Rabbagast

Zen på søndag: Ingen drittsekker i Nirvana

Hjerneforskere samarbeider med Dalai Lama og tibetanske buddhistmunker. De har funnet indikasjoner på at meditasjon øker din evne til medlidenhet med andre mennesker.

Empati via meditasjon

Scientific American skriver om forsøket i Meditate on This: You Can Learn to Be More Compassionate. Konklusjonene forskerne kommer til, er at musikere, idrettsutøvere og buddhistmunker som mediterer blir bedre til å konsentrere seg og kan i noen tilfeller klare å senke sitt eget blodtrykk. Mye tyder også på at empati, innlevelse i andre menneskers følelsesliv, er noe som man kan bli bedre til gjennom meditasjon.

Forsøkene

Man har forsket både på erfarne utøvere av meditasjon (og det er her buddhistmunkene kommer inn i bildet) og totalt nybegynnere som bare har fått et lite introduksjonskurs. Metoden gikk ut på å måle blodgjennomstrømningen i hjernen mens de mediterende konsentrerte seg om følelsen av medlidenhet og samtidig fikk avspilt forskjellige lyder; gråtende kvinner, baby-latter osv.

Eksperimentene har ikke resultert i avgjørende bevis for at man kan lære seg medlidenhet gjennom meditasjon, men forskerne mener på bakgrunn av det de har registrert, at det er en distinkt mulighet. Til og med nybegynnerne hadde visstnok god effekt av meditasjonen sin. Studier er allerede i gang for å finne forskjellen mellom ulike måter å meditere på og andre former for mental trening.

Hvordan trene på medlidenhet?

Hvis det er mulig å trene medlidenhet gjennom meditasjon, hvordan gjør man det så? Det er ikke vanskelig, i følge artikkelen. Det handler om å konsentrere seg om den følelsen av varme, nærhet og kjærlighet som man føler for noen som står en nær, og så mentalt “utvide den” til å gjelde andre mennesker også. Da øker blodgjennomstrømingen i de følelsesmessige delene av hjernen din.

Skulle man kunne gjøre noe mer konkret for å få til en bedre verden enn å trene opp emaptien sin og så sette den ut livet?

Les en kommentar til forskningen i Neuroanthropology, Meditating makes the brain more compassionate, eller om du ønsker, dokumentasjonen bak forskningen her.

Hva tror du?

Hos meg går det litt i bølger, for å være ærlig. Jeg kan fort falle inn i buddha-modus, som jeg kaller det, og på mitt beste synes jeg verden og menneskene i den er vakre og verdige min kjærlighet, men andre ganger… ikke.

Hvordan har du det? Kunne du tenke deg å trene opp empatien din?

Posted in Zen på søndag | 4 Comments »

Rabbagast spekulerer i framtiden

Lillebror har takket for seg, ikke nødvendigvis sånn helt og komplett, men i alle fall nok til at han ikke lenger tar ansvaret for Lillebrors lørdag. Takk til deg, Lillebror, for innsatsen. Spørsmålet blir da: Hva skal vi nå fylle lørdagen på Rabbagast.net med?

God gammel snylteblogging, kanskje? Blogging var sånn i begynnelsen, har jeg forstått. Man postet lenker man hadde funnet etter timer med surfing. Kanskje litt sånn som The Presurfer.

Uansett så har jeg tenkt mye på framtiden i det siste. Jeg tror vi lever i spennende tider. Jeg tror de neste femti årene vil gi oss enorme omveltninger, mye mer enn vi aner. Robot-teknologien kommer til å gi oss (endelig!) den elektriske hushjelpen, slik som denne som IT-avisen skriver om. “Alle innbitte ungkarers drøm”, skriver de, men det er vel ikke før man utstyrer roboten med enda flere… eh… funksjoner..?

Og så nanoteknologi, da. Bittesmå autonome og til og med reproduserende maskiner. Vi snakker molekylstørrelse her. De kan sendes inn i blodstrømmen på et menneske for å fikse tette blodårer, eller brukes til å lage mobiltelefoner som renser seg selv. Jeg kjører for tiden et personlig leseprosjekt med science fiction som tema, og har lest litt William Gibson, cyberpunkens litterære far. I romanen “Idoru” beskriver han nanoroboter som konstruerer bygninger. Det startet med en liten boks og et program som inneholder “tegningene” til bygningen. Boksen inneholder et lite antall nanoroboter som aller først starter med å bygge flere. Etter hvert går de i gang med bygningen. Som magi stiger bygningene i været, sakte men sikkert. Fascinerende saker!

