Hvordan kommer man til Det Gode Liv? Hva er egentlig livskvalitet?

Ti tips for et knallgodt nyttårsforsett

onsdag, desember 5th, 2007

r1.gif De vanligste nyttårsforsettene går ut på å forbedre helsen på en eller annen måte - enten ved å slanke seg, begynne å trene eller kanskje kutte ut noe usunt, som å røyke. Men er det egentlig noe poeng med nyttårsforsetter? Og hvordan kan man sørge for å få et nyttårsforsett som virkelig holder?

Nyttår

Poenget med nyttårsforsett

Klart det er en vits med nyttårsforsett! Starten på det nye året virker som et logisk sted å begynne hvis man ønsker å forandre på noe i livet sitt, selv om mange argumenterer for at slike endringer kan man tross alt gjøre når som helst man ønsker det. Det stemmer forsåvidt, men har man nå en gang ikke gjort disse endringene, så er nyttår uansett en markert periode i tiden. Argumentet kan snus på hodet. Hvis man kan gjøre endringer når som helst, hvorfor ikke ved starten av det nye året?

Tipsene

Her er tipsene for deg som ønsker et godt nyttårsforsett som virkelig har livets rett:

  1. Du trenger kun ett nyttårsforsett.
    Konsentrer deg om en ting om gangen, lag deg et nyttårsforsett som virkelig vil gjøre livet ditt bedre om du klarer å oppfylle det.
  2. Ikke vent
    Ikke lag deg et nyttårsforsett to minutter på midnatt nyttårsaften. Begynn nå, så har du bedre tid til å planlegge.
  3. Vær spesifikk
    Unngå å formulere nyttårsforsettet generelt, som “jeg skal leve sunnere”. Vær spesifikk. Si heller “jeg skal begynne å trene; to ganger i uken de første to månedene, deretter tre ganger i uken”.
  4. Visualisér
    Se for deg at du klarer å gjennomføre nyttårsforsettet ditt. Lukk øynene og se for deg hvordan livet blir, og spesielt hvilke fordeler et gjennomført nyttårsforsett bringer med seg.
  5. Vær optimistisk selv om du har feilet før
    Noen råder deg til å unngå nyttårsforsetter som har gått i vasken tidligere, men hvilken holdning er nå egentlig det? Vi må lære oss selv at det er lov til å prøve flere ganger. Forsøk heller å se nøyere på hva grunnene var til at nyttårsforsettet sprakk tidligere. Er det noe du kan gjøre bedre denne gangen?
  6. Vanskelige nyttårsforsetter kan deles opp
    Du kan forenkle nyttårsforsetter, legge lista lavere - kanskje spesielt om du har feilet før eller ikke har så god tro på at du kan klare å gjøre endringene. Et godt alternativ til å forsøke å slutte å røyke igjen, kan være å halvere forbruket av tobakk.
  7. Bestem en belønning
    Finn ut hvordan du kan belønne deg selv når du har klart det du bestemmer deg for. En passelig tidsperiode kan være seks måneder.
  8. Forutse hindringer
    Tenk gjennom hvilke hindringer du kan komme til å møte, eller hvilke faktorer som kan bidra til at du ikke klarer å gjennomføre nyttårsforsettet ditt. Finn en måte å løse problemene på, på forhånd. Da blir de lettere å takle når du kommer dit.
  9. Vær optimistisk og realistisk
    Ha en sunn balanse mellom å ha tro på deg selv og det å ha et mål som faktisk er mulig å nå.
  10. Skriv ned nyttårsforsettet ditt
    Skriv det ned med store bokstaver, og heng det et sted hvor du kommer til å bli minnet på nyttårsforsettet ditt daglig.

Slankekuren som holdt hva den lovet

onsdag, oktober 10th, 2007

r1.gif En gang kunne jeg spise hva jeg ville. Men så skjedde det noe. Kroppen endret på reglene en gang midt i tjue-årene og begynte å lagre på ting som tidligere hadde blitt brent opp. Sånt erkjenner man gjerne et tiår senere.

