Rabbagast

Sammenhengen mellom optimisme og helse

Ikke bare ser optimisme ut til å være innbakt i den menneskelige hjerne, men den kan vise seg å være en egenskap som har stor betydning for helsa di.

Evolusjon og optimisme

Evolusjonen har gitt oss optimismen, sier forskerne. Det kan se ut som om høye håp for framtiden har vært svært viktig for menneskehetens utvikling. Å tro på noe positivt motiverer oss til å planlegge for framtiden i stedet for bare å trekke på skuldrene og sette oss ned og vente på at alt skal gå i vasken. Vi har en tendens til å tro at vi skal ha mer suksess og leve lenger og bedre enn gjennomsnittet, og vi underkjenner gjerne muligheten for at ting skal gå galt - sykdom, skilsmisser, og andre problemer.

Optimisten overlever

Optimisme er visstnok fundamentalt biologisk og nevrologisk, og gjør oss i stand til å handle i forhold til livene våre. Ettersom vi tror at alt kommer til å gå bra, har vi beveggrunn for å planlegge framtiden, og aktivt gjøre noe i forhold til den. Forskning viser for eksempel at kreftpasienter som tross alt ser positivt på mulighetene for å bli friske, faktisk har større sjanse for å bli det. De ser et poeng i å spise sunnere, kutte ut røyken osv. Mer negative mennesker har rett og slett større sjanse for å bukke under.

Pessimisme og depresjon

Ellers er det påvist en sammenheng mellom pessimisme og depresjoner - og det høres kanskje logisk ut? I alle fall er det de samme delene av hjernen vår som er i bruk i begge tilfellene. Motsatt ser man i undersøkelser en overraskene konsistens i forhold til at positiv tenkning faktisk sitter i en spesifikk del av hjernebarken, noe som tyder på at optimisme er en grunnleggende egenskap ved det å være menneske.

Konklusjon

I forhold til optimister og pessimister så kan vi altså kort og populistisk konkludere med:

• Er du optimist så har du en sjans.
• Er du pessimist så får du som regel rett.

Les mer om temaet i Newsweek-artikkelen This Is Your Brain on Optimism.

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Grip grillen, Grillmann!

Hva er det med menn og grilling egentlig? Mer enn noe annet sted i det kulinariske er det når det kommer til grilling at mannen står fram, veiver med utstyret sitt¹ og annonserer at dette området er mitt. Den temmelig selvsikre, kanskje til og med litt fetladne mannen bak grillen sin, en øl i den ene hånden og grillklypa i den andre, mens han effektivt håndterer kjøttet som ligger og steker på risten foran ham, er jo nesten for en arketype å regne - han er brent inn i det kollektivt ubevisste, kanskje som noe å leve opp til for oss menn, kanskje noe å beundre og se opp til for alle andre. Selv får jeg temmelig tydelig inn bildet av Tony Soprano når jeg tenker på Grillmannen. Sigar i munnviken, smilende til alle som er på grillfest hos ham, lun og konverserende. Vil jeg være som ham? Vil vi menn være slik?

Klart vi vil? Det er en råere form for matlaging vi snakker om her, et stykke unna fine, franske fiskesupper og verdenskjente chefer på femstjerners restauranter. Og vi er igjen tilbake til det steinaldermennesket som lever i oss. Jeg har tidligere snakket om Steinaldermannen, og jeg tror han og Grillmannen er den samme. Det er jo derfor menn går på jakt i stedet for bare å kjøpe kjøttet sitt i butikken. Jeg mener; de kjøper det selvfølgelig i butikken også, men jakt er jo noe menn ofte liker å gjøre. Å grille er rett og slett mandig. Brennende kull. Rått kjøtt. Ugh. Helst skulle vi vel ha spist det med fingrene mens fettet rant nedover haka, smågryntende og fullstendig uvitende om det faktum at grønnsaker kan gi kroppen viktige vitaminer.

Er det kanskje litt stakkarslig at vi menn må ty til sånne symbolske steinalderhandlinger for å føle oss som menn? Det er i alle fall bedre enn å løpe rundt og voldta kvinner, som kanskje også steinaldermannen gjorde i sin tid. Det er i alle fall bedre enn å slåss med naboen, som jeg mistenker også var noe steinaldermannen satte voldsomt pris på.

Så jeg sier; la oss menn få holde på. Så lenge vi får det til, i alle fall. Blir kyllingen stekt på for hard varme, derimot, så blir den tørr, og det er det ingen som vil. Da er det best at noen andre tar over. Kanskje til og med en kvinne.