Men aller mest fascinerende: Uploading. Uploading er å kunne laste opp et menneskes mentale struktur og bevissthet til en harddisk slik at det kan kjøres av et program som simulerer den menneskelige hjerne. “Det vil ta en enorm harddisk”, sier du kanskje, men tenk deg om. Min første harddisk var på 40 Mb. Prosessoren en 386. Prisene raser og ytelsene øker. Vitenskapen på dette området gjør stødige framskritt, og om ikke altfor lenge (relativt - vi snakker ikke om neste uke her) vil man være i stand til det. Tenk over konsekvensene. Du tar backup før du legger deg i tilfelle noe skulle skje i løpet av natten - både datamaskinen din og hjernen din. Så dør du i søvne, men man vil kunne vekke bevisstheten din opp igjen fra harddisken.

[Bliip!]

Hey, shit. Har det skjedd noe?

Ja, du døde faktisk i natt.

Gjorde jeg. Uff da. Har dere ringt til jobben og sagt at jeg ikke kommer?

De vet det allerede.

Det var dumt, jeg skulle ha gjort ferdig en analyse for en kunde til i dag, og hadde beregnet å bruke morgenen på det. Vent, det kan jeg jo gjøre uansett. Jeg mailer det til ham…

Kult, ikke sant? Så må man begynne å stille spørsmålet: Er denne bevisstheten levende? Den kan fortsette å erfare, tenke, oppleve (til en viss grad, avhengig av grensesnitt) og analysere. Blir statsministeren skutt burde han fortsatt kunne lede morgenmøtet i regjeringen neste dag. Blir kroppen overflødig, eller i det minste mindre viktig? Blir nettet overbefolket av digitale spøkelser?

Posted in Spekulasjoner | 2 Comments »

Ti inspirerende blogger du burde besøke

Tenkte jeg skulle anbefale noen blogger jeg abonnerer på via RSS i dag. De har fokus på forskjellige ting innenfor områdene produktivitet, kreativitet, blogging og livsforbedring. Og de skrives alle på engelsk.

The Blog of Tim Ferriss

Tim Ferriss er forfatteren bak kontroversielle og råfascinerende “The Four-Hour Work Week”. Som om ikke fire timers arbeidsdag hadde vært sprøtt nok! Det handler om forenkling, delegering, effektivisering og automatisering.

Populære artikler:

The Art of Letting Bad Things Happen (And Weapons of Mass Destruction)

How to Learn (but not Master) Any Language in 1 Hour (Plus: A Favor)

The Top 5 Uncommon Timesavers for Bloggers/Writers (Plus: Video of Me Kissing a Hairy “Coo”)

Daily Blog Tips

Et team av skribenter driver Daily Blog Tips, og har som ambisjon å bringe enkle, men effektive tips ut til bloggere over hele verden.

Populære artikler:

43 Web Design Mistakes You Should Avoid

30 Traffic Generation Tips

Top 10 Underrated Wordpress Plugins

7 Reasons to Quit Your Job

How to Be an Original

Drives av nederlenderen Lodewijk van den Broek, og har som uttalt mål å hjelpe mennesker å finne ut hvem de er og hvor langt de kan nå. Det handler med andre ord om potensiale, mål og personlig vekst.

Populære artikler:

How to Remember People’s Names Instantly

21 Riddles to Train Lateral Thinking

Using the Eisenhower Matrix

Lifehack.org

Ingen over, ingen ved siden. Lifehack.org flommer over av gode tips innefor produktivitet og sånt. Den førtiende mest populære bloggen av alle. Selv har jeg fått massevis av tips her.

Populære artikler:

I Won Science Fair With a Failed Project: The Skill of Presenting Failures

50 Tricks to Get Things Done Faster, Better and More Easily

T.H.U.M.P. - 5 Ways to Deal With Irresponsible People

Lifeoptimizer.org

Donald Latumahina har sin bakgrunn i dataverdenen, og arbeidet der fram filosofien om at menneskelige liv kan optimeres, på samme måte som programmerere alltid er ute etter å gjøre koden sin mer effektiv.

