Hillary fikk kritikk for å ha prøvd å lyve på seg dramatiske opplevelser med snikskyttere, men på Jay Lenos talkshow forsøkte hun å reise kjerringa ved å innrømme feilen. Det er riktig vei å gå.
Dagbladet skriver at i innledningen til besøket hos den kjente talkshow-verten spøkte presidentkandidaten med at hun hadde hatt problemer med å komme fram, for det var problemer med snikskyttere. Hun henviser selvfølgelig til tabben hun gjorde tidligere i valgkampen da hun refererte til et besøk i Bosnia hvor hun angivelig hadde vært nødt til å flykte unna snikskyttere. Senere ble hun avslørt, og i Tonight Show forsøkte hun å rette opp feilen.
Det er utrolig viktig å ikke la en feil bli til mer omfattende feilgrep. Det verste Hillary kunne ha gjort i dette tilfellet hvor hun åpenbart enten husket feil eller prøvde å bløffe, ville vært å holde på historien. Mange mennesker, spesielt makthavere, har opp gjennom historien forsøkt seg på dette, og feilet.
Jeg hørte først om The Criticism Sandwich i Tim Ferriss berømte “The Four-Hour Work Week”. Kritikksmørbrødet er en måte å servere kritikk på som skal være enklere å fordøye for mottageren. Men handler det kanskje mer om å slippe lettere unna selv?
Kritikksmørbrødet
Kritikksmørbrødet pakker inn kritikken og gjør den enklere å svelge. Det første brødet er skryt, så kommer pålegget - kritikken, og smørbrødet avsluttes med enda et brød, mer skryt. Eksempel:
“Jeg synes du taklet den kunden så bra, det var helt tydelig at du traff spikeren på hodet da du foreslo LCD-skjerm i stedet for plasma [skryt!]. Jeg syntes kanskje 15% rabatt var litt i overkant, og for framtiden foreslår jeg at du holder deg innenfor maksimum 10% [kritikk!], men at du klarte å selge en DVD-spiller i tillegg, sånn rett før kunden var i ferd med å betale, det var nesten en genistrek [skryt!]!”
Flere tips for å skjule kritikken
Tim Ferriss nevner i boken sin en masse gode tips på mange områder, og mye er nyttig. I tillegg til selve fundamentet for kritikksmørbrødet har han disse tipsene:
Ikke bruk ordet “du”. Da unngår du å sende mottageren av kritikken ned i skyttergraven. I eksempelet ovenfor kunne kanskje sjefen til TV-selgeren ha sagt: “…jeg ville holdt meg til de tillatte 10% i stedet for å gi 15% rabatt”, eller noe i den gata.
Si hva du føler. I følge Ferriss er det ingen som kommer til å krangle med deg om dine følelser. Kanskje kunne sjefen ha sagt: “Jeg føler nok at 15% var litt i overkant, og foreslår at 10% er standarden for framtiden…”
Men hvorfor skjule kritikken i brød og ord?
Det handler naturligvis om å føle seg fram. Sannsynligvis er de overnevnte triksene greie å bruke når du antar at personen som er i ferd med å motta kritikken ikke kommer til å ta det så bra, at han eller hun muligens kommer til å bli såret, sint eller bare gå til motangrep. Kanskje har personen allerede måtte tåle en god del kritikk for andre ting. Kanskje har du ikke lyst til å være den store stygge ulven.
En ting er å være taktfull og kjenne personen som har gjort noe du mener kan kritiseres, noe helt annet er det å være så forsiktig at behørig kritikk drukner i søtsaus, eller tulles inn i svada. Jeg tror at å putte kritikk inn i skryt, slik kritikksmørbrødet fordrer, kan gjøre folk forvirret. Kanskje går de hjem smilende fordi de har fått skryt, men klarer ikke å sove på natta, fordi ett eller annet sier dem at noe er galt. Vi mennesker er egentlig gode til å plukke opp små signaler, og det er ikke så vanskelig å se for seg at serveringen av et kritikksmørbrød kan gå temmelig galt. Skryten som følger kritikken kan fort virke hul, og det får servitøren til å virke falsk og feig.
I stedet for (og i tillegg til) kritikksmørbrødet
Jeg er tilhenger av tydelig tale. Jeg er faktisk så tilhenger av klare budskap at jeg nesten nekter litt å ta vage signaler. Sånn sett kan jeg sikkert virke litt dum, men jeg mener at hvis kritikken virkelig er viktig, så fortjener den ikke å tulles bort i ei suppe av ord og antydninger.
