Rabbagast

Du blir ikke yngre: Skår hjernepoeng før det er game over

Av og til tenker jeg på når jeg blir gammel. Jeg mener, ikke sånn 40 år gammel, men 70 år gammel. Når jeg liksom kan si “oss eldre”.

Alle fordelene

Det som pleier å skje er at jeg først ser for meg alle fordelene: Jeg slipper å gå på jobb for å tjene penger, og kan utfolde meg i alle mulige private prosjekter. Jeg kan sitte på verandaen eller i kjøkkenvinduet og drikke min deilige kaffe uten stress og uten at noen forventer noe av meg. En herlig tid i livet mitt.

Realiteten slår inn

Det neste som skjer er jeg blir nummen av følgende erkjennelse: Det er en god sjanse for at jeg tvert i mot er nødt til å ligge til sengs og ha en hjemmehjelp som kommer for å snu meg hver sjette time. Glem kjøkkenvinduet eller verandaen. Huset mitt er ikke bygget for rullestol.

Eller enda verre: Jeg rammes av Alzheimers eller helt vanlig aldersdemens og klarer ikke å nyte kaffen foran kjøkkenvinduet, for jeg bekymrer meg for hvor ungene er - uten å huske på at de har flyttet ut for lenge siden, og nå har sine egne familier, og når de ringer så forstår jeg ikke hvem det er jeg snakker med, og hvor er nå ungene? Har de gått for å leke i fjæra? Håper de ikke blir våte på føttene… og hvem er det jeg snakker med igjen? Hallo? Hallo?

Marerittvisjonen slår inn hver gang jeg tenker på hvor fint det skal bli å pensjonere seg, og den ødelegger alt. Det verst tenkelige scenariet er at hjernen skal svikte - rullestolen kan jeg takle, og min sykepleierkone kommer til å leve mye lenger enn meg og være oppegående mye lenger, så hun kan nok ta seg av meg. Men hun kan ikke gjøre noe om sinnet mitt flyr til La-la-land.

Hjernen har en reserve

Heldigvis kan jeg forberede meg. På samme måte som jeg kan forberede kroppen min på å bli gammel - unnskyld, eldre - ved å trene, spise sunt osv, så kan jeg forberede hjernen min. Og jeg er egentlig mest redd for den.

I artikkelen Build Your Cognitive Reserve - Yakoov Stern på Sharpbrains.com beskriver Dr. Stern hva som skjer med hjernen din når du blir eldre på denne måten: Du har en kognitiv reserve som trer inn når du blir gammel. Noen har mye, noen har lite - det avhenger av genene dine. Når du har brukt opp reserven din begynner hjernen å brytes ned raskt.

Med andre ord: Et sted der framme har vi et fossefall, og alt går greit helt til vi kommer dit. Men når vi tipper over det kritiske punktet så går det kjapt og fatalt nedover.

Man kan forberede seg

Hvor stor din kognitive reserve er, er som sagt delvis bestemt av genene dine, det du har arvet fra dine forfedre. Du kan sannsynligvis tenke på dine beste- og oldeforeldre for å forsøke å finne ut hvordan det ser ut på kontoen for din mentale aldersreserve. Poenget med artikkelen i Sharpbrains.com er at arv ikke er det eneste som bestemmer størrelsen på denne reserven. Du kan gjøre noe selv, også. Forskning viser at du kan effektivt øke reserven din, og utsette punktet hvor det tipper over.

Nøkkelpunkter

Dr. Stern nevner en del nøkkelpunkter for å holde hjernen sin frisk lengre:

• Sunt kosthold
• Trening
• Utdanning
• Aktivisering av hjernen
• Et variert sosialt liv
• Lesing
• Besøke venner og familie
• Gå på kino eller restaurant
• Spaserturer
• Være i naturen

Med andre ord: Leve et så variert liv som mulig, holde seg i god form og søke ulike former for stimuli.

Nåh… hvor la jeg nu brillene mine..?