Populære artikler:

48 Classic Books to Boost Your Learning Experience

30 Practical Tips to Make Yourself Indispensible to Others

10 Simple Tips to be Excited About Your Day

Mind Hacks

Blogg om psykologi, nevrologi og utforskning av hjernen. Absolutt ikke så kjedelig som det kan høres ut!

Populære artikler:

So Long, and Thanks for all the Fish, Suckers

The Problem of Believing in Belief

Black Humour Perks Up the Inevitable

The Naked Soul

Denne bloggen var en stor inspirasjonskilde for meg i begynnelsen, husker jeg. Forfatteren Tobeme kaller den en spirituell reise, og skriver derfor først og fremst om ting som angår han/henne selv. Dette klarer Tobeme å gjøre uten å bli privat, noe som jeg synes er en prestasjon. Dessuten ligger stoffet utenfor det vanlige selvhjelps-greiene, og er mer filosofiske notater egnet til å sette i gang egne tanker, noe som reflekteres i titlene. Ingen “99 Tips til å…” her.

Populære artikler:

Going Beyond the Limitations of Others

Stone or Water

The Frog and the Prince & Cinderella

The Positivity Blog

Svensken Henrik Edberg driver denne, fokusert på positivitet, og hvordan man kan endre livene sine til det bedre via en riktig innstilling.

Populære artikler:

Do You Make These 10 Mistakes in a Conversation?

Why You Should Write Things Down

Stephen King’s Top 7 Tips For Becoming a Better Writer

The Secret of Life

Enda en spiritualitets-blogg, om man kan kalle dem det. Briten som driver bloggen kaller seg Secret Simon, og begynte å stille spørsmål rundt livet etter å ha blitt kronisk syk.

Populære artikler:

Emotional Freedom Technique

An End to All Abuse

In the Zone

What the Bleep Do We Know?

Zen Habits

Zen Habits handler nok mer om habits enn om zen, men er en veldig bra blogg uansett. Drives av Leo Babauta, seksbarnsfar, som bor i Guam. Det store stikkordet for Leo er forenkling. Stor inspirator også for Rabbagast.net.

Populære artikler:

Zen To Done (ZTD)

How to be Romantic on the Cheap

Haiku Productivity: The Fine Art of Limiting Yourself to the Essensials

A Guide to Escaping Materialism and Finding Happiness

16 Tips to Triple Your Workout Effectiveness

—

Denne lista er ikke komplett uten noen bidrag fra leserne. Hvilke blogger inspirerer deg?

Posted in Det Gode Liv | 10 Comments »

Åtte grunner til å se mindre på TV

Historien om oppfinnelsen av fjernsynet er forsåvidt ganske interessant. I stedet for en virkelig oppfinner må man regne en hel horde av begavede mennesker, fra de første som på siste halvdel av 1800-tallet begynte å teoretisere rundt idéer om transmisjon av bevegelige bilder, til de som ut på 1920-tallet realiserte dem. På slutten av 1930-tallet var det ikke mange som hadde fjernsynsapparater i huset. I dag er det ikke mange som har bare ett.

Vi ser for mye på TV

Min mening er at samfunnet i dag har et virkelig problem med fjernsyn. Vi bruker alt for mye tid på å se på TV. Vi har gitt det for stor plass. Grunnen er naturligvis at de som bestemmer innholdet i det vi ser, har blitt utrolig flinke til å tilby oss programmer som vi oppfatter som verdt å se. Eller kanskje vi ikke oppfatter verdi i den forstand av ordet, men i alle fall spilles det på strenger i oss som gjør at vi ikke klarer å snu blikkene unna. Det har foregått en evolusjon i forhold til programmer - ting som funket før, funker ikke lenger¹.

Og til alle som tror at slike tanker bare er kultursnobberi som skal ha folk til å lese bøker dagen lang - hvis folk bare hadde lest bøker dagen lang, så hadde det også vært et problem. Men de gjør ikke det. De ser på tv dagen lang. Og antallet mennesker som bruker tid på dårlig søppel-tv; realityserier, uinteressante talkshows osv, er skremmende.

