lørdag, mars 1st, 2008
Lillebror har takket for seg, ikke nødvendigvis sånn helt og komplett, men i alle fall nok til at han ikke lenger tar ansvaret for Lillebrors lørdag. Takk til deg, Lillebror, for innsatsen. Spørsmålet blir da: Hva skal vi nå fylle lørdagen på Rabbagast.net med?
God gammel snylteblogging, kanskje? Blogging var sånn i begynnelsen, har jeg forstått. Man postet lenker man hadde funnet etter timer med surfing. Kanskje litt sånn som The Presurfer.
Uansett så har jeg tenkt mye på framtiden i det siste. Jeg tror vi lever i spennende tider. Jeg tror de neste femti årene vil gi oss enorme omveltninger, mye mer enn vi aner. Robot-teknologien kommer til å gi oss (endelig!) den elektriske hushjelpen, slik som denne som IT-avisen skriver om. “Alle innbitte ungkarers drøm”, skriver de, men det er vel ikke før man utstyrer roboten med enda flere… eh… funksjoner..?
Og så nanoteknologi, da. Bittesmå autonome og til og med reproduserende maskiner. Vi snakker molekylstørrelse her. De kan sendes inn i blodstrømmen på et menneske for å fikse tette blodårer, eller brukes til å lage mobiltelefoner som renser seg selv. Jeg kjører for tiden et personlig leseprosjekt med science fiction som tema, og har lest litt William Gibson, cyberpunkens litterære far. I romanen “Idoru” beskriver han nanoroboter som konstruerer bygninger. Det startet med en liten boks og et program som inneholder “tegningene” til bygningen. Boksen inneholder et lite antall nanoroboter som aller først starter med å bygge flere. Etter hvert går de i gang med bygningen. Som magi stiger bygningene i været, sakte men sikkert. Fascinerende saker!
Men aller mest fascinerende: Uploading. Uploading er å kunne laste opp et menneskes mentale struktur og bevissthet til en harddisk slik at det kan kjøres av et program som simulerer den menneskelige hjerne. “Det vil ta en enorm harddisk”, sier du kanskje, men tenk deg om. Min første harddisk var på 40 Mb. Prosessoren en 386. Prisene raser og ytelsene øker. Vitenskapen på dette området gjør stødige framskritt, og om ikke altfor lenge (relativt - vi snakker ikke om neste uke her) vil man være i stand til det. Tenk over konsekvensene. Du tar backup før du legger deg i tilfelle noe skulle skje i løpet av natten - både datamaskinen din og hjernen din. Så dør du i søvne, men man vil kunne vekke bevisstheten din opp igjen fra harddisken.
[Bliip!]
Hey, shit. Har det skjedd noe?
Ja, du døde faktisk i natt.
Gjorde jeg. Uff da. Har dere ringt til jobben og sagt at jeg ikke kommer?
De vet det allerede.
Det var dumt, jeg skulle ha gjort ferdig en analyse for en kunde til i dag, og hadde beregnet å bruke morgenen på det. Vent, det kan jeg jo gjøre uansett. Jeg mailer det til ham…
Kult, ikke sant? Så må man begynne å stille spørsmålet: Er denne bevisstheten levende? Den kan fortsette å erfare, tenke, oppleve (til en viss grad, avhengig av grensesnitt) og analysere. Blir statsministeren skutt burde han fortsatt kunne lede morgenmøtet i regjeringen neste dag. Blir kroppen overflødig, eller i det minste mindre viktig? Blir nettet overbefolket av digitale spøkelser?
Posted in Spekulasjoner | 2 Comments »
søndag, februar 17th, 2008
Vesten er gjennomsyret av et dualistisk tankesett. Tanke og kropp. Legeme og sjel. Det kan det nok være Platon som har skylden for.
Platon og sjelen
Platon oppfant sjel og en annen virkelighet enn den vi ser rundt oss, en mer egentlig virkelighet enn den vi kjenner. Han snakket om det gode, det vakre, som alle sjeler lengter tilbake til, og som vi flyr i møte etter døden. Kristendommen innlemmet de platonske idéene i kristendommen, som senere spredte seg som religion nummer én i Vesten. Kilden til tanken på en himmel finnes her, samt den udødelige sjelen, og forsåvidt også andre beslektede ting som f.eks. troen på spøkelser.
