Rabbagast

Rabbagast spekulerer i ettårsdagen

I påsken i fjor kjøpte jeg domenet Rabbagast.net på ren og skjær impuls. Da påsken gikk mot slutten hadde jeg lært meg om Wordpress og skrevet mitt første innlegg i den nye bloggen. Det var omtrent på samme tid at jeg leste mine første blogginnlegg hos andre.

Jeg feirer ettårsdag om kun kort tid. Da jeg hadde halvårsbursdag slo jeg virkelig på stortromma og inviterte andre bloggere til å skrive om det som er mitt eget tema: “Det gode liv”. Det syns jeg var en suksess. Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal markere ettårsdagen. Jeg tror på feiringer.

Det er en prestasjon å ha holdt på i tolv måneder. De fleste bloggere bukker under. Betyr dette at jeg er i den såkalte bloggeliten? Neppe. Til det har jeg ikke nok lesere, ikke nok gjennomslagskraft. Jeg bor i utkanten, både i virkeligheten og i overført betydning. Det blåser for mye der jeg bor til at folk kommer hit frivillig. De som bor her sammen med meg gjør det enten fordi de er født her, fordi de er inngiftet hit, eller fordi de har en merkelig masochistisk dragning mot dårlig vær.

Jeg liker det jeg har laget. Og ikke minst; jeg har hatt mye hjelp av Rabbagast.net. For det står ikke til å nekte at bloggen har blitt mer en dagbok over tanker og idéer enn tips og råd til andre. Jeg har fulgt mange av de rådene jeg har gitt til andre. Mitt liv ville ikke ha vært det samme uten Rabbagast.net. Den har gitt meg målsettinger og fokus.

Viktige vendepunkter i livet mitt etter oppstarten har vært: Jeg har gått ned 20 kilo. Jeg digger det jeg ser i speilet - det gir meg øket selvtillit og visshet om at jeg er i stand til å klare det som tidvis kan virke som umulig. Jeg har øket min egen selvbevissthet. Jeg har blitt klar over og klart å definere det som er mine styrker og svakheter. Vel, svakhetene er det vel så som så med selvbevissthet omkring, men det jeg kan her i livet vet jeg nå er to ting: 1) Fortelle historier og 2) Motivere andre mennesker. Jeg har bestemt meg for å forsøke å handle deretter. Derfor sendte jeg av gårde et barnebokmanuskript til Gyldendal i går. Det er en omarbeidet versjon av ett jeg sendte for noen få måneder siden, som forlaget ønsket å “gå noen runder med”. Kryss fingrene for meg!

Hvordan skal jeg feire ettårsdagen? Jeg tenkte jeg skulle feire ved å gjøre noe jeg faktisk er ganske dårlig til, nemlig å komme ut av min egen lille hule og være den som tar kontakt og initiativ ovenfor andre. I det private betyr dette ganske mye. Jeg vil gå så langt som til å si at de som har overlevd som mine venner er de som minst bryr seg om at det alltid er de som må ringe og komme på besøk. Jeg fortjener strengt tatt ikke mitt sosiale nettverk. Bare de sterkeste har overlevd. Gratulerer. Så i alle fall i en uke - kanskje fjorten dager - tenkte jeg muligens å la Rabbagast.net ligge brakk (eller kanskje bare nesten brakk), og bare besøke andre blogger. Jeg tenker å kommentere og bidra så godt jeg klarer hos andre. Jeg leser flere, men har stort sett sluttet å kommentere. Sorry.

Jeg kan ikke love at det fortsetter. Men i alle fall i en uke skal jeg bry meg om andre. For en gangs skyld. Så ha kaffen klar, for kanskje kommer Rabba på besøk…

Posted in Spekulasjoner | 11 Comments »

Zen på søndag: Bursdagstanker

I dag er det 39 år siden jeg ble født. Er det noe å feire? Ja, jeg synes det.

Samtidig, sett fra et slags Alpha Centauri-synspunkt, spiller det svært liten rolle. Galaksene roterer rundt i universet og bruker den tida de trenger, og i mellomtiden sitter jeg og har blitt ett år eldre. Lillebror holder på å fundere på sine mayakalender og femte dimensjoner, og du sitter der foran PCen, som vanlig. Skummer gjennom en tekst i en blogg.

Så hvorfor feire? Fordi Alpha Centauri-vinkelen blir feil. Jeg lever, og har levd helt til nå. Du likeså. Du sitter der og tenker ikke over det en gang. Kanskje har det med alderen å gjøre - du vet, det der med å nærme seg førti - at man begynner å tenke at… det er ikke sikkert det blir flere bursdager. Men det burde ikke ha med alderen å gjøre, selv om det for det meste er gamle mennesker som sier slikt. De bare forstår det så altfor godt i kraft av sin alder det vi alle burde forstå uansett hvor gamle vi er. Vi lever ikke evig. Vi bare tror det.