Åtte grunner til å se mindre på TV

Her er åtte grunner til å se mindre på TV:

1. Ingen kommer til å ligge på sitt dødsleie og tenke: Skulle ønske jeg så mer på TV.
2. TV stjeler tiden din. Hvis tven står på når du kommer inn i rommet, kan du ende opp med å kaste bort timer, selv om det ikke var det du hadde planlagt. Du bør ikke godta at noe stjeler tiden din uten at du vil det.
3. Tiden du bruker til å se på TV kunne du ha brukt på andre ting; venner, rydde, lese, tenke, trene osv.
4. Det er enkelte vitenskapsmenn som hevder å kunne bevise at å se på TV faktisk er like vanedannende som nikotin og koffein. Grunn nok til å tenke over sitt forhold til greia.
5. Du får ikke noe igjen. Av og til gjør du kanskje det, for det finnes muligheter for å lære plenty. Men ikke når du ser Robinson, Big Brother eller noen av de andre genialt sammensatte realitykonstruksjonene de forsøker å hypnotisere oss med. Du kaster bort tid, og sitter ikke igjen med noe annet!
6. Å se på TV er å leve andres liv. I alle fall hvis du i stor grad bruker tiden på tv-serier. Vil du virkelig leve andres liv, eller vil de heller leve ditt eget?
7. Forskere mener også at for mye tv-titting kan gjøre deg deprimert og utmattet. Selv om du tror du slapper av, så blir hjernen irritert og utslitt.
8. Et annet vitenskapelig fakta: Et stykke ut i TV-tittingen “slår hjernen din seg av”, i alle fall den tenkende delen av hjernen. Vi sitter der som zombier. Ingen vil være en zombie. Ikke en gang zombier vil være zombier, men de tenker selvfølgelig ikke over saken.

1. De som husker NRK-monopolet kan jo forsøke å tenke seg tilbake til de typene TV-programmer vi hadde den gangen. [↩]

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 9 Comments »

Trimtips for toppetasjen

Vi hadde ærlig talt ikke vært særlig mye tess uten den, men likevel er vi ikke alltid like flinke til å ta vare på den. Jeg snakker om de små grå, nøtta, tiende etasje - altså hjernen. Her er tipsene for å holde den i god form:

Ti tips for hjernegym

Rabbagast.net har tidligere skrevet litt om hvilken mat som er den beste for hjernen din, samt viktigheten av å bygge opp den kognitive reserven. Herved viderebringes også San Francisco Chronicles ti tips for hvordan trimme hjernen:

1. Vær oppmerksom på at du ikke er noe uten hjernen din, og at den også trenger å holdes ved like.
2. Det som er godt for hjertet ditt er også godt for hjernen din. Søk aktiviteter som forebygger hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og slag og du minsker også risikoen for Alzheimers.
3. Bry deg om vekta, blodtrykket, kolesterolnivået og blodsukkeret. Hold tallene innenfor det som er anbefalt.
4. Mat hjernen din med mindre fett og mer antioksydantrik mat (fisk, bladgrønt, helkorn og nøtter).
5. Trim kroppen for å holde hjernen i form. Fysisk aktivitet stimulerer blodgjennomstrømningen, som er med på å hjelpe nye hjerneceller fram.
6. Hold hjernen aktiv. Les, skriv, lek, gjør oppgaver, kryssord, rebuser, og fortsett å lær nye ting.
7. Vær sosial og knytt kontakter med andre mennesker.
8. Forebygg hodeskader. Bruk bilbelte, hold trappa ryddig så du ikke faller, og bruk hjelm når du sykler.
9. Bruk hodet. Ikke røyk, kutt ned på alkholen, og ligg unda narkotika.
10. Tenk framover. Gjør noe i dag for å beskytte deg selv i morgen.

Begynn allerede nå

Du kan begynne allerede nå, ved hjelp av denne listen over nettsider som hjelper deg med hjernegymen. Det kan kanskje hjelpe å ha en liten sjekkliste for hver dag, noe i retning av

• Har jeg gjort noe i dag for å holde kroppen ved like?
• Har jeg snakket med andre mennesker i dag?
• Har jeg spilt spill eller løst problemer i dag?
• Har jeg lest eller skrevet noe i dag?

Har du noen egne tips eller andre vinklinger? Del gjerne!

