søndag, november 2nd, 2008
Føler du deg fortapt? Gjør ikke alle det, egentlig? I alle fall litt nå og da.
Det er en stund siden forrige Zen på søndag, men i dag har jeg tatt meg tid til å lage denne (klikk for større versjon). Idéen er ikke min egentlig, men den illustrerer på en fin måte hvor små vi er eller hvor stort alt er eller hvor fortapt vi er eller hvor fåfengt alt er eller hvor fantastisk alt er.
Eller trenger du egentlig at noen forteller deg hvor du er? Jeg er her, hvor er du? Hvorfor føle seg fortapt? Du har ikke egentlig mistet deg selv, du har vært der du er hele tiden.
Trenger du egentlig å bli fortalt hvor du er?
Posted in Zen på søndag | No Comments »
onsdag, oktober 1st, 2008
Tim Ferriss skrev bestselgeren “The Four-Hour Work Week” og har sin egen blogg. Han skryter av hvor stor suksess han har og hvor lite (men effektivt) han arbeider. På sitt verste er fyren uspiselig.
Det enkle svaret
Se nå, nå danser jeg tango i Argentina, mens firmaet mitt håver inn millioner! Følg med, jeg blir USA-mester i kickboksing bare på gøy! Se så morsomt jeg har det! Hør hvor enkelt det er!
Ingen liker sånne folk, gjør de vel? Men samtidig hadde boka hans mange gode poenger, og jeg vender stadig tilbake til bloggen hans for å lese det han skriver. Ofte er det interessant og lærerrikt. Mye av det han sier har jeg ikke bruk for i mitt liv, men essensen av det jeg kan bruke kan muligens sammenfattes slik:
Spør deg selv hva det enkleste svaret på spørsmålet ditt er.
Og spør så deg selv: Er ikke dette det svaret du søker etter?
Noen eksempler:
Hvordan gå ned i vekt?
De kompliserte svarene: Finn ut kroppstype, BMI og vitale mål, og finn ut hvor mange kalorier du skal innta daglig, deretter teller du kalorier daglig og sørger for å ligge under grensen. Kjøp Atkinsboka, lær deg mekanismene som styrer kroppens metabolisme, bli en mester i å regulere proteiner, fett og karbohydrater, gjennomfør fasene.
Det enkleste svaret: Spis mindre og sørg for mosjon (Er ikke dette det svaret du søker etter?).
Hvordan få en kjæreste?
De kompliserte svarene: Les boka om hva kvinner og menn tiltrekkes av, finpuss dine sosiale egenskaper til du kan gli inn i enhver potensiell partners bevissthet som en panter i gresset og bli uunnværlig i livet deres. Studér evolusjonsbiologi, lær deg tegnene for når hun/han er interessert og hvordan du skal få henne interessert, sett i gang prosesser som sakte gjør hun/han mer avhengig av deg.
Det enkleste svaret: Vær deg selv og ha tillit til at det er nok (Er ikke dette svaret du søker etter?)
Hvordan få suksess?
De kompliserte svarene: Lær deg The Law of Attraction, kjøp videoen, boken og t-skjorten, og studér prinsippene til du får universet til virkelig å dreie seg om deg, og alt faller ned i hendene på deg, investér i de riktige aksjene ved hjelp av de uskrevne reglene som ligger skjult i aksjekursenes diagrammer og fordoble, nei, fortriple formuen din slik at du til slutt har mer penger enn Gud.
Det enkleste svaret: Arbeid hardt for det du ønsker å oppnå (Er ikke dette svaret du søker etter?)
Tja. Muligens er det for enkelt. Likevel tror jeg det er viktig å fokusere litt mer på det enkle og det vi allerede vet innerst inne er sant. Livet er komplisert, sier vi gjerne, men er det virkelig det? Er det ikke egentlig vårt syn på verden som er komplisert?
Posted in Det Gode Liv | 4 Comments »
søndag, august 24th, 2008
Bart Simpson som zen-mester? Tuller du? Noen vil sikkert si at det følgende utdraget fra en Simpsons-episode er en parodi over tåpelig zen-prat, men for min del synes jeg Bart viser høy grad av oppvåknethet, spesielt i forhold til sin mer intelligente søsters intense forsøk på å være alvorlig i forhold til zen.
- Zen-mester Bart
Lisa and Bart sit atop a mountain.
Lisa: What is the sound of one hand clapping?
Bart: Piece of cake. [claps with one hand]
Lisa: No, Bart, it's a 3000-year-old riddle with no anwer.
It's supposed to clear your mind of conscious thought.
Bart: No answer? Lisa, listen up! [claps with one hand]
Zen og humor - ingen dårlig kombinasjon!