Posted in Det Gode Liv, Natur, Snylteblogging | 16 Comments »

Ni egenskaper du ikke ante hjernen hadde, og hvordan utnytte dem best mulig

Det er Lifehack.org som skriver om de ni egenskapene hjernen har som du muligens ikke var klar over, i artikkelen Nine Brain Quirks You Didn’t Realize You Had. Her får du oversikten på norsk, samt Rabbagast.net sine forslag til hvordan du best kan utnytte denne kunnskapen.

1. Korttidsminnet ditt har 7K

I alle fall hvis K betyr kolli. Poenget er at du maksimalt har plass til syv ting (egentlig fra fem til ni, men syv er gjennomsnittet) i korttidshukommelsen din.

Det er nyttig å være klar over dette, så forsøker du i alle fall ikke å overanstrenge korttidsområdet i hjernen din. Lag sammenhenger som er enklere å huske. Mobilnummeret ditt har f.eks åtte siffer, men hvis du kombinerer tallene to og to, får du fire mulige årstall som kan knyttes til begivenheter eller mennesker. Det er lettere å huske fire begivenheter enn åtte tall. Eksempel: Mitt mobilnummer kan deduseres ut fra følgende mennesker: Kong Haakon, president Kennedy, moren min og meg selv¹.

2. Gul-grønt er den synligste fargen.

Det er den ganske enkelt fordi den ligger midt i frekvensen for det synlige lyset. Øynene dine har reseptorer for blått, grønt og rødt, og gul-grønt er den fargen som når best fram til så mange som mulig av dem samtidig.

Hvordan bruke denne kunnskapen? Vel, enkelte byer har begynt å male ambulansene sine gul-grønne, men det er ikke sikkert du har lyst til å forandre farge på de tingene du ikke vil miste. Du kan jo se etter et nøkkelknippe med et stort gul-grønt vedheng, så vil det være lettere å finne dem igjen.

3. Underbevisstheten din er smartere enn du er.

Forskere viste komplekse mønstre på dataskjermer til forsøksobjekter som gradvis ble flinkere og flinkere til å forutse mønsteret. Underbevisstheten deres fanget det opp og ble etter hvert bedre til å kjenne det igjen. Men når de senere ble spurt om hvordan mønsteret var, klarte de ikke å forklare det. Dette er selvfølgelig det underbevisstheten skal brukes til, og vi bruker den f.eks. når vi kjører bil. Vi tenker ikke bevisst over særlig mye av det vi gjør - det bare skjer.

Det betyr at når du har glemt pin-koden din på supermarkedet og en gretten kø bak deg begynner å klage, så kan du la underbevisstheten trå til. Forsøk å “glem” hva du gjør; snakk med ekspeditøren eller se fraværende ut av vinduet mens du drar kortet og lar fingrene trykke den koden underbevisstheten husker selv om du har glemt den. Ofte funker det.

4. Du har to nervesystemer.

Det ene kontroller handlinger, og tar seg av det vi kjenner som flukt-eller-slåss-atferd². Det andre tar seg av avslapning og regenerering av kroppen. Enkelt sagt: Et utadvent og et innadvent.

Hvis du er klar over dette kan du begynne å observere de to nervesystemene komme i konflikt med hverandre når mennesker er under press, men forsøker å holde seg rolige - f.eks. når noen lyver. Egentlig har de mest lyst til å stikke av, men de tvinger seg selv til å stå i ro. Det utadvendte nervesystemet starter likevel produksjon av svette, spenner musklene, og fører i det hele tatt til ulike synlige signaler på at noe er galt³.

5. Hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning.

Det er måten hjernen din er elendig på sannsynlighetsberegning som er spennende. Ut i fra noen gitte forutsetninger ser det ut til at forsøkspersoner nesten konsekvent velger det resultatscenarioet som inneholder flest detaljer. Jo flere detaljer vi får servert om en hendelse, dess mer sannsynlig tror hjernen vår at det er.

Dette kan du bruke når du skal lyve. “Joda, du sa at du skulle slutte å røyke. Jeg husker det så godt, for det var så fint vær den dagen, og jeg tenkte at det var en fin dag å bestemme seg for noe sånt på. Du hadde den røde skjorten på, den som du fikk av tante Anna. Odd var der, også”.