Atkinsmetoden

Tidligere forsøk

Og erkjennelsen har jeg hatt flere ganger: Jeg er for tjukk. Flere ganger tidligere har jeg forsøkt å slanke meg, og det har alltid krevd stor viljestyrke og stahet, og medført sult og ubehag. En gang forsøkte jeg bare å spise mindre og holde meg unna sånt som jeg visste var usunnt og fetende, og det funket. En gang telte jeg kalorier og trente samtidig, og det funket. Jeg la på meg igjen etter disse forsøkene, men jeg hadde i alle fall bevist for meg selv at jeg kunne gå ned i vekt ved hjelp av - som sagt - sult og ubehag, og plenty av viljestyrke.

Løftet til Dr. Atkins

For litt over en måned veide jeg meg og fant meg igjen på feil ende av 90-tallet. Jeg er litt over 1.80 og en røslig kar, men jeg syntes 99 kg var litt i overkant. Så jeg bestemte meg for å prøve på ny, og begynte med å få tak i boka til Dr. Atkins, for han hadde jeg hørt om, og var klar over at han hadde noe annet å by på enn det de konvensjonelle metodene.

Løftet til den gode doktoren var som følger: Følg mine regler i minst fjorten dager og du kommer til å merke så store resultater at du ikke vil ha lyst til å slutte.

Induksjonsfasen

Vi snakker om en av flere etapper i metoden til doktoren her, selve introduksjonen: Induksjonsfasen. Ettersom Atkinsmetoden handler om å unngå karbohydrater, ikke kalorier, så er disse fjorten dagene (minst) stort sett totalt uten noen form for brød, pasta eller sukker. Faktisk inneholder reglene for induksjonsperioden en liste over mat du har lov til å spise, og selv om man kan spise bort i mot ubegrenset kjøtt, fugl, fisk, skalldyr og egg, så er det nå ikke så veldig mye der. Kaffen måtte bort, og alkohol skulle heller ikke røres i induksjonsfasen.

Jeg tenkte at dette egentlig var klare og greie regler, og hvis jeg ikke merket den lovede effekten i løpet av de fjorten første dagene, så kunne jeg trygt forkaste metoden som humbug - eller i det minste som noe som ikke passet for meg og min kropp.

Karbofob

Nå er jeg selvfølgelig frelst. Jeg lot min induksjonsperiode vare i en måned, dobbelt så lenge som minimum, og har mistet nesten ni kilo på denne tiden. Fire av disse kiloene forsvant den første uken! Nå er jeg over på neste fase, hvor jeg gradvis skal tilføre karbohydrater til kostholdet mitt - kontrollert og i små porsjoner om gangen, for slik å finne ut hvor mye karbo jeg kan innta uten å gå opp i vekt igjen. Jeg føler meg sunnere og friskere. Jeg får kommentarer og komplimenter. Best av alt - jeg kan kle på meg klær som lenge har vært for små.

Sjeldnere sulten

Som sagt, så har jeg gått ned i vekt tidligere, men aldri med så lite besvær som nå. Jeg er sjelden sulten. Jeg spiser bacon med god samvittighet. Det eneste som kreves er litt planlegging av måltidene - og at man setter seg inn i teorien bak denne dietten. Jeg tror det kan være lettere å adoptere Atkinsmetoden som livsstil enn noen av kaloritellemetodene, nettopp på grunn av dette. De som går rundt sultne, og som overlever nesten på viljen alene, er ofte dømt til å sprekke, tror jeg.

Jeg er klar over at det finnes en del kritikk av metoden, og jeg er også helt på det rene at det beste kanskje er generelt sunt kosthold kombinert med trening, men jeg kommer ikke over hvor effektivt den har fungert så langt. Noen som har samme eller andre erfaringer? Synspunkter?

Sjekk ut mer om Atkinsmetoden eller les om Lillebrors alternative metode.

Hvem har sagt at snop og snack ikke er forenelig med trimming?

lørdag, oktober 6th, 2007

r1.gifPotetgull, sjokade, brus, alkohol, smågodt….. hmmmmm! Alt dette er kjempegodt å stappe i seg, men det er ikke godt for kroppen. Er det best å la være da? Absolutt ikke!

Potetgull

Helse vs snacks

Neimat og fy-mat kalles det i enkelte kretser. Avisene skriver sider opp og ned om hvor usunt og farlig det er å tylle i seg potetgull, sjokolade osv. Hvorfor er det sånn, egentlig, at alt som er godt er usunt? Hvordan oppnå lykke når man blir oppfordret til å la være det usunne? Helsen fremfor alt?
Det jeg har funnet ut, er at det finnes en gylden middelvei!