Problemet med den vestlige dualismen
Problemet med den vestlige dualismen er at den forstyrrer perspektivet vårt i forhold til alt vi ser på. Vi er vant til å tro på noe “bak” det vi ser. Utrolig mange nordmenn tror ikke lenger på en Gud i den klassiske forstanden, men sier samtidig at de tror på “noe”. TV-programmer som “Åndenes makt” viser oss at veldig mange er interessert i denne verdenen “bak”. Ny-religiøsiteten har også gitt zen-buddhisme en boost i Vesten. Det startet med beatpoetene i USA på 50-tallet. Men zen lover ingen en annen verden, ingen ny sannhet, ingen avsløringer av metafysiske proporsjoner. Zen er det motsatte av den vestlige dualismen.
Slutt å tolke
Zen handler tvert i mot om å tenke enklere, ikke mer komplisert. Det kan ofte være vanskelig å ta inn over seg. Vi er vant til at tankesett og religioner skal lære oss noe, regler, innsikter, dogmer. I stedet avlærer zen. Zen handler om å kle av seg måten man har tenkt på tidligere, å se tydeligere det som faktisk er rett foran øynene våre. Å slutte å forklare, å slutte å tolke slikt som ikke trenger verken forklaring eller tolking.
Den vestlige dualismen har påført oss troen på at livene våre har mål og mening som er eksisterer utenfor oss selv, og har gitt oss urealistisk håp om at når vi dør så er det ikke over, men at sjelene våre lever videre i evigheten - kanskje til og med muligheten til å komme tilbake for å leve på ny som noen andre.
Her og nå
Du er her nå, det er alt. Men denne erkjennelsen gir deg muligheten til å gjøre dine valg her og nå. Disse valgene kan være med på å bidra til økt lykke i verden - for deg selv og andre - eller de kan være med på å bidra til økt lidelse. Du velger så lenge du lever, og forhåpentligvis øker du verdens totale lykke mer enn dens lidelse. Deretter dør du og blir borte. Og hvorfor skulle ikke det være helt greit?
For det er jo slik det er. Eller hva tror du?
Posted in Det Gode Liv, Zen på søndag | 2 Comments »
torsdag, januar 10th, 2008
Vi hadde ærlig talt ikke vært særlig mye tess uten den, men likevel er vi ikke alltid like flinke til å ta vare på den. Jeg snakker om de små grå, nøtta, tiende etasje - altså hjernen. Her er tipsene for å holde den i god form:
Ti tips for hjernegym
Rabbagast.net har tidligere skrevet litt om hvilken mat som er den beste for hjernen din, samt viktigheten av å bygge opp den kognitive reserven. Herved viderebringes også San Francisco Chronicles ti tips for hvordan trimme hjernen:
- Vær oppmerksom på at du ikke er noe uten hjernen din, og at den også trenger å holdes ved like.
- Det som er godt for hjertet ditt er også godt for hjernen din. Søk aktiviteter som forebygger hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes og slag og du minsker også risikoen for Alzheimers.
- Bry deg om vekta, blodtrykket, kolesterolnivået og blodsukkeret. Hold tallene innenfor det som er anbefalt.
- Mat hjernen din med mindre fett og mer antioksydantrik mat (fisk, bladgrønt, helkorn og nøtter).
- Trim kroppen for å holde hjernen i form. Fysisk aktivitet stimulerer blodgjennomstrømningen, som er med på å hjelpe nye hjerneceller fram.
- Hold hjernen aktiv. Les, skriv, lek, gjør oppgaver, kryssord, rebuser, og fortsett å lær nye ting.
- Vær sosial og knytt kontakter med andre mennesker.
- Forebygg hodeskader. Bruk bilbelte, hold trappa ryddig så du ikke faller, og bruk hjelm når du sykler.
- Bruk hodet. Ikke røyk, kutt ned på alkholen, og ligg unda narkotika.
- Tenk framover. Gjør noe i dag for å beskytte deg selv i morgen.
Begynn allerede nå
Du kan begynne allerede nå, ved hjelp av denne listen over nettsider som hjelper deg med hjernegymen. Det kan kanskje hjelpe å ha en liten sjekkliste for hver dag, noe i retning av
- Har jeg gjort noe i dag for å holde kroppen ved like?
- Har jeg snakket med andre mennesker i dag?
- Har jeg spilt spill eller løst problemer i dag?
- Har jeg lest eller skrevet noe i dag?