Hvis det skjer, så er det viktig at Grillmannen får masse omsorg og støtte, for som Tony Soprano er vi Grillmenn myke og sympatiske inni bare du blir kjent med oss.

1. Jeg tenker på grillklypa og grillspydene her, altså… [↩]

Posted in Det Gode Liv | 3 Comments »

En pappa er en mann som ikke har noe å tape

Forskere som studerer atferden til dyr har nå kommet med en hypotese som går ut på at aggressivitet og risikoatferd blant for eksempel fisker har å gjøre med hvordan de reproduserer seg.

Dyr har enkelt sett to framgangsmåter å velge blant når det gjelder reproduksjon. Enten kan de bruke tid på å forberede et sikkert territorum før de parer seg, eller de kan pare seg før de har funnet et sikkert territorium. Fisker som velger den siste metoden har en tendens til å utvise risikoatferd i større grad, blant annet i forhold til truende rovfisk. De har en mer aggressiv personlighet, rett og slett fordi de ikke har noe å tape. De har allerede parret seg, terningene er kastet etc.

Det er nærliggende å dra hypotesen lenger. Hvordan blir det med menneskers atferd i forhold til dette? Pappaer er attraktive, sier en velkjent myte. I alle fall er den velkjent blant pappaer. Mennesket har forandret seg mindre siden steinalderen enn miljøet rundt oss har, så derfor kan vår atferd når vi står ovenfor en sint sjef være ganske likt huleboerens atferd i forhold til en truende mammut. Vi oppfører oss gjerne på måter som var hensiktsmessige for tusener av år siden. Tilbake til pappaer. Hvis det virkelig er slik at de er attraktive blant kvinner, så kan det være fordi de har synlig bevis på sin fruktbarhet. Men hvis vi er det minste som fisken, så kan det også ha med å gjøre at pappaer har mindre å tape enn barnløse menn, og dermed opptrer med større selvsikkerhet.

Det tror jeg kan være forklaringen. Jeg er åpenbart mer selvsikker nå enn da jeg var noenogtyve, og tar nok flere sjanser i det sosiale liv enn jeg gjorde den gang¹ . Kanskje kjører jeg fortere også, uten at jeg kan si det sikkert, men i alle fall har jeg bryskt eskortert folk ut av utesteder når de laget trøbbel, uten å tenke på at det kanskje kunne vært farlig.

Nei, du vil ikke trøble med meg. Jeg har tømt rognposen og har ikke lenger noe å tape.

1. - Hei, skal vi danse? - Nei. - Whatever… [↩]

Posted in Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Anbefaling: The Church of the Flying Spaghetti Monster

Jeg bare må vise til denne nettsiden som kaller seg “The Church of the Flying Spaghetti Monster”. For en ateist som meg er den uhyrlig morsom, synes jeg, men religiøse mennesker skal få lov til å være uenige. Dette rare begrepet stammer altså, etter det jeg kan forstå, fra et usagn av vitenskapsmannen¹ Richard Dawkins, som reagerer på påstander om at vitenskapen ikke har motbevist Gud. Betyr det at siden vitenskapen heller ikke har motbevist eksistensen av et flygende spagettimonster, så kan vi velge å tro på det i stedet for Gud? argumenterer han. Bloggen er en reaksjon mot påstander om at vitenskapen ikke har motbevist Gud. Betyr ikke det at siden vitenskapen heller ikke har motbevist eksistensen av et flygende spagettimonster, så kan vi velge å tro på det i stedet for, argumenterer det satiriske “kirkesamfunnet”.

Så derfor denne nettsiden som stolt proklamerer troen på The Flying Spaghetti Monster. Alt er ironisk, selvfølgelig, noe som burde bli tydelig når de i samme slengen peker på kurver som viser til at gjennomsnittstemperaturen i verden har gått opp samtidig som antallet pirater har gått ned, altså kan flere pirater være med å bekjempe klimaproblemene i verden² .

Det som er riktig morsom er når folk sender inn sinte brev og kommentarer, og ikke for sitt bare liv kan forstå at det hele er spøk og spas. Apropos å kåre viktige blogger etter hvor mange kommentarer innleggene har. Denne bloggen må være usedvanlig viktig, for her snakker vi om hundrevis av kommentarer, spesielt til slike hatbrev.