Må bare ha det!

Jeg må bare innrømme, jeg er snacksoman! Jeg kan telle på hendene mine hvor mange dager de 2 siste årene jeg IKKE har spist noe som er klassifisert som “usunt.” Bare må ha det, som Tine reklamerer med…..
Det er på grunn av min snackomani som gjør at jeg nesten sympatiserer med røykere som hverken klarer eller ønsker å prøve på å stumpe røyken. Nesten, sa jeg…
Blant annet har jeg på jobb en skuff som jeg kaller “motivasjonsskuffen.” Som regel finnes det enten vingummi eller sjokolade av noe sort der. Denne skuffen er det første barna mine på 2 og 4 år er interessert i de gangene de er på kontorbesøk hos meg!
Etter middag jeg er søtsugen, og passer alltid på å sende barna fra kjøkkenet før jeg romsterer i hyllene hjemme på jakt etter noe søtt.
På kveldstid er jeg saltsugen, potetgull er det nesten alltid i huset. Kan f.eks ikke se film hjemme uten noe salt å spise på.

Kompensasjon

For å kompensere, eller for å holde formen og kroppen vedlike, prøver jeg å trimme 2-3 ganger i uken. Dessverre ikke alltid lett som småbarnsfar, men det går seg til. Noen ganger er det trim nok å være småbarnsfar!
Som du kanskje trekker utifra dette, så har jeg hverken overvekt på grunn av godterispising, eller jernkondis og muskuløs kropp pga trimming. Er 175cm og veier ca 76-77kg. Ifølge BMI tester og mamma, hadde jeg hatt godt av å miste noen kilo, rundt mageregionen. De har helt sikkert rett i det, men for det første: Jeg er ikke i faresonen for sykdommer pga overvekt. For de andre: Jeg skal ikke delta i hverken Mr. Fitness eller Ironman. Så hva er poenget?

Trivsel

Jeg trives med kroppen jeg har, er ikke det strengt tatt det viktigste? Å begynne å kutte på godsaker bare for å få helse og kropp som en toppidrettsutøver er ikke aktuelt. Jeg føler jeg har gjort ett flott valg:

Spise snop/ usunn mat + trim = Lykkelig og sunn
Spise snop/ usunn mat + ingen trim = Lykkelig, men usunn
Ikke spise snop/ usunn mat + mye trim = Veldig sunn, men mindre lykkelig

Nå er dette selvsagt satt på spissen, men denne gyldne middelvei funker iallfall for meg!

Lillebror Lillebror er fast gjesteskribent på Rabbagast.net. Han har spesielt ansvar for “Lillebrors lørdag”.

Bra mat for hjernen

torsdag, mai 3rd, 2007

r.gif Det finnes ettersigende noen matvarer som skal være svært helsebringende for innsiden av hodene våre, og Brainready.com lister opp de fem beste. Så vil du unngå presenilitet og Alzheimers, putt disse inn i ditt daglige kosthold:

  • Villaks
  • Kakaobønner
  • Matcha (grønn te)
  • Blåbær
  • Kaffebønner

Det er med henrykkelse jeg registerer at en del ting som tidligere har blitt sett på som ikke helt “riktig” i matveien nå plutselig er bra for oss. Sjokolade, for eksempel. Nå dreier det seg selvfølgelig ikke nødvendigvis om Firkløver her, men sjokolade med høyt innhold av minimalt prosesserte kakaobønner, eller for å si det enklere: I alle fall veldig mørk sjokolade1.

CappuchinoMed kaffen er det litt på samme måten. Masse antioksidanter og andre ja-stoffer, men må inntas i sin pureste form. Når du drikker kaffen din med masse melk og sukker oppnår du bare å veie opp de positive sidene ved kaffe med flere negative.

Og når det gjelder villaksen, så må det være nettopp villaks. Den må ha hatt et virkelig liv i de frie naturlige vannmassene, uten innhengninger og faste foringstider. Men da blir den til gjengjeld å regne som supermat for de små grå.

Fotnoter:
  1. Forresten, er det noen som vet om skikkelig bra, mørk sjokolade som man kan få hendene sine på i Norge? []