Rabbagast

Fem feite grunner å ligge langt unna blogging

Blogging høres artig ut, og det er så mange som skriver så mye kult, tenker du kanskje. Dessuten er det kjempelett å starte en blogg, også. Men før du hiver deg utpå bør du gjennomgå disse fem feite grunnene til å ligge langt unna blogging. De bør få deg på andre tanker.

1. Du kommer ikke til å holde ut

De fleste blogger dør etter kun kort tid. Fakta faen - nesten ingen overlever. Det vil si: De blir liggende igjen som nettsøppel og ta plass på den verdensomspennende veven. Internetts daukjøtt består av to innlegg fra millioner av sånne som deg. Hvorfor skal du bidra til noe sånt? Dette med at du ønsker å starte en blogg er kun en impuls som ikke kommer til å vare. Om ikke alt for lenge kommer du til å bli lei og finne på noe annet, og det er ingen som kommer for å rydde opp etter deg.

2. Du har ingenting å si (og ingen kommer til å ville høre det)

Hvorfor tror du at det du har å si er så interessant? Skal du fylle spalteplass i bloggen din med “ditt spennende liv” eller “intelligente og interessante betraktninger om dette og hint” – har du i det hele tatt et spennende liv eller intelligente og interessante betraktninger om noe? Hvorfor tror du at noen vil høre på deg? Vennene dine når du jo på MSN likevel, er ikke det nok?

3. Du mangler ressursene

Se det i øynene: Akkurat nå har du sikkert noe du tror du vil si til verden via en blogg, men om tre uker er det plutselig ikke så fullt oppe i hodet ditt. Det er da svadaen kommer for alvor. Dessuten tar blogging tid. Tid, ja. Dette er tid som du kunne ha brukt til andre ting, for eksempel til en nyttig hobby, eller til å lære noe ordentlig. I tillegg mangler du kunnskapen som skal til for å vedlikeholde en blogg. De får det til å høres morsomt ut på Wordpress.org og Blogger (nei, jeg kommer ikke til å lenke dit bare for å gjøre det lettere for deg!), men du kommer til å bruke mange timer på bare å velge de riktige fargene! Sats på noen annet i stedet.

4. Blogging er ut

Blogging er så nittitalls. Kom igjen, det er andre ting som gjelder nå. Du har mer gjennomslagskraft ved å sende tekstmeldinger til alle på telefonlista di enn ved å skrive blogg. Eller ved å starte en ny gruppe på Facebook. Tror du at du kommer til å forandre verden? Det gjør du ikke. Tror du at du kommer til å bli hørt av mainstream media? Det gjør du ikke. Tror du at vennene dine kommer til å synes at du er kul? Det gjør de ikke. Har du forresten venner? Hvorfor vurderer du blogging, da?

5. Blogging kan være farlig

Det stemmer, blogging kan være farlig. Det er skummelt å legge ut alle sine meninger på nett. Er det ikke bedre å holde tankene sine for seg selv – uansett om de gjerne selv ønsker å bli publisert? Se for deg at du plutselig oppdager at noen har lagt ut dagboknotatene dine fra fem år siden. Står du inne for dette ennå, eller har du i det minste mage til å godta offentlig at dette var deg slik du var den gang? Se nå fem år inn i framtiden. Vil du i framtiden kunne stå for det du skriver i en eventuell blogg i dag? Og hva om bloggingen fører til at du får fiender? Det er mange der ute som du ikke kjenner, men som tror de kjenner deg fordi du legger ut livet ditt på Internett. Noen av disse ønsker å krangle med deg, er uenige med deg og liker ikke deg kanskje til og med ikke! Du tror kanskje at negativ tilbakemelding ikke er sårende så lenge den kommer fra fremmede. Der tar du feil.