Mine råd til kritikere (og skrytere) er som følger:
Sørg for et miljø hvor det er lov til å kritisere når kritikk er på sin plass. Kritiser handlinger når det er handlinger som er kritikkverdige, ikke personen. Sørg for et miljø hvor det er lov til å skryte når skryt er på sin plass.
Kritiser aldri noen bare fordi du ønsker å “ta” dem. Med andre ord: Tenk gjennom bakgrunnen for kritikken.
Skryt aldri av noen bare for å få dem til å føle seg bedre. Med andre ord: Du skal si det du mener, og mene det du sier.
Snakk på arbeidsplassen eller i hjemmet om idealet “saklig kritikk”. Det er mulig å lage en kultur hvor slikt faktisk fungerer.
Se an situasjonen og personen før du kritiserer. Bruk teknikker som beskrevet i denne artikkelen hvis du ikke tror at tydelig og saklig kritikk kommer til å ha den riktige effekten. Forbered gjerne folk på at du er i ferd med å kritisere dem. Gi dem litt tid.
Husk at ansikt mot ansikt er konfrontasjonsmodus - i alle fall hvis kritikk kommer inn i bildet. Finn heller en måte å stå side ved side. Se på noe sammen - tegn og forklar, da oppfattes det som om dere jobber mot et felles mål i stedet for at den ene forsøker å “ta” den andre.
Be om kritikk selv, og vis andre at du takler det.
Hvis noen kommer med noe som kan høres ut som skjult kritikk, forsøk å fjern bortforklaringene og kom til kjernen. Spør om ikke dette egentlig er kritikk: “Sier du nå at jeg taklet situasjonen på en feil måte?” Hvis det avkreftes, tenk ikke mer på det. Hvis kritikken bekreftes, vis at du takler det.
Noe du vil kritisere ved Rabbagast.net. Forsøk deg gjerne på et kritikksmørbrød. Eller bare si det. Noe du vil skryte av? Hva venter du på?
Avoid Pitfalls by Not Looking Where You Don’t Want to Go er tittelen på en artikkel på DevYou.com. Den handler om å ikke kjøre i grøfta ved å konsentrere seg om veien, ganske enkelt. Eller egentlig: Hvordan negativ tenking kan ødelegge for deg.
Unngå negativ tenkning
Rabbagast.net handler ofte om positivitet. DevYou skriver om å unngå negativ tenkning. Du har sikkert hørt at om du har et mål, så skal du visualisere det. Du skal se for ditt indre blikk at du oppnår målet; at du blir forfremmet på grunn av kjempegod innsats, at du får med deg den jenta eller gutten hjem som du hadde sett deg ut der borte ved baren, at du runder året med bloggen din… Det er selvfølgelig like riktig at når du har for mye fokus på farer og hindringer, så er det lett å havne på feil kurs.
- Jeg kommer aldri til å klare det, sier folk til meg.
- Du har helt rett, svarer jeg.
- Dette kommer jeg til å greie, sier de kanskje.
- Det er mye mulig, svarer jeg.
Å bade i negativitet
Har du noen gang sittet sammen med en gruppe mennesker på jobb og kritisert ledelsen? Virkelig badet i kritikk og negativitet, hånet initiativ og nikket gjenkjennende til alle feilgrep de har gjort? Det var det jeg trodde, ja. Det kjennes dessverre ofte litt godt å sitte slik, men det er nok av feil grunner, er jeg redd. Det er alltid godt å ha noen å være enige med, å komme sammen i forhold til en felles fiende. Kritikk og påpeking av feil er ikke noe man trenger å sky, men det finnes en grense. Kunsten er å vite når man nærmer seg den.
Hva er fruktbart?
Noen reagerer på ord som “positivitet”. De forbinder det med varme i peisen, barne-tv og Hanne Krogh. Smilende, gamle tanter som legger hodet på skakke, spisser munnen og sier “å, så koooselig”. For kosofobe er det kanskje lettere å tenke ikke-negativitet. Jeg synes ordet “fruktbart” er fint. Når du oppdager at du befinner deg i en situasjon, alene eller sammen med andre, hvor det negative dyrkes, kan det være spennende å etterspørre “noe som er fruktbart”.
Men hva kan vi gjøre da?
Hvordan skal jeg snu på denne situasjonen?
Hvilke tiltak ville virke bedre?
Hva er neste steg?
Hva ville være fruktbart?