6. Vi er elendige til å huske også.

Det se altså ut til at mange av minnene våre har vi konstruert basert på fragmenter. Det er enklere for hjernen å “foreslå” noe som har skjedd enn det er å bringe tilbake de nøyaktige minnene om det som skjedde. Det betyr ikke at minnene ikke er der, men at de er begravd dypt i det underbevisste.

Dette burde lære oss til å ha en viss skepsis til det vi tror vi husker. Spesielt hvis det er en tid tilbake.

7. Du kan ha dybdesyn med ett øye.

Dette i motsetning til en kjent myte om at det er to øyne som gir oss dybdesynet. Fenomenet “dybdesyn” skapes av hjernen vår, basert på vinkler og proporsjoner i det du ser.

Jeg kunne ha foreslått at dette gjør det enklere for oss alle å ta opp karriere som pirat, ettersom det ikke er så stor sjanse for at vi faller over bord selv om vi er enøyde, men jeg tror ikke det. Vet ikke helt hvorfor denne kunnskapen kan være nyttig, bortsett fra som en sånn trivia-ting som du kan imponere med i sosiale sammenhenger. Noen forslag?

8. Langtidshukommelsen slår seg av når du sover.

Hvis du tenker deg at du går rundt i ditt våkne liv med et blinkende rødt REC inni hodet, så er det sånn passe riktig. Når du sovner slås denne av, og opptaket slutter. Det begynner igjen når du våkner, men siden du ikke har gjort noe opptak av det du drømte befinner drømmen din seg i korttidshukommelsen når du våkner. Der blir den ikke lenge.

Skal du huske drømmen din, må du straks du våkner overføre det du husker fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Det betyr å dvele ved den på en eller annen måte - fortelle den til noen, skrive den ned, fortelle drømmen høyt for deg selv eller noe annet som kan være med på å feste den til papir eller hjernevindinger.

9. Hjernen har replay.

I tillegg til korttidshukommelse og langtidshukommelse har hjernen mulighet for gjenspilling, replay. Ikke i sakte film, dessverre, men likevel. Hjernen kan gjenta noe du først ikke trodde du oppfattet fordi du var opptatt med noe annet, kanskje en samtale i bakgrunnen hvor noen nevnte navnet ditt. Jeg kjenner i alle fall igjen dette i følgende typiske situasjon: Du møter noen for første gang, og i det du tar dem i hånden, sier de navnet sitt. Selv er du opptatt av alt dette nye, hjernen registrerer førsteinntrykk og er opptatt med det, så hva personen heter farer forbi uten at du tror du oppfatter det. Unnskyld, hva var det du sa at du het? I det personen ler overbærende og er i ferd med å gjenta navnet, så dukker det opp likevel, og i det hun sier det - så vet du det allerede.

Om vi klarer å trene opp dette, så kan vi bli mer oppmerksomme på ting rundt oss. Vi kan lære oss å si sjeldnere “hæ” og sjeldnere be folk om å gjenta ting, rett og slett fordi vi venter litt på gjenspillingen som har den aktuelle informasjonen.

1. Men nå er dette selvfølgelig blitt en del av langtidshukommelsen min. [↩]
2. Kanskje jeg skal gi opp å finne noe norsk navn. Fight-or-flight er egentlig bedre. Vel, vel… [↩]
3. Varsko her! Dette punktet krever forbehold. Jeg er ikke nevrolog, og tar i mot kjeft fra evt. nevrologer eller hjernekyndige som ønsker å gi meg inn. Lifehack.org sitt punkt inneholdt lite, så jeg drev litt research i tillegg og punktet står slik jeg har forstått det - inntil de nevnte fagpersonene står fram. [↩]

Posted in Natur, Snylteblogging, Vi mennesker | 6 Comments »

Moral vs kjølig analyse

Tenk deg at det er krig. Du gjemmer deg i en kjeller sammen med noen andre mennesker. Fiendtlige soldater leter etter dere. En baby begynner å gråte der nede i kjelleren og truer dermed med å røpe dere. Hvis ingenting annet virker, er det riktig å ta livet av den gråtende babyen for at ikke alle skal bli tatt til fange og henrettet?