Og det er greit. Å leve akkurat nå er akkurat nok for meg akkurat nå. Det skulle ellers bare mangle. Men hva blir konsekvensen av denne innsikten som vi rundt de førti har tilegnet oss?

Se deg rundt. Kjenn på verden. Vær glad. Elsk noen. Så enkelt, og så vanskelig.

Og så enkelt.

Posted in Zen på søndag | 6 Comments »

Halvårsjubileum

Det er i dag seks måneder siden min første post på dette nettstedet. Faktisk skrev jeg åtte innlegg før klokka var ett på dagen. Ingen av dem ble lagt merke til av noen som helst.

Jeg er hobby-hopper, og seks måneder på et prosjekt er for min del mye. Det lover godt. Seks måneder er også ganske lang levetid for en blogg, for de fleste dør ut mye kjappere enn som så. Seks måneders blogging må kunne kalles en blogg-generasjon, og det er stor barnedødelighet i denne bransjen. Jeg er stolt av disse månedene, og jeg er stolt av det nettstedet jeg har klart å bygge opp. Hurra for meg!

En gang hadde jeg følgende idé til en bok: Jeg ville skrive en bok som skulle være dedikert til mine tre døtre. Den skulle forsøke det umulige, nemlig å overlevere min kunnskap og mine erfaringer om det å leve til dem. Det skulle være en positiv og kreativ samling av tekster om alt mellom himmel og jord som et menneske kunne ha bruk for i livet, alt fra dagligdagse tips til livsfilosofi. Perspektivforskyvning var en av de tekstene jeg hadde som konkret idé. Jeg forstår at Rabbagast.net har overtatt idéen.

De bloggene jeg selv likte best å lese var de som hadde et spesifikt tema, men jeg hadde også inntrykk av at få blogger på norsk hadde det. Så jeg kjøpte domenet, installerte Wordpress etter kort tid, og satte i gang. Åtte poster på ett døgn. Jeg må ha vært svært ivrig. Forresten, jeg er fremdeles svært ivrig!

Jeg har lært underveis. Og bloggen har blitt finpusset og forbedret etter hvert. Jeg har lagt planer og drevet egenvurdering. Jeg har vokst og blitt bedre. I alle fall synes jeg selv jeg har blitt bedre. Etter hvert kom jeg fram til det nåværende formatet; artikler (som er ordet jeg har gått over til) hver dag bortsett fra mandag. Jeg har forpliktet meg, og har greid å stort sett holde det jeg har lovet. Jeg har fått Lillebror med på laget, og det hjelper.

Mine første kommentarer fikk jeg dagen etter åpningen. Det var Mirakel på De 11 beste gratis tingene i livet. Hun har holdt på ca. like lenge som meg nå, og har naturligvis på grunn av den der første kommentaren en helt spesiell plass i mitt blogghjerte. Siden den gang har hun og flere andre fortsatt å kommentere, og jeg setter stor pris på alle bidragene. Hurra for dere også!

Jeg har har sett metabloggdebatter komme og gå, og alltid forsøkt å holde meg unna. Jeg har hatt lyst til å holde på den røde tråden min, og synes jeg har greid det. Jeg har sett nye, interessante blogger bli født, og jeg har sett gode blogger dø. Min egen vokser sakte, men sikkert. Jeg har tro på stødig framgang, konsekvent tankegang og jevnlig, forutsigbar artikkelposting.

Det har vært en klar tanke om Rabbagast.net fra begynnelsen av, at jeg ikke skulle skrive først og fremst personlig. Idéen var ikke å sky det personlige, men å bruke aspekter ved mitt eget liv kun i den grad det hadde betydning for det jeg skrev om. Når jeg ser gjennom hvilke av artiklene som er mest populære, så kan det se ut som om de personlige har et fortrinn. Mest populær siden jeg begynte å måle, er denne. Jeg tror rett og slett folk liker å sette seg inn i andres liv. Litt sånn Big Brother-greie det der, kanskje? Likevel kommer jeg til å fortsette med dette prinsippet. For meg blir det uansett det som kjennes riktig.

Blogg-Norge er stort sett et inkluderende og varmt fellesskap. De som besøker Rabbagast.net er stort sett positive bidragsytere. Jeg er kjempeglad i dere, alle sammen. Spesielt er jeg glad for at mitt ønske om bursdagspresang har blitt så godt mottatt. I dag skriver flere norske bloggere om temaet som har vært kjernen i Rabbagast.net hele tiden - Det Gode Liv. Selv om det bare er halvbursdag. Hurra til dere, igjen! I morgen kommer oversikten over de som har deltatt i feiringen ved å gjøre dette.