Bring fokuset tilbake
Vær den som bringer diskusjonen ut av de negative banene neste gang. Vær den som stopper seg selv i å begrave seg i all dritten eller bekymre seg unødig om det som kan komme til å spenne bein for planene dine. Vær den som bringer fokus tilbake der det behøver å være, nemlig på det målet som man ønsker å oppnå.
Hvis målet er viktig å nå, finnes det ingen alternativer.
I sommer var jeg på vei forbi en svensk trailer og glemte å se i speilet. Jeg så derfor ikke den bilen som kom bak meg i stor fart og hadde samme intensjon som meg. I det jeg svingte ut dunket speilene våre borti hverandre, jeg smatt tilbake på min side av veien og den andre bilen skjenet litt før den fortsatte forbi traileren. Litt senere kjørte den angjeldende bilen ut av veien og stoppet, og jeg fulgte etter. Ut av den andre bilen kom en kvinne, rød i toppen og med hendene godt plantet i siden. Med et sint blikk trampet hun i min retning, og jeg kom ut av bilen.
Den lille stemmen i hodet
Når man gjør dumme feil som det jeg hadde gjort, så pleier gjerne selvoppholdelsesdriften - i mangel av et bedre ord, kanskje - å lete etter argumenter for at det ikke er en selv som har feil. “Hun må ha kjørt uforsvarlig fort” sa en liten stemme i hodet mitt. “Hun kunne vel ha vært bittelitt tålmodig, for det var vel åpenbart at jeg kom til å kjøre forbi”. Likevel var jeg fullstendig klar over at det hele var min feil. All kritikk som jeg kom til å motta ville være helt berettiget.
“Nå kommer pappa til å få kjeft”, sa kona mi til ungene for å berolige dem. Jeg åpnet bildøra og gikk ut til furien. Så besvarte jeg kritikken hennes med en av ytterpunktene i skalaen for hvordan man kan takle kritikk.
Å legge seg flat
Å legge seg flat er betingelsesløs kapitulasjon. Det er enklere å gjøre i visse situasjoner enn andre. En enkelt feil er lettere å innrømme enn når man over lengre tid har visst at man har gjort en dårlig jobb, for eksempel. Selv om den enkle feilen potensielt kunne ha ført til at folk ble skadet eller drept. Har man over lengre tid gjemt penger for skattemyndighetene på en hemmelig konto, så kan man nok ha et større forklaringsproblem, og det blir lettere å lytte til stemmene inne i hodet som prøver å forklare og argumentere.
Å innrømme delvis feil
Mellomposisjonen er den hvor du innrømmer delvis feil. Kapitulasjon på visse vilkår. Jeg kunne ha sagt til damen at “visst skulle jeg ha kikket i speilet, men du kom temmelig fort, og jeg både blinket og ventet til jeg så at alt var klart. Man burde jo ikke begynne å kjøre forbi når man er bakerst i køen, det sier jo seg selv”. Mitt inntrykk er at dette er den vanligste posisjonen for mennesker som mottar kritikk. Ingen liker å stå igjen uten noe som helst ære.
Å nekte skyld
Det andre ytterpunktet handler om å nekte enhver skyld. Dumt hvis du faktisk egentlig har gjort noe kritikkverdig, og helt på sin plass hvis du med hånden på hjertet kan si at du er totalt uenig.
Slik håndterer du kritikk
Begynn med å stoppe opp
Kritikken kan være avlevert på en hel rekke forskjellige måter, kanskje på en varsom måte som beskrevet i Slik gir du kritikk uten å fornærme. Men du kan også møte sinne, sarkasmer og kritikk kledd i forskjellige negative uttrykksmåter. I det kritikken er avlevert er du allerede i gang med en respons - en følelsesmessig en. Slå på bremsene. Stopp opp. Hold inne.
Avgjøre om kritikken er berettiget
Det gjelder å være ærlig. Tenk deg om nøye. Du vet om kritikken er berettiget eller ikke, og har du gjort noe feil bør det innrømmes, selv om det skriker inne i deg at “alle andre gjør det” eller “ja, men det var jo fordi…”. Vær rasjonell i forhold til din bedømming av det som har skjedd.
Velg posisjon
Legg deg flat, innrøm delvis kritikkverdig forhold eller nekt alt. Poenget er at dette bør være basert på avgjørelsen du har tatt i punkt 2.