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 4 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 6: Den sjette sans

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er sjette del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Den sjette sansen.

Seriøst?

Du trodde kanskje denne artikkelserien var over etter fem sanser, men der tok du feil. Da glemte du det som populært kalles den sjette sansen. Men hva er nå det? spør du kanskje? Kontakt med åndeverdenen? Tankelesing? Synskhet? Snakker vi Tv Norge her, eller, for dette må da være bare bambus?

Hjernens mysterier og sansene som spiller på lag

Spiderman har sin edderkoppsans som advarer ham om noe farlig som er i ferd med å skje. Hvordan denne virker forklares vel egentlig ikke noen steder, men alle har vi vel opplevd i blant at vi får noe “på følelsen”. Det trenger ikke å være snakk om hverken engler, ånder eller noe annet metafysisk. Kanskje dreier det seg rett og slett om at de vanlige sansene dine oppfatter mer enn du aner, og at de spiller på lag på måter som du ikke kunne ha forutsett. Det, og et nyoppdaget område i hjernen som tydelig brukes som et slags faresenter; som summerer ulike inntrykk, små og store, veier dem kontinuerlig opp mot hverandre og avgjør om det finnes tegn til at noe livstruende er i ferd med å skje. Den er velutviklet hos dyr, denne sansen, og sørger for at de f.eks. søker unna stranden i god tid før en tsunami rammer.’

Den løse skruen

Men mennesker kan også bruke sin sjette sans. En slik historie handler om unggutten som hadde kjøpt seg ny motorsykkel. Hver dag kjørte han en lang tur på motorsykkelen sin, men snart begynte han å få merkelige drømmer om natten. Han drømte at han var i en ulykke med kjøretøyet sitt. Flere netter på rad hadde han denne rystende drømmen, og den så ut til å bli bare sterkere og mer levende for hver natt. Etter en ukes tid med mareritt, satte han seg ned og undersøkte motorsykkelen sin nøye. Da oppdaget han til sin forskrekkelse at en skrue var i ferd med å løsne fra en viktig del av motorsykkelen. Hvis den hadde falt av i fart, hadde det kommet til å gått ille med sjåføren. Hvordan kan noe slikt skje? Tilsynelatende er det noe overnaturlig i spill her, men en annen forklaring er at den løse skruen har laget en lyd eller forårsaket en vibrasjon i motorsykkelen - ikke noe unggutten oppfattet bevisst, men underbevisst. Hjernen hans hans hadde kanskje oppfattet dette som en økende mulig trussel, og sørget for å bringe dette som en nesten uforklarlig bekymring opp til bevissthetens overflate.

Den sjette sansen kan altså vise seg å være bare hjernen vår som er på vakt. Eller kanskje du heller velger å tro på engler og ånder? Uansett skal man ta hensyn til innskytelser, intuisjon og drømmer. Det kan hende at de forteller deg noe viktig.

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

5. Smakssansen

Posted in Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 5: Smakssansen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er femte del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Smakssansen.

Smaksansens fem muligheter

Smaken er som baken, sier man jo. En litt uheldig sammenstilling av ord, spør du meg, men fakta er at tunga di bare har mulighet for å kjenne fem smaker:

• Søtt
• Surt
• Bitter
• Salt
• Umami

U - hvafornoe?

Umami er en nyoppdaget smak, den som har til oppgave å smake på smaken av glutamat. Glutamat finnes det massevis av bl.a. i kjøtt, og kan sies å smake “saltsøtt” eller “kjøttaktig”.

Smakene fyller et behov hos mennesket, og de ulike smakene forteller oss mangt om det vi spiser. Salt er viktig for væskebalansen. Søtt er en indikasjon på at det vi spiser inneholder karbohydrater. Umami signaliserer proteiner. Besk smak er en advarsel om at det vi spiser muligens inneholder en gift. Svakt syrlig smak kjennetegner friskt vann, som vanligvis er nyttig for kroppen. Sterk syrlig smak er igjen en advarsel om noe som kanskje ikke er så godt for oss.