Har du noen egne tips eller andre vinklinger? Del gjerne!
Posted in Det Gode Liv, Natur, Vi mennesker | 4 Comments »
onsdag, desember 19th, 2007
Jeg har allerede fortalt om den fantastiske slankekuren min i artikkelen Slankekuren som holdt hva den lovet. Jeg gikk ned råfort i begynnelsen, og i den fasen jeg er nå går det fortsatt nedover med vekta, men langt saktere. Og jeg har allerede kommet mye lenger enn jeg noensinne trodde var mulig.
Atkins-metoden har vært nyttig for meg, fordi:
- Den har ikke hatt noen seriøse negative effekter på kroppen min. Har hørt om andre som har opplevd diverse, og enkelte advarer, men ikke her. Ikke noe jeg vet om, i alle fall.
- Motivasjonen var utmerket, fordi jeg trengte kun å konsentrere meg om fjorten dager i begynnelsen - og reglene var enkle. Resultatet var nøyaktig slik kuren lovde, så jeg fortsatte naturligvis.
- Motivasjonen fortsetter å være bra, for i denne fasen hvor jeg er nå, spiser jeg ukentlig mer og mer karbohydrater. Det er morsomt å tenke over hva nytt man kan tillate seg.
- Jeg har gitt meg selv lov til å skeie ut innimellom. I alle fall å være mindre streng med seg selv når man feirer ett eller annet. Og det fungerer fint, det også.
- Jeg har slanket meg i julen tidligere, og da gruet jeg meg til all julematen jeg ville gå glipp av. Nå gleder jeg meg til alt det gode kjøttet!
Problemet nå er faktisk at jeg må skifte ut garderoben. For store bukser ser teit ut, selv om man kan lage nye hull i beltet.
Neste steg - nå når musklene faktisk har en sjans om å synes på kroppen min, er å begynne å trene. Jeg merker herved av denne artikkelen på nettstedet til Krooz, for der var det plenty av lenker.
Posted in Det Gode Liv | No Comments »
torsdag, november 22nd, 2007
Vår opplevelse av hverdagen består av en total pakke av inntrykk fra alle sansene. Mist en av dem, og du har en alvorlig funksjonshemming som det kan være vanskelig å leve uten. Men hva skjer når du konsentrerer deg om kun en av sansene? Kan man oppdage nye ting? Få dypere opplevelser av slikt som man trodde man kjente? Dette er fjerde del i en artikkelserie om sansene. Denne gangen: Det taktile apparatet - følesansen.
Favoritt føleopplevelser
Jeg vet at bare tanken på å fordype seg i det som vi på en enkelt måte må kalle følesansen - den sansen som fungerer gjennom kroppens største sanseorgan, huden - straks gjenkaller minner hos enkelte. Noen av mine personlige favorittopplevelser med denne sansen:
- Å holde hendene i rennende, varmt vann
- Barnehud
- Helt kortklipt hår
- Lett bris mot huden om sommeren
- Å gå barføtt og naken gjennom et kaldt rom for deretter å smyge tilbake under den varme dyna (og gjerne noen som venter der).
Huden - et komplekst sanseapparat
Huden omgir oss. Den er vår siste forsvarslinje mot bakterier og virus. Samtidig hjelper den oss til å forstå hvordan verden er bygd opp, om den er varm eller kald, kjent eller ukjent. Det er nerveendene som sitter i huden som samler informasjon og sender til hjernen. Hjernen tolker den informasjonen den får, og konstruerer følelsen vi kjenner. Nervene kan kjenne at noe berører deg - eller at du berører det. De kan kjenne hvor hard berøringen er. Noe av informasjonen som sendes fra nerveendene i huden til hjernen, blir til smerte. Legger du hånden på en varm kokeplate sendes informasjon lynende raskt opp til hjernen, som sørger for at du ikke trenger å gjennomgå noen lang, logisk tankerekke før du trekker hånden til deg og unngår skade. Smerten sørger for at du uten å tenke tar hånden bort. Smerten er altså der for å hjelpe deg. Du er designet til å kjenne smerte gjennom huden slik at du ikke skal skade deg.