Følg opp
Har du lagt deg flat i foregående punkt, foreslå noe du kan gjøre for å rette opp situasjonen eller kompensere for negative konsekvenser som andre har måtte lide. Har du gjort en delvis innrømmelse får du gjøre det samme for den delen du er enig i er kritikkverdig. Den delen av kritikken som du mener er uberettiget får du presentere dine argumenter for. Om du nekter på alt bør du søke å finne ut hvor feilen egentlig ligger, eller om det er noe annet som ligger bak.
Svelg den emosjonelle reaksjonen
Alt dette handler naturligvis om forhold av en viss seriøsitet. Noen går rundt og kritiserer småting hele tiden, og ingen liker bedrevitere. Slike kan man godt overhøre - om man greier - eller ta et oppgjør med. Ellers tror jeg nok det aller viktigste du kan gjøre når du forstår at du nettopp har blitt kritisert for ett eller annet, er å følge rådet i punkt 1. Stopp den emosjonelle reaksjonen som er i ferd med å komme ut. Ikke si det som ligger på tunga. Svelg det. Ta en ekstra runde inne i hodet ditt og skill følelser fra realitet.
Jeg beklager
Dama som jeg nesten hadde tvunget av veien begynte på en setning som jeg antok kom til å inneholde mange ord med skarpe kanter. Jeg hadde gjort en gedigen, og potensielt fatal feil, og selv om situasjonen ikke hadde endt på verst mulig måte, så var jeg skyldig. Jeg viste henne håndflatene i det jeg kom ut av bilen, avbrøt det hun hadde tenkt å si - og la meg langflat.
“Min feil. Dumt av meg. Jeg beklager”.
Hadde hun møtt noe motstand der og da, så hadde hun sannsynligvis slått meg ned.
Alle gjør feil, og alle har vi på ett eller annet tidspunkt havnet i en situasjon hvor vi burde ha kommet med kritikk ovenfor en kollega, venn eller familiemedlem. Problemet er bare at det å gi kritikk er litt sensitivt. Man risikerer å såre eller fornærme vedkommende. I stedet for å skygge unna problemet, bør man ta på seg silkehanskene - og kritisere uten å fornærme. Lifehack.org beskriver i artikkelen How To Criticize People Without Causing Offence sju mer taktfulle måter å kritisere folk på:
Jeg har gjort samme feilen selv
Alt er greiere når den som er nødt til å motta kritikk vet at han eller hun ikke er den eneste i historien som har gjort denne feilen. Du indikerer overfor vedkommende at dere to på mange måter er i samme båt. Du senker deg selv ned på et lavere nivå, og virker derfor mindre truende.
Tonefall
Det meste av kommunikasjonen foregår via ansiktsuttrykk og tonefall. Unngå et sint, sarkastisk, nedlatende eller fiendtlig tonefall. Snakk vanlig og bestreb deg på å holde en høflig tone.
Smil
Smil før og etter samtalen hvor noen kritiseres. Som Rabbagast.net utallige ganger har påpeket - et smil er med på å avvæpne situasjonen og får alle til å slappe av.
Kritiser viktige ting
Vær tolerant ovenfor andre mennesker. Ikke gå rundt og påpek hver eneste lille ting som kan kritiseres. Kritiser ting som virkelig fortjener kritikk.
Skjul kritikken
I stedet for å kritisere måten noen gjør noe på, så kan du vise dem den riktige måten. Vis hvorfor din måte er bedre.
Skryt først, kritisér siden
Begynn med å skryte av noen av vedkommendes gode sider, få dem i et positivt lune, og de vil være bedre i stand til å ta kritikk. Skryten må være (ganske) ærlig, eller så skinner det gjennom at den bare er en måte å komme fram til kritikken på.
Skryt av dem for å gjøre det riktige
Muligens en metode som kan diskuteres, men Lifehack.org foreslår å skryte ovenfor andre om at personen gjør ting på en riktig måte selv om det ikke er sant - og mens personen hører det. Da kan personen føle at han eller hun er nødt til å leve opp til den uriktige skryten som han eller hun har fått. Tja…
Lifehack.org forteller ingenting om hvordan du selv skal kunne ta i mot kritikk, så det har jeg bestemt meg for å skrive en artikkel om. Følg med i morgen.
Hva med deg? Hvordan gir du kritikk til noen? Hvordan takler du kritikk selv?
Hillary fikk kritikk for å ha prøvd å lyve på seg dramatiske opplevelser med snikskyttere, men på Jay Lenos talkshow forsøkte hun å reise kjerringa ved å innrømme feilen. Det er riktig vei å gå.