Posted in Zen på søndag | 2 Comments »
søndag, august 10th, 2008
Buddhas ord:
“Når jeg ser på konger og herskere er det som om jeg ser på støvfnugg. Legger du en skatt foran meg bestående av gull og edelstener, ser jeg småstein. De fineste silkekåper er for meg slitte filler. Jeg ser myriader av verdener i universet som frø dypt inne i en frukt, og den største sjøen i India er en dråpe olje på foten min. Alle teorier, tankesystemer og lærer ser jeg på som illusjoner frambrakt av tryllekunstnere. De høyeste ideer om frigjøring viser seg for meg som gylden brokade vevd inn i en drøm, og de opplystes hellige vei ser jeg på som blomster som springer fram i øyet. Slik jeg ser det er meditasjon støtten til fjellet, Nirvana er et mareritt om dagen. Jeg ser på avgjørelser om hva som er rett og galt som dragedansen til en slange, og ulike trosretningers vekst og fall som svake spor etter de fire årstidene.”
Posted in Zen på søndag | No Comments »
søndag, august 3rd, 2008
Rabbagast er på en av sommerens mange reiser og poster automatisk ting fra arkivet som han mener du kan ha glede av å lese om igjen. I dag: Zen på søndag: Jeg vet en deilig hage.
Hagesesongen har begynt, for den som liker denslags, holdt jeg på å si. Hva er en hage? Temmet og voldtatt natur eller et bilde på din indre harmoni? Eller noe helt annet? Og enda viktigere: Kan man finne zen i hagen? Svaret er åpenbart…
Hiv deg i tidsmaskinen og reis tilbake til mai 2007 for å lese resten av artikkelen.
—
[Rabbagast med kone tilbringer sin nest siste dag i Dublin, Irland for denne gang. I morgen kommer vi hjem. Vi høres til uka.]
Posted in Husker du | No Comments »
søndag, juli 27th, 2008
Du har hendene på rattet. Blikket i bakspeilet. Bilen står stille.
Du har hendene på
rattet, blikket i bakspeilet. Bilen
står stille. Hvor skal du kjøre? Når kommer du
hjem? Alle venter på grønt.
Du lukker
øynene og legger hendene
i fanget. Nå finnes ikke bilen, nå finnes ikke
veien. Ingen venter. Du kan dra
dit du vil.
—
[Rabbagast med kone skal av gårde på enda en av sommerens reiser i uka som kommer, og det blir automatposting av artikler fra en svunden tid. Vel, fra i fjor, med andre ord. Vi høres igjen om litt over en uke.]
Posted in Zen på søndag | No Comments »
søndag, juli 20th, 2008
Det alle vet som begynner med fotografi som hobby, er at noe av det viktigste er å lære å kjenne igjen hva som er et motiv. I den første tiden tar man kanskje fotoapparatet med seg over alt, og tar bilder av det meste. Så ser man senere hvilke som står ut på en spesiell måte. Når man har trent opp øyet sitt til å se, så kan man plukke ut det ene gode bildet fra en haug med tusen, og man kjenner igjen et godt motiv når det åpenbarer seg foran deg.
Så går man der med fotoapparatet og finner motiver, og trener opp blikket og sansen for det visuelle. Men på et punkt går du der uten fotoapparatet, og fremdeles ser du motiver. I stedet for å bli sint på deg selv for at du ikke er i stand til å ta et bilde, skal du nyte øyeblikket. Du har lært deg opp til å se på en annen måte enn vanlig. Du har blitt god til se, ikke bare for å skaffe hjernen informasjon sånn at du ikke går på lyktestolper og lar være å hilse på folk du kjenner, men dyktig til å se det vakre, det spennende og det interessante i landskapet som du ferdes i.
Å ta bilder er en herlig hobby, det vet alle som driver med det. Men effekten av å gjøre det, er bedre. Den treningen du gir blikket ditt kan være med på å gi livet ditt en ekstra dimensjon. Og har du ikke fotoapparat, og ikke akter å skaffe deg det, så kan du fremdeles trene blikket ditt. Det vakre, det spennende og det interessante er rundt oss hele tiden. Det venter på at vi skal oppdage det. På samme måte som man kan vindus-shoppe og spille luftgitar, må det vel være mulig å liksomfotografere.
Når du forstår dette, er det fullt mulig å ta det ett skritt videre. For du har flere sanser, har du ikke?
[Jeg har problemer med å laste opp nye bilder til bloggen min for tiden, og inntil jeg har løst problemet - noen forslag? - så må jeg bruke bilder som jeg har benyttet før.]