Det som skjer når du tenker over problemstillingen ovenfor, i følge forskere, er at de forskjellige delene av hjernen din begynner å “krangle” med hverandre. En del reagerer på en grunnleggende følelsesmessig måte og avviser babydrap uansett, mens en annen region av de små grå reagerer mer rasjonelt og analytisk, og kommer ganske kjapt opp med resultatet av det moralske regnestykket - at babyen må ofres.

Det er godt slike dilemmaer ikke er dagligdags kost, i alle fall ikke for andre enn kanskje helsepersonell og soldater. Men det som er spennende med konflikten i hodet vårt når vi vurderer vanskelige moralske spørsmål, er at den på mange måter avspeiler forskjellige stadier i menneskets evolusjon. Og vitenskapen hevder at den følelsesmessige/moralske delen av hjernen er den eldste. Analyser og kjølige kalkulasjoner er noe som mennesket utviklet senere.

Kanskje er det ikke så rart når man tenker etter. Det første man behøver er jo en serie instinkter som har til hensikt å ta vare på rasen menneske. At man ikke kan skalte og valte med babyer som man vil er et sånt instinkt. En dyrerase overlever ikke om den ikke tar vare på sine små, unntatt selvfølgelig i de tilfellene hvor avkommet er designet slik at det skal klare seg selv rett etter fødselen.

Andre følelsesmessige egenskaper er naturligvis slåss/stikk-responsen når man befinner seg i en situasjon som kan innebære fare for en selv. Det er den som slår inn når du står ovenfor en massemorder i et mørkt smug. Stikke av? Angripe? Og kroppen reagerer i forhold til denne responsen. Hjerterytmen øker og musklene spennes. Du trenger forresten ikke å møte en massemorder - slåss/stikk-responsen opptrer også i situasjoner som er mindre truende; når man får kritikk, for eksempel.

Denne innsikten kan brukes til mye. Når du lurer på hvorfor partneren blir sur når du ber han eller henne om å ikke drikke rett av melkepakken. Det er egentlig steinalderpartneren som blir sur. Og hvorfor kompisen din tar seg nær av at du ikke liker den nye frisyren. Det er egentlig steinalderkompisen som tar seg nær av det. Greit å vite, ikke sant? Så kan du jo appellere til den analytiske delen av hjernen deres som vet at det er sant det du sier.

Og om du noen gang skulle komme over en massemorder i et mørkt smug, eller la oss si en sabeltanntiger, så vil du være glad for at du har disse steinalderreaksjonene i hodet ditt.

Posted in Natur, Vi mennesker | 4 Comments »

Mitt første innlegg med “sex” i overskriften: Sex på første date

Dr. Gibb¹ hevder i boka The Rough Guide to the Brain at sex på første daten kan være med på å øke sjansen for at forholdet skal vare. Dette skjer i følge doktoren fordi hjernen slipper løs kjemikalier som gir trygge og gode følelser i forhold til partneren.

Et annet sted, avisa Nordlys - i en sak som tilsynelatende ikke er tilknyttet den forrige - kan vi lese om russens knuteregler. Eksempler på dette er:

• Brun champagnekork hvis man kysser russepresidenten.
• Vinkork om man spanderer vin på russepresidenten.
• Hvit champagnekork om man har sex med russepresidenten.

Mine konklusjoner er 1) at når jeg blir singel skal jeg ha med et eksemplar av Rough Guide to the Brain med meg på byen, 2a) russepresidentforeningen kan ha hatt en hånd med i utformingen av knutereglene til russen, og 2b) jeg trodde søstra mi hadde fine frynsegoder i sin reisebyråjobb, men dette må da ta kaka. Hva slags tidligere erfaring kreves i tillegg til fullført videregående skole?

1. Faktisk heter han Barry Gibb, og jeg lot være å si det i hovedteksten for ikke å minske kredibiliteten hans. Det er IKKE han i Bee Gees. [↩]

Posted in Kultur, Metablogging, Nyheter | 2 Comments »