—

[ Siden jeg har vært så lenge (ett år! Yeah!) i dette gamet (blogging), akter jeg å kjøre i gang Bloggeskolen til Rabbagast. Denne første artikkelen er ment avskrekkende, som et instrument til å sile bort eventuelle svake sjeler. Se på det som helvetesuka i opptaket til Befalsskolen eller noe sånt. Overlever du en kritisk gjennomgang av de fem feite grunnene, så kan vi snakkes - ved neste korsvei. ]

Posted in Metablogging | 22 Comments »

Åtte grunner til å se mindre på TV

Historien om oppfinnelsen av fjernsynet er forsåvidt ganske interessant. I stedet for en virkelig oppfinner må man regne en hel horde av begavede mennesker, fra de første som på siste halvdel av 1800-tallet begynte å teoretisere rundt idéer om transmisjon av bevegelige bilder, til de som ut på 1920-tallet realiserte dem. På slutten av 1930-tallet var det ikke mange som hadde fjernsynsapparater i huset. I dag er det ikke mange som har bare ett.

Vi ser for mye på TV

Min mening er at samfunnet i dag har et virkelig problem med fjernsyn. Vi bruker alt for mye tid på å se på TV. Vi har gitt det for stor plass. Grunnen er naturligvis at de som bestemmer innholdet i det vi ser, har blitt utrolig flinke til å tilby oss programmer som vi oppfatter som verdt å se. Eller kanskje vi ikke oppfatter verdi i den forstand av ordet, men i alle fall spilles det på strenger i oss som gjør at vi ikke klarer å snu blikkene unna. Det har foregått en evolusjon i forhold til programmer - ting som funket før, funker ikke lenger¹.

Og til alle som tror at slike tanker bare er kultursnobberi som skal ha folk til å lese bøker dagen lang - hvis folk bare hadde lest bøker dagen lang, så hadde det også vært et problem. Men de gjør ikke det. De ser på tv dagen lang. Og antallet mennesker som bruker tid på dårlig søppel-tv; realityserier, uinteressante talkshows osv, er skremmende.

Åtte grunner til å se mindre på TV

Her er åtte grunner til å se mindre på TV:

1. Ingen kommer til å ligge på sitt dødsleie og tenke: Skulle ønske jeg så mer på TV.
2. TV stjeler tiden din. Hvis tven står på når du kommer inn i rommet, kan du ende opp med å kaste bort timer, selv om det ikke var det du hadde planlagt. Du bør ikke godta at noe stjeler tiden din uten at du vil det.
3. Tiden du bruker til å se på TV kunne du ha brukt på andre ting; venner, rydde, lese, tenke, trene osv.
4. Det er enkelte vitenskapsmenn som hevder å kunne bevise at å se på TV faktisk er like vanedannende som nikotin og koffein. Grunn nok til å tenke over sitt forhold til greia.
5. Du får ikke noe igjen. Av og til gjør du kanskje det, for det finnes muligheter for å lære plenty. Men ikke når du ser Robinson, Big Brother eller noen av de andre genialt sammensatte realitykonstruksjonene de forsøker å hypnotisere oss med. Du kaster bort tid, og sitter ikke igjen med noe annet!
6. Å se på TV er å leve andres liv. I alle fall hvis du i stor grad bruker tiden på tv-serier. Vil du virkelig leve andres liv, eller vil de heller leve ditt eget?
7. Forskere mener også at for mye tv-titting kan gjøre deg deprimert og utmattet. Selv om du tror du slapper av, så blir hjernen irritert og utslitt.
8. Et annet vitenskapelig fakta: Et stykke ut i TV-tittingen “slår hjernen din seg av”, i alle fall den tenkende delen av hjernen. Vi sitter der som zombier. Ingen vil være en zombie. Ikke en gang zombier vil være zombier, men de tenker selvfølgelig ikke over saken.

1. De som husker NRK-monopolet kan jo forsøke å tenke seg tilbake til de typene TV-programmer vi hadde den gangen. [↩]

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 9 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 5: Smakssansen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er femte del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Smakssansen.

Smaksansens fem muligheter

Smaken er som baken, sier man jo. En litt uheldig sammenstilling av ord, spør du meg, men fakta er at tunga di bare har mulighet for å kjenne fem smaker:

• Søtt
• Surt
• Bitter
• Salt
• Umami

U - hvafornoe?