Nytten av massasje
Forskning viser at spedbarn som masseres tre ganger om dagen vokser fortere enn spedbarn som ikke mottar massasje. Berøringen ser ut til å stimulere veksthormoner og fordøyelsessystemet. Det finnes indikasjoner på at massasje kan stimulere en hel rekke områder, og være til hjelp for barn med både konsentrasjonsvansker, astma, diabetes, depresjoner og immunsystemsvikt. Massasje får også ned antallet stresshormoner i kroppen. At massasje er beroligende er det vel sikkert flere som kan skrive under på.
Kobling mellom kropper
Berøring skaper en fysisk kobling mellom to kropper. Karismatiske mennesker har det gjerne med å ta på andre, og i situasjoner hvor du er avhengig av oppmerksomhet fra andre, kan det være svært effektivt å bruke en lett berøring. Når man flørter er berøring viktig. Det signaliserer intimitet, og er med på, sammen med de andre sansen, å understreke koblingen man føler eller ønsker å opprette, mellom en selv og den andre. Samtidig kan en berøring på feil tid og sted, og i feil sammenheng, kjennes som et overgrep.
En viktig og kompleks sans
Du burde sette pris på følesansen. Det er en viktig og kompleks sans, og den som er aller vanskeligst å overføre til f.eks. roboter. Som med så mange av de andre sansene, så tenker vi ofte ikke over følesansen - i alle fall ikke før noe går galt, gjør vondt eller er ubehagelig. Bruk følesansen bevisst. Utforsk dine omgivelser med hendene og resten av kroppen. Tenk over hvordan ting kjennes mot huden. Finn ut hva du liker og ikke liker.
Intimitet
Følesansen kan være en veldig intim sans. Lukk øynene sammen med kjæresten, og bruk fingrene og resten av kroppen til å stimulere og bli stimulert. Å bli berørt kjennes forskjellig på forskjellige deler av kroppen, og berøringen kan skje på en hel rekke ulike måter, noe som gjør at man totalt sett har et stort register å spille på. Erogene soner kan finnes på overraskende steder, og det er opp til deg og partneren å finne dem hos hverandre.
Oppdag følesansen
Det finnes en hel verden der ute som bare venter på å bli oppdaget av sansene våre, ikke minst følesansen. Nyt behaget i en myk og varm overflate. Kjenn spenningen i hvordan det er å berøre noe du aldri har tatt i før. Lær deg selv hvilke føleopplevelser du setter pris på, og hvilke du vil unngå.
Bruk det største sanseapparatet du har aktivt, for uten det ville din verden ha vært langt fattigere.
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 3 Comments »
fredag, oktober 19th, 2007
Det er fredag, og fredager er fine dager. Mange kjenner seg godt ovenpå på fredager, for helgen står for tur. På jobben er det kanskje en litt oppløftet stemning. Mange smil, en del latter. Settingen er helt riktig for en liten flørt. Eller kanskje du venter til du skal på byen litt senere. Her er 25 tips som du ikke klarer deg uten:
- Slapp av
Du vet at det blir feil når du prøver for hardt. Så slapp av, og fortell deg selv at det er ikke så farlig. Faller flørteforsøket ditt flatt til jorden - noe som kan skje - så trekk på skuldrene og si “Pytt pytt!”.
- Tenk på flørting som små øvelser
…som du blir bedre og bedre i. Flørting betyr ikke å love noe som helst.
- Husk at du alltid kan flørte (litt)
Flørting er uskyldig moro, og du kan vanligvis flørte litt med andre selv om du er i et forhold - men pass på. Du kjenner partneren din best. Ikke kryss noen grenser. Hold det lett og ledig.
- Skryt
og gi komplimenter. Klassisk - har i uminnelige tider vært en fin måte å innlede en samtale på. Alle liker komplimenter.
- Snakk slik at du blir lagt merke til
Si “hei” høyt nok til at personen du hilser på er nødt til å legge merke til deg. Legg energi i stemmen, ikke for mye - men nok til at du ikke kan ignoreres.
- Flørt med hendene
Ved håndhilsing, hold hånden litt ekstra, eller bruk den andre hånden også. Legg den for eksempel oppå den første, eller på skulderen til den du vil flørte med. Se personen samtidig inn i øynene og lat som om du glemmer hendene littegrann.
- Se folk inn i øynene
Smilende øyne er stikkordet her, ikke stirrende blikk. Blunk gjerne, om du kan gjøre det uten å virke teit (øv foran speilet). Smil. Når du snakker med noen skal du kaste blikk på ansiktet til personen, men så se bort. Når den andre snakker skal du se på ansiktet til personen i lengre perioder.