Tunga og nesen samarbeider

Tidligere snakket man om at forskjellige deler av tungen var i bruk for å smake de ulike smakene, men nå vet man at smaksløkene er spredt mer omkring. Men en ting som fremdeles gjelder, er at det vi opplever som smak når vi spiser eller drikker, har mye med luktesansen å gjøre. Tungen og nesen fungerer sammen. Man kan nesten si at luktreseptorene i nesen oppfatter “overtoner” og at smaksløkene oppfatter den generelle smaken. Til sammen setter hjernen dette sammen til et helhetlig bilde. Dermed kan man kjenne forskjell på forskjellige typer surt, for eksempel. Hadde bare tungen vært inne i bildet, så hadde for eksempel vinsmakere hatt en mye enklere - og kjedeligere - jobb.

En annen ting som naturligvis spiller en rolle for hvordan en smak oppfattes er konsistensen. Syltetøy kjennes annerledes i munnen enn bær. Potetmos har en annen konsistens enn hele poteter.

Utfordre deg selv

Da du var liten var du modigere når det gjaldt å putte ting i munnen. Alt skulle smakes på og lekes med i munnen. Men etter at den orale fase var over, så begynte det å begrense seg, og senere drev du kanskje foreldrene dine til vanvidd med å nekte å spise ting som du mente du ikke likte. Men nå er du voksen, og i tillegg til at tunga og nesen din fortjener gode smaker og lukter, så bør du utfordre deg selv. Vær aktiv i forhold til å smake på ting som du aldri har smakt. Vær uredd.

Her er noen tips til smaksopplevelser - men husk at alle forslagene finnes i ulike kvaliteter. Prøv gjerne flere innom hver kategori slik at du øver opp kvalitetssansen din også!

• Sjokolade - spesielt mørk sjokolade
• Maltwhisky
• Olivenolje
• Kaffe og te
• Ost
• Vin
• Vann
• Appelsinjuice
• Øl
• Cognac
• Kake
• Kjæreste
• Drops
• Honning
• Foreslå selv!

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

2. Hørselen

3. Luktesansen

4. Følesansen

Posted in Det Gode Liv | 4 Comments »

Sammenhengen mellom optimisme og helse

Ikke bare ser optimisme ut til å være innbakt i den menneskelige hjerne, men den kan vise seg å være en egenskap som har stor betydning for helsa di.

Evolusjon og optimisme

Evolusjonen har gitt oss optimismen, sier forskerne. Det kan se ut som om høye håp for framtiden har vært svært viktig for menneskehetens utvikling. Å tro på noe positivt motiverer oss til å planlegge for framtiden i stedet for bare å trekke på skuldrene og sette oss ned og vente på at alt skal gå i vasken. Vi har en tendens til å tro at vi skal ha mer suksess og leve lenger og bedre enn gjennomsnittet, og vi underkjenner gjerne muligheten for at ting skal gå galt - sykdom, skilsmisser, og andre problemer.

Optimisten overlever

Optimisme er visstnok fundamentalt biologisk og nevrologisk, og gjør oss i stand til å handle i forhold til livene våre. Ettersom vi tror at alt kommer til å gå bra, har vi beveggrunn for å planlegge framtiden, og aktivt gjøre noe i forhold til den. Forskning viser for eksempel at kreftpasienter som tross alt ser positivt på mulighetene for å bli friske, faktisk har større sjanse for å bli det. De ser et poeng i å spise sunnere, kutte ut røyken osv. Mer negative mennesker har rett og slett større sjanse for å bukke under.

Pessimisme og depresjon

Ellers er det påvist en sammenheng mellom pessimisme og depresjoner - og det høres kanskje logisk ut? I alle fall er det de samme delene av hjernen vår som er i bruk i begge tilfellene. Motsatt ser man i undersøkelser en overraskene konsistens i forhold til at positiv tenkning faktisk sitter i en spesifikk del av hjernebarken, noe som tyder på at optimisme er en grunnleggende egenskap ved det å være menneske.

Konklusjon

I forhold til optimister og pessimister så kan vi altså kort og populistisk konkludere med:

• Er du optimist så har du en sjans.
• Er du pessimist så får du som regel rett.

Les mer om temaet i Newsweek-artikkelen This Is Your Brain on Optimism.

Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 3 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 4: Følesansen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er fjerde del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Det taktile apparatet - følesansen.