Posted in Zen på søndag | 2 Comments »
søndag, juli 13th, 2008
De er der når du minst venter det. De små øyeblikkene som sommeren har mange av, og som er gode, men flyktige.
- Når du trekker pusten dypt og plutselig innser at denne lukten kommer du til å huske så lenge du lever.
- Når en merkelig lyd når ørene dine og du plutselig forstår at det er naboen som arbeider i hagen sin, og at hun nynner for seg selv i den tro at ingen kan høre henne.
- Når det som i et lynglimt går opp for deg at alle låtene Elvis Costello noensinne har laget i virkeligheten er herlige sommerhits.
- Når det har vært en varm dag, men så merker du at de første dråpene av et tungt sommerregn begynner å falle rundt deg.
- Når man plutselig husker at den reisen man snart skal ut på faktisk både er bestilt og betalt. Alt du behøver å gjøre er å dra.
- Når man får et glimt av ei pen jente i sommerkjolen sin.
- Når man sitter inne fordi det er for varmt ute, og en liten bris løfter gardinen som henger foran verandadøren.
- Når du bestemmer deg for å gå enda litt til rundt i slåbrokken før du skifter til fullt påkledd, fordi du skal ingen steder, og det er ingen som venter på deg.
- Når lyden av de klaprende sandalene til et barn som løper på asfalt når ørene dine.
- Når du kikker bort på katta som døser i solsteiken og du tenker at den ser fullstendig lykkelig ut - den som bare var en katt.
- Når alle fluene samtidig finner ut at de skal hilse på deg i det du klipper gresset i hagen.
- Når du hever et glass vann til munnen for å drikke, og observerer lyset som skimrer i vanndråpene som om du drakk flytende sollys.
Har du noen små øyeblikk av flyktig sommerlig zen-lykke å bidra med?
Posted in Zen på søndag | 2 Comments »
søndag, juni 22nd, 2008
En ny liten zen historie. Men først en vits som nødvendigvis må fortelles på engelsk: “What did the zen master say to the hot dog vendor? He said: Make me one with everything”.
Joshu var i tempelet da en zen-munk kom inn.
- Hei, du, ropte Joshu. - Har jeg sett deg her før?
- Nei, mester, svarte den ukjente.
- Så ta deg en kopp te!
Litt senere kom en annen zen-munk ruslende inn døren til tempelet. Joshu så opp og ropte igjen:
- Hei du, har jeg sett deg her før?
- Ja, det er jo klart, Joshu, svarte munken. - Kjenner du meg ikke igjen, jeg har vært her i mange år.
- Så ta deg en kopp te!
Den andre zen-mesteren til stede var han som hadde overoppsynet over tempelet. Han undret seg over oppførselen til kollegaen og gikk bort for å spørre ham. I det han prikket Joshu på skulderen skvatt Joshu til.
- Joshu, hvorfor sier du det samme til alle uansett om du har sett dem før eller ikke?
- Å, mester, utbrøt Joshu overrasket. - Er DU her ennå?
- Ja, det er jeg.
- Så ta deg en kopp te.
——
[Rabbagast skal snart ut på en av sommerens reiser. Mens han er borte vil hver tredje dag (fra i dag) bringe et nytt tilbakeblikk på noe du kanskje ikke fikk med deg fra tidligere tider på Rabbagast.net, samt et ganske fint bilde fra Flickr.]
Posted in Zen på søndag | No Comments »
søndag, juni 15th, 2008
Spørsmålet “Har du sluttet å slå kona di?” er vanskelig å svare på, i alle fall hvis du kan bruke bare ett ord. Svarer du “ja” er det ille, for da sier du at du har slått kona di tidligere. Svarer du “nei” er det verre, for da røper du at du har slått kona di før, og ennå ikke har sluttet.
Zen-mesterene har det perfekte svar, og de bruker det for å svare på mange spørsmål.
“Hva er zen?”
“Mu.”
“Mu” er et japansk ord som kan bety noe i retning av “spørsmålet ditt kan ikke besvares for det bygger på feil forutsetninger”. Så svaret på om du har sluttet å slå kona di - forutsatt at du aldri noensinne har tenkt tanken en gang - er “mu”.
Spør meg om meningen med livet, og jeg svarer “mu”. Spør meg om hvem som har skapt denne verden om ikke Gud, og jeg svarer “mu”. “Mu” fanger opp at språket vårt er begrenset, og ikke riktig klarer å fange opp hva verden egentlig er. Derfor kan du ikke spørre hva zen er, for spørsmålet forutsetter at språket er i stand til å forklare det.
Til slutt: Lov meg at du aldri slår partneren din, om ikke han eller hun vil det, da.
Posted in Zen på søndag | 7 Comments »