Etter det jeg forstår har siden forsøkt å få skoler i Kansas til å undervise i The Flying Spaghetti Monster-religionen som et alternativ til evolusjonsteorien og til andre såkalte Intelligent Design-teorier. Hvis det står en intelligens bak kan det like gjerne være monsteret som Gud, sies det.

Vel, jeg ler, men er du kristen kan det hende du blir tråkket på tærne av det flygende spagettimonsteret.

1. Zoolog, muligens? [↩]
2. I alle fall burde det bevise at pirater er kule… [↩]

Posted in Metablogging | 4 Comments »

En president som ikke tror på evolusjonen?

Croock and liars (Crooksandliars.com) poster denne videoen av kandidatene til å bli president i USA (nesten like fin jobb som å være russepresident). På spørsmålet “Hvem av dere tror IKKE på evolusjonen?” var det tre som rakk opp hånden.

Alternativet som høyreorienterte kristne har lansert¹ er den såkalte Intelligent Design-teorien, som til og med sittende president mener amerikanske skoler bør undervise i. Teorien kan vel best kategoriseres som kvasi-vitenskap, men kalles av enkelte for et snedig pr-stunt for å ikle ultrakonservativ kristendom et skinn av teori, uansett hvor latterlig det ser ut fra opplyste menneskers ståsted.

Ja, latterlig. Og jeg vet at det kan være skummelt å opptre bombastisk i forhold til ting som folk faktisk tror på - og jeg er villig til å diskutere Gud når som helst - men Intelligent Design? Come on!

Tro er tro, og vitenskap er vitenskap. Det blir bare tull når man skal begynne å hevde at det ene faktisk er det andre.

1. for vanlige kristne klarer fint å forene Gud med evolusjonen, og hvorfor skulle de ikke det? [↩]

Posted in Kultur, Nyheter, Snylteblogging | 3 Comments »

Når vi går i flokk

Fysikere har nå forsket på dynamikken som opptrer i menneskemengder, og funnet at man i stor grad kan tillegge massen de samme egenskapene som væske. Mind Hacks, en blogg om psykiatri, nevrologi og alt annet som foregår i hjernen, forteller i artikkelen The Dynamics of Crowd Control at denne måten å tenke på kan gjøre det lettere å forstå og forutse hva som skjer blant annet når menneskemengder kommer ut av kontroll. Selv tenker jeg at her finnes det forståelsesmåter som man kan benytte seg av når man for eksempel står i kø. Jeg forstår nå hvorfor det i klyngekøer (på vei inn i bussen) er best å stå rett mot døren. Det går saktere langs sidene, og man klarer ikke å “snike seg inn” langs bussens langside. Akkurat som sirup som renner ned i en trakt går det fortest på midten.

En annen ting dette bekrefter oppe i mitt lille hode, er at vi mennesker blir noe helt annet når vi opptrer i en mengde. Det skal ikke så mye til før det ikke lenger er hensiktsmessig å snakke om egenskapene til hvert enkelt individ, men heller egenskapene til mengden. Det samme gjelder folk i enkelte systemer, synes jeg. Noen ganger opphører de å være mennesker og reduseres til nettopp en liten del av systemet. Selvfølgelig må det være sånn noen ganger. Systemer er jo laget for å ha en funksjon, og menneskelighet kan av og til være som sandkorn i maskineriet. Hva om soldatene på slagmarken plutselig skulle begynne å synes synd på motstanderne i stedet for å skyte dem? Okei, dårlig eksempel. Det ville selvfølgelig blitt fred, og det er jo bra. Men hvordan ville det bli om vi skulle være menneskelige når vi så på sakene til asylsøkere, da? Da ville jo sikkert ingen bli sendt tilbake der de kom fra. Kanskje heller ikke noe supert eksempel. Vanskelige greier.

Jeg tror i alle fall at det er bra å være bevisst på om man er en del av et slikt system eller mengde, og handle deretter. Mere menneskelighet i administrasjoner, hierarkier og byråkratier av forskjellig slag har jeg tro på. Det gjør vi best utenom møtene. Ved å ta en kopp kaffe sammen med folk, og snakke om helt andre ting. Kanskje kan man lure byråkratene til å bli personlige?

Hvis noen sprenger en bombe mens du er ute og går i en stappfull handlegate et sted, så kan du være bra sikker på at måten du og alle andre oppfører dere på i etterkant av smellet, er totalt forutsigbart i forhold til fysikkens lover. Men spander du en øl på saksbehandleren, og du kan risikere at hele systemet bryter sammen…

Og med ett: Revolusjon!

Posted in Natur, Vi mennesker | 2 Comments »