Favoritt føleopplevelser

Jeg vet at bare tanken på å fordype seg i det som vi på en enkelt måte må kalle følesansen - den sansen som fungerer gjennom kroppens største sanseorgan, huden - straks gjenkaller minner hos enkelte. Noen av mine personlige favorittopplevelser med denne sansen:

• Å holde hendene i rennende, varmt vann
• Barnehud
• Helt kortklipt hår
• Lett bris mot huden om sommeren
• Å gå barføtt og naken gjennom et kaldt rom for deretter å smyge tilbake under den varme dyna (og gjerne noen som venter der).

Huden - et komplekst sanseapparat

Huden omgir oss. Den er vår siste forsvarslinje mot bakterier og virus. Samtidig hjelper den oss til å forstå hvordan verden er bygd opp, om den er varm eller kald, kjent eller ukjent. Det er nerveendene som sitter i huden som samler informasjon og sender til hjernen. Hjernen tolker den informasjonen den får, og konstruerer følelsen vi kjenner. Nervene kan kjenne at noe berører deg - eller at du berører det. De kan kjenne hvor hard berøringen er. Noe av informasjonen som sendes fra nerveendene i huden til hjernen, blir til smerte. Legger du hånden på en varm kokeplate sendes informasjon lynende raskt opp til hjernen, som sørger for at du ikke trenger å gjennomgå noen lang, logisk tankerekke før du trekker hånden til deg og unngår skade. Smerten sørger for at du uten å tenke tar hånden bort. Smerten er altså der for å hjelpe deg. Du er designet til å kjenne smerte gjennom huden slik at du ikke skal skade deg.

Nytten av massasje

Forskning viser at spedbarn som masseres tre ganger om dagen vokser fortere enn spedbarn som ikke mottar massasje. Berøringen ser ut til å stimulere veksthormoner og fordøyelsessystemet. Det finnes indikasjoner på at massasje kan stimulere en hel rekke områder, og være til hjelp for barn med både konsentrasjonsvansker, astma, diabetes, depresjoner og immunsystemsvikt. Massasje får også ned antallet stresshormoner i kroppen. At massasje er beroligende er det vel sikkert flere som kan skrive under på.

Kobling mellom kropper

Berøring skaper en fysisk kobling mellom to kropper. Karismatiske mennesker har det gjerne med å ta på andre, og i situasjoner hvor du er avhengig av oppmerksomhet fra andre, kan det være svært effektivt å bruke en lett berøring. Når man flørter er berøring viktig. Det signaliserer intimitet, og er med på, sammen med de andre sansen, å understreke koblingen man føler eller ønsker å opprette, mellom en selv og den andre. Samtidig kan en berøring på feil tid og sted, og i feil sammenheng, kjennes som et overgrep.

En viktig og kompleks sans

Du burde sette pris på følesansen. Det er en viktig og kompleks sans, og den som er aller vanskeligst å overføre til f.eks. roboter. Som med så mange av de andre sansene, så tenker vi ofte ikke over følesansen - i alle fall ikke før noe går galt, gjør vondt eller er ubehagelig. Bruk følesansen bevisst. Utforsk dine omgivelser med hendene og resten av kroppen. Tenk over hvordan ting kjennes mot huden. Finn ut hva du liker og ikke liker.

Intimitet

Følesansen kan være en veldig intim sans. Lukk øynene sammen med kjæresten, og bruk fingrene og resten av kroppen til å stimulere og bli stimulert. Å bli berørt kjennes forskjellig på forskjellige deler av kroppen, og berøringen kan skje på en hel rekke ulike måter, noe som gjør at man totalt sett har et stort register å spille på. Erogene soner kan finnes på overraskende steder, og det er opp til deg og partneren å finne dem hos hverandre.

Oppdag følesansen

Det finnes en hel verden der ute som bare venter på å bli oppdaget av sansene våre, ikke minst følesansen. Nyt behaget i en myk og varm overflate. Kjenn spenningen i hvordan det er å berøre noe du aldri har tatt i før. Lær deg selv hvilke føleopplevelser du setter pris på, og hvilke du vil unngå.

Bruk det største sanseapparatet du har aktivt, for uten det ville din verden ha vært langt fattigere.

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »

Sansene viser vei til det gode liv 2: Hørselen

Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er andre del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Hørselen.