Jeg ønsker meg selv seks nye måneder med stadig framgang. Engasjementet er stort fremdeles, selv om det selvfølgelig går i litt bølger, det også. Slik alt i livet ser ut til å gjøre. Når jeg har holdt på i ett år vil jeg kunne kalle meg selv en bloggveteran, og det ser jeg fram til. Lykke til videre til alle lesere også.

Og takk for interessen så langt!

Posted in Metablogging | 17 Comments »

Skamløst ønske til Bloggopolis i anledning jubileum

Den 4. oktober feirer Rabbagast.net et halvt år, noe som for meg er masse grunn til å feire. Bloggen har altså halv-bursdag, og gaver mottas med takk. Det jeg ønsker meg på den store dagen - og det virker rett og slett skamløst å ønske noe slikt, men jeg har følt meg litt skamløs i det siste og velger å prøve meg - er at DU skriver en artikkel om “Det Gode Liv” på DIN blogg. Hva betyr begrepet for deg? Hva ER Det Gode Liv for deg? Er det urealistisk? Er det oppskrytt? Hva som helst med tema “Det Gode Liv”.

Det ville ha betydd masse for meg om noen tok tak i utfordringen. Skriv gjerne nå, og gjør klar for publisering den 4. oktober. Eller kjør reprise på en gammel post om det samme emnet! Jeg håper du kan tipse meg (epost: post snabelkrøll rabbagast.net, eller legg igjen kommentar under) slik at jeg kan lenke til deg dagen etterpå.

For meg ville det ha vært en kjempefin feiring av prosjektet mitt, Rabbagast.net. Og ettersom jeg ikke har oversikt over alle bloggere i Norge - og jeg ønsker virkelig å invitere dere alle - så går denne beskjeden ut til de jeg har notert meg i bloggrollen min; Alf Ivar, Anti-konservativt forum, Ars Ethica, Bharfot, Bridgehill, Emelie, Enda en blogg, Esquil, Frøken Makeløs, Gi et lite vink, Gretten, Helges.net, Hjørnet hass Tor, Hjerterdame, Hjorten, Ithil, I Taiwan spiser de ikke mandarin, Institusjon, Into Orbit, Iversen, Jannehelen, Kristin, Lighthouse on driftwood, Ljos i kjømda, loRdx, Månesurfing, Minneapolise, Mirakel, Neppe.no, radiohode (det er lov å prøve seg selv om han liksom er “nedlagt”), Sandmo, Søkemotoroptimalisering, Selvisk, Smuss.org, Sorgenfri, Spindellett, Streck, Syv for lykke, Til ingen nytte, Ting jeg tenker på, Tiqui, Totally Tamara, Travholt, Under stjernene, Utsikt fra en isbit, Vampus, Viamag, Virveltanke og XmasB.

Det er flere av dere, og hiv dere gjerne med!

Og hvis du ikke gidder så er det også greit, men tenk litt på hvor strevsomt det var for meg å lage alle de lenkene over!

Posted in Diverse | 36 Comments »

17. mai: Fem stegs plan for å bli mer unorsk

I forkant av denne dagen, Norges nasjonaldag, har jeg brukt litt tid på å finne ut¹ hva enkelte mener er typisk for oss nordmenn. I korte trekk, og som en syntese av det jeg fant, her er det som er mest negativt:

• Nordmenn er introverte og forventer/forlanger det samme av andre
• Nordmenn er uhøflige og mangler folkeskikk
• Nordmenn er sære, og bryr seg om små ting som ikke resten av verden aner noe om
• Nordmenn har stor tro på sin egen fortreffelighet, og tror at vi kan stå som en god modell for andre nasjoner og folk
• Nordmenn har stor mindreverdighetsfølelse, på tross av foregående punkt

Nordmenn er i følge mytene altså komplekse og vanskelige mennesker. Muligens er karakteristikkene overdrevne, og det er jo å håpe, men hvis ikke - og for sikkerhets skyld kan vi gå ut i fra at det er noe sannhet i det som sies - bør vi endre på ett og annet. Her kommer et forslag til en femstegsplan for å bli mer en mer positivt unorsk nordmann eller -kvinne.