Umami er en nyoppdaget smak, den som har til oppgave å smake på smaken av glutamat. Glutamat finnes det massevis av bl.a. i kjøtt, og kan sies å smake “saltsøtt” eller “kjøttaktig”.

Smakene fyller et behov hos mennesket, og de ulike smakene forteller oss mangt om det vi spiser. Salt er viktig for væskebalansen. Søtt er en indikasjon på at det vi spiser inneholder karbohydrater. Umami signaliserer proteiner. Besk smak er en advarsel om at det vi spiser muligens inneholder en gift. Svakt syrlig smak kjennetegner friskt vann, som vanligvis er nyttig for kroppen. Sterk syrlig smak er igjen en advarsel om noe som kanskje ikke er så godt for oss.

Tunga og nesen samarbeider

Tidligere snakket man om at forskjellige deler av tungen var i bruk for å smake de ulike smakene, men nå vet man at smaksløkene er spredt mer omkring. Men en ting som fremdeles gjelder, er at det vi opplever som smak når vi spiser eller drikker, har mye med luktesansen å gjøre. Tungen og nesen fungerer sammen. Man kan nesten si at luktreseptorene i nesen oppfatter “overtoner” og at smaksløkene oppfatter den generelle smaken. Til sammen setter hjernen dette sammen til et helhetlig bilde. Dermed kan man kjenne forskjell på forskjellige typer surt, for eksempel. Hadde bare tungen vært inne i bildet, så hadde for eksempel vinsmakere hatt en mye enklere - og kjedeligere - jobb.

En annen ting som naturligvis spiller en rolle for hvordan en smak oppfattes er konsistensen. Syltetøy kjennes annerledes i munnen enn bær. Potetmos har en annen konsistens enn hele poteter.

Utfordre deg selv

Da du var liten var du modigere når det gjaldt å putte ting i munnen. Alt skulle smakes på og lekes med i munnen. Men etter at den orale fase var over, så begynte det å begrense seg, og senere drev du kanskje foreldrene dine til vanvidd med å nekte å spise ting som du mente du ikke likte. Men nå er du voksen, og i tillegg til at tunga og nesen din fortjener gode smaker og lukter, så bør du utfordre deg selv. Vær aktiv i forhold til å smake på ting som du aldri har smakt. Vær uredd.

Her er noen tips til smaksopplevelser - men husk at alle forslagene finnes i ulike kvaliteter. Prøv gjerne flere innom hver kategori slik at du øver opp kvalitetssansen din også!

• Sjokolade - spesielt mørk sjokolade
• Maltwhisky
• Olivenolje
• Kaffe og te
• Ost
• Vin
• Vann
• Appelsinjuice
• Øl
• Cognac
• Kake
• Kjæreste
• Drops
• Honning
• Foreslå selv!

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

Posted in Det Gode Liv | 4 Comments »

Dette visste du ikke om døden

Døden, endestasjonen, de evige jaktmarker. Det blir kanskje litt malplassert å si at kjært barn har mange navn, men menneskene har i alle fall benyttet plenty av omskrivinger for døden - kanskje av frykt for dette mysteriet som vi aller helst ikke liker å tenke på. Her er syv mindre kjente fakta om døden:

• Stoikerne omfavnet døden
  Stoikerne la, i motsetning til de fleste av oss moderne mennesker, vekt på å tenke på døden. Mottoet deres var “Memento mori” - Husk at du skal dø. Stoikerne la stor vekt på å møte livets omskiftelighet med ro og verdighet, og heller ikke døden var noe de hisset seg opp over. Faktisk mente stoikerne at man skulle ha rett til å bestemme over når ens egen død skulle komme, og at det var fornuftigst å ta sitt eget liv i visse situasjoner.
• Døden er en prosess
  Selv om vi vanligvis tenker på døden som noe som inntreffer - en hendelse - så er fakta at døden er en prosess på mange måter slik fødselen er en prosess. Samfunnet har valgt å lage en definisjon på hva som er grensen mellom liv og død. Men som mange i helsevesenet er klar over, er ikke problemstillingene rundt liv og død noe enkelt område å ferdes i. Når er man egentlig død? Man kan være døende lenge, samtidig som man klarer å kommunisere med mennesker, se på tv, og kanskje til og med ta seg av alle mulige forhold i livet. Moderne teknologi og nyvinninger innen medisin har gjort oss i stand til å holde mennesker såkalt kunstig i live. Er de mer eller mindre døde? Er de døende på samme vis som kreftpasienten som har fått beskjed om at han ikke kommer til å overleve er dødende, selv om sistnevnte er oppegående? Eller er de i live?
• I framtiden er ikke døden slutten på bevisstheten
  I framtiden kan hjernen din uploades til en harddisk eller et annet medium når kroppen sier takk for seg. Der kan dine minner, tanker - din hele bevissthet fortsette å eksistere. I alle fall i teorien. I framtiden kan det hende vi snakker om et biologisk og et post-biologisk liv - det første med kropp, det andre uten, det første begrenset, det andre nærmest evig. Når dyktige forskere bukker under vil det være smart å la dem leve videre i en datamaskin, slik at de kan fortsette å utvikle vitenskapen. Hvorfor ikke alle sammen? Kanskje vi kan knyttes sammen i et stort virtuelt nettverk, hvor det virker som om vi har kropper?
• Døden kan ses på som prisen vi betaler for å ha sex
  Liv som reproduserer seg selv på andre måter enn å ha sex, som encellede bakterier, overlever bare de har næring og et livsopprettholdende miljø. Flercellede organismer som reproduserer seg ved hjelp av sex dør. Fra et evolusjonsmessig synspunkt er opprettholdelse av livet etter at man ikke lenger kan reprodusere seg unødvendig. Det viktigste er at arvematerialet bringes videre. Denne koblingen mellom sex og død speiles på en spennende måte i den klassiske skrekkfilmen. Som det påpekes i Scream (1996); har du sex i en skrekkfilm, så varer du ikke lenge.
• Man kan være kreativ med sine jordiske rester
  Hvis du trodde du hadde valget mellom å bli begravd eller kremert, så tenker du for snevert. Du er kanskje ikke klar over at restene dine ikke nødvendigvis behøver å forbli på Jorden. Du kan skytes opp med rakett og sendes i bane rundt den i stedet, hvis du betaler nok til Celestis, begravelsesbyrået som tar restene av deg litt lenger enn de fleste andre. Ditt kroppslige hylster kan også i hendene på andre firmaer bli til pyntegjenstander, for eksempel en kusntig diamant, eller til noe nyttig. For eksempel kan karbonet etter kremasjonen din puttes inn i blyanter.
• Sjel
  Det var Platon som introduserte begrepet sjel i den vestlige tenkemåten. Han så på den evige sjelen som “fanget” i den dødelige menneskekroppen. Når et menneske dør, mente Platon, returnerer sjelen til verdensaltet. Reklamefilmen om sjelene som forlater ungguttene som har vært i en bilulykke, bortsett fra han som har hatt på seg bilbelte, ville sannsynligvis vært umulig uten Platon. Kristendommen likte konseptet “sjel” og overtok det fra den førkristne filosofen.
• Dødsstraff i Norge
  Den siste utførte dødsdommen i Norge var i 1948, men dødsstraff ble ikke avskaffet hos oss før så sent som i 1979.

Interessante lenker for de som vil vite mer:

• Encyclopedia of Death and Dying
• Sociology of Death and Dying
• Døden i norsk Wikipedia
• Ars Ethica: Død eller bare hjernedød?
• Deathonline.net - Døden på nett

.

Posted in Diverse | 5 Comments »

Hva gjør du nå, soldat?

Jeg har lest mye om krigen i det siste, i tillegg til om Nikola Tesla. Det har med å gjøre at jeg har vært litt nysgjerrig på begynnelsen, nærmere bestemt angrepet på Narvik. Selv er jeg jo tidvis inne på øvelse i Heimevernet, og jeg klarer ikke å være “lettbent” i forhold til akkurat det. Jeg syns det er viktig at vi har et forsvar. Jeg ser med gru på alle kriger omkring i verden, men mener at det finnes ting som det er verdt å slåss for.