- Si navnet
til den du flørter med. Gammelt tips. Har blitt diskutert her på Rabbagast.net tidligere. Noen friker ut av det, så pass på. Det skal være naturlig.
- Still interessante spørsmål
som du tror ingen har kommet med tidligere. Overrask gjerne, uten å være sær. Still spørsmål om personen selv, for alle liker å snakke om nummer en. Hvis folk begynner å snakke om seg selv, så følg opp med flere spørsmål, og hold dem i gang. La personen forstå at han eller hun er et interessant menneske. Pass på kroppsspråket. Stå ikke og se etter kompisen mens du lytter.
- Se på noen på avstand
Folk har en tendens til å merke sånt. Kanskje ikke bevisst med en gang, men det funker merkelig ofte. Får du et blikk tilbake, så gå raskt til punkt 7.
- Visk
Finn en anledning til å viske noe til den du skal flørte med. Si noe morsomt om noen som står i nærheten. Dette gir dere to noe dere deler sammen, og en sjanse til å komme tett på hverandre et øyeblikk. Hun eller han får også mulighet til å lukte på parfymen din.
- Forlat åstedet på riktig tidspunkt
Når du er sikker på at du er på et punkt i flørtingen som er åpenbart vellykket kan det være et snedig tricks å rygge litt unna situasjonen. Skap et behov. Kanskje kan det være så enkelt som at du skal kjøpe en drink, eller du ser noen du må snakke med. Kom tilbake etter ikke alt for lang stund. Gjør du det riktig, vil den du flørter med vente på deg, og bli glad når du er tilbake.
- Kjælenavn
Kjælenavn kan funke. Ikke de dumme, men de smarte. Når de funker, så er det fordi du igjen har skapt noe som bare dere to har sammen.
- Ikke drikk for mye
men gjerne litt hvis du vet at det kan være med på å slappe deg litt av. Ikke drikk på jobben.
- Gjør deg tilgjengelig
ved å smile og gjengjelde blikk. Ikke stå med armene krysset, det signaliserer lukkethet. Se interessert ut.
- Skaff deg oppmerksomhet
ved i riktig øyeblikk å spasere foran ham eller henne. Vis at du vet nøyaktig hvor han eller hun står, ved å vende hodet og fange blikket direkte. Slipp blikket etter et lite øyeblikk, og gå videre. Still deg et sted hvor du er synlig. Gå til punkt 15.
- Vær obs på kroppen din
Tenk over kroppsspråket ditt. Du skal invitere, ikke avvise. Ikke kryss noe foran kroppen. Ikke stå med siden eller ryggen (!) til den du vil flørte med. Ta dype magadrag med luft om du kjenner deg nervøs. Tving deg selv til å puste rolig og fortsette å smile.
- Bring oppmerksomhet mot ansiktet ditt
ved å ta på det på en naturlig måte. Stryke bort en hårlokk. Tvinne en øredobbe. Klø seg ettertenksomt på haken.
- Ha med deg et interessant objekt
som du viser til den du vil flørte med. Er det litt lite, vil det bringe dere nærmere et øyeblikk, akkurat som i punkt 11 - som kanskje kan tre inn nå.
- Nærhet
kan virke truende, spesielt front mot front eller front mot rygg. Hvis du står med siden mot noen derimot, som ved siden av kopimaskinen eller ved en bardisk, oppfattes det sjeldent som truende, selv om du er helt inntil.
- Mime bevegelser og holdninger
er ett av de andre klassiske signalene på at noen er interessert. De sitter på samme måte som deg, holder hendene på samme måte osv. Du kan bruke det bevisst for å signalisere at du selv er interessert.
- Understreke sin mannlighet
ved å stikke hendene i lommene og dermed gi inntrykk av høyde og større brystkasse. Menn kan lene seg mot en vegg med en hånd over skulderhøyde og dermed virke større. Se etter signalene eller bruk dem ved behov.
- Understreke sin kvinnelighet
ved å gjøre seg mindre - for eksempel trekke føttene under seg i en stol. Kvinner har også en tendens til å trekke oppmerksomheten mot sine fysiske atributter som de vet menn liker - bøye ryggen litt bakover og skyte brystene fram, eller krysse føttene gjentatte ganger. Se etter signalene eller bruk dem ved behov.