1. Mai-august:
   Begynn å smile. Prøv deg foran speilet til smilet blir en naturlig del av deg. Husk at øynene skal være med. Smil når du går gjennom en dør, i tilfelle det er noen som venter på den andre siden. Smil til folk på gata, spesielt når du går i veien for dem, dulter borti noen, setter deg ned ved siden av noen, eller når gateselgere stopper deg. Smil selv om du sier nei til gateselgerne. Smil til de du kjenner, og til de du ikke kjenner. Når sommeren er over, skal smilet sitte. Sommeren er like naturlig årstid å øve inn denne viktige delen av det å bli mer unorsk, som det er for unger å lære å gå uten bleier.
2. August-november:
   Sett deg grunnleggende inn i noen utvalgte land i Afrika, Midt-Østen eller Asia. Velg tre-fire land som ligger i nærheten av hverandre. Etter at du kan noen fakta om landene, går du mer i dybden. Gå på biblioteket, les alle nyheter om landene, snakk med folk som vet noe. Ikke glem å smile, og begynn å la andre gå foran deg. Forsøk en eller to ganger å reise deg for andre mennesker på buss eller trikk. Det er lov til å drikke to-tre alkoholenheter² hver dag, men ingen helgefylle³.
3. Desember:
   I julebordsesongen og i julefeiringen har du lov til å drikke kun to-tre alkoholenheter hver dag, men du skal nå begynne å snakke med så mange som mulig selv om du ikke er helt full. Spesielt hvis du ikke kjenner dem. Benytt anledningen i køen ved baren⁴, og borte ved dessertbordet. Blir noen stående i et par sekunder ved siden av deg skal du benytte anledningen til å starte en samtale. Kommentér gjerne noe som folk flest ikke vil være uenige i (”Ja, det er fint med jul, ikke sant?”, “Jeg er jo egentlig mett, men det var jo så godt, så jeg må bare ha én porsjon til, er du ikke enig?”), men ikke dvel ved platthetene. De er kun 1. gir i samtalen, og det er meningen du skal videre. Vær interessert i den andre, og ikke glem å smile. Nyttårsaften er du allerede langt på vei. Forslag til nyttårsforsett: Klare å beherske det italienske kjøkken. Begynne å lære arabisk. Få med noen på å reise med den trans-sibirske jernbanen. Eller noe annet.
4. Januar-februar:
   En vanskelig periode, men nå må du bruke alt du har lært. Si til deg selv hver morgen: I dag skal jeg være unorsk, og gjennomfør det, koste hva det koste vil. Det var enkelt å smile til folk om sommeren, men nå kommer du til å møte motbør. Vær forberedt, og ikke gi opp. Snart kommer våren.
5. Mars-mai:
   Tenk tilbake på det foregående året. Innse hvor mye du har lært, og hvor langt du har kommet. Nå innleder du gjerne samtaler med hvem det skal være, og oppdager at det er både forfriskende og lærerikt. Sug til deg kunnskap når noen har noe å by på, og gi av deg selv også. Skryt av folk som fortjener det - og de som bare nesten fortjener det - og skryt av deg selv også. Fortell alle om 5 steg for å bli mer unorsk. Nå tenker du nesten ikke over det en gang, men du smiler nesten alltid. Belønn deg selv med en reise til ett av de landene du begynte å lære om i punkt 2, og få minst en venn i det landet.

Ha en fin 17. mai, alle sammen!

1. m.a.o. brukt Google til å finne ut… [↩]
2. en enhet=en øl, ett glass vin e.l. [↩]
3. og ikke drikk om morgenen før du skal på jobb [↩]
4. Du skal naturligvis bare ha vann, for du har allerede under middagen brukt opp to-tre alkoholenheter. [↩]

Posted in Det Gode Liv, Kultur, Vi mennesker | 6 Comments »

Gratulerer med dagen, Rabbagast

Denne bloggen er nå en måned gammel. Jeg gratulerer meg selv, for på denne måneden har et tredvetalls innlegg blitt publisert, mer eller mindre rettet inn mot det som jeg har oppgitt som Rabbagast.net sin misjon, samtaler om mulige veier til Det Gode Liv. Jeg håper jeg har gjort det uten å bli for metafysisk og/eller klisjeaktig (selv om det er vanskelig når man mener at det viktige faktisk har blitt sagt før, og sies hele tiden over alt, bare at det er litt vanskelig å høre det). Jeg har funnet en form underveis, og hvem vet om det blir sånn videre, men jeg har kommet til at jeg ikke blogger på mandager og fredager (da har folk annet å gjøre), og jeg har to faste spalter, en på lørdag og en på søndag. Policy på bloggen min er å putte folk inn på bloggrullen som kommenterer, som lenker hit, og andre jeg synes kan få være her. Jeg har oppdaget masse interessante mennesker som jeg gjerne skulle ha kjent bedre og på ordentlig, for det finnes faktisk mange bra blogger i Norge.

Feiringen holdes på et minimum for å ikke skade forberedelsene til det videre blogglivet. Vi ses og høres.

Posted in Metablogging | 6 Comments »