Gammelonkelen min var med og slåss mot tyskerne ved slaget om Narvik. Dessuten har jeg hørt veteraner snakke om det som skjedde den gangen. Det rører meg sterkt å høre historiene deres, og den enkle måten de beskriver forholdene på:

“Så fikk vi beskjed om at tyskerne hadde gått i land. Så da var det jo bare å ta på skiene og begynne å gå mot dem.”

Det må ha vært en merkelig tid. Når de ubehagelige fakta stirrer deg i øynene, liksom spør: Hva har du tenkt å gjøre nå? Ofte tenker jeg på om vi ville ha reagert på samme måten den dag i dag. Når jeg er på øvelse trener jeg på å gjøre en jobb for konge og fedreland, som det heter, og det er nesten rart å skulle uttale de ordene uten å være det minste ironisk. Jeg trener for en jobb jeg håper jeg aldri får, trener opp ferdigheter jeg håper aldri blir bruk for. Men hva om? Ville jeg ha slåss mot en fiende som sannsynligvis besto av mennesker som ikke var så ulik meg, eller ville jeg ha lett etter minste motstands vei, bare innordnet meg? Det var mange nok som gjorde akkurat det under forrige krig.

Gammelonkelen min skjøt tyske unggutter da han var unggutt selv. Han lå i snøen med maskingevær og skjøt fiender. Det kunne ikke bare ha vært fordi han hadde fått beskjed om det - han må ha trodd at det var viktig også. Men det er en grusom handling uansett. For krig er grusomt. Det paradoksale med min situasjon er at bestefaren min var en av dem som invaderte. Heldigvis ble ikke han skutt av gammelonkelen min, for det ville ha vært synd for meg.

Han var også en unggutt som sannsynligvis trodde på det han gjorde. Invasjon av andre sine land er jo ikke noe man skal oppfordre til, men jeg er glad at bestefaren min kom, at han forelsket seg i en norsk kvinne, og at han fikk en sønn med henne. Takk og lov for invasjonen, pleier jeg å si.

Så pleier jeg gjerne å tenke på palestinere og jøder. 17-åringer på hver sin side av et gjerde, med hver sin tro og overbevisning. Unggutter beredt til å gjøre den jobben de har blitt satt til, oppøvd med ferdigheter de kanskje håpet at de aldri skulle få bruk for. Men nå sitter de der, og de ubehagelige fakta stirrer dem i øynene og liksom spør: Hva gjør du nå?

Finnes det virkelig noen ting som det er verdt å krige for? Egentlig så håper jeg det. For hvis noe er verdt å dø for, så er det også noe som er verdt å leve for. Problemet er vel å skille mellom det andre har bestemt er viktig og det en selv syns er viktig. Det er ikke alltid så lett.

Posted in Diverse | 1 Comment »

Frigjøringsdag

Krigen som sluttet for 62 år siden hadde krevd livet av over 10 000 nordmenn. 40 000 var innom tyske fengsler for kortere og lengre tid, og 50 000 måtte flykte fra landet. 65 nazister ble likvidert av motstandsbevegelsen i løpet av okkupasjonen, og 170 tyske soldater ble drept mens de ryddet miner på norsk jord etter kapitulasjonen. Det var 87 000 krigsfanger i Norge da vi igjen var et fritt land, av forskjellige nasjonaliteter, men hovedsaklig russere. 90 000 mennesker ble etterforsket etter krigen, og 46 000 ble dømt til bøter eller fengsel. 25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet. Tre nazitopper; Terboven, Rediess og Fehlis, begikk selvmord i maidagene.

Andre steder i verden fortsatte krigen ennå noen måneder, til atombombene satte sine voldsomme punktum. Totalt døde et absurd antall mennesker.

Den kalde krigen tok over, med sine regionale konflikter og kriger. Supermaktene sto mot hverandre med sine allierte.

Krigene har fulgt oss mennesker alltid. Vi ble frigjort i 1945, men kriger ser det ikke ut til at vi noen gang klarer å fri oss fra.

Posted in Nyheter, Vi mennesker | 3 Comments »