- Åpningsreplikken
har IKKE som formål å starte flørting. Den skal bare starte en samtale. Den skal ikke være et ja/nei-spørsmål, men invitere til nærmere utforsking av et emne.
- Føl deg fram og vær forsiktig,
spesielt hvis du er mann. Det er ikke noe morsomt når den du ønsker å flørte med blir skremt fordi du er for intens eller du begynner å berøre henne på feil tidspunkt. Brukt kløkt, takt og all den menneskekunnskap du kan klare å hente fram. Se etter signaler, vær forsiktig, og rygg ut av situasjonen i tide hvis det er i ferd med å gå for langt.
Flørting skal først og fremst være moro, og et mål i seg selv. Jeg er temmelig sikker på at ting fortere kan gå galt hvis du føler at flørting er kun et middel for å få sex.
Flørt, det er fredag, men gjør det med stil. Og bidra gjerne med dine beste tips!
Posted in Det Gode Liv, Vi mennesker | 14 Comments »
tirsdag, mai 22nd, 2007
Lifehacker.com har skrevet om Top 10 Body Hacks, og jeg er litt usikker på hvordan man skal oversette det. Hacking brukes som begrep for det meste av modifikasjoner, forbedringer, endringer, pirk, inngrep, i hva det skal være, ser det ut til. Hack your work, hack your wife, hack the future, hack your brain. Å hakke er jo noe annet på norsk, og det samme går for å hekke. Å hække er en nødløsning som jeg ikke ønsker å gripe til. Så har vi et uttrykk som jeg vet brukes i gamer-verdenen, nemlig å modde (av å modifisere, naturligvis), og det liker jeg bedre. Altså: Ti på topp kropps-modder.
Jeg vet dere ikke gidder å følge lenken over, i alle fall ikke når jeg kommer med hele greia her, på norsk (selv skal jeg se hva jeg får ut av nr. 7 og nr. 9):
- Lær deg å holde pusten lenge
- Hyperventiler før du dukker under vann, noe som lurer hjernen til å tro at du har mer oksygen innabords enn du egentlig har. Kjøper deg visstnok lett 10 sekunder ekstra i tilfelle du skulle trenge det.
- Kurér vorter med teip
- Forsegle fingeren eller tåa med brunteip eller annen sterk teip. Lenge siden sist jeg hadde en vorte, så jeg kan ikke skrive under på at det funker, men visstnok.
- Stopp hjernefrysing med tunga
- Hjernefrys er det som skjer når du drikker en slush på styrten. Press tunga flatt mot ganen når det skjer. Dekk så mye du klarer.
- Klø foten din for å nå toalettet
- Hvis du klør deg selv kraftig bak på leggen kan forstyrrer full-blære-signalene så mye at du kanskje rekker fram i tide. Jeg kommer til å prøve hvis jeg skulle få behov.
- Bruk ørene dine mer effektivt
- Ørene dine er egentlig spesialister på forskjellige ting. Det høyre øret er bedre til å oppfatte tale, så hvis du skal høre hva naboene sier om deg må du lene deg forsiktig ut av vinduet med det høyre øret først. Det venstre øret er mer melodisk, og er det du må bruke for å kjenne igjen den melodien som spilles på en radio i bakgrunnen.
- Tenk bedre under et høyt tak
- Rommet virker inn på hvordan du tenker. Under et høyt tak vil du være mer kreativ.
- Tenk når du sover
- Har du et matematisk problem du må løse, eller behøver du å komme opp med en idé på jobben. Se over problemet rett før du slukker lyset. Selv om kroppen hviler, så arbeider hjernen.
- Kurer hikke med vann
- Hold pusten og ta ti slurker etter hverandre uten å trekke pust ned i lungene.
- Plystre med to fingre
- Rull tunga tilbake og stikk to fingre i munnen. La tommelfinger og pekefinger berøre hverandre lett, og legg dem på tennene i underkjeven. La fingrene dytte borti undersiden av tungen. Leppene skal presse ned mot fingrene. Fingrene skal danne en V, og det er mellom gjennom spissen i V-en du blåser. Blås litt nedover.
- Lær deg å forstå når noen lyver
- Endring i toneleie er et signal om at noen lyver. Samtidig blir det flere øh, og æh, og løgneren har en tendens til å stå urolig eller skifte posisjon mer. Armer i kryss over brystet signaliserer motstand.
Posted in Snylteblogging | 4 Comments »