I mors liv

Hørselen er en av de første sansene du bruker, og en av de siste du mister. Da du lå i mors liv ble du beroliget av lyden av hjerteslagene hennes, og du fikk trolig med deg en rekke lyder utenfra også. Kanskje undret du deg over hva de forskjellige lydene betydde? For deg, den gangen, var disse lydene en kilde til impulser fra en annen verden. Og da du var nyfødt var hørselen fininnstilt. Mors stemme var lett å kjenne igjen, og ga gode assosiasjoner. Etter hvert brukte du hørselen til å danne ditt eget språk. Og enda er hørselen i stand til å kjenne igjen små nyanser i stemmene til de du snakker med.

En mekanisk operasjon

Lydbølger fanges opp av ørene og omdanner dem til nerveimpulser som sendes til hjernen. Et fascinerende faktum om hørsel er at den i motsetning til syn, lukt og smak er totalt mekanisk. Generelt sett hører mennesker lyd med en frekvens mellom 20 og 20 000 Hz, men hvor god hørselen er varierer fra menneske til menneske. Dessuten blir den dårligere med alderen. Våre to ører på hver sin side av hodet er ofte gode til å avgjøre hvor en lyd kommer fra.

Hørsel og kommunikasjon

Vi bruker hørselen til å oppfatte hva folk ønsker å kommunisere til oss. Ørene får med seg det mennesker ønsker skal være budskapet, men synet er med på å tolke måten budskapet frambringes. Men det er ikke sikkert at å lytte til hva andre mennesker sier er det ørene er best til. På samme måte som det finnes synsinntrykk uansett hvor vi befinner oss, så finnes det også hørselsinntrykk. Selv der vi tror det er helt stille, så er det faktisk sjelden at det er det. Det har du sikkert oppdaget selv i situasjoner hvor du har vært frarøvet synsinntrykk - om natten, i et telt i skogen, for eksempel. Verden er full av lyder.

Planetenes musikk

Planetene lager musikk, trodde enkelte før. Vi har alltid hørt musikken, men nettopp derfor er det som om vi ikke hører den lengre. Den har blitt en del av bakgrunnen. Vel, kanskje kan vi ikke høre planetene, men det finnes et bakteppe av lyder til livet ditt, og muligens er det slik at man slutter å lytte etter en stund. Vi merker godt når lyder irriterer. Sirener og alarmer gjør oss nervøse, og får oss på tå hev - slik de jo er ment å skulle gjøre. Andre lyder behager: God musikk. Musikk er lyd som er laget for å skape følelser og stemninger, og kan være i stand til å suggere store masser av mennesker samtidig. Du trenger ikke å være ekspert på lyd for å sette pris på musikk. De fleste har ett eller annet de liker. Og spiller du noe som går i hjerterytme-hastighet, eller sånn cirka, så roes du ned. Da husker du tiden i mors liv, og den beroligende lyden av hjertet hennes.

Lydlandskaper

Jeg har hatt stor glede av å gå gjennom bygater og bare lytte. Det er ikke slik man helt kan lukke øynene, men man kan konsentrere seg ekstra om hørselen, og bruke synet bare til å navigere med. Lydlandskaper kommer og går, brokker av samtaler på ulike språk, stemmer som er rolige, opphissede, myke, dype. Gatemusikk og nynning. Å bevege seg slik gjennom lyd er en ny måte å oppleve verden på. En som naturligvis ikke er uvant for blinde og svaksynte, men som kan være spennende å oppleve for alle andre. Synet dominerer i så stor grad sanselivet vårt. Slipp hørselen til innimellom.

Lukk øynene og lytt

Lukk øynene i naturen. Sett deg på en stein eller stubbe og forsøk å få med deg alle lydene. Slik oppfatter mange dyr omgivelsene rundt seg. Du kan høre insekter som surrer, vinden i tretoppene, fuglene som aktivt markerer sine territorier ved hjelp av sang. Hørselen er for mange vesener den primære sansen. Lukk øynene i møter. Lytt til stemmene som snakker, ikke til ordene. Kanskje klarer du å oppfatte andre budskaper bak? Sett på god musikk, og forsøk å merke hvilke følelser den setter i gang i deg.

Gi hørselen en sjanse. Lytt, ikke bare hør.

—

Tidligere i artikkelserien Sansene viser vei til det gode liv:

1. Synet

Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 5 Comments »