Mirakel

Noen har kommentert at jeg ser pen ut i dag. Det er antagelig fordi jeg har brukt hårbånd, men jeg tar det til meg allikevel. Det ga meg en ganske sterk lykkefølelse, faktisk. Og et sleskt glis, selvsagt. Så det er tydelig at jeg blir lykkelig av tilbakemeldinger. Jeg blir lykkelig av å bli likt, godtatt og… ja, elsket. Klisjè.

“Det gode liv” hos radiohode

Da jeg lagde middag lagde jeg blant annet en salat. I den puttet jeg grønne og røde greier. Deriblant en avocado. Mens jeg stod er og tilberedte tenkte jeg samtidig på hva jeg skulle skrive her om Det gode liv. Og sannelig! Avocadoen var perfekt! Passe myk, riktig farge, alt passet. Og siden jeg var i Det gode liv-modus bet jeg meg merke i det, og tenkte at Det gode liv er ikke bare å ha ting, men å glede seg over det man har.

“Femte oktober” på Skitsamma.org

Noen ganger sitter vi i den stuen med panoramavinduet og leser, begge to. Vi deler en kjærlighet som i veldig stor grad er basert på å holde kjeft med mindre man har noe å komme med, og hvorfor skal man snakke om havet? Det er der, det er konstant og hypnotiserende og tar en med vekk, stripper vekk omstendighetene.
Skumtopper på pisket sjø er mer interessant enn den mest besjelede samtale om livet.

“Styr energien din mer enn tiden din” hos Genese

Ved å endre fokus fra tidsbruk til energibruk, fra tidsforvaltning til energiforvaltning, kan vi oppleve både å få gjort mer, og ha mer energi når dagens krav er dekket. Det er jo noen som mener at god helse nettopp er synonymt med den energi vi har igjen etter at dagens nødvendige krav er dekket. Er vi tomme ved dagens slutt, er vi på vei mot sammenbrudd, eller sykdom.

“Det Gode Liv” hos Minneapolise

For det gode liv handler jo ikke om de små tingene (selv om det hjelper mye å kunne glede seg over dem), heller omvendt. For meg er det gode liv den følelsen man har langt inne i seg. En følelse som på en måte bestemmer hvordan man har det, helt generelt. Ting er ikke alltid på topp eller på bunn, det svinger frem og tilbake i løpet av månedene, ukene, dagene, og selv i løpet av en time.

“[Det Gode Liv]” på I just wanna dance…

-Følelsen av å være frisk.
-Ha mulighet til å leve livet.
-Ha overskudd til å være sammen med gode venner.
-Klare å gjøre stort sett alt jeg har lyst til.
-Nyte god mat

“Det gode livet” på Iskwews hjørne på www

Forskjellen til for 15 år siden, er at nå gir jeg blaffen i hele oppskriften og har funnet min egen vei. Det gode liv består for meg av noen langsiktige prosjekter og ellers av små glimt av lykke, som har med opplevelser, mennesker, tanker og erfaringer å gjøre.

“Det gode liv” hos Goodwill

Ole Brumm sier det godt, ikke om pinnekjøtt men om honning: “Det å spise honning er en veldig fin ting. Men det er en ting som er enda bedre enn å spise honning, og det er det bitte lille øyeblikket like før man spiser honning…”

Sist ankomne etter oppdatering 3:

“Det gode liv” på Enda en blogg

Det gode liv er å være midt i den andre vinflasken sammen med sin beste venn, og snakke om alt som har skjedd i løpet av de siste årene, alt som har vært fantastisk og alt som har vært vanskelig, og vite at nå er det over, men det kommer mange flere år. Og dem skal man også mestre sammen.

Posted in Det Gode Liv | 17 Comments »

Halvårsjubileum

Det er i dag seks måneder siden min første post på dette nettstedet. Faktisk skrev jeg åtte innlegg før klokka var ett på dagen. Ingen av dem ble lagt merke til av noen som helst.

Jeg er hobby-hopper, og seks måneder på et prosjekt er for min del mye. Det lover godt. Seks måneder er også ganske lang levetid for en blogg, for de fleste dør ut mye kjappere enn som så. Seks måneders blogging må kunne kalles en blogg-generasjon, og det er stor barnedødelighet i denne bransjen. Jeg er stolt av disse månedene, og jeg er stolt av det nettstedet jeg har klart å bygge opp. Hurra for meg!

En gang hadde jeg følgende idé til en bok: Jeg ville skrive en bok som skulle være dedikert til mine tre døtre. Den skulle forsøke det umulige, nemlig å overlevere min kunnskap og mine erfaringer om det å leve til dem. Det skulle være en positiv og kreativ samling av tekster om alt mellom himmel og jord som et menneske kunne ha bruk for i livet, alt fra dagligdagse tips til livsfilosofi. Perspektivforskyvning var en av de tekstene jeg hadde som konkret idé. Jeg forstår at Rabbagast.net har overtatt idéen.

De bloggene jeg selv likte best å lese var de som hadde et spesifikt tema, men jeg hadde også inntrykk av at få blogger på norsk hadde det. Så jeg kjøpte domenet, installerte Wordpress etter kort tid, og satte i gang. Åtte poster på ett døgn. Jeg må ha vært svært ivrig. Forresten, jeg er fremdeles svært ivrig!

Jeg har lært underveis. Og bloggen har blitt finpusset og forbedret etter hvert. Jeg har lagt planer og drevet egenvurdering. Jeg har vokst og blitt bedre. I alle fall synes jeg selv jeg har blitt bedre. Etter hvert kom jeg fram til det nåværende formatet; artikler (som er ordet jeg har gått over til) hver dag bortsett fra mandag. Jeg har forpliktet meg, og har greid å stort sett holde det jeg har lovet. Jeg har fått Lillebror med på laget, og det hjelper.

Mine første kommentarer fikk jeg dagen etter åpningen. Det var Mirakel på De 11 beste gratis tingene i livet. Hun har holdt på ca. like lenge som meg nå, og har naturligvis på grunn av den der første kommentaren en helt spesiell plass i mitt blogghjerte. Siden den gang har hun og flere andre fortsatt å kommentere, og jeg setter stor pris på alle bidragene. Hurra for dere også!

Jeg har har sett metabloggdebatter komme og gå, og alltid forsøkt å holde meg unna. Jeg har hatt lyst til å holde på den røde tråden min, og synes jeg har greid det. Jeg har sett nye, interessante blogger bli født, og jeg har sett gode blogger dø. Min egen vokser sakte, men sikkert. Jeg har tro på stødig framgang, konsekvent tankegang og jevnlig, forutsigbar artikkelposting.

Det har vært en klar tanke om Rabbagast.net fra begynnelsen av, at jeg ikke skulle skrive først og fremst personlig. Idéen var ikke å sky det personlige, men å bruke aspekter ved mitt eget liv kun i den grad det hadde betydning for det jeg skrev om. Når jeg ser gjennom hvilke av artiklene som er mest populære, så kan det se ut som om de personlige har et fortrinn. Mest populær siden jeg begynte å måle, er denne. Jeg tror rett og slett folk liker å sette seg inn i andres liv. Litt sånn Big Brother-greie det der, kanskje? Likevel kommer jeg til å fortsette med dette prinsippet. For meg blir det uansett det som kjennes riktig.

Blogg-Norge er stort sett et inkluderende og varmt fellesskap. De som besøker Rabbagast.net er stort sett positive bidragsytere. Jeg er kjempeglad i dere, alle sammen. Spesielt er jeg glad for at mitt ønske om bursdagspresang har blitt så godt mottatt. I dag skriver flere norske bloggere om temaet som har vært kjernen i Rabbagast.net hele tiden - Det Gode Liv. Selv om det bare er halvbursdag. Hurra til dere, igjen! I morgen kommer oversikten over de som har deltatt i feiringen ved å gjøre dette.

Jeg ønsker meg selv seks nye måneder med stadig framgang. Engasjementet er stort fremdeles, selv om det selvfølgelig går i litt bølger, det også. Slik alt i livet ser ut til å gjøre. Når jeg har holdt på i ett år vil jeg kunne kalle meg selv en bloggveteran, og det ser jeg fram til. Lykke til videre til alle lesere også.

Og takk for interessen så langt!

Posted in Metablogging | 17 Comments »

Gratulerer med dagen, Rabbagast

Denne bloggen er nå en måned gammel. Jeg gratulerer meg selv, for på denne måneden har et tredvetalls innlegg blitt publisert, mer eller mindre rettet inn mot det som jeg har oppgitt som Rabbagast.net sin misjon, samtaler om mulige veier til Det Gode Liv. Jeg håper jeg har gjort det uten å bli for metafysisk og/eller klisjeaktig (selv om det er vanskelig når man mener at det viktige faktisk har blitt sagt før, og sies hele tiden over alt, bare at det er litt vanskelig å høre det). Jeg har funnet en form underveis, og hvem vet om det blir sånn videre, men jeg har kommet til at jeg ikke blogger på mandager og fredager (da har folk annet å gjøre), og jeg har to faste spalter, en på lørdag og en på søndag. Policy på bloggen min er å putte folk inn på bloggrullen som kommenterer, som lenker hit, og andre jeg synes kan få være her. Jeg har oppdaget masse interessante mennesker som jeg gjerne skulle ha kjent bedre og på ordentlig, for det finnes faktisk mange bra blogger i Norge.

Feiringen holdes på et minimum for å ikke skade forberedelsene til det videre blogglivet. Vi ses og høres.

Posted in Metablogging | 6 Comments »